Gå til innhold
Hundesonen.no

Advarsel mot Narkose (Sevoflow)


Recommended Posts

Skrevet

Er MDR1 noe man kan teste hunden for her i Norge nå...?

Ser det var nevnt lenger bak i tråden at det måtte sendes prøve til Nederland eller noe...?

Etter hva jeg har forstått så er dette noe som testes via DNA. Altså er det jo bare å sende "et hårstrå" ned til Nederland/Tyskland.

Det er jo ganske likt med rabiesvaksine, når man sjekker etter 6mnd eller hva det er, da må denne prøve sendes til et spesifikt sted. Når vi bodde i Mexico, måtte vi sendte til Houston eller noe sånt.

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
Guest Dratini
Skrevet

Av ren nysgjerrighet, jeg har ikke peiling på dette, men er det virkelig slik? Takler noen raser noen typer narkose værre enn andre rase?

Det gjelder vanlig collie, men advarselen gies også til border collie, bearded collie, sheltie og belgiske fårehunder (tror jeg).

I tillegg til disse rasene så kan man legge til Hovawart.

Skrevet

Jeg vet at jeg har skrevet ett lengre innlegg om Ivomec og Collie på diverse forum tidligere.

I medikamentboka til den engelske veterinærforeningen står det en del om dette. (jeg har dessverre ikke boka liggende framme nå, men skal se om jeg kan lete den fram etterhvert)

Fant bl a dette på nett:

http://www.safe2use.com/scabiesboard/ivermectin/iverm.html

Fant forøvrig dette som jeg har skrevet på dyrenett sitt forum i 2007.

Ivomec vet. Merial (http://www.veterinarkatalogen.no/veterinarkatalogen/show.do?filename=/content/firma-register/Merial_90376.html&thin=1)

C

Ivomec pour-on vet. Merial (http://www.veterinarkatalogen.no/veterinarkatalogen/show.do?filename=/content/firma-register/Merial_90376.html&thin=1)

Bredspektret acaricidum og anthelmintikum.

ATCvet-nr.: QP54A A01 (http://www.veterinarkatalogen.no/veterinarkatalogen/show.do?filename=/content/atc-register/QP54A.html&thin=1)

INJEKSJONSVÆSKE 10 mg/ml: Ivomec vet.: 1 ml inneh.: Ivermectin. 10 mg, glycerolformal. 0,4 ml, propylenglycol. ad 1 ml.

MIKSTUR 0,8 mg/ml: Ivomec vet.: 1 ml inneh.: Ivermectin. 0,8 mg, const. et aqua purif. ad 1 ml.

ORALPASTA 18,7 mg/g: Ivomec vet.: 1 g inneh.: Ivermectin. 18,7 mg, const. q.s. ad 1 g.

PÅHELLINGSVÆSKE, oppløsning 5 mg/ml: Ivomec pour-on vet.: 1 ml inneh.: Ivermectin. 5 mg, isopropanol., color et const. q.s. ad 1 ml.

Egenskaper: Klassifisering: Ivermektin er et makrosyklisk lakton med et bredt terapeutisk bruksområde. Ved normal dosering har det acaricid, vermicid og larvicid virkning på de vanlige forekommende midder og gastrointestinale nematoder hos gris, drøvtyggere og hest. Har også god effekt på lungeorm hos drøvtyggere og gris, såvel voksne som L4-stadier. Det foreligger ikke kryssresistens med andre kjente ektoparasittmidler eller anthelmintika. Virkningsmekanisme: Gir økt frisetting av den inhiberende neurotransmitter gamma-aminosmørsyre (GABA) og økt GABAbinding til postsynaptiske reseptorer.

Indikasjoner: Injeksjonsvæske: Skabb, blodlus og rundorm hos gris, storfe og sau. Hudbrems og nesebrems hos rein. Mikstur: Gastrointestinale rundormer, lungeorm og nesebrems hos sau. Oral pasta: Hest: Rundorm i mave- tarmkanal samt migrerende larvestadier av disse. Kjønnsmodne og L3- L4-larver av Parascaris equorum. Lungeorm (kjønnsmodne og larvestadier av Dictyocaulus arnfieldi). Mikrofilarier av Onchocerca spp. Bremselarver (Gastrophilus spp.) i svelg og mave. Påhellingsvæske (pour-on): Mot endo- og ektoparasitter hos storfe, utenom melkekyr. Gastrointestinale rundormer: Kjønnsmodne og 4. larvestadium av Ostertagia (inkl. inhiberte L4), Haemonchus, Cooperia, Oesophagostomum, kjønnsmodne Stronglyoides, larvale Nematodirus. Lungeorm: Kjønnsmodne og larvestadier av Dictyocaulus. Brems: Larver av Hypoderma. Lus: Linognathus, Damalinia. Skabb: Sarcoptes, Chorioptes. Ved anbefalt dosering forhindres infeksjon med Trichostrongylus axei og Cooperia spp. i opptil 14 døgn, med Ostertagia ostertagi og Oesophagostumum radiatum i opptil 21 døgn og med Dictyocaulus i opptil 28 døgn etter behandling.

Kontraindikasjoner: Skal ikke brukes til hund.

Forsiktighetsregler: Påhellingsvæske (pour-on): Bruk beskyttelseshansker. Ikke røyk eller spis under behandling. Vask hendene etter bruk. Preparatet er ildsfarlig.

Drektighet/Laktasjon: Drektighet: Stor sikkerhetsmargin. Sinkyr og kviger skal ikke behandles de siste 60 døgn før kalving. Kan gis handyr i avl. Laktasjon: Skal ikke brukes til lakterende dyr som produserer melk til konsum. Søyer skal ikke behandles de siste 28 dager før laktasjon.

Dosering: Injeksjonsvæske: Skal appliseres subkutant. Storfe, sau og rein: 1 ml/50 kg. Gris: 1 ml/33 kg. Mikstur: Sau: 2,5 ml/10 kg. Oralpasta: Hest: 1,07 g/100 kg, peroralt. 1 sprøyte til 600 kg, 1 delestrek til 100 kg. Påhellingsvæske (pour-on): Storfe: 1 ml/10 kg. Påføres på huden i rygglinjen fra manke til halerot. Preparatet helles på dyra med doseringsmålet. 1. behandling 17-20 dager etter beiteslipp og 2. behandling 8 uker etter beiteslipp. Dyr som ikke er blitt korrekt behandlet på beite, behandles ved innsett.

Tilbakeholdelsestider: Etter standarddosering: Injeksjonsvæske: Slakt: Storfe: 35 døgn. Sau, gris og rein: 28 døgn. Påhellingsvæske (pour-on): Slakt: 15 døgn. Mikstur og oralpasta: Slakt: 14 døgn.

Oppbevaring og holdbarhet: Beskyttes mot lys. Påhellingsvæske (pour-on) kan bli grumset ved oppbevaring under 0°C, men får tilbake normalt utseende etter oppbevaring i værelsestemperatur, uten at effekten påvirkes.

Pakninger: Ivomec vet.: Injeksjonsvæske: 50 ml, 200 ml. Mikstur: 1 liter, 2,5 liter, 5 liter. Oralpasta: 6,42 g, 10 × 6,42 g. Ivomec pour-on vet.: Påhellingsvæske: 250 ml.

Den ene engelske veterinæren jeg jobbet sammen med fortalte at de aldri bruker Ivomec på hunder i England.

Og etter å ha googlet litt mer så fant jeg det jeg har quotet fra BSAVA også. (også skrevet på dyrenett i 2007.

Dette står om Ivermectin (virkestoffet i Ivomec) i den engelske "legemiddelhåndboken" BSAVA Small Animal Formulary (BSAVA = British Small Animal Veterinarian Association)

Adverse effects and contradictions: Use in dogs can not be recommended, as they are susceptible to the toxic CNS effects and death may occour; collies are particularly susceptible. This susceptibility has been linked to a mutation of the multiple drug resistance (MDR) gene, wich normally prevents the entry of ivermectin across the blood-brain barrier. Do not administer to chelonians as an irreversible paralysis may develop.

Guest Dratini
Skrevet

Jeg vet at jeg har skrevet ett lengre innlegg om Ivomec og Collie på diverse forum tidligere.

I medikamentboka til den engelske veterinærforeningen står det en del om dette.

*klippe*

Den ene engelske veterinæren jeg jobbet sammen med fortalte at de aldri bruker Ivomec på hunder i England.

I Sverige så må veterinærene ha spesiell tillatelse for å få lov til å gi Ivomec. I Norge holder det med at veterinæren sier at medikamentet gies på eiers ansvar :lol:

Av enkelte inne her har jeg blitt "halshugget" når jeg har advart mot å bruke medikamentet :rolleyes2:

Skrevet

Jeg vet at jeg aldri kommer til å tillate bruk av Ivomec på mine hunder noensinne.

Det er ikke godkjent for bruk på hund, kun for bruk på store dyr som hest og ku.

Hvorfor skal man ta sjansen? Det finnes ingen grunn til å absolutt gi Ivomec siden man har andre medikamenter som kan brukes i stedet.

Men om andre velger å se bort fra advarslene så får det jo være opp til dem, men jeg kommer ikke til å la min hund være forsøkskanin.

Dessverre er det mange veterinærer i Norge som ikke holder seg godt nok oppdatert på medikamenter og hva som anbefales og ikke anbefales. Land som bl a Sverige, England, Ungarn ol er MYE flinkere til å holde seg oppdatert.

Skrevet

Jeg suger til meg dette som en svamp, og blir rett og slett litt "redd".

Selvom jeg har mye erfaring med hund, så føler jeg at veterinærmessig så kan jeg ingenting. Og hadde en veterinær gitt hunden min Ivomec så hadde vel ikke jeg stusset over det, hvis h*n sier at det må hun få.

Det skal ikke være enkelt, og det er visst ikke bare bare å stole på veterinærer heller føler jeg.. :rolleyes2: Utrolig trist egentlig.

Skrevet

Ang. DC og sedering, er det nok så at rasen generellt (men med store individuelle forskjeller) tåler dette noe dårligere enn normalen. Dette gjelder dog ikke spesifikke linjer, men er kjent "all over" på rasen. Hvorfor vet jeg ikke, men det raporteres om liknende tilfeller fra oppdrettere rundt om i verden, med vidt forskjellige "linjer" i avlen...

En tanke fra meg er at dette kan ha noe med innavl å gjøre, som jo er ganske utbredt i rasen, uansett linjer.. (og linjene bunner jo i samme utgangspunkt - så....)

Det er ikke kjent at det skal være problemer med andre medikamenter i forhold til rasen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...