Gå til innhold
Hundesonen.no

Fryktperioden?


bisQuit

Recommended Posts

Skrevet

Det har seg slik at min "lille" Maar på snart 4 mnd har plutselig fått det for seg at og krysse dørstokken mellom stue/gang eller altan/stue er skummelt. Kan sitte på ene siden og småprate/ule fordi han vil være på den andre siden men krysser ikkje selv om eg kan holde verdens beste godbit på andre siden. I går lot eg han stå i nesten 20 minutter før eg gjekk og hjalp han med et forsiktig dytt i baken. Da vart han nermest helt panisk idet han krysset dørstokken og nermest spann på alle 4 bortover parketten til han kom seg under stuebordet.

Tilnermet samme panikk har han også når han skal krysse dem siste 3 trappetrinna opp i 2 etg der han sover om natta. Fryser liksom helt til i beina og står og småprater/uler og venter forjeves.

Halen ligger flat ut når han sitter der. Om eg løfter han opp ligger halen like flatt til vi er komt på "sikker" grunn og da er allt plutselig normalt.

Hørest dette ut som en typisk frykt periode eller er det noe eg kan ha påført gutten?

Når vi går tur osv virker han helt normal.

Skrevet

Det høres ut som den såkalte "spøkelsesperioden", som er en periode som kan være ganske "festlig". Og er det den ville jeg bare tatt det med ro, ikke lagd noe stor sak ut av det og heller være litt mer tålmodig. Ikke trøst eller hjelp alt for mye, men ikke press han heller, så skal du se det går seg til etterhvert;) (hvis ikke du vet du har gjort noe som kan ha startet disse "fryktene" da...)

Skrevet

Er det anderledes gulv i de rommene han ikke vil inn i? Kan hende han synes gulvet er glatt og ekkelt å gå på.

Skrevet

Haha, jeg gir litt opp jeg, jo mer jeg leser på forskjellig tråder jo mer kjenner jeg meg igjen. Om en slik spøkelseperiode fins i denne alderen, så kan jeg konkludere med at Frost har denne også..i tilegg til "jeg klarer meg meg selv perioden" :icon_redface:

Hun har også plutselig fått det for seg at fremmede trappeoppganger og parkett i nye hus plutselig er skummelt. Selv om hu aldri brøy seg om det når hu var mindre, men vi gjør ikke noe stor sak av det, og det bruker å gå seg til. Mye rart de stakkars små skal igjennom :innocent:

Litt OT da jeg absolutt ikke svarer på tråden din :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...