Gå til innhold
Hundesonen.no

Tisser seg ut i søvne


Kaja

Recommended Posts

Ja, nå ligger jeg og Cosmo i senga. Cosmo sover jeg jeg ser film. Så plutselig tisser han, en HEL dam i senga.. mens han sover. Han våkna ikke etterpå heller. ;)

Det mistenker at dette har skjedd før i senga hans på dagtid, da det er tiss der med jevne mellomrom, og han sier ALLTID i fra når han må ut. Det er ingen uhell på gulvet, og det har ikke vært det på hvertfall 2 uker, med mindre når han har vært alene hjemme.

Er dette vanlig? At de tisser seg ut i søvne? Det er ca 3 timer siden han var ute siste gang før vi la oss i senga, og han har sovet hele tiden.

Jeg holdt også på å sovne, men nå har jeg ingen dyner eller seng, og en bikkje full av tiss som ligger og snorker.. Vel, dusjen. Her kommer vi ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om det er vanlig, men opplevde det flere ganger med tispa mi da hun var yngre (omtrent 7mnd rundt der).

Dette var jo utrolig frustrende, spesielt siden jeg hadde henne sovende i min seng, og da jeg strakte ut føttene ble jeg plutselig klissvåt! av tiss!

Her vokste det faktisk av etter en liten stund, var vel en måned med noen sånne tilfeller :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det du skriver her opplevde jeg med tispa mi også. Veldig frustrerende, og hun ble sjekket opp og ned i mente uten at veterinæren fant noe. Jeg mistenkte jo først UVI eller noe sånt, for hun var litt rar sånn ellers også. Tissa unormalt mye, virket ikke som hun klarte å holde seg særlig lenge. Men hun tisset altså i søvne, og hun virket like sjokkert som meg når vi oppdaget det. Hun var vel ca 1, 1 1/2 år når det sto på. Og det gikk faktisk over flere måneder. Kom og gikk. Men heldigvis sluttet det, og det er nå sikkert 1 år siden det har hendt. Men jeg kan ikke gi deg ett svar på hva det kan være. Men nå er vel din valp uansett, min var jo godt voksen når det sto på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være at de sover så hardt at de ikke merker det? :icon_redface: De er jo valper/unghunder, og nå skal jeg ikke sammeligne mennesker og hunder her, men mange barn tisser jo på seg om natta rett og slett fordi de sover alt for tungt til å merke at de må på do

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snaffa: Ja, han her også virka helt forskrekka da han våkna og forsto at han lå i en dam med tiss. Han liker ikke å være våt. Han satt seg ned å så på meg og bare "mff" :icon_redface:

Han sov ihvertfall resten av natta uten videre uhell, så håper det er siste gang jeg må opp midt på natta for å dusje hund :innocent:

Får bare følge med å se om det er noe som gjentar seg og eventuelt ringe vet. å høre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldste tispen min hadde problemer med å holde seg som ung og kunne tisse på seg i søvne. Det gav seg på henne når hun var rundt 7-8.mnd.

Hun ble også kontrollert opp og ned og i mente. Sjekket for uvi, urin krystaller, ultralyd av div .

Konklusjonen var tilslutt at hun rett og slett var dårlig utviklet på det området og at det ville bli bedre etterhvert som hun ble eldre. Og det ble det gradvis :icon_redface:

Men jeg hadde nok uansett sjekket for å utelukke andre ting om dette viser seg å gjenta seg.

(Ikke for å sammenligne, men også barn på to ben utvikler seg litt forskjellig på det punktet som heter "holde seg")

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg satt min i senga her om dagen, å da satt han oppå dyna mi å spruten sto bare rett ut, å det virket heller ikke som at han merket noe selv, bare satt der å så dum ut mens det bare fosset, men jeg greide å løfte han opp å da stoppet han til jeg fikk båret han ut:) jeg begynte å lure litt selv da kan du si, for jeg har aldri sett noen gjøre noe lignende, men har ikke gjort det verken før eller siden, så tror bare han var skikkelig sliten etter vi hadde vært på kurs så han ikke skjønte han måte knipe igjen røret :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tok hunden vår med til vett etter at hun tisset i sengen mens hun sov og tydelig drømte. Vetten sa da at urinen hennes hadde for høy ph-verdi. Her har jeg fått noen tips til hvordan man kan gjøre urinen surere: http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=50820

Vi har ikke hatt noen uhell etter dette, men har begynt å gi litt tranebærtabletter og c-vitamin forebyggende, og for at hunden skal ha riktig ph-verdi på urinen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...