Gå til innhold
Hundesonen.no

en tanke som slo meg...


Andreassen

Recommended Posts

Jeg var ute og gikk tur med Zep i går kveld da en syklist med en labradorlignende sak kom mot oss. Jeg tok Zep til siden og fikk han til å sitte samtidig som jeg tok et godt tak i båndet hans og gjorde rekkevidden på det minimalt. Hunden og syklisten kom nærmere, og labradoren (vet ikke om det var det, men det blir enklere å si) begynte å trekke noe enormt. Og ikke nok med det, den snerret mot oss også... Da slo tanken meg at Zep er heldig som er staffordshire bull terrier, en såkalt "kamphund", for HVIS han skulle bli angrepet i fremtiden av en hund med idioteier (altså en som ikke har kontroll på hunden sin) kan han forsvare seg til de grader. Jeg trenger ikke uroe meg for at Zep blir skadet i en eventuell konfrontasjon, for jeg vet at han kan levere VELDIG mye skade hvis han må.

Syns dere det er feil av meg å tenke slik? Zep skal bli en balansert og rolig hund som ikke opptrer agressivt mot andre, det er i hvert fall slik jeg skal oppdra han. Men det finnes jo nok av idioter som aldri skulle ha hatt hund og som ødelegger de stakkars dyrene med sin idioti. Og når en slik hund går til angrep på andre hunder syns i hvert fall JEG det er betryggende å vite at min hund kan forsvare seg, vel å merke kun hvis det er absolutt nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hej Andreassen.

Jeg synes ikke det er slemt at du tænker på den måde, det har jeg også taget mig selv i at gøre. Så længe vi er bevidste om at det at vores hunde angriber skal være absolut allersidste udvej, og helst aldrig ske. Og så længe vi gennem hele hundens liv altid lader den vide at den ikke skal tage beslutningerne, det gør vi, og samtidig giver den masser af selvtillid, og på alle tænkelige måder har kontrol over den, så kan jeg ikke se noget galt i den tanke.

Jeg synes først der er noget galt i at tænke sådan hvis man ikke gør sit ypperste for at undgå den forfærdelige situation hvor det kunne ske at vores hund ville bruge bruge tænder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker det samme selv... Viss en hund skulle finne på å angripe Aro vet jeg at han kan forsvare seg. Iallefall til en viss grad... Akkuratt det samme som om at jeg hadde gjort mye for å få hunden vekk fra Aro viss den ikke hadde eieren sin med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes ikke det er teit å tenke sånn.

Chicka er ganske dominant og hun har lagt både Pitbull og Am Staff i bakken uten å blunke, så jeg tror det har litt med individet innen "kamp hundene" også.

Men Jannike merker at folk har mer respekt og tar hundene sine i bånd når hun kommer med Eldo, han som går så bra med andre hunder, men de vet jo ikke de. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan skjønne hvorfor mange tenker sånn...men samtidig er det urettferdig i forhold til den andre hunden , som faktisk har vært uheldig med eier :D Det er jo faktisk ikke dens skyld at eieren ikke har lært hunden sin manerer, men den som uansett blir straffet ! Er helt enig i at det er bra at deres hunder kan forsvare seg! Men tenk da på oss som har mindre hunder som ikke kan det, og tenk om deres hun en dag reagerte på en måte dere aldri hadde opplevd før: feks. dra hele sykkelen bort og snerre mot en annen hund, og deres hund ble angrepet TIL TROSS for at dette ikka var en normal reaksjon for deres hund. Vi vet jo ikke helt hva som skjedde med den andre hunden, eller hvorfor den reagerte slik den gjorde..

Synes generelt at man ikke skal se på hunder slik, ingen hunder skal drive å snerre på andre, uansett situasjon ! (Sett bort ifra EKSTREM situasjoner da)

Og Lars, med slike kommentarer holder du liv i utrykket "kamphund" selv, tenkt på det :(

Da slo tanken meg at Zep er heldig som er staffordshire bull terrier, en såkalt "kamphund",

Om du skjønner..det blir nesten som når negre sier at ingen andre kan kalle de ni¤#%#¤re men de selv kan det. Bare en tankegang..

Men du sier også på slutten:

vel å merke kun hvis det er absolutt nødvendig.
så da skjønner jeg deg ! Men jeg synes det blir litt feil å tenke slik uansett jeg :-s

Da synes jeg det er feil at det finnes raser der ute som faktisk er istand til å gjøre slikt...VEL Å MERKE i de situasjonene hvor eier ikke gjør jobben sin :D Ingen av oss andre på gaten kan ta ansvar for de som ikke kan oppdra hunder, hvem skal da ta ansvar for de hundene som faktisk gjør skade ? :D Tror dette er grunnen til at visse raser er ulovlige, om dere skjønner... Så lenge det ikke er mulig å ha kontroll på hunde oppdragelse i hvert 1000 hjem, er det bedre at visse raser blir ulovlige, enn at skade skjer - dette er min mening, og jeg er veldig klar over at mange er uenige med meg - og vet også at VELDIG mange er enige! Så jeg er enig i å være uenig jeg hehe! Men enig i at det ikke går an å nekte alle store raser i Norge, så dette er helt klart et vanskelig tema, fordi noen av de fineste rasene består av store hunder, så misforstå meg ikke, jeg er IKKE på NOEN SOM HELST måte imot store raser, TVERT imot !!! Men kan forstå hvorfor visse raser ikke er lovlige! Så ikke det blir noen misforståelse her :D

Hilsen meg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selve begrepet "kamphund" er en såpass viktig del av rasens historie at jeg ikke kan nekte for at han er det. Skal ikke glemme historien bak rasen, men man skal fokusere på det nesten ingen vet om de: utrolig hengivenhet og grenseløs kjærlighet mot mennesker, faktisk mer enn de fleste andre raser :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan jo ikke glemme opphavet og historien til en hunderase bare fordi vi syntes det er forferdelig.

Og noen hunder har i alle år blitt kallt "kamphunder" uten at det har vært negativt ment av mange, har liksom blitt et "kallenavn".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei greit nok, da skal jeg ikke la være å kalle de det lengre, sluttet med det for å ta hensyn, men så lenge de som har slike hunder mener det er det jo GREAT :D -men kan du begrunne og forklare hvordan du vet at "rasen" dekker dette:

"Skal ikke glemme historien bak rasen, men man skal fokusere på det nesten ingen vet om de: utrolig hengivenhet og grenseløs kjærlighet mot mennesker, FAKTISK MER ENN DE FLESTE ANDRE RASER"

Bare lurer på hvordan du måler dette :( Interessant !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å uttale seg om hva ? Om "kamphunden" er mer mer hengivene og gir mer grenseløs kjærlighet til mennesker, faktisk mer enn de fleste andre raser ? Det er DET vi prater om her nå!

Og for at du skal kunne måle det du sier om at denne rasen er mer hengivene og gir mer grenseløs kjærlighet til mennesker, faktisk mer enn de fleste andre raser - må jo du ha hatt nærkontakt med de fleste andre raser da :( Ikke kaste stein i glasshus vennen hehe...

Vil bare vite hvordan du måler dette jeg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG måler det ved å sammenligne hvor mange andre hunder jeg har møtt som vil slikke meg i ansiktet, sitte inntil meg og gjør hva som helst for å få et vennlig klapp på hodet. UTEN å kjenne meg fra før vel å merke. Hittils har jeg møtt 3 stk... Hvilken rase? Staffordshire bull terrier selvsagt. Sånn måler jeg det :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, henger meg på her jeg!

Jeg kjenner endel amstaffer, og det du sier at disse "kamphundene" er mer hengivne enn andre hunder, det synes jeg er helt teit av deg å si...

Kjærsten min hadde en amstaff for noen år tilbake, og flere kamerater av meg har amstaffer, og jeg kan IKKE si at de er mer hengivne til eieren sin enn andre raser. Nå har vi en chinese crested og etter min mening er HAN mer hengiven enn amstaffen han hadde.

Det har ingen ting å si hvilken rase som er mer hengiven enn andre, tror det kommer ann på selve hundens personlighet rett og slett.

Enhver hund hadde nok beskyttet eieren sin hvis han/hun hadde vært i fare, uansett rase og størrelse.

Og det at du betegner din egen hund som "kamphund" er bare dumt, de har kanskje blitt brukt som kamphunder for mange år siden, men det har shar pei også, blir den betegnet som kamphund kanskje... [-X

Du er bare med på å stemple staffene, amstaffene og pittbullene som noe de ikke er lenger, og på grunn av mange sier at de er kamphunder og for at folk som ikke burdde ha dem har fått dem og misbrukt dem, har de blitt forbudt. Har møtt mange mennesker som har en helt feil oppfatning av disse rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjærsten min hadde en amstaff for noen år tilbake, og flere kamerater av meg har amstaffer, og jeg kan IKKE si at de er mer hengivne til eieren sin enn andre raser. Nå har vi en chinese crested og etter min mening er HAN mer hengiven enn amstaffen han hadde.

Siden du sier kamerater regner jeg da med at det var bare unge menn som hadde disse hundene. Og de valgte vel ikke akkurat den rasen fordi de ville ha en hengiven kamerat som ville sove i fanget eller helst bare ligge sammens med dem i sofaen og se på fjernsyn?

Og det at du betegner din egen hund som "kamphund" er bare dumt, de har kanskje blitt brukt som kamphunder for mange år siden, men det har shar pei også, blir den betegnet som kamphund kanskje... [-X  

Du er bare med på å stemple staffene, amstaffene og pittbullene som noe de ikke er lenger, og på grunn av mange sier at de er kamphunder og for at folk som ikke burdde ha dem har fått dem og misbrukt dem, har de blitt forbudt. Har møtt mange mennesker som har en helt feil oppfatning av disse rasene.

Så jeg skal bare late som det aldri har skjedd da? I motsetning til hva du tydeligvis tror er jeg interessert i historien bak disse herlige hundene for å kunne opplyse alle jeg møter som vil vite mer om dem så godt som mulig. Kun noen få individer kom faktisk så langt som til kampringen, og de som ikke var egnet til dette ble "bare" familiehunder osv. Merkelig nok viste de en hengivenhet ovenfor mennesker som stod i sterk kontrast til den hensikt de ble avlet frem til.

Og for å opplyse nye medlemmer: så fort jeg får muligheten til det skal jeg ha en Chihuahua. Og flere staffer. Så jeg har ikke anskaffet meg Staffordshire bull terrier for å tøffe meg med en "farlig" hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du sier kamerater regner jeg da med at det var bare unge menn som hadde disse hundene. Og de valgte vel ikke akkurat den rasen fordi de ville ha en hengiven kamerat som ville sove i fanget eller helst bare ligge sammens med dem i sofaen og se på fjernsyn?  

Nå ser jeg at du er 20 år, så det vil jo si at jeg, og mine kamerater er noen år eldre enn deg... så da kan jo jeg spørre deg om hvorfor du ville ha en slik hund...

De jeg kjenner som har disse hundene tar godt vare på dem, noen av dem er faktisk voksne mennesker med familie! Så da skal vel ikke du uttale deg om ting du ikke vet...

Og en ting til staffene er ikke akkurat de som blir sett på som "kamphunder", det er vel amstaffene og pittbullene som blir sett på som det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg var først ute etter en Mops, men så leste jeg mer om denne rasen og fant ut at den var utsatt for øyesykdommer/skader og hudproblemer samt komplikasjoner med luftgangene. Så jeg slo fra meg den idéen og gikk til naboen min (jente på 27) for å spørre henne om hundehold generelt. Og hun har en staffebull hun også, en hund jeg var litt smånervøs for siden jeg opplevde henne som voldsom, men dette var pga. min manglende kjennskap til rasen. Etter å ha snakket med naboen en stund og samtidig hatt et nydelig staffehode i fanget som tittet opp på meg med store øyne og ville bli klødd på magen så fort jeg tittet ned ble jeg forelsket i rasen. Det, i tillegg til at oppdretter bor 10 minutter unna meg (og er en knakende hyggelig kar med et stort kontaktnett i staffemiljøet samt mye kunnskap om rasen) var spikeren i kista for min del. Så jeg var faktisk redd for disse hundene på en måte, helt til jeg fant ut mer om de og opplevde hvor sosiale de er. Så der har du grunnen til at jeg elsker staffer, og alle andre dyr for den sakens skyld.

Men du kan spare deg for å dra inn alder som noe måleinstrument for oppførsel/kunnskap osv. Dette forumet er veldig trivelig å være på, og hvis du skal begynne å spre slik møkkakultur rundt deg håper jeg du forlater oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du kan spare deg for å dra inn alder som noe måleinstrument for oppførsel/kunnskap osv. Dette forumet er veldig trivelig å være på, og hvis du skal begynne å spre slik møkkakultur rundt deg håper jeg du forlater oss.

Nå var det ikke jeg som nevnte noe med alder først...men det for være det samme! Blir for teit!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ute og gikk tur med Zep i går kveld da en syklist med en labradorlignende sak kom mot oss. Jeg tok Zep til siden og fikk han til å sitte samtidig som jeg tok et godt tak i båndet hans og gjorde rekkevidden på det minimalt. Hunden og syklisten kom nærmere, og labradoren (vet ikke om det var det, men det blir enklere å si) begynte å trekke noe enormt. Og ikke nok med det, den snerret mot oss også...

hmmm. Jo skjønner jo litt hvordan du tenker. Som du skrev her at dere vare ute og gikk på kvelden. Jeg har vært borti mange hunder, selv han blandings hunden vi har, kan føle seg litt utrygge på kvelds tid ,når den ser noe men er ikke helt sikker på hva det er.. og da resier de bust og knurrer.

Nå var jo ikke jeg i din situasjon så jeg kan jo ikke si noe sånn på det da.

Og min mening da. Uansett om en eier kommer med hunden si og den angriper hunden din da. Skal man prøve og skille di ikke bare la den få forsette for man vet aldri om fortiden til den andre hunden, kanskje den er blitt angrepet av hann hunder når den var mindre. eller noe slikt.

Hvis de lar hunden din forsette til de grader blir jo du like dårlig hunde eier som den andre. Hvis du skjønner litt hva jeg mener!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lars, jeg tror Linn mere mente at dersom man bare står og ser på og lar de holde på pga. at man vet at sin hund er "kamphund" og vinner, er det også feil, og på den måten blir man like dårlig som den andre eieren. Grunnen til at vi reagerer er fordi i din tråd virket det litt som at du tok denne: "så lenge jeg vet at min hund klarer seg...."

Nå vet vi jo hva du mente, men du spurte i tråden din hva vi andre synes, og da må du også tåle at noen er delvis uenig med deg. Fordi ingen som var helt uenig med deg her, kun delvis, iallefall jeg !

Så håper du skjønnte hva Linn mente, og også oss andre :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jo, ja, kanskje :wink:

ville bare frem til at hvis Zep skulle bli angripet, noe jeg selvsagt håper aldri skjer og vil gjøre alt for å unngå, bør jeg først og fremst uroe meg for å få skilt dem, ikke om Zep blir skadet osv. Jeg vet at Zep klarer seg, alt jeg bør fokusere på er å få bort den andre hunden... See? :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 1-årig tispe må stilles ut for å godkjennes ift avl. Mye egne meninger,men snill og god som familiehund. Hun liker IKKE at andre enn familie skal kjenne på kroppen. Se tenner går oftere bedre nå,men helst ikke. Godtar mer hvis folk tar seg litt tid til å bli litt kjent,og gir godbit først. Knurrer ved trening på å kjenne på kroppen/se på tenner,og det begrenser seg noe med mengdetrening på grunn av at knurring skremmer folk. Naturlig nok. Og det har hun erfart også,at da slipper hun,og folk trekker seg. Hvordan få trent på dette slik at hun kan få en vurdering av dommer uten å bli kastet ut?
    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...