Gå til innhold
Hundesonen.no

Tatovering


Wheaten terrier

Recommended Posts

Skrevet

Altså, vurderer en tatovering, men er litt usikker på et par ting...

Jeg vil ikke ha noen stor greie, og jeg vil ha en jeg kan se på uten å se meg i speilet.

En liten original en, max. 6-7x6-7 cm.

Men jeg lurer på. Hvor vondt er det egentlig? (pysa) Sånn sammenlignet med... ? Og hvor ville dere ha anbefalt? Hvor gjør det mest vondt, og hvor er det lite lurt? Altså, rumpe, lår, mage og bryst er utelukket, såpass skjønner jeg. Ihvertfall for min del.

Er det noen risiko? Og hvordan finner man en god tatovør?

Skrevet

jeg har to stk.. en bakpå skulderen min,det er hodet av min eldste husky.... og den andre på halsen. der har jeg navnet på min sønn.... begge gjorde vondt å ta,men var verdt det.. tok den siste i ski,hos en lærling. flink og billigere. når det gjelder plassering,er ikke smerte vesentlig. er mye viktigere å ta den akkurat der du vil,og ikke tenke på hvor vondt det gjør :whistle:

Skrevet

Jeg har to. Begge på arm. Synes ingen av dem var vond jeg. Den på underarma var vel den jeg kjente mest av dem sånn i smerte da, men var ikke vond den heller. Og den kjentes vel litt mer fordi noen plasser går den over arr.

Så for meg er det hvertfall ikke vondt på armene. Og jeg er ikke tøffest i gata jeg heller ass :whistle: Har vel sånn sett høy smerteterskel da. Så vanskelig å si hvor du bør og ikke bør ut fra smerte. Jeg kan egentlig ikke sammenligne det med noe heller, for det var jo ikke vondt :blink: Men hører mange si det er vondt på magen da, så mulig det stemmer godt.

Vet det er en her i trondheim som er veldig flink, på flaming heart tattoo. Han har i tillegg lange ventelister da!

Det er jo risiko med å tatovere seg, du kan reagere på blekket, den kan bli mislykket osv.

Skrevet

Jeg har nederst på leggen, og jeg synes ikke det var vondt i det hele tatt. Jeg er verdens STØRSTE pyse på smerte, og synes blodprøver er skikkelig smertefullt, men tatoveringen var bare litt ubehagelig. Sånn at du vil ta foten vekk liksom, men så kan du jo ikke det. Når han tatoverte rett ved bein (leggbeinet) var det vondere.

Skrevet
Er det noen risiko? Og hvordan finner man en god tatovør?

Stod vel i vg elns for ikke så lenge siden om en fyr som ville fullføre en tatovering på benet og som endte med å amputere pga allergiske reaksjoner plutselig - hadde flere tatoveringer fra før. Er vel ekstremt tilfelle, men det er vel en liten fare for reaksjoner på stoffet som brukes, samt infeksjonsfaren.

Skrevet

Stod vel i vg elns for ikke så lenge siden om en fyr som ville fullføre en tatovering på benet og som endte med å amputere pga allergiske reaksjoner plutselig - hadde flere tatoveringer fra før. Er vel ekstremt tilfelle, men det er vel en liten fare for reaksjoner på stoffet som brukes, samt infeksjonsfaren.

Tror det heller virkelig (som du selv sier) er ekstrem tilfellene, og ikke noe man burde rette seg etter..

Etter hva jeg har hört fra andre er de plassene med mest "fett/hud" de som gjör minst vondt, mens stedene som gär rimelig "rett pä knoklene" hvor det er lite fett, gjör rimelig mye mer vondt (logisk nok) selv mä jeg si at jeg syns pä halsen, eller ved magen er rälekkert..

Beinet er for sä vidt ogsä utrolig pent, men syns det kan se litt rart ut när en söt jente löper rundt med kjole, ogsä ser man DEN tattooen, haha.. :whistle:

Men sä var jo ikke planen din noen kjempetattis heller, sä.. :blink:

Skrevet

Jeg har tre, og på de to siste lå jeg der og lurte på hvorfor i ******* jeg gjør dette :whistle: 10 sekunder etter at du er ferdig ønsker du bare flere :blink: Det er egentlig mest ubehagelig, man blir veldig øm, men direkte kjempevondt syns jeg ikke at der er. Over bein og der hvor huden er tynnest syns jeg det er mest vondt. Skal ta over den ene tatoveringen min nå snart :aww:

Skrevet

Heihei :)

jeg har to tatoveringer selv, en på håndleddet og en nederst på leggen.

Synes ikke de gjorde noe spessielt vondt noen av de,

men ble kanskje litt ubehagelig når han kom til selve beinet.

Vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det, men syntes kanskje det kjentes ut som at noe skrapte..

På en måte ;p Er ikke akkurat av de tøffeste, men jeg synes det var verdt det, da mine har en ganske

personelig bestydning.

Lykke til uansett :)

Skrevet

Jeg har tatovering rundt ankelen (og litt ned på foten og litt opp på leggen), og syntes det var grisevondt. Ei venninne tok på ca samme sted litt før meg, og beskrev følelsen som å "skjære i bein" :) Men kjenner meg igjen i "skrape"-følelse også. Men samtidig er det ikke så ille at man ikke holder det ut. Jeg ble helt svett og kleip meg selv i armen, men likevel er det verre (for meg vel å merke) å få behandling hos naprapat. Det er så vondt at jeg blir kvalm og vil kaste opp, og er svimmel og sliten resten av dagen.

Tatovøren jeg gikk til rangerte vondeste topp tre plasseringer slik:

1. brystben

2. ribben

3. ankel

- nettopp fordi det er så lite mellom huden/nåla og beinet. Men som sagt, jeg holdt ut å ta på ankelen, og jeg er ei skikkelig smertepyse :P

Ellers fins det selvfølgelig risiko. Både for infeksjoner og sykdommer, og for at det ikke blir bra, rett og slett. Smitte og motiv kan man "gardere" seg for ved å velge en dyktig og anerkjent artist. Men jeg passa på alt det der, og likevel ble jeg ikke helt fornøyd med resultatet. Huden min viste seg å "sluke" blekk som bare det, så jeg måtte tatovere samme tatoveringa tre ganger for at den skulle sitte skikkelig. Det er ganske uvanlig, men jeg ble helt tatt på senga for jeg hadde aldri hørt om det før. Er fornøyd nå da :)

Lykke til, tatoveringer er artig! :D

Skrevet

Jeg har tatovert meg 5 ganger og jeg syns det kjennes godt. Man er jo ikke helt følelsesløs da, og de bruker jo en nål som stikker deg under huden så blodet pipler frem, så det kjennes. ;)Men hvor godt det kjennes er vel individuellt og hvor på kroppen man tar. Jeg har hatt helt OK tatoveringstimer, og et par gruusomme. Det var på sideflesket. Fy, aldri mer :P Så all ære til de som har oppover ribbeina.

Men å ta bakpå skuldra, feks. tror jeg er en helt okei plass for de fleste. Tok min første der for 10 år siden. Litt stikkvondt, men helt overkommelig! :)

Og hvis du tar en liten en, går det ganske fort(10-15 min), så får du en feeling på hvordan det føles, og kan da velge om du vil ha større senere eller flere. :) Det klarer du helt fint! Ofte er det værre enn man tror! Det er bare å holde seg unna de hardcore stedene på kroppen, så klarer de fleste det. :D

Skrevet

Jeg har på overarmen av den eldste hunden min, denne tok 5 timer, og 4 av disse timene syntes ikke jeg det gjorde vondt i det hele tatt, de neste 45 minuttene kjentes det ut som at jeg var blitt skikkelig solbrent og de siste 10-15 minuttene kunne han like gjerne ha tatt en tapetkniv og skjært meg med etter å ha blitt skikkelig stekt i sola, så da måtte jeg bite tennene sammen.

Men alt i alt, jeg hadde ingen problemet med å gjennomføre den :) Jeg tror det har mye med innstilling og gjøre også, det var mye bedre enn det jeg hadde forestilt meg for å si det sånn :D Så sånn sett er det kanskje greit å grue seg litt, jeg ble iallefall veldig positivt overrasket og det er absolutt ikke den siste jeg skal ta :)

Skrevet

Tror det der er ekstremt inviduelt. Jeg har selv en middels stor på ribbena som strekker seg litt ned på sideflesket, delvis opp på ene brystet og delvis bak på ryggen mot ryggraden. Ribbena var faktisk minst vondt. Der det var mye bevegelse syns jeg var vondere (altså brystet og sideflesket) men det grusomste var faktisk jo nærmere man kom ryggraden jo mindre kontroll hadde jeg på smerten. Da var det mye rykninger både her og der i øyelokka og telling til både 100 endel ganger (kom ut av tellingen).

Første 2 timene mine var helt greie, så fikk jeg en time der jeg måtte stoppe to ganger og siste timen var rett og slett ren vilje styrke. Siste timene er også huden sår og med en så detaljert tattis som jeg tok så driver tatovøren oppå og oppå igjen på samme stedet. Så du kan trykt si at huden er mer enn rimelig sår.

Første timene produserer også kroppen din endel adrenalin som døyver smerten, hvor lenge kroppen sender ut adrenalin kommer varierer fra person til person og dagsform.

Den følesen som beskiver den siste timen min er "2 grads forbrenning for du skraper en skarp gjenstand sakte over". Jeg kjente den tattisen lenge i kroppen, men nå 1,5 år etter er jeg klar for ny og jeg vil ha en stor igjen. (mulig vi er mindre smarte eller noe som lar kroppen gjennomgår slikt :) )

Men altså, ta tattisen der du VIL ha den, ta motivet du virkelig VIL ha og vil du ikke gå igjenom litt smerte for det så betyr det ikke nok for deg. Dette er noe du skal være resten av livet. Jo større den er jo mer umulig er den å fjerne.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...