Gå til innhold
Hundesonen.no

"humping"


Elvira

Recommended Posts

Med fare for å høres fryktelig dum ut. :icon_redface:

Er det vanlig at valper på åtte uker humper?

Sarek humper på sin seng og på kattenes seng, så vi tok dem bort vi. Nå har han et pledd og kattene har fått sine senger på områder han ikke kommer til på.

Han har kun gjort det på sengene da, ikke på oss eller andre ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja Nitro gjorde det litt i den alderen. Det var ikke ofte, men han prøvde seg på andre valper når de lekte og litt på barn (når han ble noen uke eldre). Jeg avbrøt han med en gang. Og så korrigerte jeg han når han gjorde det med barn. Nå er han 16 mnd, og har ikke jokket noe på folk og såvidt sett antydning til det på andre hunder.

Så jeg ville ha avledet oppmerksomheten hvis du ser at han begynner. Med en leke eller godbit. La han få tankene på noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tispe men hun "humper " også. Fikk helt sjokk når jeg så det første gangen.

Den bittelille søte valpen sto og "humpa" på en stor isbjørn bamse :icon_redface:

Den bamsen måtte jeg bare fjerne etterhvert for hun var helt besatt av den.

Ellers har hun prøvd seg på søsteren sin en del ganger når vi passet henne.

Trodde det bare var hannhunder og løpetisper som gjorde sånn jeg :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shensi gjør dette av og til på Tussi bamsen sin hun også. Har lest et sted at dette kan være stress? Skal ikke si at det stemmer da og vi stresser egentlig ikke med det, for det er så sjeldent og det er bare på Tussi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tispe men hun "humper " også. Fikk helt sjokk når jeg så det første gangen.

Den bittelille søte valpen sto og "humpa" på en stor isbjørn bamse :innocent:

Den bamsen måtte jeg bare fjerne etterhvert for hun var helt besatt av den.

Ellers har hun prøvd seg på søsteren sin en del ganger når vi passet henne.

Trodde det bare var hannhunder og løpetisper som gjorde sånn jeg :icon_redface:

Ikke kjøpt på Ikea vel? :innocent: Saga humpa i vei på den når hun kom hjem, men jeg fjerna den ganske så raskt gitt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Theo gjør også dette. Han er 17 uker. Han har en seng (en sånn madrass ting) som han pleier å ligge på i stuen, som han bretter sammen til en bul og så humper han i vei. Men det er kun på denne han gjør det. Vi har ikke gjort noe med det, men burde vi kanskje stoppe han? Vi kan jo ikke ta fra han sengen, men gjerne gi han beskjed eller evt. avlede han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte konferere litt med oppdretteren og fikk beskjed om å avlede han med en gang for det er helt unødvendig.

Sånn æsj og fysj skal vi ikke ha noe av så vi får nå se om den sengen kommer frem igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke kjøpt på Ikea vel? :icon_redface: Saga humpa i vei på den når hun kom hjem, men jeg fjerna den ganske så raskt gitt..

Jo kanskje det. Kjekke bamser de har på Ikea gitt :innocent:

Regnet med at hun synes det så ut som en stor flott Phalenehann jeg :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte konferere litt med oppdretteren og fikk beskjed om å avlede han med en gang for det er helt unødvendig.

Sånn æsj og fysj skal vi ikke ha noe av så vi får nå se om den sengen kommer frem igjen..

Hmmm.. Da får vi kanskje ta et oppgjør med han neste gang han kommer på den ufyselige tanken... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jokking og humping av både tisper og hannhunder i den alderen er somregel (så og si alltid) et tegn på at valpen prøver og roe seg selv ned.

Stress trenger ikke være på max for at man skal se det, og ofte kan det være vanskelig og oppdage at den lille har fått litt mye av det ene eller andre i det hele tatt.

Lite søv, mye lyder/nye lyder, for mye aktivisering og "trening", mye tur eller enkle ting kan utløse stress hos små valper.

Jeg avledet min valp når dette skjedde et par ganger da han var liten og lagde liten sak ut av det hele. Kjefting, negativ belønning eller positiv straff er liten vits i. Jeg ville latt hunden ha leken i kortere periode, eller funnet noe annet den kan bruke som tidsfordriv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har avledet på noe positivt og det har vært kun noen få tilfeller etterpå.

Men jeg kan se det med stress ja. Skal være enda mer obs på det og se om det er noen sammenheng om det skjer igjen(når det skjer igjen..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...