Gå til innhold
Hundesonen.no

cesarsway.com, blokkerer vi for læring ved "hat"?


Bacon

Recommended Posts

Altså - slik jeg leser sitatene fra Løberg/Tillung så kan eieren "styre" 5 - 8 % av hundens atferd, resten av atferden bestemmes av forhold som er utenfor eierens direkte kontroll. Dersom eieren "gjør alt riktig" og hunden likevel endrer atferd, kan vel eieren neppe være den direkte årsak til atferdsendringen?

Det er ikke helt sånn jeg leser sitatet, men for all del - om man ikke kan kontrollere mer av hundens atferd enn som så, så er det vel poengløst å trene den til noe som helst? Du vil uansett ikke ha kontroll på 90 % av det den gjør?

Jeg hadde i sin tid to rødpelsede maken til din svarte. Kjøpt av en oppdretter med godt ry iflg den svenske raseklubben. Som hadde testet foreldyrene i det de kunne testes for med godt resultat, og slik var det vistnok bakover i slekta. Den første hunden jeg kjøpte var som belgere flest og skudd og raketter brydde den seg ingenting om. At naboene sendte raketter og avfyrte "kanonskudd" på nyttårsaften var helt uproblematisk. Hund nr 2 hadde samme foreldrekombinasjon men fra kullet etter. Den fikk samme trening, gikk i samme miljø som sin eldre bror men uten noen påviselig grunn utviklet nummer to en betydelig redsel for skudd og raketter, noe hverken foreldrene, kullsøskenene og "broren" fra det forrige kullet gjorde. Så mens broren kunne stå ute og se rakettene flakset over hodet gjemte hund nr to seg under senga og var helt fra seg. Eiers feil eller oppdretters feil? Eller andre årsaker?

Nei, gener er en artig ting, så to pluss to er ikke alltid fire. Men det er mye enklere å regne ut hvordan man får fire, når regnestykket ikke er X + Y = 4. Jeg syns ihvertfall det, jeg har aldri vært glad i regning med ukjente ligninger..

Slik jeg leser Løberg/Tillung er det mange faktorer som medvirker til at hunder endrer, atferd og at eieren ikke alltid er "den skyldige". Og om eieren har "gjort alt rett" så må det vel være noe annet som er årsaken til at det går feil? Og vi vet vel lite om hvor mange tilfeller av alvorlig atferdsendring som eierne er årsak til? For alt jeg vet kan eierfeil utgjøre 99% av alle tilfellene, eller 1%, eller et sted imellom de to?

Slik jeg leser Løberg/Tillung, så er det så å si aldri eieren er den skyldige..

Det er da godt at vi kan enes om noe :)

:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 153
  • Created
  • Siste svar

Hvilken episode var det?

Aner ikke jeg, den som gikk i går? :blink:

var om en usikker rotweiler som bodd epå ett sånt omplasseringshjem. Man så hvordan kommunikasjonen til milan var helt rett for å få hunden til å respondere. riktig "energiflyt" liksom :jump:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...