Gå til innhold
Hundesonen.no

Tatovering


Wheaten terrier

Recommended Posts

Altså, vurderer en tatovering, men er litt usikker på et par ting...

Jeg vil ikke ha noen stor greie, og jeg vil ha en jeg kan se på uten å se meg i speilet.

En liten original en, max. 6-7x6-7 cm.

Men jeg lurer på. Hvor vondt er det egentlig? (pysa) Sånn sammenlignet med... ? Og hvor ville dere ha anbefalt? Hvor gjør det mest vondt, og hvor er det lite lurt? Altså, rumpe, lår, mage og bryst er utelukket, såpass skjønner jeg. Ihvertfall for min del.

Er det noen risiko? Og hvordan finner man en god tatovør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har to stk.. en bakpå skulderen min,det er hodet av min eldste husky.... og den andre på halsen. der har jeg navnet på min sønn.... begge gjorde vondt å ta,men var verdt det.. tok den siste i ski,hos en lærling. flink og billigere. når det gjelder plassering,er ikke smerte vesentlig. er mye viktigere å ta den akkurat der du vil,og ikke tenke på hvor vondt det gjør :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to. Begge på arm. Synes ingen av dem var vond jeg. Den på underarma var vel den jeg kjente mest av dem sånn i smerte da, men var ikke vond den heller. Og den kjentes vel litt mer fordi noen plasser går den over arr.

Så for meg er det hvertfall ikke vondt på armene. Og jeg er ikke tøffest i gata jeg heller ass :whistle: Har vel sånn sett høy smerteterskel da. Så vanskelig å si hvor du bør og ikke bør ut fra smerte. Jeg kan egentlig ikke sammenligne det med noe heller, for det var jo ikke vondt :blink: Men hører mange si det er vondt på magen da, så mulig det stemmer godt.

Vet det er en her i trondheim som er veldig flink, på flaming heart tattoo. Han har i tillegg lange ventelister da!

Det er jo risiko med å tatovere seg, du kan reagere på blekket, den kan bli mislykket osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nederst på leggen, og jeg synes ikke det var vondt i det hele tatt. Jeg er verdens STØRSTE pyse på smerte, og synes blodprøver er skikkelig smertefullt, men tatoveringen var bare litt ubehagelig. Sånn at du vil ta foten vekk liksom, men så kan du jo ikke det. Når han tatoverte rett ved bein (leggbeinet) var det vondere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen risiko? Og hvordan finner man en god tatovør?

Stod vel i vg elns for ikke så lenge siden om en fyr som ville fullføre en tatovering på benet og som endte med å amputere pga allergiske reaksjoner plutselig - hadde flere tatoveringer fra før. Er vel ekstremt tilfelle, men det er vel en liten fare for reaksjoner på stoffet som brukes, samt infeksjonsfaren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stod vel i vg elns for ikke så lenge siden om en fyr som ville fullføre en tatovering på benet og som endte med å amputere pga allergiske reaksjoner plutselig - hadde flere tatoveringer fra før. Er vel ekstremt tilfelle, men det er vel en liten fare for reaksjoner på stoffet som brukes, samt infeksjonsfaren.

Tror det heller virkelig (som du selv sier) er ekstrem tilfellene, og ikke noe man burde rette seg etter..

Etter hva jeg har hört fra andre er de plassene med mest "fett/hud" de som gjör minst vondt, mens stedene som gär rimelig "rett pä knoklene" hvor det er lite fett, gjör rimelig mye mer vondt (logisk nok) selv mä jeg si at jeg syns pä halsen, eller ved magen er rälekkert..

Beinet er for sä vidt ogsä utrolig pent, men syns det kan se litt rart ut när en söt jente löper rundt med kjole, ogsä ser man DEN tattooen, haha.. :whistle:

Men sä var jo ikke planen din noen kjempetattis heller, sä.. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tre, og på de to siste lå jeg der og lurte på hvorfor i ******* jeg gjør dette :whistle: 10 sekunder etter at du er ferdig ønsker du bare flere :blink: Det er egentlig mest ubehagelig, man blir veldig øm, men direkte kjempevondt syns jeg ikke at der er. Over bein og der hvor huden er tynnest syns jeg det er mest vondt. Skal ta over den ene tatoveringen min nå snart :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heihei :)

jeg har to tatoveringer selv, en på håndleddet og en nederst på leggen.

Synes ikke de gjorde noe spessielt vondt noen av de,

men ble kanskje litt ubehagelig når han kom til selve beinet.

Vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det, men syntes kanskje det kjentes ut som at noe skrapte..

På en måte ;p Er ikke akkurat av de tøffeste, men jeg synes det var verdt det, da mine har en ganske

personelig bestydning.

Lykke til uansett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tatovering rundt ankelen (og litt ned på foten og litt opp på leggen), og syntes det var grisevondt. Ei venninne tok på ca samme sted litt før meg, og beskrev følelsen som å "skjære i bein" :) Men kjenner meg igjen i "skrape"-følelse også. Men samtidig er det ikke så ille at man ikke holder det ut. Jeg ble helt svett og kleip meg selv i armen, men likevel er det verre (for meg vel å merke) å få behandling hos naprapat. Det er så vondt at jeg blir kvalm og vil kaste opp, og er svimmel og sliten resten av dagen.

Tatovøren jeg gikk til rangerte vondeste topp tre plasseringer slik:

1. brystben

2. ribben

3. ankel

- nettopp fordi det er så lite mellom huden/nåla og beinet. Men som sagt, jeg holdt ut å ta på ankelen, og jeg er ei skikkelig smertepyse :P

Ellers fins det selvfølgelig risiko. Både for infeksjoner og sykdommer, og for at det ikke blir bra, rett og slett. Smitte og motiv kan man "gardere" seg for ved å velge en dyktig og anerkjent artist. Men jeg passa på alt det der, og likevel ble jeg ikke helt fornøyd med resultatet. Huden min viste seg å "sluke" blekk som bare det, så jeg måtte tatovere samme tatoveringa tre ganger for at den skulle sitte skikkelig. Det er ganske uvanlig, men jeg ble helt tatt på senga for jeg hadde aldri hørt om det før. Er fornøyd nå da :)

Lykke til, tatoveringer er artig! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tatovert meg 5 ganger og jeg syns det kjennes godt. Man er jo ikke helt følelsesløs da, og de bruker jo en nål som stikker deg under huden så blodet pipler frem, så det kjennes. ;)Men hvor godt det kjennes er vel individuellt og hvor på kroppen man tar. Jeg har hatt helt OK tatoveringstimer, og et par gruusomme. Det var på sideflesket. Fy, aldri mer :P Så all ære til de som har oppover ribbeina.

Men å ta bakpå skuldra, feks. tror jeg er en helt okei plass for de fleste. Tok min første der for 10 år siden. Litt stikkvondt, men helt overkommelig! :)

Og hvis du tar en liten en, går det ganske fort(10-15 min), så får du en feeling på hvordan det føles, og kan da velge om du vil ha større senere eller flere. :) Det klarer du helt fint! Ofte er det værre enn man tror! Det er bare å holde seg unna de hardcore stedene på kroppen, så klarer de fleste det. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har på overarmen av den eldste hunden min, denne tok 5 timer, og 4 av disse timene syntes ikke jeg det gjorde vondt i det hele tatt, de neste 45 minuttene kjentes det ut som at jeg var blitt skikkelig solbrent og de siste 10-15 minuttene kunne han like gjerne ha tatt en tapetkniv og skjært meg med etter å ha blitt skikkelig stekt i sola, så da måtte jeg bite tennene sammen.

Men alt i alt, jeg hadde ingen problemet med å gjennomføre den :) Jeg tror det har mye med innstilling og gjøre også, det var mye bedre enn det jeg hadde forestilt meg for å si det sånn :D Så sånn sett er det kanskje greit å grue seg litt, jeg ble iallefall veldig positivt overrasket og det er absolutt ikke den siste jeg skal ta :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det der er ekstremt inviduelt. Jeg har selv en middels stor på ribbena som strekker seg litt ned på sideflesket, delvis opp på ene brystet og delvis bak på ryggen mot ryggraden. Ribbena var faktisk minst vondt. Der det var mye bevegelse syns jeg var vondere (altså brystet og sideflesket) men det grusomste var faktisk jo nærmere man kom ryggraden jo mindre kontroll hadde jeg på smerten. Da var det mye rykninger både her og der i øyelokka og telling til både 100 endel ganger (kom ut av tellingen).

Første 2 timene mine var helt greie, så fikk jeg en time der jeg måtte stoppe to ganger og siste timen var rett og slett ren vilje styrke. Siste timene er også huden sår og med en så detaljert tattis som jeg tok så driver tatovøren oppå og oppå igjen på samme stedet. Så du kan trykt si at huden er mer enn rimelig sår.

Første timene produserer også kroppen din endel adrenalin som døyver smerten, hvor lenge kroppen sender ut adrenalin kommer varierer fra person til person og dagsform.

Den følesen som beskiver den siste timen min er "2 grads forbrenning for du skraper en skarp gjenstand sakte over". Jeg kjente den tattisen lenge i kroppen, men nå 1,5 år etter er jeg klar for ny og jeg vil ha en stor igjen. (mulig vi er mindre smarte eller noe som lar kroppen gjennomgår slikt :) )

Men altså, ta tattisen der du VIL ha den, ta motivet du virkelig VIL ha og vil du ikke gå igjenom litt smerte for det så betyr det ikke nok for deg. Dette er noe du skal være resten av livet. Jo større den er jo mer umulig er den å fjerne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...