Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva ville du gjort?


Bacon

Recommended Posts

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Hva hadde du gjort, hvis du gikk tur med en hund. Hunden så en annen hund, og din hund prøver å gå bort til den andre hunden, og har en agressiv adferd. Du strammer båndet, fordi du ikke vil ha noe slosskamp. Også kommer du borti hunden med beinet, og hunden snur og går til angrep på deg. Hva gjør du så?

Jeg er bare nysgjerrig :icon_confused:

Den ene hunden min har tendenser til noe lignende. Kommer han for nærme en annen hund så blokkerer han fullstendig, og setter i gang med hysterisk bjeffing. Er en uheldig og kommer borti han da så biter han. Det er mer enn en gang han har bitt i flagrende buksebein osv. Det jeg gjør er å bare dra han med meg videre, det nytter ikke å skulle prøve å nå inn til en hysterisk hund. Når han allerede har begynt å utagere er det for seint å gjøre noe annet enn å bare gå videre.

I mitt tilfelle så mener jeg at hunden ikke har livets rett. Det er ikke et slikt hundehold jeg vil ha, og livet er for kort til å bruke 10 år på å prøve å unngå alle hunder du ser, og hele tiden passe på at du er i rett avstand fra bikkja så han ikke får bitt deg. Er det ett enganstilfelle og ikke noe hunden har for vane så stiller selvfølgelig saken seg annerledes.

Sånn generelt sett om jeg hadde gått tur med en hund og den hadde bitt i affekt så hadde jeg ikke gjort noe spesielt annet enn å gå videre, jeg tror ikke det er noe de gjør bevisst, det er en overslagshandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynner da å tenke litt på dette med hvor grensa ligger for at hunden får en slik overslagshandling? Jeg tror nemlig noen hunder har mye lettere for å bikke over her enn andre har.

Har selv hatt hundeaggressiv hund som kunne blokkere helt,men aldri om han bet meg for at jeg dultet borti eller tok tak i han. Han snudde seg ofte mot meg,men beit aldri. Den andre hunden min derimot fikk seg alltid en kjafs hvis han kom for nære han i slike situasjoner.

Dersom noe sånt hendte meg ville jeg sett an det hele. Var det første gangen? Har hunden vist tendenser før? Og hvor aggressiv er den isåfall? Mye å ta hensyn til, men etter å ha hatt en hundeaggressiv hund så kan jeg si at det orker jeg ikke en gang til hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tok jeg utgangspunkt i situasjonen som beskrevet, og for meg bør en hund vite hvem som står og holder den i båndet. Som jeg har skrever flere ganger så kommer det an på situasjonen hunden er i, og ryker hunder i hverandre, om det så er et gjerde imellom, så er det ikke det lureste å stikke hendene borti der.

men på det generelle plan er det ikke noe jeg syns noe om. Jeg vil ikke ha en så oppheita hund som kan bite meg tvers igjennom armen i en slik beskrevet situasjon, nei overhodet ikke. For mulig man ser på situasjonen ulikt, men jeg ser på hundebitt alvorlig, spesiellt når det er egen hund på seg selv uansett grunn, og jeg er ikke typen som sier ojsann, der kom jeg litt iveien når hunden var helt mongo ved synet av en annen hund, får vel bare dra til legen og sy og ikke tenke mer over det.. Det er ikke alle som tar like lett på det.

Om det er naturlig eller ikke, jeg vil ikke ha en sånn hund selv! Man mister tryggheten på hunden sin, og vet aldri nårtid man kan være inærheten eller ikke, ifrykt for å bli bitt.

Som Tonje sier hvor går grensa for hvor høyt overoppheiting er greit? Tydeligvis veldig forskjellig fra person til person..

Jeg har sett mine hunder (dobbisene) får overslagshandling på den andre og går løs på den andre hvis den ene får for høy fustrasjon, men aldri mot meg selv, aldri. Og jeg har vært i mange ulike situasjoner med høyt stress og blokkering på bikkja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg skulle like å se deg sette på plass en 40 kg tung ung hannhund som blokkerer ut alt annet enn hundene den provoseres av, og derfor går i forsvar, Djervekvinnen. Klarer du det uten å bli mer alvorlig bitt, så har du all min respekt for evig.

Når hunden er i en sånn modus, er den omtrent like lett å nå igjennom til som når en med f.eks vepsefobi ser veps. Du kan selvsagt fike til vedkommende og be h*n om å sette seg, men jeg tviler på at vedkommende gjør som h*n får beskjed om - det er vel mer sannsynlig at du får deg en skikkelig ørteve sjøl, tenker jeg.

Det har ikke noe med hva man godtar av bitt eller ikke, som jeg har skrevet i en trillion tråder eller noe, så er intensjonen bak mer tellende enn skaden hunden gjør - for meg ihvertfall. Og en hund som ikke VEIT at det er deg den prøver å ta, kan neppe beskyldes for å prøve å ta deg eller utfordre deg på noen måte. Modusen hunden er i, er den samme som om den faktisk er i en slosskamp, og selv om du skiller på oppløp til slosskamp og en faktisk slosskamp, så gjør neppe hunden det - den er i forsvarsposisjon, og du angriper den ved å dytte eller ta i den.

Nei, det er selvsagt ikke ønskelig med hunder som reagerer sånn, derfor skreiv jeg at jeg heller ville gått hjem og vurdert om dette var noe som var på vei til å bli et problem, og hva jeg evt kunne gjøre med det. Ikke det at hunden biter når den er oppjaget, men grunnen til at den blir oppjaget. Men i en sånn setting hvor hunden er så borte at den kan bite, så hadde jeg ikke gjort noe annet enn å stramme båndet og holde hunden sånn at den ikke fikk tak i meg, og sånn ville jeg holdt den til den var ferdig med raserianfallet sitt.. Fordi de veit ikke hva de biter når de er sånn - samme hvor mye vi mennesker mener at de burde det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg skulle like å se deg sette på plass en 40 kg tung ung hannhund som blokkerer ut alt annet enn hundene den provoseres av, og derfor går i forsvar, Djervekvinnen. Klarer du det uten å bli mer alvorlig bitt, så har du all min respekt for evig.

Når hunden er i en sånn modus, er den omtrent like lett å nå igjennom til som når en med f.eks vepsefobi ser veps. Du kan selvsagt fike til vedkommende og be h*n om å sette seg, men jeg tviler på at vedkommende gjør som h*n får beskjed om - det er vel mer sannsynlig at du får deg en skikkelig ørteve sjøl, tenker jeg.

Det har ikke noe med hva man godtar av bitt eller ikke, som jeg har skrevet i en trillion tråder eller noe, så er intensjonen bak mer tellende enn skaden hunden gjør - for meg ihvertfall. Og en hund som ikke VEIT at det er deg den prøver å ta, kan neppe beskyldes for å prøve å ta deg eller utfordre deg på noen måte. Modusen hunden er i, er den samme som om den faktisk er i en slosskamp, og selv om du skiller på oppløp til slosskamp og en faktisk slosskamp, så gjør neppe hunden det - den er i forsvarsposisjon, og du angriper den ved å dytte eller ta i den.

Nei, det er selvsagt ikke ønskelig med hunder som reagerer sånn, derfor skreiv jeg at jeg heller ville gått hjem og vurdert om dette var noe som var på vei til å bli et problem, og hva jeg evt kunne gjøre med det. Ikke det at hunden biter når den er oppjaget, men grunnen til at den blir oppjaget. Men i en sånn setting hvor hunden er så borte at den kan bite, så hadde jeg ikke gjort noe annet enn å stramme båndet og holde hunden sånn at den ikke fikk tak i meg, og sånn ville jeg holdt den til den var ferdig med raserianfallet sitt.. Fordi de veit ikke hva de biter når de er sånn - samme hvor mye vi mennesker mener at de burde det..

Enig med deg i det du skriver her. Jeg har hatt litt problemer med dette med min hannhund, og jeg vet han ikke mener å ta meg, men det er lite som skiller han fra å gjøre det i en slik situasjon. Min har kun hatt tendenser i pressede situasjoner, men har så langt ikke gjort noe mot meg, han tar seg i det i siste liten. Han fungerer veldig godt i de fleste settinger, og er nå en unghund med hormoner og et umodent hodet, og jeg ville aldri i verden vurdert avliving på en hund som ikke har "landet helt" i hodet sitt. Tror heller ikke det hadde vært særlig lurt å prøve å legge ned Otto på 55 kilo i en sånn setting.

Jeg opplever stor framgang når jeg er ute i sentrumsmiljø, treffer andre folk og andre hunder. Det skal mye mer til at han utagerer nå enn bare for kort tid siden.

En skal også sjekke om hunden har vondt noe sted, hvis den plutselig begynner å utagere, og også gå på eieren. Otto har hatt vondt i en klo i ca en mnd (klosplitt som ikke lot seg reparere med en gang), og i den perioden utagerte han ofte, og gjerne da også i tendens mot meg. Nå når han ikke har smerter, godtar han mer, jeg merker godt at lunta hans er lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare meg som tenker at dette her blir bare å lage unnskyldninger for hunden?? Hunden blokkerer, og vet ikke hva den gjør i gjerningsmomentet, eller hunden har skadet en klo og har laverer toleranse.. Vel, bikkja mi må finne seg i ganske mye pelsstell, napping og flokegreeing. Hu skriker i vilden sky om hun synes det gjør vondt, men ikke pokker om hun biter meg!

Og om jeg hadde hatt en hannhund som var så hundeaggresiv at den blokkerte helt ut og bet meg i stedenfor den andre hunden hvis jeg tok borti han, så tror jeg jammen jeg hadde revurdert om jeg synes hunden min hadde et godt nok gemytt til å ha livets rett...

Har hatt hannhund jeg også. Stort sett gikk han fint sammen med andre hannhunder, men det hendte han kunne brumme på andre og endte opp i slosskamp et par ganger også. Men aldri at han bet etter meg når jeg gikk mellom! Nå var dette en liten rase altså, men dog.... Sperren i hodet bør ikke gå på høyde og vekt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt jeg skrev forsvant plutselig, så her kommer kort versjonen. :icon_confused:

Ja hunder gjør som de gjør fordi det er en grunn for det, skjønner det du skriver 2ne. Men selv om dette er normalt hos noen hunder i visse situasjoner, og at dette hender, så er det ikke noe JEG ønsker. Jeg vil gjøre akkurat det jeg vil mot mine egne hunder uten å være redd for å bli bitt. Til nå har det gått helt fint, selv om jeg hatt en stor hund som har både blokkert totalt,utagert,vært ganske stressa og vært redd.

Trådstarter spurte, hva ville DU ha gjort, og sånn gjør jeg/sånn ser jeg på det. Det er sikkert mange som vil jobbe meg slike hunder, og som ser på det som et uhell. (noe det kan være hvis det skjer en gang)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mottok for en tid siden en henvendelse fra en person med en 18 måneder gammel tispe, innen min rase, som desverre hadde skadet seg. Hun ønsket i første omgang veiledning ift hvilken Veterinær hun burde bruke til denne skaden, men etter hver kom det også frem at tispen hennes var meget usikker og aggresiv overfor både hanner og tisper uansett alder. De fikk råd om hvor de eventuelt burde få denne hunden operert og kontaktinformasjon til personer som er flinke på veiledning av hund og hundefører (bla. Nordenstam osv)

De endte opp med å bruke min Veterinær, som stilte som krav at før operasjon fikk undertegnede ta seg en tur ut og vurdere hunden, da hun ikke ville operere en hund som eventuelt burde avlives. Jeg tok turen ut, og selv om hunden gjorde 2 - 3 halvhjertede forsøk på å bite meg under sterkt press, mente jeg at det var håp for både hund og eier med forholdsvis enkle justeringer i møte med andre hunder og mennesker.

Jeg presenterte dem for hvor mye arbeid det burde by på, både ift restitusjon av skade og behandling av "adferdsproblematikk". De opererte hunden og dro hjem. Jeg kontaktet dem dagen etterpå, da hadde de etter å ha tenkt seg litt om, avlivet hunden.

Nå skal ikke jeg mene så fryktelig mye om hva en bør og ikke bør gjøre i slike tilfeller...men mitt inntrykk her inne på forumet, i selvopplevde eksempel og "sladder" i ulike hundemiljøer...er at det er altfor mange hunder der ute som ikke gis muligheten til å bli en skikkelig god hund. Det eksisterer en "bruk og kast" mentalitet som jeg av og til blir flau av å lese/ høre om...og mye av denne adferden som beskrives kan justeres med enkle virkemiddel og litt mer kunnskap om hund generelt. Kanskje gjør oppdrettere en for dårlig jobb når de velger ut sine valpekjøpere...eventuelt så er det fryktelig mye dårlige hunder der ute :icon_confused:

- Kim&Co -

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja hunder gjør som de gjør fordi det er en grunn for det, skjønner det du skriver 2ne.

Nei, det gjør du ikke. Men jeg kan prøve å forklare igjen.

Sant, jeg har ei venninne som er hysterisk redd for edderkopper. Jeg driver edderkopp-oppdrett under badekaret (dårlig kombinasjon, men jeg liker edderkoppene mine). Om hun går inn på badet mitt og ser en edderkopp, så løper hun hysterisk ut igjen, og står det noen i veien for henne - bikkje, unge, meg, whatever, så blir det meid til side.

Jeg syns jo at hun burde oppføre seg ordentlig, voksne dama være så pisseredd en edderkopp, liksom. Hun burde ihvertfall ikke fly ned folk og dyr. Så om jeg overfører din mening om dine hunder, til min venninne, så burde jeg jo nappe tak i henne, dytte henne opp i veggen, lappe til henne et par ganger og be henne om å se til ******* å skjerpe seg, for sånn oppfører man seg ikke i mitt hus.

Og da er spørsmålet mitt - tror du det ville hjulpet å fike henne opp? Eller tror du at jeg hadde fått meg en real omgang juling om jeg dro et sånt stunt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt jeg skrev forsvant plutselig, så her kommer kort versjonen. :icon_confused:

Ja hunder gjør som de gjør fordi det er en grunn for det, skjønner det du skriver 2ne. Men selv om dette er normalt hos noen hunder i visse situasjoner, og at dette hender, så er det ikke noe JEG ønsker. Jeg vil gjøre akkurat det jeg vil mot mine egne hunder uten å være redd for å bli bitt. Til nå har det gått helt fint, selv om jeg hatt en stor hund som har både blokkert totalt,utagert,vært ganske stressa og vært redd.

Trådstarter spurte, hva ville DU ha gjort, og sånn gjør jeg/sånn ser jeg på det. Det er sikkert mange som vil jobbe meg slike hunder, og som ser på det som et uhell. (noe det kan være hvis det skjer en gang)

Vannvittig. :icon_redface: Og totalt uforståelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

javel, hva er det så er så uforståelig med det?? Vil ikke du kunne gjøre det du måtte ønske med hunden uten å være bekymret for at hunden skal bite deg?? Det blir for meg uforståelig at noen ikke vil det!

Jeg forstår ikke oppstyret jeg, ikke i det hele tatt!

Hva har ederkopp fobi med hundeagressivitet å gjøre? Er alle hunder som er agressive mot andre hunder, livredde/fobiske mot de andre hundene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også blitt bitt i ren overlsagshandling - og ser ikke på det som noe stor greie. Det var min feil - jeg kunne håndtert situasjonen bedre. Omtrent lignende situasjon som beskrevet over her, ung hanhund smeller i nettingen på vei inn fra lufting for å "ta" en annen hanhund - jeg dytter til hanhunden på hofta for å få han med meg - han snur seg og sitter i hånda mi. Han slapp, med engang han skjønte at det ikke var hunden som var borti han, og både han og jeg var ferdig med saken (ok - jeg mumla forbannelser for hundebitt er VONDT!) og brukte bånd nestegang jeg luftet han med de andre hundene ute.

Hadde Kahlo eller Kasko reagert sånn så hadde jeg vel lagt inn litt jobbing i å få bort blokkeringen, eventuelt unngått slike situasjoner og lært meg hva som skal til og ikke for å håndtere det. Først om det hadde eskalert til annen biting enn ren overslagshandling så ville jeg nok vurdert om bikkja har livets rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare meg som tenker at dette her blir bare å lage unnskyldninger for hunden?? Hunden blokkerer, og vet ikke hva den gjør i gjerningsmomentet, eller hunden har skadet en klo og har laverer toleranse.. Vel, bikkja mi må finne seg i ganske mye pelsstell, napping og flokegreeing. Hu skriker i vilden sky om hun synes det gjør vondt, men ikke pokker om hun biter meg!

Og om jeg hadde hatt en hannhund som var så hundeaggresiv at den blokkerte helt ut og bet meg i stedenfor den andre hunden hvis jeg tok borti han, så tror jeg jammen jeg hadde revurdert om jeg synes hunden min hadde et godt nok gemytt til å ha livets rett...

Har hatt hannhund jeg også. Stort sett gikk han fint sammen med andre hannhunder, men det hendte han kunne brumme på andre og endte opp i slosskamp et par ganger også. Men aldri at han bet etter meg når jeg gikk mellom! Nå var dette en liten rase altså, men dog.... Sperren i hodet bør ikke gå på høyde og vekt...

Unnskyldninger pga av skadet klo?

Jeg hadde vel ventet at folk her inne kunne litt om hunder, og ihvertfall nok til å vite at en såret/skadet hund er mer sårbar for omgivelsene, og dermed mer vaktsom enn en frisk hund. Er ikke det logisk? Jeg har en hund med sterkere vaktinstinkter enn mange andre, og den er vel enda mer vaktsom når den er skadet enn andre hunder er.

Er det så lite som skal til for at en ellers velfungerende hund skal miste livet? I så fall er jeg like som Kim&co over bruk-og kast-mentaliteten. Jeg jobber med hunden min til jeg evt ser det ikke er noen vits lenger, og det skal mer til enn en overslagshandling til for at jeg avliver. Otto har forresten aldri bitt, kun vist tendens til glefs når jeg har dratt han ut av situasjonen.

Min hund har aldri vist seg aggressiv overfor meg. Selv om han har hatt vondt har han latt seg behandle med hodet i fanget mitt, og latt meg gjøre det som var nødvendig. Det gjorde nok vondt i de behandlingssituasjonene, men da ga han meg et lite pip, aldri antydning til biting eller glefsing. Han har aldri knurret mot meg eller vært annet enn vennlig og snill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri i livet avlivet en hund som reagerte sånn. Ikke engang hadde jeg tenkt tanken på det. Det kan jeg si med sikkerhet fordi jeg har vært i en lignende situasjon og da var det eneste jeg tenkte at jeg syntes ulidelig synd på Ulrik, som måtte oppleve så sterk panikk at han ikke klarte å skjønne forskjell på meg og den andre hunden. Og da virkelig beit han HARDT i hånda mi, hadde skikkelig panikk, hyla og vræla. og så kanskje 5-10 sek etterpå gikk det opp for han at det var meg og da slapp han momentant. Vi gikk videre og var ferdig med det. Nå skal det sies at han hadde blitt angrepet av andre hunder altfor mange ganger så her hadde han rett og slett fått nok. Første gangen noensinne jeg hadde sett han sint på en annen hund.

og jeg mener absolutt at mine hunder skal få si ifra med bitt hvis de mener jeg gjør noe mot dem de ikke er enig i. Da snakker jeg ikke biting der det blir sår osv, men sånn bite over hånda for å vise at "Ey mamma, det der godtar jeg ikke" jo det er helt greit det. Da snakker jeg sånn type, hvis den er skadet og jeg må bytte bandasje feks og det er fryktelig vondt. Eller som med Shensi nå som hadde ekstremt vondt i labben sist lørdag, når jeg tok i den så "beit" hu meg. Altså, mer gnaging enn biting da sånn sett og hun var veldig forsiktig, men hun hadde vondt og ville ikke at jeg skulle være borti. Da blir jeg ikke sur for det vel :hmm:

Mulig jeg tolererer sånt mye mer enn mange andre, men altså jeg vil virkelig ikke avlive dyra mine for "ingenting". Ja for det er det jeg ser på det som; Ingenting... Men det er min personlige mening og folk er forskjellig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

javel, hva er det så er så uforståelig med det?? Vil ikke du kunne gjøre det du måtte ønske med hunden uten å være bekymret for at hunden skal bite deg?? Det blir for meg uforståelig at noen ikke vil det!

Jeg forstår ikke oppstyret jeg, ikke i det hele tatt!

Det er uforståelig fordi du er så utrolig bombastisk i dine uttalelser.

Selvsagt går jeg ikke rundt med et hemmelig ønske om å bli bitt, verken av mine egne hunder eller av andres hunder. Men hjelpes min - ting kan skje! :hmm: Og jo, når en hund blokkerer, eller opplever så mye redsel eller smerte at den ikke vet hva den lenger gjør, så forventer jeg overhodet ikke at jeg "kan gjøre hva jeg vil med den", i alle fall ikke underforstått å legge den i bakken/korrigere den/huke tak i den.

Og å begynne å "ta" hunden fordi den biter i en slik situasjon virker bare helt absurd! :hmm: Enn om alle nybakte (eller i alle fall nesten) fedre skulle begynne å si "skjerp deg, kutt kræppet" til dama si under en fødsel fordi hun slår eller klyper han i smerte, eller vrir hånden hans nesten ut av ledd? Det blir det samme med en hund i en presset situasjon, enten det gjelder aggresjon, redsel eller smerte; de er ikke tilregnelige da, og det de evt gjør i en slik situasjon, bør gå på tabbekvoten. :hmm: Derfor er det jo himla mye mer interessant å se på HVA er det som utløser dette? Hvilken terskel har hunden for denne redselen/smerten/aggresjonen?

I en slik situasjon er jeg ikke "bekymret" for om jeg blir bitt, jeg regner ganske enkelt med at jeg kan bli det, og at det er en sjanse jeg evt tar ved å blande meg/komme for nært hunden. Og ja, jeg har blitt bitt flere ganger. Det gjør mer eller mindre vondt, og såklart blir man skremt/skvetter, men ingen av bikkjene som har bitt meg har jeg ønsket avlivet fordi den bet meg, selv om den ene kunne virke totalt umotivert for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi ser på situasjonen på helt forskjellig måte. For jeg tenkter spesifikt på den situasjonen som trådstarter beskrevte og det er den jeg tok utgangspunkt i. Og da ser jeg for meg en agressiv hund mot hunder som biter eieren. Og det er ikke en hund jeg ønsker å ha i utgangspunktet. Og ja jeg hadde nok mest sannynlig huka tak i den hvis den bet, for tror ikke jeg bare hadde stått der å sett på.

Dere kommer med eksempler jeg overhodet ikke klarer å se sammenligningen med, beklager. (fobier, fødsler osv)

Det betyr ikke at jeg huker tak i hunden uansett. Jeg er fullstendig klar over at hunder kan bite hvis de er veldig redde eller har vondt, ja jeg forstår hva dere skriver, selv om det kanskje ikke virker sånn. Jeg er bare på et annet sted i en situasjon virker det som.

At jeg ikke vil ha en hund som biter meg i en overslagshandling, betyr ikke at jeg ville ha kjørt til dyrlegen samme dag det skulle skje, det er mye som spiller inn. Jeg bare fatta meg i korthet, noe jeg ser aldri er så lurt :hmm:

Mulig det virker bombastisk, men det kan jo lett leses sånn (vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg annerledes). Det er ikke så ille som man kanskje tror. Det har jo en tendens til å bli sett på som det værste når man leser, ihvertfall når man vil ha diskusjoner. Folk er vel i et ekstra ille modus her i kjellern. haha. :hmm:

Jeg har vel igrunn skrevet det jeg ønsker, og sagt det jeg vil nå. Hvordan folk formulerer det får så være. For meg er det dødfødt å skal fortsette.

Nå off to work! Dere får ha en fin dag idag! :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvis hunden din er skadet kloen sin, så er det greit at den biter deg????

Nei, at en hund biter er jo ikke greit. Men en må se på situasjon, og terskelen for at en hund utagerer, og dermed kan bite i en overslagshandling, er lavere om hunden har smerter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår jeg det rett når det er egeng hund som biter?

Selv hadde jeg i utgangspunktet bare bedt hunden om å sitte og vært nøye med at hunden satt med slakt bånd. Min er ikke aggresiv men det man kan kalle overentusiastisk så hos oss brukes det ofte. Sitt er naturlig beroligende (iallefall hos oss). Enig med Djervekvinnen: som hundeeier hadde jeg tatt kontrollen i situasjonen og vist hunden at her bestemmer jeg.

Om hunden så hadde bitt meg hadde jeg nok reagert ganske kraftig og svart kjapt tilbake til hunden, uten å være i nærheten av tenner :hmm: Det hadde vært kjapt tilbake i sitt og enda strengere beskjed om å forbli i sitten tror jeg. Men her hadde jeg nok reagert automatisk, uten å tenke så mye så da blri det litt vanskelig å forklare hvordan reaksjonen hadde blitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske mange aggressive hunder som er aggressive pga frykt - dere vet, såkalt fryktaggresjon? Så sammenligningen med fobier er ikke helt borte i natta. Poenget er dog ikke hvorfor hunden er aggressiv, men AT den er aggressiv.

Så, la oss nå si at dere møter en aggressiv person, hvorfor vedkommende er aggressiv er likegyldig, men h*n truer dere. Hvordan håndterer dere det? Slått til vedkommende og bedt h*n om å skjerpe seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare støtte 2ne og Raksha m.fl. 110 % i svarene her. I min verden er dette med at man risikerer å bli bitt i overslagshandling så opplagt og naturlig at jeg faktisk hadde vondt for å forstå TS spørsmål!

Å bombastisk si at en hund som kan bite eier i en overslags-situasjon, har dårlig gemytt feks eller burde kjøres rett til dyrlege for henrettelse, synes jeg blir veldig rart. Alle hunder kan bite i en overslagssituasjon - og dette å kreve at hunden skal høre på en selv i en slik situasjon - vel, jeg vil nødig være en slik eier som hunden faktisk er reddere for enn en enhver annen "skrekksituasjon" (hvilket vil være tilfelle hvis hunden heller hører på deg enn å reagere i form av en overslagsreaksjon som følge av skrekk)! Så redd for meg, skal ingen av mine hunder være ihvertfall!

Vurdering av dårlig gemytt etc bør heller være aktuelt vedr hvor lett hunden får slike overslags-reaksjoner. Ikke overslags-reaksjonen i seg selv.

Forøvrig er fungerer ikke en overslagsreaksjon som en "unnskyldning" for generell uoppdragenhet etc, den er ganske lett og se og kjenne igjen kontra "jeg vil ikke klippe klør jeg" eller "nå ligger jeg så godt i sofaen, pell deg vekk"-greier. De er noe helt annet (ikke at jeg hadde reagert med noen straffereaksjon i sånne tilfelle heller da.. jeg kjører positivt jeg, ihvertfall inntil jeg får bevist av en eller annen grunn at det ikke fungerer på akkurat mine hunder).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva hadde du gjort, hvis du gikk tur med en hund. Hunden så en annen hund, og din hund prøver å gå bort til den andre hunden, og har en agressiv adferd. Du strammer båndet, fordi du ikke vil ha noe slosskamp. Også kommer du borti hunden med beinet, og hunden snur og går til angrep på deg. Hva gjør du så?

Jeg er bare nysgjerrig :)

Ville antatt at hunden skulle forsvare seg, og at den var så «giret» at den ikke forstod at det var meg den bet. Ville nok tatt tak i den og gitt den en real omgang kjeft, men så hadde jeg også vært ferdig med saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
    • Jeg vet ikke hvordan det skilles mellom de ulike dachsrasene, men avlsrådet i raseklubben vil kunne hjelpe deg med dette. Jeg ser ingen grunn til at det skulle bli komplikasjoner hvis begge er friske, men det er mange andre hensyn å ta før man velger å avle, så ta kontakt med avlsrådet og be om hjelp der.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...