Gå til innhold
Hundesonen.no

Fryktperioden?


bisQuit

Recommended Posts

Det har seg slik at min "lille" Maar på snart 4 mnd har plutselig fått det for seg at og krysse dørstokken mellom stue/gang eller altan/stue er skummelt. Kan sitte på ene siden og småprate/ule fordi han vil være på den andre siden men krysser ikkje selv om eg kan holde verdens beste godbit på andre siden. I går lot eg han stå i nesten 20 minutter før eg gjekk og hjalp han med et forsiktig dytt i baken. Da vart han nermest helt panisk idet han krysset dørstokken og nermest spann på alle 4 bortover parketten til han kom seg under stuebordet.

Tilnermet samme panikk har han også når han skal krysse dem siste 3 trappetrinna opp i 2 etg der han sover om natta. Fryser liksom helt til i beina og står og småprater/uler og venter forjeves.

Halen ligger flat ut når han sitter der. Om eg løfter han opp ligger halen like flatt til vi er komt på "sikker" grunn og da er allt plutselig normalt.

Hørest dette ut som en typisk frykt periode eller er det noe eg kan ha påført gutten?

Når vi går tur osv virker han helt normal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som den såkalte "spøkelsesperioden", som er en periode som kan være ganske "festlig". Og er det den ville jeg bare tatt det med ro, ikke lagd noe stor sak ut av det og heller være litt mer tålmodig. Ikke trøst eller hjelp alt for mye, men ikke press han heller, så skal du se det går seg til etterhvert;) (hvis ikke du vet du har gjort noe som kan ha startet disse "fryktene" da...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, jeg gir litt opp jeg, jo mer jeg leser på forskjellig tråder jo mer kjenner jeg meg igjen. Om en slik spøkelseperiode fins i denne alderen, så kan jeg konkludere med at Frost har denne også..i tilegg til "jeg klarer meg meg selv perioden" :icon_redface:

Hun har også plutselig fått det for seg at fremmede trappeoppganger og parkett i nye hus plutselig er skummelt. Selv om hu aldri brøy seg om det når hu var mindre, men vi gjør ikke noe stor sak av det, og det bruker å gå seg til. Mye rart de stakkars små skal igjennom :innocent:

Litt OT da jeg absolutt ikke svarer på tråden din :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg ikke klarer bære så tungt ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, og dermed mesteparten av vekten på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trøndersk) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid heller enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...