Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva kan du få i sum ved å parre bort en han?


dropsen88

Recommended Posts

Jeg har en mopsegutt, som har ett rolig og godt lynne. Han er en veldig fin mops, og har gode linjer og ikke hatt noen sykdommer. Vi har ikke premiert han.

Vi er i en situasjon der vi kanskje skal parre han bort, og lurer på hva vi kan kreve da? Er det en valp, eller prisen av en valp? Eller er det for mye?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette varierer fra rase til rase, så jeg vet ikke hva som er vanlig for mops.

På min rase benytter de fleste 10% av valpepris: 10% for parringen, og 10% per valp. Summert blir det langt under valpepris pga små kull, og dermed blir det å avtale en valp som betaling meget uvanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør raseklubben hva deres anbefalte satser er.

I min klubb er det vanlig å ta 1000-1500 for parringen, og tilsvarende per valp - eventuelt ti prosent av valpepris (som ligger på pluss minus 14.000). Altså vil hannhundeier med et kull på seks valper (gjennomsnittlig kullstørrelse) få rundt 10.000 kroner - altså vil en valp til hannhundeier være "tap" for oppdretter. Men om en betaler mellomlegget, kan en selvfølgelig gjøre en deal med oppdretter om andrevalget i valpekassa (oppdretter vil ofte veldig gjerne ha førstevalget).

Hvis din hannhund ikke følger klubbens avlsregler, er det mulig at tispeeier ikke vil være villig til å betale like mye. Det kan for eksempel være krav til patellaundersøkelse, øyelysning, utstillingspremiering, også videre. Men det får du vite ved å kontakte raseklubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er det nok særdeles forskjellige måter å gjøre det på, alt etter rase og hvordan relasjonen er mellom de innvolverte. Personlig synes jeg at eier av hannen skal få et fastsatt beløp per levende oppfostret valp. Jeg lånte hanne på mitt siste kull, som ble født i går, og betaler ingenting for selve paringen. Jeg betaler kroner 1000,- per valp. Rasen koster 12.000 per valp, og det fødes gjennomsnittlig ca 8 - 9 valper i ett kull. 12 - 16 valper er likevell ikke unormalt.

- Kim&Co -

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marco har parret en tispe i Sverige og vi avtalte frem at jeg fikk 1000 SEK for selve parringen og at jeg får det samme beløpet per valp som er 10% av valpepris. Det er ofte vanlig å ta litt mer hvis hunden er høyt premiert osv. Det er ganske standard på rase vår i hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For springer betaler man pr sprang (fra 1000-1500kr og kanskje også mer hvis hunden er høyt premiert), pluss det samme pr valp. Valpeprisen ligger på 10500-12500kr i Norge. Har hørt om de som har gitt "rabatter" når man kjenner hverandre godt, og driver et slags samarbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...