Gå til innhold
Hundesonen.no

"Trass-alder" eller noe.. Mammsen er i alle fall helt uinteressant!


Monique

Recommended Posts

Theo er nå blitt 4,5 måneder gammel og er en veldig nysgjerrig, glad og imøtekommende valp. Skal helst hilse på alt og alle og snuser på hver lille krik og krok når vi er på tur. For ca halvannen måned siden begynte vi å trene aktivt på innkalling, jeg plystrer og roper på en bestemt måte og hvis han kommer får han godbit. Dette lærte han kjemperaskt og jeg var helt imponert over hvor flink han var. Han kom hver gang jeg plystret på han! :blink: Det var da..

Dette er nå: Jeg plystrer og roper på akkurat samme måten som tidligere, men han enser meg ikke engang! :ahappy: Noen ganger snur han seg riktignok og ser på meg, men hvis ikke jeg vifter med godteposen da så har han absolutt ingen planer om å komme... Flere jeg har møtt på har sagt at jeg må gjøre meg mer interessant, jeg må få han til å VILLE komme til meg fordi det er gøy, men problemet nå er at han løper så langt bort (evt inni masse busker og kratt) slik at han ikke ser meg lenger! Og da er det ikke så lett å hoppe rundt og leke klovn for at han skal komme! Jeg har også forsøkt å plystre på andre måter, rope på andre måter o.l, men det er helt nytteløst! What to do??? :ahappy:

Jeg kjøpte noen bøker om valper og atferd før vi fikk Theo og i den ene boken der så stod det at valpene av og til kommer i "trass-alderen". Da virker det som om de har glemt alt de har lært og de er kort sagt rimelig håpløse når det gjelder lydighet. Det stod også at man ikke skal lære dem noe nytt i denne perioden, og det har vi heller ikke gjort. Men det er viktig å presisere at dette gjelder bare innkalling. De andre kommandoene han har lært som sitt, ligg, gi labb, bli og legg seg fungerer ypperlig! :blink:

Er en smule oppgitt nå så håper noen kan komme med noen gode kommentarer til dette! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På med langlina!

Det jeg gjorde med minstefrøet her var at jeg ikke alltid ropte på henne, men plystret, gikk en annen vei, noen ganger ropte jeg navnet, noen ganger kom - og noen ganger kom hun inn bare for derfor. Hver eneste gang hun kom inn til meg fikk hun ros og godis, enten jeg hadde kalt på henne eller ei. Nå er hun 2 1/ og hun kommer hver eneste gang jeg kaller henne inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør som LinKr her sier. Belønning for å holde kontakt med deg på tur, innkalling når du er sikker på at han kommer (med masse belønning), langline når du ikke er sikker på at han kommer. Trekk pusten dypt, ha is i magen, og husk at han er unghund og at det går over. :ahappy: Tålmodighet. Gud, som jeg hater det ordet iblant... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jah! Enig med alle! og ikke minst: gjør det superinteressant når han kommer - ikke når du vil at han skal komme. Jeg gjør ikke noe fuzz ut av at jeg roper på Nansen, men når (hvis) han kommer er det julekveld og bursdag og 17 mai og tivoli. Han får den besteste godbiten, eller leke med den aller morsomste, hellige tauleka (eller, åh herre, de dyrebare sprettballene!) og jeg sier tydelig ifra med hele meg at jeg er fra meg av lykke. Det fungerer veldig bra - jeg kan fortsatt ikke forvente at han kommer hvis han allerede har løpt halve distansen til en utrolig interessant kråke, men hvis jeg roper rett før han løper mot den, eller når han er sånn passelig halvinteressert i et eller anna, så kommer han alltid. Er det mye forstyrrelser løper jeg unna etter at jeg har ropt, for sikkerhetsskyld. Når det er sagt: han har nok mindre radius enn en setter, vil jeg anta, så der får jeg kanskje ett og anna gratis med på sammiskjøpet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jah! Enig med alle! og ikke minst: gjør det superinteressant når han kommer - ikke når du vil at han skal komme. Jeg gjør ikke noe fuzz ut av at jeg roper på Nansen, men når (hvis) han kommer er det julekveld og bursdag og 17 mai og tivoli. Han får den besteste godbiten, eller leke med den aller morsomste, hellige tauleka (eller, åh herre, de dyrebare sprettballene!) og jeg sier tydelig ifra med hele meg at jeg er fra meg av lykke. Det fungerer veldig bra - jeg kan fortsatt ikke forvente at han kommer hvis han allerede har løpt halve distansen til en utrolig interessant kråke, men hvis jeg roper rett før han løper mot den, eller når han er sånn passelig halvinteressert i et eller anna, så kommer han alltid. Er det mye forstyrrelser løper jeg unna etter at jeg har ropt, for sikkerhetsskyld. Når det er sagt: han har nok mindre radius enn en setter, vil jeg anta, så der får jeg kanskje ett og anna gratis med på sammiskjøpet...

Jepp! Når det gjelder radius så føler jeg at den bare blir større og større for hver dag som går, og det med at jeg skal rope og deretter gå/løpe motsatt vei; det har jeg prøvd! Da snudde han seg og så dumt på meg og så fortsatte han å snuse seg i motsatt retning. Så det funket IKKE! :ahappy: Tror jeg rett og slett må gjøre de godbitene hakket mer avansert gitt.... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp! Når det gjelder radius så føler jeg at den bare blir større og større for hver dag som går, og det med at jeg skal rope og deretter gå/løpe motsatt vei; det har jeg prøvd! Da snudde han seg og så dumt på meg og så fortsatte han å snuse seg i motsatt retning. Så det funket IKKE! :ahappy: Tror jeg rett og slett må gjøre de godbitene hakket mer avansert gitt.... :ahappy:

Hihi, ja, mulig det må til med litt mer hurra-meg-rundt-belønning; det var nettopp økt belønningskvalitet (og spesielt lek som belønning) som fikk innkallingstreninga til å løsne for meg og N. Før det fikk jeg mange sånne "du er dust, ok?"-blikk når jeg prøvde meg på en aldri så liten innkalling... Og så ville jeg brukt langline for å hindre ham i å løpe sånn altfor langt. Selv om det på en måte liksom er best om man får til innkallinga uten å trenge å halse halve skauen rundt for å få tak i enden av lina, fant jeg ut at det var enda bedre enn å halse hele skauen rundt for å få tak på biskevalpen :ahappy: Lykke til, da :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, ja, mulig det må til med litt mer hurra-meg-rundt-belønning; det var nettopp økt belønningskvalitet (og spesielt lek som belønning) som fikk innkallingstreninga til å løsne for meg og N. Før det fikk jeg mange sånne "du er dust, ok?"-blikk når jeg prøvde meg på en aldri så liten innkalling... Og så ville jeg brukt langline for å hindre ham i å løpe sånn altfor langt. Selv om det på en måte liksom er best om man får til innkallinga uten å trenge å halse halve skauen rundt for å få tak i enden av lina, fant jeg ut at det var enda bedre enn å halse hele skauen rundt for å få tak på biskevalpen :D Lykke til, da :P

Nå har vi akkurat kommet hjem fra tur! :whistle: Har vært oppe i skauen her og lekt en times tid. Trasket avgårde med sekken full av leker, NYE godbiter, og ikke minst optimisme og masser av pågangsmot! I dag skal vi være flinke, tenkte jeg! :D Først møtte vi på et ektepar med to schnauzer'e, men da var Theo i bånd så det gikk helt fint. Jeg slapp han løs slik at de fikk leke for de kom så godt overens. Det var visst helt toppers! De storkoste seg! Da de skulle gå videre måtte jeg ta Theo i bånd igjen for da var det UMULIG å få han med seg, ikke engang de nye godbitene var interessante da! ;) Men etter noen meter fikk jeg han til å fokusere på meg igjen slik at jeg kunne slippe han løs. Vi stoppet på en stor, åpen plass inne i skogen der vi pleier å leke. Der får han løpe rundt og gjøre som han vil og så kaller jeg han inn når jeg synes han snuser seg litt langt bort. MEN, jeg prøvde å kalle han inn ved bruk av leker i dag (hadde til og med favoritt pipe-leken hans med!), men det gikk rimelig dårlig! Han snudde ikke på hodet engang! :) Så jeg måtte ty til de nye godbitene, det funket litt bedre! :D Noen ganger tok det litt tid før han kom, men han KOM i alle fall! Så jeg føler vi er kommet et skritt i riktig retning! Ooohh happy days! :P Måtte bare dele dagens høydepunkt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være slem - men det er faktisk båndtvang. Du har en jakthund med instinkter, greit han er bare 4,5 måned, men han kan fint skremme vilt selv om han er liten. Du sier jo selv at han er veldig nysgjerrig, og finner han et reir på bakken så kan du nok rope til du blir blå uten at han kommer. Langline er et veldig kjekt redskap som gir deg kontroll samtidig som han får følelsen av å være litt løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det er godt å høre at det er flere som har det slik! Frost er også 4.5 mnd nå, og nå er verden MEGET spennende, og hun er liksom ikke like avhenge av meg lengre...Blitt "voksen" kan du skjønne :whistle:

Men vi bruker alltid langline på hu nå pga båndtvangen, og hun er egentlig meget flink til å komme inn til meg hver gang jeg kaller på hu i skogen om vi er aleine. Men er det andre folk eller dyr, da kan hun bare glemme meg, og da hjelper det svært lite hva jeg har med meg av godbiter. På valpekurset er innkallingen toppers, men det er litt anderledes.

Men jeg tenker, de er bare 4.5 mnd gammel, så man kan liksom ikke forvente alt heller. Men med langlina med/på så gjør den innkallingen mye lettere når man går tur med slike "fluehoder" som de er i denne alderen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ørgh, ja, jeg merker at N blir eldre også. Virker som om han plutselig har oppdaget at "Hey! Jeg har egen vilje, jo! Kult!" :whistle: Så han har blitt litt striere/staere og mer "oppfinnsom". Nå har han alltid vært ganske trygg og selvstendig, da, så det har virkelig ikke vært lett å hamre inn i skranglekassa at det lønner seg å høre på mor; men nå må jeg virkelig være frk. Superkul for at han skal gidde å høre etter. Jeg tenker litt sånn, da, at når jeg belønner ham feks for at han kom på innkalling, så er det ikke fordi han kom denne gangen, men for at han skal komme neste gang. Det fungerer sånn passelig akkurat nå om dagen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...