Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase bør venninna mi ha?


Wednesday

Recommended Posts

Nå sa jeg vel at hun har planer om å gå en skikkelig tur hver dag, og ellers kanskje trene litt lydighet og triks. Skjønner ikke helt hvorfor det skulle være for lite. Det jeg egentlig ville fram til er at den ikke vil bli brukt til noe spesielt, som agility, utstillinger, lydighetskonkurranser, og hva nå enn folk bruker hundene sine til. Hun er jo hjemme hele dagen, og hunden vil jo da ha selskap hele tiden, og komme ut når den trenger det, og gå tur og... ja. Altså. Poenget var da at for eksempel en veldig typisk arbeidshund ikke er aktuelt.

Takk for tipset om Solplassen! Skal undersøkes nærmere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sa jeg vel at hun har planer om å gå en skikkelig tur hver dag, og ellers kanskje trene litt lydighet og triks. Skjønner ikke helt hvorfor det skulle være for lite. Det jeg egentlig ville fram til er at den ikke vil bli brukt til noe spesielt, som agility, utstillinger, lydighetskonkurranser, og hva nå enn folk bruker hundene sine til. Hun er jo hjemme hele dagen, og hunden vil jo da ha selskap hele tiden, og komme ut når den trenger det, og gå tur og... ja. Altså. Poenget var da at for eksempel en veldig typisk arbeidshund ikke er aktuelt.

Takk for tipset om Solplassen! Skal undersøkes nærmere.

Ah, skjønner. Lykke til :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden ikke får litt hjernetrim, vil jeg ikke anbefale noen, for da blir hunden fort hyper og slitsom uansett. Men om hun vet at hunder trenger litt hjernetrim også, så kan jo de fleste små hunder passe for henne. Papillon for eksempel?

Edit: Om hun skal ha omplasseringshund, spiller neppe rasen(e) så stor rolle, så lenge hun får riktige opplysninger om hunden.

HELT uenig! (Beklager, OT). Jeg har hatt flere hunder som har syntes såkalte hjernetrim-øvelser/aktiviteter har vært totalt bortkastet tid og pyton, gi meg heller en tur liksom. Det er ikke alle raser som trenger "hjernetrim" utover det de selv skaffer seg på tur!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er sikker på at hun kommer til å drive med litt hjernetrim med den. Hun synes det er gøy å lære hunder ting, vet jeg. Så kanskje litt enkel lydighet og litt triks. Papillon er sikkert ikke et dumt forslag. Men bjeffer de mye?

Det blir vel aktuelt med omplasseringshund, tenker jeg. Men kjekt å ha noe å gå ut i fra.

Edit: Svaret over kom visst mens jeg skrev. Men om papillon og westie har ca likt aktivitetsnivå, passer den nok ikke så godt.

Mine to bjeffer ikke mye, de bjeffer om det ringer på. Jeg bor på samme plass som jeg jobber,med arbeidsplassen rett utfor døren, og så er det en leilighet rett under min, og det er ingen som har hørt noe bjeffing. Folk går forbi i trappa her hele dagen omtrent, og det reagerer de ikke på. De bryr seg heller ikke noe om lyder utenifra-billyd, folk som prater osv. Nabohunden under oss derimot-han reagerer. Sånn var de to papillonene jeg vokste opp med også, og alle har hatt det med at de bjeffer kun når det ringer på hvis det er folk hjemme. VI har testet selv med å ringe på når hundene er alene hjemme og da er det ikke en lyd.

Ikke si det til border collien min heller! Har en følelse av at mitt liv plutselig blir veldig slitsomt om noen forteller henne at hun egentlig skulle hatt hjernetrim og 3timers tur og trening hver dag! :aww:

Tror det har veldig mye å si hva du gjør ut av ting selv, jeg. Hva hunden er vant til. Om man ikke har tid til å gi en hund like mye aktivisering som en papillon trenger (beklager om jeg tråkker på noen tær her), hva slags hund er man da ute etter?? Alle hunder liker vel å gå litt tur og være litt ute og bli litt aktivisert hver dag...? Om man ikke beregner å gjøre sånne ting (og snakker ikke om at man må gå timesvis) så bør man vel fundere på noe annet enn hund...? Finnes det virkelig raser som ikke trenger tur og aktivisering? Og hva skal man isåfall med noe sånt...?

...mulig jeg er teit og vanskelig her nå! :ahappy: Dette var ikke myntet på damen som skal ha hund altså, mer på svarene om at papillon og andre raser (som jeg ser på som rimelig enkle hunder, men mulig jeg bare har møtt "daffe" utgaver...?) skulle bli for slitsomt. Men også mulig jeg bare har et rart syn på hva en hund er og hva det er forventet at man skal gjøre med sånne...?

Jeg er helt enig med deg jeg! Mulig mine papilloner er særdeles enkle, men de hadde greit seg helt fint bare med tur. De får stort sett lange turer hver dag, og de er med på fellestreninget i lydighet og agility to ganger i uka, men de ikke for å trives. Trener jeg bare agility en dag, og ikke går noen tur, så er de like fornøyde, de ligger og sover resten av dagen de. Og jeg merker jo at i forhold til de stort sett store brukshundene vi trener med, så krever mine hunder mye mindre. Det er ikke noen brukshund liksom-det er en selskapshund.

De to papillonene jeg vokste opp med var familiehunder- de fikk kun tur, og det var ikke noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Hun er da hjemmeværende, og kommer antagelig til å fortsette med det. Hun har hatt hund før, blant annet en westie inntil ganske nylig. Westien viste seg å være helt feil rase. Hun orker ikke så mye, så hun vil helst ha en voksen hund. Den vil såklart få en god tur hver dag, men den bør kunne være rolig ellers. Den skal altså for det meste fungere som selskap for henne, og bør absolutt ikke være en typisk arbeidshund. Størrelse har ikke så mye å si, forsto jeg. Og pelsstell er bare kjekt. Så er det noen som har noen forslag til raser som kan passe?

Har vokst opp med Tibetansk Spaniel som fungerte helt fint med en time tur om dagen og eller være "endel" av livet (være med i bil o.l.) Underholdte seg selv ved å sitte på altanen eller i vinduet og titte på livet.

Vvar de veldig gjerne med på 3-4 timers fjelltur i helgene, eller med i stallen, men hadde ikke noe "behov" for det.

Fungerte å trene pittelitt med, var gjerne helt med en dag og ikke den neste. Men en utmerket triks hun når godbitene var god nok.

Pelsstell er alt etter hva du velger å gjøre. Det er ikke en hund du må børste ofte, men den har absolutt ikke vondt av det da den har bukser og faner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå en Phalenevalp på 6 måneder og maken til enkel hund skal man lete lenge etter.

Nå har jeg kanskje vært heldig med min hund men har inntrykk av at Papillon/Phalene er fornøyd med lite men kan være med på masse.

Tuppa mi bjeffer omtrent aldri men det kan vel fort forandre seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er iallefall veldig glad for at jeg ikke hadde noen til å fortelle meg hvor ille en bc er før jeg fikk min første, da hadde jeg ALDRI hatt det i dag! Og sannsynligvis ikke turt å ha hund heller, virker jo innimellom som at man ikke kan ha hund om man har jobb/barn/et liv utenom for da får man ikke tid til å gi hunden det den trenger, samtidig som at man må ha jobb/barn/et liv for å kunne ha hund ellers får den ikke det den trenger... Folk som vurderer å kjøpe seg hund og som spør om råd på nettet må jo bli fullstendig skrekkslagne av rådene de får! Håper de har litt input fra den virkelige verden også så de får andre synspunkter... Har vi som hundeeiere virkelig så stor trang til å fortelle folk at det vi gjør, det ville aldri du greid??? "Jada, JEG har (insert rase her), men man må virkelig gjøre SÅ mye med den altså, ellers kommer den til å spise opp alt du eier! DU hadde nok slitt..."?

Sorry, dette ble litt OT!

Jeg er veldig enig med Carma her. Det er endel her som fremstiller enkelte raser som en fulltidsjobb. Det virker uoverkommelig for oss vanlige dødelige å holde denne rasen. Jeg er veldig enig i at de ulike rasene bør få gjøre det de er skapt for, og at man ikke kjøper en malle for å ha som selskapshund. Likevel lurer jeg på om alle her virkelig bruker så vanvittig mye tid på mental stimuli og fysisk mosjon med hundene sine hver dag, som de tydeligvis mener at rasen trenger? Jeg blir vettskremt jeg, som venter toller valp til sommeren... Jeg har snakket med mange andre som har rasen, og vet at jeg kan gi den hva den trenger, men skulle jeg fulgt rådene som av og til kommer her ville jeg nok endt opp med en undulat...

Jeg tror mange raser kan tilpasse seg et liv med mer eller mindre mosjon. Jeg er sikker på at det er mye du kan gjøre med en papillon, både i form av mental og fysisk aktivitet, men den hunden blir ikke en gal makuleringsmaskin om den fra starten av vennes til et roligere liv med litt turer hver dag og litt hjernetrim noen ganger i uken.

Det er ikke meningen å virke kvass altså, men kanskje vi bør tenke oss om to ganger før vi fremstiller vår rase som en helt spesiell hund som bare kan fungere med spesielt utvalgte mennesker...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Om personen kunne tenke seg å ha litt pels å stelle med, og at hunden var grei og lett å ha med å gjøre, så kunne kanskje en liten puddel eller bichon være noe? Småpudlene trenger ikke så mye annet enn konsekvente regler og en stødig leder (altså en eier som lar den være hund og ikke feiltolker all adferd hele tiden, ikke leder på den måten at det trenger domineres). Pudlene er glade små hunder som gjør sitt beste for å tilfredstille sin eier. De er ypperlige til å trene triks og ha som selskapshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...