Synes valpen min er litt skummel jeg

[Champagneria]

Vi har hatt bernerjenta i hus noen dager nå, og hun har slått seg til ro. Hun er veldig grei, leken og sover godt om natta, men samtidig er det veldig skummelt..

Hun er 9 uker gammel.

Som førstegangseier merker jeg at ting ikke alltid er veldig naturlig for oss. Jeg vurderer hele tiden situasjonen og lurer på om jeg behandler henne riktig og tar de riktige valgene.

Stort sett går det greit, men når noen spørsmål som jeg gjerne vil ha kommentarer på:

1: Biting

Dette var vi forberedte på, og ja, hun biter både hardt og mye. Men dette er egentlig greit, hun gir seg som regel etter at vi har sagt nei - og vi roser mye når hun slipper taket.

"Problemet" er når hun får tak i noe som hun absolutt ikke vil gi fra seg av litt mindre størrelse; f.eks en plastbit hun finner ute, en kongle osv. Jeg tar grep ovenfra rundt munnen og prøver å åpne munnen. Noen ganger klarer jeg det, andre ganger virker det klin mulig, og det virker som det blir en mer kamp enn at jeg er leder.. Tenker hun sånn? At hun "vant" den fighten? Og hva skal jeg gjøre? Bryte opp munnen med skikkelig tvang?!

2: Bæsje inne

Kan jo ikke forvente at hun skal si ifra når hun vil ut, men vi tar henne ut etter mat, lek og søvn. Det er sjelden hun tisser inne. MEN; selv etter at vi har vært ute på en 15 minutters tisse og bæsjetur hender det hun bæsjer bare få minutter etter at vi har kommet inn igjen. Hva gjør vi med det?

3: Kjeder seg

Hun kommer fra en utrolig bra oppdretter og hun er GODT sosialisert. Kanskje litt mye, for hun piper så fort vi setter oss ned. Er det greit å la henne pipe litt mens hun overses?

4: Vil ikke alltid komme

Noen ganger lurer jeg på om hun rett og slett synes vi er kjedelige. For det er slett ikke alltid hun ønsker å komme når vi kaller på henne. Og det spesielt ute. Jeg føler vi sliter litt med å få ordentlig kontakt. Hun surrer heller rundt og kan se på oss når vi kaller henne inn, men har sjelden lyst til å komme. Vi roser selvsagt når hun kommer og når hun selv tar initiativ

Vi har melt oss på valpekurs, men det er ikke oppstart før neste uke, og jeg kjenner at jeg gjerne skulle hatt litt veiledning før den tid

[Gjest]

1: Det skal gå an å "bryte" opp kjeften ja. Jeg brøyt en gang en tørrfiskbit ut av Labradoren min som hadde gått i fullstendig kjevelås av denne lekkerbiskenen, og da var hu 1 år gammel. IKKE spør meg hvordan det gikk an, men det gikk! Et tips er å prøve å gå inn "via munnvikene" eller rett bak hjørnetennene er du får litt "grep". Ikke gjør det VONDT for hunden heller, prøv gjerne å "frist" med noe annet (men jeg vet alt for godt at det sjeldent er noe annet å friste med, det er INGEN ting i denne verdenen som er bedre enn kattebæsj, tørrfisk og diverse annet som hunden ikke får lov å spise. Da må man bryte opp kjefter). Pass på å ikke skremme valpen med den teknikken, er vel på sin plass å nevne. Valpen min tok seg aldri nær av slikt, men man kjenner ikke andres hunder.

2: det går seg til. Vær litt lengre ute og se om valpen driter seg ferdig, evt haukeøyne når dere kommer inn så dere kan lempe a ut med en gang dere ser det gjøres klart for pooping innendørs.

3: valpen SKAL oversees når den hviner og maser, gi den kun viljen sin når den er stille og rolig. akkurat som små barn

4: noen valper er sånn. valpen min dreit i meg og innkalling til den bikket 1 - 1 1/2 år - da det plutselig "løsnet". samtidig kan det være mangel på "utroooooolig kule forsterkere" som gjør det uinteressant. prøv med supergodis eller en leke som er vanvittig kul. det med innkalling har mange parametre; ikke kall inn bikkja når den er opptatt, ikke bruk for dårlige godbiter, ikke bruk for dårlige leker, ikke kall den inn bare for å dra hjem og så videre... noen gidder sikkert skrive mer

jeg er litt skuffa jeg, trodde du syntes valpen var ordentlig SKUMMEL skummel jeg det syntes jeg et par ganger da den løp med raptus rundt på verandaen og prøvde å hoppe gjennom vinduene i 50km/t. etterhvert har jeg lært at det også er vanlig valpeatferd, men men

[MarieR]

Lit tidlig å få "panikk" enda, dere har hatt henne i noen dager bare, hun er en ung valp som nettopp har fått hele verden snudd på hodet. Gi henne tid til å være valp, alle disse "problemene" er en helt naturlig del av det å ha en 9 ukers valp i hus.

For å ta det med bæsjing først; det er relativt normalt det der, hun er 8 uker og har ikke kontroll på hverken blære eller tarm. Gi henne mer tid, ta henne ut etter mat, søvn, leking osv osv, og ros mye når hun gjør fra seg ute. Ikke gjør et stort nummer ut av at hun var uheldig inne, det kommer det ikke noe ut av uansett.

Når det gjelder at hun kjeder seg og piper når det ikke er noe som skjer - hun må lære seg at det ikke er ting som skjer hele tiden. Overse pipingen, vent til hun har roet seg og belønn med noe hun setter pris på Jeg ville belønnet rolig med stemme og godbit, og ikke vill lek, ettersom det dere vil er at hun skal være rolig, og da hjelper det ikke å gire henne opp med leking - da tar det bare lenger tid før hun roer seg igjen.

På spørsmålet om hvorfor hun ikke alltid kommer har du egentlig svart deg selv. Hun syns dere er kjedelige, og det må dere gjøre noe med. Det virker som dere må gi litt mer av dere selv. Bruker dere en belønning/godbit hun virkelig vil ha? Hunder er egoister, med mindre de tjener noe på det, så gidder de ikke å gjøre det vi vil ha dem til å gjøre heller. Prøv å finn ut om det er godbiter, leking, kos osv hun liker best, og bruk det som belønning. Kan hun navnet sitt, eller ordet/signalet dere bruker når dere kaller inn? Vet hun hva dere vil når dere roper? Dere kan ikke forvente at hun skal komme som et lyn, om hun egentlig ikke skjønner hva du roper for.

Jeg ville bynt med å belønne masse når hunden kom til meg frivillig, og så ta det derfra. Gjør det å komme til dere uten at dere roper til det morsomste i verden.

Lykke til, og kos dere med valpen

EDIT:Jeg ville hellerlært valpen å bytte enn å jage den rundt å prøve å bryte opp munnen dens. Frist med noe som er bedre og morsommere enn det valpen har i munnet, og lær henne at det lønner seg å bytte.

[Gjest]

1: Biting

Dette var vi forberedte på, og ja, hun biter både hardt og mye. Men dette er egentlig greit, hun gir seg som regel etter at vi har sagt nei - og vi roser mye når hun slipper taket.

"Problemet" er når hun får tak i noe som hun absolutt ikke vil gi fra seg av litt mindre størrelse; f.eks en plastbit hun finner ute, en kongle osv. Jeg tar grep ovenfra rundt munnen og prøver å åpne munnen. Noen ganger klarer jeg det, andre ganger virker det klin mulig, og det virker som det blir en mer kamp enn at jeg er leder.. Tenker hun sånn? At hun "vant" den fighten? Og hva skal jeg gjøre? Bryte opp munnen med skikkelig tvang?!

Jeg tror jeg ville ungått å ha det som en vane å "bryte opp munnnen" på den måten. Det kan utvikle seg til å bli en kamp/lek og at hun vil bli vanskelig å lære å slippe på kommando. Prøv å finn en annen morsom ting isteden. Ofte slipper de det de har i munnen hvis du har noe som er enda morsommere(evt.godbit), og dette er gjerne en god innlæring av slipp også. Du kan for eksempel bare legge på ordet slipp når hun da slipper (når hun ser den andre leka) og så går det inn etterhvert. Min erfaring er at hvis man begynner å dra/bryte opp munnen osv, så holder hunden bare enda hardere, mens hvis man for eksempel holder i leka, uten at hunden får noen motstand, så slipper en del hunder automatisk (ivertfall våre litt eldre hunder som helst vil at vi skal dra i leka)

2: Bæsje inne

Kan jo ikke forvente at hun skal si ifra når hun vil ut, men vi tar henne ut etter mat, lek og søvn. Det er sjelden hun tisser inne. MEN; selv etter at vi har vært ute på en 15 minutters tisse og bæsjetur hender det hun bæsjer bare få minutter etter at vi har kommet inn igjen. Hva gjør vi med det? Det er ikke helt unormalt at valper ikke vil gjøre fra seg ute i et "skummelt" område der andre "regjerer" i begynnelsen, men det går seg som regel til etterhvert. Her må det nok tålmodighet og viljestyrke til;) Vær ute helt til hun har gjort fra seg, legg alltid inn god tid, og et triks kan også være (hvis hun har en tendens til å gjøre fra seg med en gang dere kommer inn igjen) å gå inn, og så gå rett ut igjen, slik at dere lurer henne til å gjøre fra seg ute (for da er hun liksom klar til å gjøre fra seg). Men i bunn og grunn er det vel bare å fortsette som dere gjør, og tenke at det går seg til;)

3: Kjeder seg

Hun kommer fra en utrolig bra oppdretter og hun er GODT sosialisert. Kanskje litt mye, for hun piper så fort vi setter oss ned. Er det greit å la henne pipe litt mens hun overses? Overse piping, og belønn når hun er stille. IKKE prøv å få henne til å være stille ved å aktivisere henne, det slår tilbake senere og det er lett å gjøre helt ubevisst(snakker av egen erfaring). Når hun piper, så "ser dere henne ikke", men med en gang hun er stille (og helst er stille en liten stund) kan dere for eksempel ta kontakt, kose osv. Det kan også være lurt å lære henne, etterhvert, å gå på plassen sin når det er sånn stille og rolig inne. At hun ikke forventer at det skal skje så mye inne (hvis det er det dere vil). For å få til det kan man for eksempel la være å leke så mye inne, mens alt sånt skjer ute, og lage en fast plass til henne i stua som hun kan ligge på når det ikke er noe som skjer. Så kan dere etterhvert be henne gå å legge seg der, når hun ikke kan forvente at dere vil leke eller kose

4: Vil ikke alltid komme

Noen ganger lurer jeg på om hun rett og slett synes vi er kjedelige. For det er slett ikke alltid hun ønsker å komme når vi kaller på henne. Og det spesielt ute. Jeg føler vi sliter litt med å få ordentlig kontakt. Hun surrer heller rundt og kan se på oss når vi kaller henne inn, men har sjelden lyst til å komme. Vi roser selvsagt når hun kommer og når hun selv tar initiativ. Det er alltid perioder som hundene syns vi er de kjedeligste i verden;) Og da må vi bare være enda morsommere. Bruk tid på å finne en perfekt forsterkning, en leke som hun BARE får når hun er kjempeflink på innkallingen, en kjempegod godbit og dere selvsagt, at dere er superkule og at hun får herje litt med dere når hun kommer. Dere kan også løpe andre veien når hun ikke kommer, det pleier å funke bra med små valper, men pass på å ikke løp for langt, eller forsvinn, når hun er så liten kan det bli litt mye, men se an hvordan deres valp er.Har ikke veldig mye erfaring med bernere, men har trent med noen, og har sett at de ikke er verdens enkleste å motivere, så dere får bruke litt tid på å finne noe som funker, det får dere sikkert hjelp til på kurs også. Og fortsett å ros når hun tar kontakt selv, det får dere igjen for:)

Vi har melt oss på valpekurs, men det er ikke oppstart før neste uke, og jeg kjenner at jeg gjerne skulle hatt litt veiledning før den tid

[Rocket]

Velkommen til sonen!

Har egentlig ikke noe konstruktivt å si, men vil anbefale dere boken "100% positiv hverdags lydighet" skrevet av Arne Arrestad Utrolig bra bok med masse nyttige tips og triks Om dere vil lese litt mer om grunnleggende læringsteori på alt levende er "Ikke skyt hunden" et godt alternativ.

[Sanne]

Det eneste jeg egentlig har å komme med er at jeg er enig med de andre i at bytt heller enn å bryt opp kjeven. I dag havnet jeg i en sånn situasjon, der jeg ikke ante hva valpen vår hadde funnet seg på verandaen til mamma og pappa. Jeg gikk ut med en godbit, fikk henne til å oppdage den og til min store glede slapp hun det hun hadde for å få godbiten! Og jeg er så evig takknemlig for at hun gjorde det, for det hun hadde i munnen var museinvoller Altså mamma og pappa har katter, så derfor det hadde havnet på verandaen. men dette var da galle og litt sånn annet "snacks". Da er jeg evig lykkelig for at hun har lært at godbit er kulere enn noe som helst annet i hele verden! Så jobb heller med bytting du!

[Guest Stella]

Mulig jeg kupper tråden, men jeg lurer på noe relatert til dette med å "brekke opp kjeven" på en hun dsom nekter å slippe. For å kunne bruke metoden med å bytte, i stedenfor å bruke vold, må ikke dette da læres inn som en øvelse/lek, og da helt fra bunn av? Altså at man begynner med å bytte når hunden har plukket opp noe som ikke er veldig kult, men litt kult? Som en kongle, en pinne el.l. Og så når det begynner å sitte, at hunden forstår "leken", så kan man gå over på kulere ting, som kattedrit osv ?

Jeg har ikke problemet, tutta her slipper uansett hvor kult det er det hun har funnet så fort jeg sier et pent "slipp", men det kan jo raskt komme en ny hund som ikke er like from på det punktet.

Jeg lurer også på om kommandoen "slipp" kan bli så effektiv at hunden slipper uansett hvor kult det er, om det er trent inn skikkelig? Altså at man starter med noe som hunden slipper greit, og øker utfordringen gradvis? Blir jo på en måte bytteleken da, men "byttingen" er klikk og godis el.l, ikke en annen leke nødvendigvis.

Min mening er at akkurat denne kommandoen er det veldig bra å ha inne, gjør ting veldig mye enklere, både inne og ute Jeg har jo en liten apportør, som skal bære på absolutt alt, og ikke alt er egnet å bære rundt på...

Dere med litt "tøffere" hunder kan gjerne skrive litt om dette altså, jeg ønsker å være forberedt om det skulle komme en ny hund i hus i sommer, man vet jo aldri

[Pim]

Jeg er veldig enig i det andre har sagt om å trene inn "bytteleken", hvor søppel funnet i gata kan byttes inn mot godbit eller evt en superkul leke. Selv lar jeg ofte N bære litt rundt på søppel, jeg da, litt fordi jeg syns det er bra at han liker å bære ting i munnen (med tanke på senere apporttrening og apportretta lek), men også fordi jeg syns det er viktig at han kan få være valpete og teit og hvis hans høyeste mål i livet for tiden er å bære rundt på tomme ølbokser og pinner, så ok. Men bytteleken er alfa omega hvis han finner ut at han skal spise ølboks med øl i (øl er visst deilig), eller glassbiter (!), fuglekadavre e.l.; dessuten ble bytteleken en fin-fin måte å begynne apporttreninga på!

Jeg begynte byttelek-treninga med å gjøre meg selv utrolig kul, hoppe og sprette og være dødsinteressant, og så viste jeg fram leken/godbiten som var ment å være verdens sentrum; innen den tid hadde N (som er veldig sta - evt stokk dum ) stort sett glemt at han hadde en morsom ting i munnen selv...

I tillegg har jeg drevet MYE med apportlek/-trening: har to identiske leker, stort sett baller, kaster en. Når N har fanget den, løper han gjerne litt rundt og erter meg med at han har så fin ball, og da passer jeg på idet han har nærmet seg meg bittelitt: *klikk* og ny ball kastes. JUHUUU! Etter sånn ca ett århundre (dvs 2 mnd) med det regimet, er han, i gjennomsnitt, 20 cm unna hånda mi når han slipper ballen - og har da bare løpt 1 eller 2 runder rundt meg Etterhvert har jeg nå kunnet gitt ham en pølsebit for ballen, og han er gulle fornøyd. En vanlig godbit er ikke bra nok. Man er ikke selvstendig "gjør hva du vil du mamma for jeg har det kult uansett"-sammis for ingenting...

Når det gjelder bæsjing, kan det, i tillegg de gode tipsene du har fått før, lønne seg å gå fram og tilbake på samme strekning, i stedet for å gå lengre tur. Valp i bevegelse resulterer før eller senere til bajs i bevegelse, men det fungerer best hvis det ikke er noe nytt og interessant å snuse på/leke med i nærheten. Jeg gikk gjerne 5-10 meter, snudde, gikk tilbake til utgangspunktet før jeg snudde igjen, gikk fram den samme strekningen, helt til N ble litt hysterisk løpende i ring, så satte han seg ned og det var i gang.

Lykke til med en helt normal valp! (for normale valper er til tider inni granskauen irriterende...)

[Gjest]

Jeg har ikke problemet, tutta her slipper uansett hvor kult det er det hun har funnet så fort jeg sier et pent "slipp", men det kan jo raskt komme en ny hund som ikke er like from på det punktet.

Tja...

Du kan prøve å ha en 30kilos sta Labrador som ikke har apportering "i blodet" (det vil si at hun apporterer kun når jeg ber om det, og knappest da), som synes hva hun nå har i kjeften er tusen millioner ganger bedre enn selv den kuleste kule pipeballen som fungerer knallbra under LPtrening eller liknende. INGEN ting får bikkja til å slippe, ikke en gang en indrefilet! Slipp-kommandoer har vi og de fungerer så lenge det ikke er noe som "smaker litt ulovlig". Lar jeg bikkja være spiser a hva hun nå har i kjeften; det være plastspader, klorinpakker eller frossen kattebæsj. Så da må man nødvendigvis inn og "åpne" gapet. Men det er kanskje "lett for meg å si" siden jeg har en Labrador som ikke tar seg nær av noe, men akkurat det er jo akkurat "like lett for deg å si" at man ikke skal være fysisk med hunden og bare ha kommandoer for alt.... Greit når man har hunder som ikke er utspekulerte

[Djervekvinnen]

Min forrige dobber var helt ekstrem til å holde fast hvis hun fant noe godt ute. (hun ble mer ivrig med årene på å finne ting) Eneste måten var å bryte opp kjeften. Til og med det var en kamp! (selv med den teknikken med innsiden av leppe under tennene)Jeg måtte gjøre det når hun hadde en steinhard fiskeryggrad med sylskarpe ryggbein, og jeg begynte å blø på hendene pga fiskebeinene var så skarpe. Hun hadde en tendens å bare sluke alt så fort som mulig. Det kunne vært farlig! Og hun var ekspert på å finne slike fiskeskjelletter overalt. Så tilslutt brukte jeg munnkurv (netting) på henne, når vi gikk i fjæra.

Den andre dobbern min er også ganske vanskelig å få til å slippe. Hun har en helt enorm egenvilje, og hun er svinsterk. Det nytter ikke å lokke med all slags leker, godbiter osv, hvis det er noe hun VIRKELIG vil ha. Har måtte bryte opp hennes kjeft også en gang. Men hun er ikke like ille som den forrige!

Sånn forøvring vil jeg bare si at: ja jeg opplevde det også skremmende da jeg fikk min første valp. Men man lærer fort og blir mer vandt Lykke til!

[Guest Stella]

Tja...

Du kan prøve å ha en 30kilos sta Labrador som ikke har apportering "i blodet" (det vil si at hun apporterer kun når jeg ber om det, og knappest da), som synes hva hun nå har i kjeften er tusen millioner ganger bedre enn selv den kuleste kule pipeballen som fungerer knallbra under LPtrening eller liknende. INGEN ting får bikkja til å slippe, ikke en gang en indrefilet! Slipp-kommandoer har vi og de fungerer så lenge det ikke er noe som "smaker litt ulovlig". Lar jeg bikkja være spiser a hva hun nå har i kjeften; det være plastspader, klorinpakker eller frossen kattebæsj. Så da må man nødvendigvis inn og "åpne" gapet. Men det er kanskje "lett for meg å si" siden jeg har en Labrador som ikke tar seg nær av noe, men akkurat det er jo akkurat "like lett for deg å si" at man ikke skal være fysisk med hunden og bare ha kommandoer for alt.... Greit når man har hunder som ikke er utspekulerte

Skjønner ikke helt hva svaret ditt har med det du siterte fra mitt innlegg ? At jeg har en hund som faktisk slipper på kommando uansett er vel ikke noe jeg sier fordi jeg påstår det er lett å trene opp dette, heller motsatt. Er derfor jeg lurer på hvordan jeg skal gå frem om jeg får en hund som faktisk blir en utfordring på det punktet, fordi hundene jeg har hatt hittil har vært veldig enkle å trene på akkurat slipp. Og, jo, jeg vil så langt det går prøve mitt aller beste på å få til en kommando på alt så jeg slipper å fysisk hindre hunden i å spise hva det enn er den har funnet. Det er derfor jeg spurte. Jeg sa heller ikke ett eneste sted i mitt innlegg at jeg mente det var feil å ty til fysiske grep. Jeg lurte bare på om noen ville svare på hvordan jeg best oppnådde en god byttelek og en god slipp-kommando på en mer krevende hund enn min.

Mulig jeg er skikkelig dum, men jeg forstår ikke hvorfor jeg fikk den "leksa" jeg har sitert over her, som svar på mitt innlegg...? Skummelt å spørre om ting her jo..

[Gjest]

Jeez, vakke meninga som ei lekse. Mulig jeg skulle inkludert mer av quoten din eller skrevet "i denne sammenheng kan jeg fortelle atte...." No hard feelings, deler bare erfaring åpent.

[xxx12345]

Har du snakket med oppdretter? Alt du nevner her bør en oppdretter kunne hjelpe deg med