Gå til innhold
Hundesonen.no

"Trass-alder" eller noe.. Mammsen er i alle fall helt uinteressant!


Monique

Recommended Posts

Theo er nå blitt 4,5 måneder gammel og er en veldig nysgjerrig, glad og imøtekommende valp. Skal helst hilse på alt og alle og snuser på hver lille krik og krok når vi er på tur. For ca halvannen måned siden begynte vi å trene aktivt på innkalling, jeg plystrer og roper på en bestemt måte og hvis han kommer får han godbit. Dette lærte han kjemperaskt og jeg var helt imponert over hvor flink han var. Han kom hver gang jeg plystret på han! :blink: Det var da..

Dette er nå: Jeg plystrer og roper på akkurat samme måten som tidligere, men han enser meg ikke engang! :ahappy: Noen ganger snur han seg riktignok og ser på meg, men hvis ikke jeg vifter med godteposen da så har han absolutt ingen planer om å komme... Flere jeg har møtt på har sagt at jeg må gjøre meg mer interessant, jeg må få han til å VILLE komme til meg fordi det er gøy, men problemet nå er at han løper så langt bort (evt inni masse busker og kratt) slik at han ikke ser meg lenger! Og da er det ikke så lett å hoppe rundt og leke klovn for at han skal komme! Jeg har også forsøkt å plystre på andre måter, rope på andre måter o.l, men det er helt nytteløst! What to do??? :ahappy:

Jeg kjøpte noen bøker om valper og atferd før vi fikk Theo og i den ene boken der så stod det at valpene av og til kommer i "trass-alderen". Da virker det som om de har glemt alt de har lært og de er kort sagt rimelig håpløse når det gjelder lydighet. Det stod også at man ikke skal lære dem noe nytt i denne perioden, og det har vi heller ikke gjort. Men det er viktig å presisere at dette gjelder bare innkalling. De andre kommandoene han har lært som sitt, ligg, gi labb, bli og legg seg fungerer ypperlig! :blink:

Er en smule oppgitt nå så håper noen kan komme med noen gode kommentarer til dette! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På med langlina!

Det jeg gjorde med minstefrøet her var at jeg ikke alltid ropte på henne, men plystret, gikk en annen vei, noen ganger ropte jeg navnet, noen ganger kom - og noen ganger kom hun inn bare for derfor. Hver eneste gang hun kom inn til meg fikk hun ros og godis, enten jeg hadde kalt på henne eller ei. Nå er hun 2 1/ og hun kommer hver eneste gang jeg kaller henne inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør som LinKr her sier. Belønning for å holde kontakt med deg på tur, innkalling når du er sikker på at han kommer (med masse belønning), langline når du ikke er sikker på at han kommer. Trekk pusten dypt, ha is i magen, og husk at han er unghund og at det går over. :ahappy: Tålmodighet. Gud, som jeg hater det ordet iblant... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jah! Enig med alle! og ikke minst: gjør det superinteressant når han kommer - ikke når du vil at han skal komme. Jeg gjør ikke noe fuzz ut av at jeg roper på Nansen, men når (hvis) han kommer er det julekveld og bursdag og 17 mai og tivoli. Han får den besteste godbiten, eller leke med den aller morsomste, hellige tauleka (eller, åh herre, de dyrebare sprettballene!) og jeg sier tydelig ifra med hele meg at jeg er fra meg av lykke. Det fungerer veldig bra - jeg kan fortsatt ikke forvente at han kommer hvis han allerede har løpt halve distansen til en utrolig interessant kråke, men hvis jeg roper rett før han løper mot den, eller når han er sånn passelig halvinteressert i et eller anna, så kommer han alltid. Er det mye forstyrrelser løper jeg unna etter at jeg har ropt, for sikkerhetsskyld. Når det er sagt: han har nok mindre radius enn en setter, vil jeg anta, så der får jeg kanskje ett og anna gratis med på sammiskjøpet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jah! Enig med alle! og ikke minst: gjør det superinteressant når han kommer - ikke når du vil at han skal komme. Jeg gjør ikke noe fuzz ut av at jeg roper på Nansen, men når (hvis) han kommer er det julekveld og bursdag og 17 mai og tivoli. Han får den besteste godbiten, eller leke med den aller morsomste, hellige tauleka (eller, åh herre, de dyrebare sprettballene!) og jeg sier tydelig ifra med hele meg at jeg er fra meg av lykke. Det fungerer veldig bra - jeg kan fortsatt ikke forvente at han kommer hvis han allerede har løpt halve distansen til en utrolig interessant kråke, men hvis jeg roper rett før han løper mot den, eller når han er sånn passelig halvinteressert i et eller anna, så kommer han alltid. Er det mye forstyrrelser løper jeg unna etter at jeg har ropt, for sikkerhetsskyld. Når det er sagt: han har nok mindre radius enn en setter, vil jeg anta, så der får jeg kanskje ett og anna gratis med på sammiskjøpet...

Jepp! Når det gjelder radius så føler jeg at den bare blir større og større for hver dag som går, og det med at jeg skal rope og deretter gå/løpe motsatt vei; det har jeg prøvd! Da snudde han seg og så dumt på meg og så fortsatte han å snuse seg i motsatt retning. Så det funket IKKE! :ahappy: Tror jeg rett og slett må gjøre de godbitene hakket mer avansert gitt.... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp! Når det gjelder radius så føler jeg at den bare blir større og større for hver dag som går, og det med at jeg skal rope og deretter gå/løpe motsatt vei; det har jeg prøvd! Da snudde han seg og så dumt på meg og så fortsatte han å snuse seg i motsatt retning. Så det funket IKKE! :ahappy: Tror jeg rett og slett må gjøre de godbitene hakket mer avansert gitt.... :ahappy:

Hihi, ja, mulig det må til med litt mer hurra-meg-rundt-belønning; det var nettopp økt belønningskvalitet (og spesielt lek som belønning) som fikk innkallingstreninga til å løsne for meg og N. Før det fikk jeg mange sånne "du er dust, ok?"-blikk når jeg prøvde meg på en aldri så liten innkalling... Og så ville jeg brukt langline for å hindre ham i å løpe sånn altfor langt. Selv om det på en måte liksom er best om man får til innkallinga uten å trenge å halse halve skauen rundt for å få tak i enden av lina, fant jeg ut at det var enda bedre enn å halse hele skauen rundt for å få tak på biskevalpen :ahappy: Lykke til, da :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, ja, mulig det må til med litt mer hurra-meg-rundt-belønning; det var nettopp økt belønningskvalitet (og spesielt lek som belønning) som fikk innkallingstreninga til å løsne for meg og N. Før det fikk jeg mange sånne "du er dust, ok?"-blikk når jeg prøvde meg på en aldri så liten innkalling... Og så ville jeg brukt langline for å hindre ham i å løpe sånn altfor langt. Selv om det på en måte liksom er best om man får til innkallinga uten å trenge å halse halve skauen rundt for å få tak i enden av lina, fant jeg ut at det var enda bedre enn å halse hele skauen rundt for å få tak på biskevalpen :D Lykke til, da :P

Nå har vi akkurat kommet hjem fra tur! :whistle: Har vært oppe i skauen her og lekt en times tid. Trasket avgårde med sekken full av leker, NYE godbiter, og ikke minst optimisme og masser av pågangsmot! I dag skal vi være flinke, tenkte jeg! :D Først møtte vi på et ektepar med to schnauzer'e, men da var Theo i bånd så det gikk helt fint. Jeg slapp han løs slik at de fikk leke for de kom så godt overens. Det var visst helt toppers! De storkoste seg! Da de skulle gå videre måtte jeg ta Theo i bånd igjen for da var det UMULIG å få han med seg, ikke engang de nye godbitene var interessante da! ;) Men etter noen meter fikk jeg han til å fokusere på meg igjen slik at jeg kunne slippe han løs. Vi stoppet på en stor, åpen plass inne i skogen der vi pleier å leke. Der får han løpe rundt og gjøre som han vil og så kaller jeg han inn når jeg synes han snuser seg litt langt bort. MEN, jeg prøvde å kalle han inn ved bruk av leker i dag (hadde til og med favoritt pipe-leken hans med!), men det gikk rimelig dårlig! Han snudde ikke på hodet engang! :) Så jeg måtte ty til de nye godbitene, det funket litt bedre! :D Noen ganger tok det litt tid før han kom, men han KOM i alle fall! Så jeg føler vi er kommet et skritt i riktig retning! Ooohh happy days! :P Måtte bare dele dagens høydepunkt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være slem - men det er faktisk båndtvang. Du har en jakthund med instinkter, greit han er bare 4,5 måned, men han kan fint skremme vilt selv om han er liten. Du sier jo selv at han er veldig nysgjerrig, og finner han et reir på bakken så kan du nok rope til du blir blå uten at han kommer. Langline er et veldig kjekt redskap som gir deg kontroll samtidig som han får følelsen av å være litt løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det er godt å høre at det er flere som har det slik! Frost er også 4.5 mnd nå, og nå er verden MEGET spennende, og hun er liksom ikke like avhenge av meg lengre...Blitt "voksen" kan du skjønne :whistle:

Men vi bruker alltid langline på hu nå pga båndtvangen, og hun er egentlig meget flink til å komme inn til meg hver gang jeg kaller på hu i skogen om vi er aleine. Men er det andre folk eller dyr, da kan hun bare glemme meg, og da hjelper det svært lite hva jeg har med meg av godbiter. På valpekurset er innkallingen toppers, men det er litt anderledes.

Men jeg tenker, de er bare 4.5 mnd gammel, så man kan liksom ikke forvente alt heller. Men med langlina med/på så gjør den innkallingen mye lettere når man går tur med slike "fluehoder" som de er i denne alderen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ørgh, ja, jeg merker at N blir eldre også. Virker som om han plutselig har oppdaget at "Hey! Jeg har egen vilje, jo! Kult!" :whistle: Så han har blitt litt striere/staere og mer "oppfinnsom". Nå har han alltid vært ganske trygg og selvstendig, da, så det har virkelig ikke vært lett å hamre inn i skranglekassa at det lønner seg å høre på mor; men nå må jeg virkelig være frk. Superkul for at han skal gidde å høre etter. Jeg tenker litt sånn, da, at når jeg belønner ham feks for at han kom på innkalling, så er det ikke fordi han kom denne gangen, men for at han skal komme neste gang. Det fungerer sånn passelig akkurat nå om dagen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...