Gå til innhold
Hundesonen.no

Fryktperioden?


bisQuit

Recommended Posts

Det har seg slik at min "lille" Maar på snart 4 mnd har plutselig fått det for seg at og krysse dørstokken mellom stue/gang eller altan/stue er skummelt. Kan sitte på ene siden og småprate/ule fordi han vil være på den andre siden men krysser ikkje selv om eg kan holde verdens beste godbit på andre siden. I går lot eg han stå i nesten 20 minutter før eg gjekk og hjalp han med et forsiktig dytt i baken. Da vart han nermest helt panisk idet han krysset dørstokken og nermest spann på alle 4 bortover parketten til han kom seg under stuebordet.

Tilnermet samme panikk har han også når han skal krysse dem siste 3 trappetrinna opp i 2 etg der han sover om natta. Fryser liksom helt til i beina og står og småprater/uler og venter forjeves.

Halen ligger flat ut når han sitter der. Om eg løfter han opp ligger halen like flatt til vi er komt på "sikker" grunn og da er allt plutselig normalt.

Hørest dette ut som en typisk frykt periode eller er det noe eg kan ha påført gutten?

Når vi går tur osv virker han helt normal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som den såkalte "spøkelsesperioden", som er en periode som kan være ganske "festlig". Og er det den ville jeg bare tatt det med ro, ikke lagd noe stor sak ut av det og heller være litt mer tålmodig. Ikke trøst eller hjelp alt for mye, men ikke press han heller, så skal du se det går seg til etterhvert;) (hvis ikke du vet du har gjort noe som kan ha startet disse "fryktene" da...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, jeg gir litt opp jeg, jo mer jeg leser på forskjellig tråder jo mer kjenner jeg meg igjen. Om en slik spøkelseperiode fins i denne alderen, så kan jeg konkludere med at Frost har denne også..i tilegg til "jeg klarer meg meg selv perioden" :icon_redface:

Hun har også plutselig fått det for seg at fremmede trappeoppganger og parkett i nye hus plutselig er skummelt. Selv om hu aldri brøy seg om det når hu var mindre, men vi gjør ikke noe stor sak av det, og det bruker å gå seg til. Mye rart de stakkars små skal igjennom :innocent:

Litt OT da jeg absolutt ikke svarer på tråden din :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...