Gå til innhold
Hundesonen.no

Tatovering


Wheaten terrier

Recommended Posts

Altså, vurderer en tatovering, men er litt usikker på et par ting...

Jeg vil ikke ha noen stor greie, og jeg vil ha en jeg kan se på uten å se meg i speilet.

En liten original en, max. 6-7x6-7 cm.

Men jeg lurer på. Hvor vondt er det egentlig? (pysa) Sånn sammenlignet med... ? Og hvor ville dere ha anbefalt? Hvor gjør det mest vondt, og hvor er det lite lurt? Altså, rumpe, lår, mage og bryst er utelukket, såpass skjønner jeg. Ihvertfall for min del.

Er det noen risiko? Og hvordan finner man en god tatovør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har to stk.. en bakpå skulderen min,det er hodet av min eldste husky.... og den andre på halsen. der har jeg navnet på min sønn.... begge gjorde vondt å ta,men var verdt det.. tok den siste i ski,hos en lærling. flink og billigere. når det gjelder plassering,er ikke smerte vesentlig. er mye viktigere å ta den akkurat der du vil,og ikke tenke på hvor vondt det gjør :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to. Begge på arm. Synes ingen av dem var vond jeg. Den på underarma var vel den jeg kjente mest av dem sånn i smerte da, men var ikke vond den heller. Og den kjentes vel litt mer fordi noen plasser går den over arr.

Så for meg er det hvertfall ikke vondt på armene. Og jeg er ikke tøffest i gata jeg heller ass :whistle: Har vel sånn sett høy smerteterskel da. Så vanskelig å si hvor du bør og ikke bør ut fra smerte. Jeg kan egentlig ikke sammenligne det med noe heller, for det var jo ikke vondt :blink: Men hører mange si det er vondt på magen da, så mulig det stemmer godt.

Vet det er en her i trondheim som er veldig flink, på flaming heart tattoo. Han har i tillegg lange ventelister da!

Det er jo risiko med å tatovere seg, du kan reagere på blekket, den kan bli mislykket osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nederst på leggen, og jeg synes ikke det var vondt i det hele tatt. Jeg er verdens STØRSTE pyse på smerte, og synes blodprøver er skikkelig smertefullt, men tatoveringen var bare litt ubehagelig. Sånn at du vil ta foten vekk liksom, men så kan du jo ikke det. Når han tatoverte rett ved bein (leggbeinet) var det vondere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen risiko? Og hvordan finner man en god tatovør?

Stod vel i vg elns for ikke så lenge siden om en fyr som ville fullføre en tatovering på benet og som endte med å amputere pga allergiske reaksjoner plutselig - hadde flere tatoveringer fra før. Er vel ekstremt tilfelle, men det er vel en liten fare for reaksjoner på stoffet som brukes, samt infeksjonsfaren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stod vel i vg elns for ikke så lenge siden om en fyr som ville fullføre en tatovering på benet og som endte med å amputere pga allergiske reaksjoner plutselig - hadde flere tatoveringer fra før. Er vel ekstremt tilfelle, men det er vel en liten fare for reaksjoner på stoffet som brukes, samt infeksjonsfaren.

Tror det heller virkelig (som du selv sier) er ekstrem tilfellene, og ikke noe man burde rette seg etter..

Etter hva jeg har hört fra andre er de plassene med mest "fett/hud" de som gjör minst vondt, mens stedene som gär rimelig "rett pä knoklene" hvor det er lite fett, gjör rimelig mye mer vondt (logisk nok) selv mä jeg si at jeg syns pä halsen, eller ved magen er rälekkert..

Beinet er for sä vidt ogsä utrolig pent, men syns det kan se litt rart ut när en söt jente löper rundt med kjole, ogsä ser man DEN tattooen, haha.. :whistle:

Men sä var jo ikke planen din noen kjempetattis heller, sä.. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tre, og på de to siste lå jeg der og lurte på hvorfor i ******* jeg gjør dette :whistle: 10 sekunder etter at du er ferdig ønsker du bare flere :blink: Det er egentlig mest ubehagelig, man blir veldig øm, men direkte kjempevondt syns jeg ikke at der er. Over bein og der hvor huden er tynnest syns jeg det er mest vondt. Skal ta over den ene tatoveringen min nå snart :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heihei :)

jeg har to tatoveringer selv, en på håndleddet og en nederst på leggen.

Synes ikke de gjorde noe spessielt vondt noen av de,

men ble kanskje litt ubehagelig når han kom til selve beinet.

Vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det, men syntes kanskje det kjentes ut som at noe skrapte..

På en måte ;p Er ikke akkurat av de tøffeste, men jeg synes det var verdt det, da mine har en ganske

personelig bestydning.

Lykke til uansett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tatovering rundt ankelen (og litt ned på foten og litt opp på leggen), og syntes det var grisevondt. Ei venninne tok på ca samme sted litt før meg, og beskrev følelsen som å "skjære i bein" :) Men kjenner meg igjen i "skrape"-følelse også. Men samtidig er det ikke så ille at man ikke holder det ut. Jeg ble helt svett og kleip meg selv i armen, men likevel er det verre (for meg vel å merke) å få behandling hos naprapat. Det er så vondt at jeg blir kvalm og vil kaste opp, og er svimmel og sliten resten av dagen.

Tatovøren jeg gikk til rangerte vondeste topp tre plasseringer slik:

1. brystben

2. ribben

3. ankel

- nettopp fordi det er så lite mellom huden/nåla og beinet. Men som sagt, jeg holdt ut å ta på ankelen, og jeg er ei skikkelig smertepyse :P

Ellers fins det selvfølgelig risiko. Både for infeksjoner og sykdommer, og for at det ikke blir bra, rett og slett. Smitte og motiv kan man "gardere" seg for ved å velge en dyktig og anerkjent artist. Men jeg passa på alt det der, og likevel ble jeg ikke helt fornøyd med resultatet. Huden min viste seg å "sluke" blekk som bare det, så jeg måtte tatovere samme tatoveringa tre ganger for at den skulle sitte skikkelig. Det er ganske uvanlig, men jeg ble helt tatt på senga for jeg hadde aldri hørt om det før. Er fornøyd nå da :)

Lykke til, tatoveringer er artig! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tatovert meg 5 ganger og jeg syns det kjennes godt. Man er jo ikke helt følelsesløs da, og de bruker jo en nål som stikker deg under huden så blodet pipler frem, så det kjennes. ;)Men hvor godt det kjennes er vel individuellt og hvor på kroppen man tar. Jeg har hatt helt OK tatoveringstimer, og et par gruusomme. Det var på sideflesket. Fy, aldri mer :P Så all ære til de som har oppover ribbeina.

Men å ta bakpå skuldra, feks. tror jeg er en helt okei plass for de fleste. Tok min første der for 10 år siden. Litt stikkvondt, men helt overkommelig! :)

Og hvis du tar en liten en, går det ganske fort(10-15 min), så får du en feeling på hvordan det føles, og kan da velge om du vil ha større senere eller flere. :) Det klarer du helt fint! Ofte er det værre enn man tror! Det er bare å holde seg unna de hardcore stedene på kroppen, så klarer de fleste det. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har på overarmen av den eldste hunden min, denne tok 5 timer, og 4 av disse timene syntes ikke jeg det gjorde vondt i det hele tatt, de neste 45 minuttene kjentes det ut som at jeg var blitt skikkelig solbrent og de siste 10-15 minuttene kunne han like gjerne ha tatt en tapetkniv og skjært meg med etter å ha blitt skikkelig stekt i sola, så da måtte jeg bite tennene sammen.

Men alt i alt, jeg hadde ingen problemet med å gjennomføre den :) Jeg tror det har mye med innstilling og gjøre også, det var mye bedre enn det jeg hadde forestilt meg for å si det sånn :D Så sånn sett er det kanskje greit å grue seg litt, jeg ble iallefall veldig positivt overrasket og det er absolutt ikke den siste jeg skal ta :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det der er ekstremt inviduelt. Jeg har selv en middels stor på ribbena som strekker seg litt ned på sideflesket, delvis opp på ene brystet og delvis bak på ryggen mot ryggraden. Ribbena var faktisk minst vondt. Der det var mye bevegelse syns jeg var vondere (altså brystet og sideflesket) men det grusomste var faktisk jo nærmere man kom ryggraden jo mindre kontroll hadde jeg på smerten. Da var det mye rykninger både her og der i øyelokka og telling til både 100 endel ganger (kom ut av tellingen).

Første 2 timene mine var helt greie, så fikk jeg en time der jeg måtte stoppe to ganger og siste timen var rett og slett ren vilje styrke. Siste timene er også huden sår og med en så detaljert tattis som jeg tok så driver tatovøren oppå og oppå igjen på samme stedet. Så du kan trykt si at huden er mer enn rimelig sår.

Første timene produserer også kroppen din endel adrenalin som døyver smerten, hvor lenge kroppen sender ut adrenalin kommer varierer fra person til person og dagsform.

Den følesen som beskiver den siste timen min er "2 grads forbrenning for du skraper en skarp gjenstand sakte over". Jeg kjente den tattisen lenge i kroppen, men nå 1,5 år etter er jeg klar for ny og jeg vil ha en stor igjen. (mulig vi er mindre smarte eller noe som lar kroppen gjennomgår slikt :) )

Men altså, ta tattisen der du VIL ha den, ta motivet du virkelig VIL ha og vil du ikke gå igjenom litt smerte for det så betyr det ikke nok for deg. Dette er noe du skal være resten av livet. Jo større den er jo mer umulig er den å fjerne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...