Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hund?


PhoNuLi

Recommended Posts

Til sommeren flytter jeg ut, for å studere. Jeg kommer (forhåpentligvis) til å flytte fra stavanger, til kristiansand. Jeg er helt sikker på at jeg vil ha hund, også som student. Til min store fortvilelse får jeg ikke med meg familiehunden vår, men har allikevel flere alternativerå velge mellom.

Oppdretteren har gitt meg disse valgene:

1. Jeg kan ha en valp (evt fra det kullet vi har nå, eller en annen gjevngammel), de er ca 3 uker nå og vil være 4-5 mnd når jeg flytter ut.

2. Jeg kan være forvert for en av oppdretterens unge tisper. Hun er nå 4 mnd, og vil være ca 9 mnd når jeg flytter.

3. forvert for en voksen tispe, på omtrent 2 år.

Jeg skal studere sykepleier. Har 2 stk som jeg planlegger å bo sammen med, hun ene har en hund fra før av. Vi ønsker å leie en enebolig.Uansett hvilken hund jeg velger, så har jeg god hjelp i familien min, venner og sannsynligvis oppdretteren, dersom det skulle bli for travelt.

Vet jeg har et luksusproblem, men klarer ikke bestemme meg for hva jeg hvirkelig vil.

Har "diskutert" litt med meg selv her:

alt. 1: Har veldig lysst på en valp etter "babyen" min, spesielt nå som vi har dem hjemme og jeg har blitt knyttet til dem. MEN, er det egentlig fornuftig å starte et studie med en så ung valp? og, hun skal ha et kull senere også, så da kan jeg evt ha valp fra det kullet.

2. Egentlig ingen motargumenter her. Hun er fortsatt ung, men ikke "for" ung. Jeg kan fortsatt forme henne og trene henne til "min egen". Eneste er at hun muligens ikke blir noen utstillingsstjerne, men det er ikke så veldig viktig for meg uansett.

3. Virker som en herlig hund! Snill og omgjengelig. Men, jeg har jo aller helst lyst på en ung hund.

Hjelp? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 år er fortsatt en ung hund. Du kan fortsatt forme henne en god del, og for min del ser jeg ihvertfall store fordeler med å slippe unghundperioden. Kanskje spesielt siden den faller sammen med andre og ofte det travleste studieåret.

Men -

vil du ha en hund som er DIN, eller oppdretters?

Alternativ 2 - ikke en utstillingshund? Hvis det er forvertshund forventer vel oppdretter kull på henne, og da ville jeg vel gått for en hund med godt eksteriør?

Du flytter til et nytt sted, det er studiestart, og det kommer til å skje mye. Det er travelt å være student! For min del er jeg ikke i tvil om at jeg ville valgt den eldste hunden som krever mindre tid, evt. tåler "unntakssituasjoner" bedre, når studiene krever mer eller det skal være fest i huset. :whistle: Det er såklart litt opp til hva du føler for å ofre, evt. delta i av studentaktiviteter, men sykepleiestudiene er ikke kjent for å være de kjedeligste sosialt sett. Desto yngre hund, jo mer må du ofre av alt det morsomme som skjer i studietiden (og det er ikke bare festing, for de som ikke er interessert i det).

Skal du helt sikkert ha en hund til når du er ferdig med studiene? Og har da mulighet til å få en valp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke vært student og hatt hund så jeg kan ikke si noe om hva som er best for deg der.

Vil alikevel flagge litt for den voksne hunden jeg!

M flyttet til meg nesten 5 år gammel,jeg har ikke angret ett sekund! Makan til hund komme jeg aldri å få igjen, hun var en avdanket jaktbikkje, ble omskolert til agility-, tur-, blodspor- og kosebikkje :)

Bruk litt tid på å bli kjent med 2 åringen, hvem vet, kanskje det er "hunden i ditt liv"? :whistle:

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde valp som student. Altså jeg var student da jeg fikk henne 2mnd gammel i desember, og det gikk kjempefint. Neste semester ble det vekslende deltidsjobb, men jeg fikk vært nok timer hjemme (og øvde mye i juletider).

Men studietiden er jo veldig fleksibel, så lenge du klarer å lese hjemme :whistle: Og det er sjeldent lange dager.

Derimot så gir man jo slipp på mye av det sosiale, men vil du, så kan du! Du ville vel gjort det samme med en eldre hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville valgt nummer to jeg, unghunden. Da slipper du den aller travleste valpeperioden akkurat når du skal flytte, bli kjent på et nytt sted, nytt studie osv. Samtidig har du en hund som fremdeles er lett å forme, og som ikke har en "ferdig" personlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har flere venninner som tar sykepleien i krsand og i grimstad og de har hatt veldig lange dager helt ifra begynnelsen av. - Men det er ikke obligatorisk, så hvis du klarer å lese litt selv også, vil du få mulighet til begge deler.

Er selv student og har hatt valp to av årene ved studiestart, det er en prioritering, men hvis du er villig til det, er det mulig å ta den yngste valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når valpen er 4-5 mnd gammel, er den vel allerede gammel nok til å være hjemme alene de timene du være på forelesninger o.l., og du kan sikkert komme deg litt ut om kveldene for å smake på studentlivet og bli kjent med folk; selvsagt så lenge du ikke kommer riv ravende full hjem igjen :whistle: Min på 4 mnd bryr seg i alle fall katta om jeg går ut og går på kino eller tar etpar øl etter at han har fått kveldsmat og kveldstur; da skal han sove, nemlig. Han ble mest fortvila de første gangene jeg skulle til å gå ut om kvelden fordi han gjerne ville være med meg, men var så altfor trøtt og visste ikke hva han skulle gjøre med saken! :D Dessuten får du kanskje litt hjelp/avlastning fra de du bor sammen, særlig siden hun ene har hund...men jeg ville vært ganske nøye på at dette er en hund som er godt sosialisert og dermed kan være en god valpeoppdrager, da :)

Hvis du ikke skulle bodd med noen med voksen hund, og heller ikke hatt all den hjelpen du beskriver her fra oppdretter osv, hadde jeg nok anbefalt den voksne hunden, og så kunne du heller fått valp fra et senere kull om et par år; det er nok til stor hjelp å ha en voksen hund med på laget når man oppdrar en rampevalpis - særlig når det er første gang du er alene om slikt (snakker av erfaring her :)) Men nå som du skal bo med ei som har voksen hund...hm...da tror jeg at jeg rett og slett hadde valgt den hunden/valpen jeg følte mest for, enkelt og greit. Det er som regel det alternativet du først heller mot, som vil vise seg å være det beste valget - bare fordi du følte det slik fra starten. Menneskepsyke er rare saker :P Siden du allerede har bestemt deg for at du skal ha hund, og tydeligvis allerede har bodd med hund en stund, regner jeg med at du er inneforstått med hvor mye tid og jobb hunden din (evt valpen, of course) kommer til å kreve, og at du er klar for å ta det store ansvaret - og dermed begrense din egen studietid mtp festing, lange lesesaldager og en del av det sosiale samværet. Men igjen - du bor sammen med ei venninne med hund, så dere er da i alle fall to om det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har flere venninner som tar sykepleien i krsand og i grimstad og de har hatt veldig lange dager helt ifra begynnelsen av. - Men det er ikke obligatorisk, så hvis du klarer å lese litt selv også, vil du få mulighet til begge deler.

Er selv student og har hatt valp to av årene ved studiestart, det er en prioritering, men hvis du er villig til det, er det mulig å ta den yngste valpen.

Man kan jo selvfølgelig ta lange dager, og være med på "alt"

På den annen side kan man kun være med på obligatoriske ting, så ta alt av selvlesning (kollokvier og sånn) hjemme med valpen. Men man bør jo ha god struktur og kunne litt og sånn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen! Jeg har fortsatt ikke bestemt meg helt, men tror jeg heller mest mot nr 2, den 8 mnd gamle valpen :icon_redface: Valp etter hunden min kan jeg få fra neste kull.

Men -

vil du ha en hund som er DIN, eller oppdretters?

Alternativ 2 - ikke en utstillingshund? Hvis det er forvertshund forventer vel oppdretter kull på henne, og da ville jeg vel gått for en hund med godt eksteriør?

Jeg vil være forvert. Synes det er en veldig grei måte å gjøre det på. Jeg er i hvertfall veldig fornøyd med å ha hunden min på for :innocent: nr 2 skal stilles. Er litt usikker på hva oppdretter mente med det, kanskje bare at hun ikke er LIKE fin som de andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...