Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase bør venninna mi ha?


Wednesday

Recommended Posts

Nå sa jeg vel at hun har planer om å gå en skikkelig tur hver dag, og ellers kanskje trene litt lydighet og triks. Skjønner ikke helt hvorfor det skulle være for lite. Det jeg egentlig ville fram til er at den ikke vil bli brukt til noe spesielt, som agility, utstillinger, lydighetskonkurranser, og hva nå enn folk bruker hundene sine til. Hun er jo hjemme hele dagen, og hunden vil jo da ha selskap hele tiden, og komme ut når den trenger det, og gå tur og... ja. Altså. Poenget var da at for eksempel en veldig typisk arbeidshund ikke er aktuelt.

Takk for tipset om Solplassen! Skal undersøkes nærmere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sa jeg vel at hun har planer om å gå en skikkelig tur hver dag, og ellers kanskje trene litt lydighet og triks. Skjønner ikke helt hvorfor det skulle være for lite. Det jeg egentlig ville fram til er at den ikke vil bli brukt til noe spesielt, som agility, utstillinger, lydighetskonkurranser, og hva nå enn folk bruker hundene sine til. Hun er jo hjemme hele dagen, og hunden vil jo da ha selskap hele tiden, og komme ut når den trenger det, og gå tur og... ja. Altså. Poenget var da at for eksempel en veldig typisk arbeidshund ikke er aktuelt.

Takk for tipset om Solplassen! Skal undersøkes nærmere.

Ah, skjønner. Lykke til :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden ikke får litt hjernetrim, vil jeg ikke anbefale noen, for da blir hunden fort hyper og slitsom uansett. Men om hun vet at hunder trenger litt hjernetrim også, så kan jo de fleste små hunder passe for henne. Papillon for eksempel?

Edit: Om hun skal ha omplasseringshund, spiller neppe rasen(e) så stor rolle, så lenge hun får riktige opplysninger om hunden.

HELT uenig! (Beklager, OT). Jeg har hatt flere hunder som har syntes såkalte hjernetrim-øvelser/aktiviteter har vært totalt bortkastet tid og pyton, gi meg heller en tur liksom. Det er ikke alle raser som trenger "hjernetrim" utover det de selv skaffer seg på tur!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er sikker på at hun kommer til å drive med litt hjernetrim med den. Hun synes det er gøy å lære hunder ting, vet jeg. Så kanskje litt enkel lydighet og litt triks. Papillon er sikkert ikke et dumt forslag. Men bjeffer de mye?

Det blir vel aktuelt med omplasseringshund, tenker jeg. Men kjekt å ha noe å gå ut i fra.

Edit: Svaret over kom visst mens jeg skrev. Men om papillon og westie har ca likt aktivitetsnivå, passer den nok ikke så godt.

Mine to bjeffer ikke mye, de bjeffer om det ringer på. Jeg bor på samme plass som jeg jobber,med arbeidsplassen rett utfor døren, og så er det en leilighet rett under min, og det er ingen som har hørt noe bjeffing. Folk går forbi i trappa her hele dagen omtrent, og det reagerer de ikke på. De bryr seg heller ikke noe om lyder utenifra-billyd, folk som prater osv. Nabohunden under oss derimot-han reagerer. Sånn var de to papillonene jeg vokste opp med også, og alle har hatt det med at de bjeffer kun når det ringer på hvis det er folk hjemme. VI har testet selv med å ringe på når hundene er alene hjemme og da er det ikke en lyd.

Ikke si det til border collien min heller! Har en følelse av at mitt liv plutselig blir veldig slitsomt om noen forteller henne at hun egentlig skulle hatt hjernetrim og 3timers tur og trening hver dag! :aww:

Tror det har veldig mye å si hva du gjør ut av ting selv, jeg. Hva hunden er vant til. Om man ikke har tid til å gi en hund like mye aktivisering som en papillon trenger (beklager om jeg tråkker på noen tær her), hva slags hund er man da ute etter?? Alle hunder liker vel å gå litt tur og være litt ute og bli litt aktivisert hver dag...? Om man ikke beregner å gjøre sånne ting (og snakker ikke om at man må gå timesvis) så bør man vel fundere på noe annet enn hund...? Finnes det virkelig raser som ikke trenger tur og aktivisering? Og hva skal man isåfall med noe sånt...?

...mulig jeg er teit og vanskelig her nå! :ahappy: Dette var ikke myntet på damen som skal ha hund altså, mer på svarene om at papillon og andre raser (som jeg ser på som rimelig enkle hunder, men mulig jeg bare har møtt "daffe" utgaver...?) skulle bli for slitsomt. Men også mulig jeg bare har et rart syn på hva en hund er og hva det er forventet at man skal gjøre med sånne...?

Jeg er helt enig med deg jeg! Mulig mine papilloner er særdeles enkle, men de hadde greit seg helt fint bare med tur. De får stort sett lange turer hver dag, og de er med på fellestreninget i lydighet og agility to ganger i uka, men de ikke for å trives. Trener jeg bare agility en dag, og ikke går noen tur, så er de like fornøyde, de ligger og sover resten av dagen de. Og jeg merker jo at i forhold til de stort sett store brukshundene vi trener med, så krever mine hunder mye mindre. Det er ikke noen brukshund liksom-det er en selskapshund.

De to papillonene jeg vokste opp med var familiehunder- de fikk kun tur, og det var ikke noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Hun er da hjemmeværende, og kommer antagelig til å fortsette med det. Hun har hatt hund før, blant annet en westie inntil ganske nylig. Westien viste seg å være helt feil rase. Hun orker ikke så mye, så hun vil helst ha en voksen hund. Den vil såklart få en god tur hver dag, men den bør kunne være rolig ellers. Den skal altså for det meste fungere som selskap for henne, og bør absolutt ikke være en typisk arbeidshund. Størrelse har ikke så mye å si, forsto jeg. Og pelsstell er bare kjekt. Så er det noen som har noen forslag til raser som kan passe?

Har vokst opp med Tibetansk Spaniel som fungerte helt fint med en time tur om dagen og eller være "endel" av livet (være med i bil o.l.) Underholdte seg selv ved å sitte på altanen eller i vinduet og titte på livet.

Vvar de veldig gjerne med på 3-4 timers fjelltur i helgene, eller med i stallen, men hadde ikke noe "behov" for det.

Fungerte å trene pittelitt med, var gjerne helt med en dag og ikke den neste. Men en utmerket triks hun når godbitene var god nok.

Pelsstell er alt etter hva du velger å gjøre. Det er ikke en hund du må børste ofte, men den har absolutt ikke vondt av det da den har bukser og faner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå en Phalenevalp på 6 måneder og maken til enkel hund skal man lete lenge etter.

Nå har jeg kanskje vært heldig med min hund men har inntrykk av at Papillon/Phalene er fornøyd med lite men kan være med på masse.

Tuppa mi bjeffer omtrent aldri men det kan vel fort forandre seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er iallefall veldig glad for at jeg ikke hadde noen til å fortelle meg hvor ille en bc er før jeg fikk min første, da hadde jeg ALDRI hatt det i dag! Og sannsynligvis ikke turt å ha hund heller, virker jo innimellom som at man ikke kan ha hund om man har jobb/barn/et liv utenom for da får man ikke tid til å gi hunden det den trenger, samtidig som at man må ha jobb/barn/et liv for å kunne ha hund ellers får den ikke det den trenger... Folk som vurderer å kjøpe seg hund og som spør om råd på nettet må jo bli fullstendig skrekkslagne av rådene de får! Håper de har litt input fra den virkelige verden også så de får andre synspunkter... Har vi som hundeeiere virkelig så stor trang til å fortelle folk at det vi gjør, det ville aldri du greid??? "Jada, JEG har (insert rase her), men man må virkelig gjøre SÅ mye med den altså, ellers kommer den til å spise opp alt du eier! DU hadde nok slitt..."?

Sorry, dette ble litt OT!

Jeg er veldig enig med Carma her. Det er endel her som fremstiller enkelte raser som en fulltidsjobb. Det virker uoverkommelig for oss vanlige dødelige å holde denne rasen. Jeg er veldig enig i at de ulike rasene bør få gjøre det de er skapt for, og at man ikke kjøper en malle for å ha som selskapshund. Likevel lurer jeg på om alle her virkelig bruker så vanvittig mye tid på mental stimuli og fysisk mosjon med hundene sine hver dag, som de tydeligvis mener at rasen trenger? Jeg blir vettskremt jeg, som venter toller valp til sommeren... Jeg har snakket med mange andre som har rasen, og vet at jeg kan gi den hva den trenger, men skulle jeg fulgt rådene som av og til kommer her ville jeg nok endt opp med en undulat...

Jeg tror mange raser kan tilpasse seg et liv med mer eller mindre mosjon. Jeg er sikker på at det er mye du kan gjøre med en papillon, både i form av mental og fysisk aktivitet, men den hunden blir ikke en gal makuleringsmaskin om den fra starten av vennes til et roligere liv med litt turer hver dag og litt hjernetrim noen ganger i uken.

Det er ikke meningen å virke kvass altså, men kanskje vi bør tenke oss om to ganger før vi fremstiller vår rase som en helt spesiell hund som bare kan fungere med spesielt utvalgte mennesker...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Om personen kunne tenke seg å ha litt pels å stelle med, og at hunden var grei og lett å ha med å gjøre, så kunne kanskje en liten puddel eller bichon være noe? Småpudlene trenger ikke så mye annet enn konsekvente regler og en stødig leder (altså en eier som lar den være hund og ikke feiltolker all adferd hele tiden, ikke leder på den måten at det trenger domineres). Pudlene er glade små hunder som gjør sitt beste for å tilfredstille sin eier. De er ypperlige til å trene triks og ha som selskapshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...