Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva ville du gjort?


Bacon

Recommended Posts

Hva hadde du gjort, hvis du gikk tur med en hund. Hunden så en annen hund, og din hund prøver å gå bort til den andre hunden, og har en agressiv adferd. Du strammer båndet, fordi du ikke vil ha noe slosskamp. Også kommer du borti hunden med beinet, og hunden snur og går til angrep på deg. Hva gjør du så?

Det er vesentlig forskjell på en hund som går til angrep og en hund som biter fordi den blokker, er det ikke???

Siden så mange synes det er ok, så antar jeg at dere fremdeles mener det er forskjell i akkurat de to tingene??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Siden så mange synes det er ok, så antar jeg at dere fremdeles mener det er forskjell i akkurat de to tingene??

At man ikke gir bikkja juling i en sånn situasjon, betyr ikke at man syns det er "ok". Det betyr ikke noe annet enn at man mener at bikkja ikke er mottakelig for "beskjeder" når den gjør sånt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neivel, hva mener du man skal gjøre da? Skrive et brev til den og si at slikt er uakseptabel oppførsel? :)

Jeg ville gått hjem og tenkt over hundeholdet mitt, ikke minst hvorvidt jeg synes hunden egentlig har retten på livet ... når en hund angriper sin egen eier, ja...

Nå vet ikke jeg hva dere legger i ordet angrep? Hos meg betyr det at hunden går inn for å skade/ta noen bevisst. Om bikkja går til angrep for at jeg korrigerer når jeg ser den er på vei inn i en sinnstilstand jeg ikke ønsker, og det (refererer til TS) resulterer i et angrep, ja, da synes jeg faktisk ikke at hunden har retten på livet lengre, 2 eller 50 kg.

Jeg personlig ønsker ikke å bruke tid på en hund jeg kan risikere går til angrep på meg fordi jeg korrigerer den, eller er uheldig å dulter borti den i feil øyeblikk, såpass skal bikkja tåle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg hva dere legger i ordet angrep? Hos meg betyr det at hunden går inn for å skade/ta noen bevisst. Om bikkja går til angrep for at jeg korrigerer når jeg ser den er på vei inn i en sinnstilstand jeg ikke ønsker, og det (refererer til TS) resulterer i et angrep, ja, da synes jeg faktisk ikke at hunden har retten på livet lengre, 2 eller 50 kg.

Nøkkelordet her er "bevisst" - en hund som snur seg og biter eieren in the heat of the moment, er ikke ute etter å skade/ta eieren bevisst - den er i en forsvarsposisjon. Et annet nøkkelord er "sinnstilstand" - en hund som snur seg for å ta eieren når den blir "korrigert", er allerede i den sinnstilstanden du ikke ønsket den var i. Da ender det opp med at du "korrigerer" forseint, og det straffer du hunden med - enten ved å "sette den på plass", eller i verste fall avlive (jeg antar det er det vi gjør med hunder som ikke har retten på livet lenger?).

Jeg personlig ønsker ikke å bruke tid på en hund jeg kan risikere går til angrep på meg fordi jeg korrigerer den, eller er uheldig å dulter borti den i feil øyeblikk, såpass skal bikkja tåle.

Merkelig hvor mye vi forventer av hundene våre kontra folk - enda folk liksom skal være mer intelligente, overlegne hunden. Vi forventer at de alltid er i perfekt balanse og aldri er irrasjonelle, og de skal tydeligvis tåle all mulig feilbehandling fra vår side.

Jeg syns det er interessant at ingen av dere som ville avlivet en hund som beit i en sånn situasjon, svarer på hva de ville gjort hvis de ble truet av et rasende menneske. Kan det være fordi at vi innerst inne veit at heller ikke folk i en sånn "sinnstilstand", handler rasjonelt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Jeg personlig ønsker ikke å bruke tid på en hund jeg kan risikere går til angrep på meg fordi jeg korrigerer den, eller er uheldig å dulter borti den i feil øyeblikk, såpass skal bikkja tåle.

Jeg har en ørliten mistanke om at trådstarter viser til et videoklipp fra YouTube? Hvor eieren av en gjeterhundliknende hund påsto å ha problemer med at hunden utaggerte i møte med andre hunder og fikk hjelp av en hundetrener som skulle ta hånd om problemet?

Minns jeg rett arrangerte hundetreneren en situasjon hvor han med den påstått utaggerende hunden i bånd skulle passere en annen hund som sammen med sin eier kom mot dem på fortauet på den andre siden av gata. Før ekvipasjene var på høyde med hverandre hadde den utaggerende hunden forlengst observert den andre ekvipasjen men viste etter min mening ikke mer enn naturlig interesse for den møtende. I det ekvipasjene passerer hverandre strammer hundetrenere struphalsbåndet og sparker/dulter hunden han leier. Hunden tverrvender, går opp på to og lager et rift i jakkeermet til hundetreneren samtidig som treneren også får ei flenge i armen. Deretter løfter treneren hunden etter lenka slik at den dingler i løse lufta med struphalsbåndet rundt halsen før hunden ramler ned i bakken og ligger der langstrakt mens den gisper etter luft.

Er det dette klippet som er utgangspunkt for innlegget ditt, Bacon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor 2ne er nødt til å gjenta seg om og om igjen.

Smør på flesk: Grim har snudd seg mot meg i situasjoner der han har vært fulstendig blotta for selvkontroll, og det er da ikke vanskelig å skjønne at det er noe som går på stress og reaksjon uten vidre gjennomtenkning.

En gang i vinter kom vi brått på en anna småhissig hannhund, og brøytekantene gjorde veien syltynn. Jeg hadde ikke mulighet til å trekke oss unna, og var nødt til å ta tak i halsbåndet hans for å unngå angrep på den andre hunden. Det resulterte i at han glefsa meg i armen. Nei, det er ikke noe gøy, men du ber faktisk om det når du tar på en hund som koker over. Og det blir det samme om man tar tak bevisst, eller om man kom borti hunden - reaksjonen blir den samme - selvforsvar. Ikke ta det personlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en ørliten mistanke om at trådstarter viser til et videoklipp fra YouTube? Hvor eieren av en gjeterhundliknende hund påsto å ha problemer med at hunden utaggerte i møte med andre hunder og fikk hjelp av en hundetrener som skulle ta hånd om problemet?

Minns jeg rett arrangerte hundetreneren en situasjon hvor han med den påstått utaggerende hunden i bånd skulle passere en annen hund som sammen med sin eier kom mot dem på fortauet på den andre siden av gata. Før ekvipasjene var på høyde med hverandre hadde den utaggerende hunden forlengst observert den andre ekvipasjen men viste etter min mening ikke mer enn naturlig interesse for den møtende. I det ekvipasjene passerer hverandre strammer hundetrenere struphalsbåndet og sparker/dulter hunden han leier. Hunden tverrvender, går opp på to og lager et rift i jakkeermet til hundetreneren samtidig som treneren også får ei flenge i armen. Deretter løfter treneren hunden etter lenka slik at den dingler i løse lufta med struphalsbåndet rundt halsen før hunden ramler ned i bakken og ligger der langstrakt mens den gisper etter luft.

Er det dette klippet som er utgangspunkt for innlegget ditt, Bacon?

Nope var bare nysgjerrig på hvordan folk reagerer på en klassisk overslagshandling som jeg illustrerte her. Dette hadde ingenting med Cesar Milan og gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Nå har ikke jeg lest resten av tråden, så bare det ble en CM-diskusjon igjen, og valgte å hoppe over :ahappy: Men mitt svar til TS spørsmål:

Jeg ville fjernet hunden fra situasjonen så behersket jeg kunne og gått grunndig gjennom hvordan jeg forholder meg til hunden min og hvordan vi kommuniserer. Så ville jeg begynt treningen for å hindre at dette skjedde igjen, ved å få bedre lydighet på hunden så jeg slapp å hindre den i å oppsøke en annen hund med makt og ved å få til å hindre at hunden eskalerer til så høy intensitet at noe slikt kan skje igjen. En hund som ikke eskalerer, og som har en god hverdagslydighet så man kan passere uten at den bryter ut vil ikke komme i den situasjonen at den reagerer på den måten.

Men jeg har selv aldri opplevd dette på mine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.... Ikke det at hunden biter når den er oppjaget, men grunnen til at den blir oppjaget. ....

- Enig med 2ne. Siden TS har spurt om hva man gjør, - begynne å planlegge tiltak for å dempe/endre atferd ight "grunnen".

- MEN, selvfølgelig...som mange har påpekt over: Dersom dette er noe som gjentar seg stadig vekk - i mange slags situasjoner - i det hele tatt skulle være en vanlig måte å reagere på krav / bli stoppa i en heta situasjon, da sier det vel seg sjøl at man begynner å vurdere både det ene - seg selv/hundeholdet og det andre / bikkja.

- SAMT, til RTL i posten over: Jeg for min del er enig i at det er en vesentlig forskjell,

Takk for en røddig diskusjon!. Det gjorde jo at jeg hang med og begynte å tenke over egne opplevelser og standpunkt.

Nøttig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Ble medlem av dette forumet idag så jeg kjenner dere ikke særlig godt. Men føler cæsar millan blir tatt opp i mange tråder. På en positiv måte. Synes dere virkelig at hans metoder er ok? Han har forresten en rettsak mot seg nå fordi han kvalte en hund så heftig at hunden måtte gjennomgå flere opperasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT:

Ble medlem av dette forumet idag så jeg kjenner dere ikke særlig godt. Men føler cæsar millan blir tatt opp i mange tråder. På en positiv måte. Synes dere virkelig at hans metoder er ok? Han har forresten en rettsak mot seg nå fordi han kvalte en hund så heftig at hunden måtte gjennomgå flere opperasjoner.

Velkommen skal du være :D

Vi har ett nøkternt syn på han :D. Du må lese med vanlige briller og ikke noen andre, så ser du at de aller fleste her inne sier ikke noe positivt om hele metoden hans, men at han har noe for seg i måten å tenke hund. Nå er det vel en lang tråd her inne om nettopp dette, så bruk søkemotoren så ser du hva hver og en mener om Milan :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...