Gå til innhold
Hundesonen.no

Reservasjon i forsikringen: Hudsykdommer med komplikasjoner


Nokia

Recommended Posts

Vi har en katt med allergi/hudproblemer av et eller annet slag. Ca det siste året har han med jevne mellomrom (i perioder en eller flere gang(er) i måneden) fått væskende, åpne og røde sår av ulik størrelse under haka og i/rundt ansiktet. Ser rett og slett ut som om noen har revet av ham pels og hud. Klør seg intenst i perioder. Den siste måneden har han imidlertid vært helt fin.

For å finne ut hva dette er må det gjøres grundige undersøkelser til flere tusen, og da har vi selvfølgelig kontaktet vårt kjære forsikringsselskap, Agria (veterinærforsikring og medisin tilleggsforsikring).

"Vi har tatt i mot din skademelding for *****. Noen erstatning kommer ikke til å utbetales. I følge Agria felles forsikringsvilkår gjelder følgende begrensninger: Skader som forelå eller var påbegynt da forsikringen trådte i kraft, heller ikke for skjulte feil, uansett når feilen først kunne observeres".

Forsikringen ble tegnet i mai 2009, og vi var første gang hos veterinæren med kløingen i desember 2008. Selv om vi ikke fikk vite da at han antageligvis er "allergisk mot seg selv", skjønner jeg jo at vi ikke har sjans om å få utbetalt noe fra Agria?

Nå har vi da fått et nytt brev med ønske om "velkommen til et nytt forsikringsår".

"Det er lagt til en reservasjon i forsikringen: Hudsykdommer med komplikasjoner".

Eh, skal man le eller gråte?

Vet vi ikke har mye å stille opp med her, men må bare få ut litt frustrasjon.. Hadde skjønt det om det var NÅ vi tegnet forsikringen, men vi visste jo ikke noe om at vi har en katt som sannsynligvis med jevne mellomrom kommer til å få åpne sår resten av livet i fjor på denne tiden (da vi tegnet forsikringen)!

Det jeg EGENTLIG lurer på er hva man skal gjøre nå? Fortsetter da ikke å betale til et selskap som vi ikke kommer til å få noe penger fra nå når vi faktisk trenger det. Finnes det noen selskap i det hele tatt som kommer til å betale oss noe, ettersom katten allerede er syk nå når vi evt tegner ny forsikring hos et annet selskap? Tviler på det..? Hva gjør man, egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så ufattelig glad for at jeg aldri har valgt Agria. Jeg har fått med meg at erfaringene der er så som så. De er vriene på å betale ut forsikringspenger, og mener det er din egen feil dersom hunden din spiser en ball.

Forsikringsselskapet mitt dekker (i så fall da jeg hadde levende hund, men jeg kommer til å velge det selskapet igjen også ...) det meste man kan tenke seg.

Jeg vet ikke hvordan prosedyren er når skaden allerede er skjedd med nytt selskap. Jeg tviler egentlig på det. Det blir det samme som å krasje bilen din uten forsikring, for så å ta opp og betale forsikring igjen, om du skjønner? Eller så kan du jo bare ta en telefon og høre. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desverre - siden dere har vært hos veterinær med problemet før forsikringen ble tegnet, så kan de gjøre dette med loven i hånd. :rolleyes2: Jeg har samme greia på hesten min (i et annet selskap) der har hun reservasjoner på komplikasjoner med en tidligere skade som hun er operert for, før jeg overtok henne og tegnet forsikring. Den reservasjonen vil følge hesten livet ut.

Det vil antakeligvis ikke hjelpe å bytte forsikringsselskap - men er jo mulig å kontakte dem og høre, bare ikke finn på å ikke si noe om det - for da kan dere får en stygg smell i ettertid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, det er helt vanlig å få slike restriksjoner på forsikringen hvis dyret har hatt en sykdom/skade tidligere. Hadde selv en sykdom på tidligere hund, og skulle endre selskap til Agria. Da hadde de to-tre-fire mnd karenstid på denne sykdommen (strutvitt, urinstein). Hvis han skulle få det etter den tiden, ville vi fått det dekket. Hudsykdommer er ofte litt mer kroniske, så kan jo skjønne den, egentlig uansett selskap. Hvis du får nytt forsikringsselskap og IKKE sier noe om dette og får utbetalt premie, men de oppdager at katten har vært plaget med dette tidligere uten at du har nevnt noe om det, vil du nok få en sak mot deg; det kalles forsikringssvindel.. Dette er slikt man SKAL opplyse om når man forsikrer dyr. Beklager å si det, men det virker nok litt "lost" i ditt tilfelle.. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette hadde nok skjedd uansett hvilket forsikringsselskap du hadde valgt, så trur nok ikke det vil hjelpe å bytte selskap. De er ikke interessert i å dekke ting som har allerede påbegynt når man tegner forsikringen. Forståelig, siden mange da antakelig ikke hadde tegnet før de absolutt måtte (man har jo karantene også før man kan bruke forsikringen).

I ditt tilfelle så har det jo gått 5 mnd fra du var hos veterinær første gang til du tegnet forsikringen. Klart det er frustrerende, men trur nok du ikke har så mye annet valg enn å gråte over at du ikke tegnet forsikringen da katten var liten.

Eneste jeg trur du kan gjøre, er og vurdere om du trenger forsikringen og om det er økonomisk for deg å ha den. Samme restriksjoner får du nok unasett selskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, skjønner vi ikke har mye å stille opp med... At vi ikke tegnet forsikringen litt før. Helt utrolig.

Er litt usikker på dette med å ha forsikring i det hele tatt nå. Hva kan skje som vi kan trenge penger til utenom dette? Knekker katten foten eller får kreft - hvor lenge skal man holde det gående? Samtidig er jo katten ung og vi vil selvfølgelig beholde den så lenge som mulig. Men det blir jo en annen diskusjon..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...