Hvorfor går ikke noen hunder overens?

[Djervekvinnen]

Hva er det som gjør at to hunder ikke går overens?

Svigersøstera min har to tisper, og den ene av dem går ikke overens med Chanti. De har ikke kommer overens siden dag en. Hun kommer på besøk til oss en helg iblandt (ikke ofte), og har med hundene. Vi holder hundene under oppsikt hele tiden, og lar de ikke være alene sammen. Jeg ser at hundene går og "skuler" på hverandre, og må vite hvor den anre befinner seg til en hver tid. Og møtes de plutselig for nært hverandre innendørs, så stopper de opp, begge med halene til værs og så ser de vekk og snur hodene tilside, og går sakte unna hverandre. Så det virker ikke som de ønsker konfrontasjoner. De er jo i stuen sammen, og omgås greit, men det er en tydelig anspenthet der. Noen ganger er det litt visning av tenner, og knurring.

I dag på tur, så kom de uheldigvis til å komme litt for nært hverandre i et øyeblikks uoppmerksom het, og de røk i tottene på hverandre, og Chanti ble bitt i øret og fikk hull igjennom.

De har tidligere bråket sammen flere ganger på turer hvis den ene skulle komme for nært (har de alltid i bånd). Mye bust og bråk, men ikke som idag med bitt.

Den andre tispen hun har, er mye eldre, 13 år, og hun overser Chanti helt totalt der hun går omkring og har en skikkelig ro og overlegenhet og Chanti responderer veldig godt på henne og omgås henne uten problemer. Det er tydelig av den eldre hunden har en overlegen dominans, uten at noen bevis trengs.

Men Chanti og den andre tispa er samme alder, og virker som de ikke liker hverandre. Så jeg lurer litt på det er som gjør at hunder ikke "liker" hverandre?

Kan de noensinne bli "venner"? Svigesøster har vært på helgebesøk 3 ganger nå, uten noen endringer på hundene. Eller når vi har vært på besøk hos henne.

Har begge behov for dominans? Hva er egentlig problemet? Hadde det blitt bedre hvis hundene fikk slosst seg ferdig (altså never ever at det kommer til å skje da! men lurer bare), eller hadde det heller ikke avgjort noe?

I vår situasjon går det ganske bra å ha dem sammen selv om, for vi passer på og har de ikke løse sammen ute (har hatt det i begynnelsen, men da så vi at de unngikk hverandre og ville ikke leke sammen, og kunne plutselig bråke litt) Det er ikke ofte de er på besøk (vi bor i ulike kommuner, så må reise til hverandre, derfor har hun hundene med), så sånn sett er det ikke det store problemet, men jeg lurer litt på hvorfor hundene oppfører seg sånn.

Er det kun usikkre hunder som gjør slikt?

Kanskje svaret er helt logiskt, eller sier seg selv, men fortell det gjerne igjen :angry: Jeg er ikke helt sikker på det selv, derfor jeg spør. Så ikke noe halllooo takk.

[Guest 2ne]

Bare et motspørsmål: Liker du alle mennesker du møter?

[Nano]

Det er ikke tilfeldigvis unghunder begge to?

[Djervekvinnen]

Nei. Men jeg prøver å ikke sammenligne dyr og mennesker så mye egentlig.. de har jo ikke den intelligensen som vi mennesker har som gjør at vi ikke liker andre folk, feks misunnelse, hat, intelligensforskjeller, personlighet, bakgrunn, oppførsel og førsteinntrykk osv som kan gjøre at jeg ikke liker folk jeg møter.

Hunder tenker jo ikke så mye over slike ting på samme komplekse måten som oss, men reagerer med instinkter. Jeg er ikke så inne på temaet om flokk og adferd, derfor jeg spør, men innbiller meg at dominans spiller inn, eller usikkerhet, sosialisering kanskje? Kanskje kjemi til en viss grad?

Hva mener du er grunnen da?

Sloss de for å avgjøre status? vil begge rule? finns det egentlig noen fasit på dette? :angry:

Nano: den ene er 3,5 år, den andre 3 år.

[Guest 2ne]

Har ikke hundene dine personlighet? De er klin like i oppførselen?

Det er vanskelig å si noe om hvorfor disse to tispene krangler, og om det er mulig at de noen gang blir venner uten å ha sett dem. Men nei, i utgangspunktet hadde jeg vel ikke satset på at de skal bli venner, men heller tåle å gå sammen uten å krangle. Dvs å unngå alt som kan trigge diskusjoner, og å alltid ha de under streng kontroll. De er for like i alder, og de har tydeligvis ikke sansen for hverandre allerede, og tispeskinn glemmer ikke så fort som disse enkle hannhundene kan gjøre.

Bare for å ha nevnt det, mine hunder har forskjellig tålegrense for andre hunder. Dinamor er streng og korrekt, man skal hilse høflig og være behersket, hvis ikke så liker hun de ikke. Nora liker stort sett alle som ikke er sinna, enkelt og greit :angry: Med Nora vil det overraske meg om hun blir kranglete med noen (hun kan godt diskutere om pinner og baller og sånt, men hun er i utgangspunktet ikke kranglete), mens Dina, hun syns at hun er i sin fulle rett til å mene noe om andre hunder og hvordan de oppfører seg. Det er neppe bare instinkter

[Nano]

Noen hunder er for innpåslitne, andre hunder er like innpåslitne, men de er ok (kanskje de bare er så heite at de kan gjøre hva de vil;p). Noen er for energiske, så min løper andre veien, noen skjønner ikke hva hun sier når hun piper fordi de blir for mye for henne. Noen tar ikke hintet selv om hun napper etter dem, noen hunder vil ikke leke med henne, mens andre synes det er kjempestas, selv om de vanligvis ikke leker med andre hunder. Det er ikke få ganger vi har hørt "Så moro, det er ikke ofte Han leker med andre hunder! Skal vi gå litt til? Dette var jo koselig, han leker jo ikke med noen", mens min er et leketroll, det fines ikke noe bedre i livet enn å leke, jakte på mus og sove i fanget til mor. (Det siste håper jeg på da i hvertfall). Hun kommer overens med alle så lenge de vet hvordan de skal oppføre seg og det ikke er jevnaldrende i samme hus, da er hun litt grinete. Hun vil ikke ha noe å gjøre med store hunder som er for energiske og ikke vet hvordan de behandler de små, men om hun møter store hunder som ignorerer henne, da er det hun som blir masete etter oppmerksomhet.

Det er nok store forskjeller i personligheter hos hunder også. Det er jo bra at dine ikke vil inn i en konflikt selv om de ikke liker hverandre. Mulig de er for jevnaldrende eller rett og slett usikker på hvor de har hverandre.

[Djervekvinnen]

Takk for svar.

Så personlighetskræsj er en ting. Eller jeg vil vel selv kalle det gemytt egentlig. At gemyttet er FOR likt eller ulikt, og kan skape kræsj? hhmmm.

Æsj det hadde vært så mye bedre å snakke om dette i real life, for jeg klarer ikke å få det ned skriftlig slik jeg tenker, ble for mye tanker å sortere.

Jeg så for meg at den eldste hunden var rang nr 1, så er Chanti og den andre tispa uenige om hvem som skal være nr 2 og 3, og Nitro er nr 4. Føler at det er den mest logiske tanken. ?

Og hvorfor har noen hunder så vanskelig med å finne plassen sin? pga for likt gemytt/personlighet? Og hvorfor gjelder det oftes hunder i samme alder?

Får ikke til noen konklusjon heller. blæh. Anyone? Konklusjonen på hvorfor noen hunder ikke går overens er (tenker ikke på min sak nå):

[Nowisclee]

Konklusjonen på hvorfor noen hunder ikke går overens:

1: De liker ikke måten den andre er på.

2: De liker ikke at den andre prøver å være sjef.

3: De har noe å krangle om. (det være seg mat, rangordning, en annen hund de vil ha for seg selv, et menneske de vil ha for seg selv, et hus de vil ha for seg selv, en leke, whatever)

Jeg vil si at hunder har personlighet. Ikke bare forskjellig gemytt, for da kan du jo si at noen hunder har et pinglete gemytt, andre et tøft gemytt, men det gjør jo ikke at alle de pinglete er like. Væremåte, jo da. Men hunder kan jo ha lik væremåte, og fortsatt forskjellig personlighet.

Kee liker ikke andre hunder alltid. Hun synes de kan slutte å eksistere i hennes verden, de kan bare fordufte, dra til h******, pelle seg vekk, whatever. Men om hun får stå og se på dem en times tid eller så, i rolige former(som når vi reiste med toget og det satt en søt bc/engelsk setter-blanding på andre siden av gangen) så kan de være greie å leke med. Jeg tenker at det er først og fremst usikkerhet, kombinert med et ønske om å være sjef. Men usikkerhet mest. De kan godt fjerne seg fra hennes åsyn. Men hun kan fint sove selv om de er i nærheten da, så lenge jeg passer på. Tisper derimot, har jeg fortsatt ikke opplevd at er ok, men jeg har heller ikke prøvd, jeg gidder ikke risikere noe.

Lundii derimot er ikke sint på andre hunder, men litt redd/usikker. Hun kan bjeffe på dem hvis hun syns de er skumle, og løper unna om de kommer for fort imot. Men aldri aggressiv på den måten, annet enn at hun kan leke litt hardt iblant.

Jeg tror rett og slett noen hunder ikke liker hverandre, og det må man respektere. Jeg syns ikke de trenger å like alle andre, jeg. Det er helt naturlig, og helt greit. Det er ikke alle andre som liker dem, heller. :angry:

Edit: og ellers så har jo hunder også intelligensforskjeller(eller de er avlet for forskjellige bruksområder om du vil), personlighet, bakgrunn og oppførsel som kan gjøre at de ikke liker hverandre. :angry:

[Gjest]

Nei. Men jeg prøver å ikke sammenligne dyr og mennesker så mye egentlig.. de har jo ikke den intelligensen som vi mennesker har som gjør at vi ikke liker andre folk, feks misunnelse, hat, intelligensforskjeller, personlighet, bakgrunn, oppførsel og førsteinntrykk osv som kan gjøre at jeg ikke liker folk jeg møter.

Hunder tenker jo ikke så mye over slike ting på samme komplekse måten som oss, men reagerer med instinkter. Jeg er ikke så inne på temaet om flokk og adferd, derfor jeg spør, men innbiller meg at dominans spiller inn, eller usikkerhet, sosialisering kanskje? Kanskje kjemi til en viss grad?

Hva mener du er grunnen da?

Sloss de for å avgjøre status? vil begge rule? finns det egentlig noen fasit på dette? :angry:

Nano: den ene er 3,5 år, den andre 3 år.

Er ikke helt enig i dette jeg. Det har vært diskutert her inne før, og husker ikke helt hva utfallet ble, men jeg mener iallefall at hunder har et såpass komplisert følelsesliv.

[Djervekvinnen]

Ja kanskje hundene er mer menneskelige enn jeg tror? :angry: hehe. *jeg liker ikke deg fordi du er mynde, æsj* haha

Takk, du skrev konklusjonene bra.

Det er ok for meg og, at hunder ikke liker hverandre, selv om det er tungvindt.. Ikke alle er som Nitro og vil leve i fred og harmoni med alle.

Selv får vi det bra til i denne situasjonen, selv om de ikke liker hverandre (men synd Chanti ble bitt også da..) Det er bare interessant å vite mer om grunnene hvorfor. Er jo født nysgjerrig, og spør og graver om det meste. knis

Men man hører om tisper som sloss veldig alvorlig, og noen blir drept (i eksreme tilfeller), hvorfor går det så langt? Det er konklusjon 2 da, men de ikke klarer å styre seg og blir helt "morderisk" eller? Eller at noen har det i seg og overhodet ikke vil gi seg uansett? Instinkt?

[Nano]

"that more or less is true, bitches fight (since they have the 'nest protection' instinct, not for winning dominance, but for protecting their 'home' which is why often bitches are better guard dogs (males wander, apropo the 'di..k in pants thread) " Det høres jo i grunn logisk ut, hentet fra engelsk hundeforum.

[Carma]

Jeg har også lurt mye på hvorfor noen hunder bare virkelig ikke går overens, tilsynelatende uten spesiell grunn, men ikke funnet noen engang halvgod forklaring... Kommentar til 2nes spørsmål om du liker alle mennesker du møter da. Kan vel si med hånden på hjertet at det er ytterst få mennesker jeg møter som jeg misliker så veldig at jeg har lyst til å angripe dem på noen som helst måte (og da regner jeg også med menneskemåten å "angripe" på, ord etc). Men det kan kanskje si mer om meg enn om forskjellen på mennesker og hund da? Noen mennesker har det kanskje sånn at de kan møte noen de bare HATER med en gang og har lyst til å gjøre vondt...?

Når det gjelder det med å la hunder "gjøre opp" så er jeg i utgangspunktet helt imot å la det skje. Jeg kommer aldri til å la hunder slåss seg ferdig - med vilje! Buffy og Psychos Bridie har kræsjet sammen noen ganger, særlig over "noe" (pinner, baller, komme til å løpe på hverandre under lek etc), men også et par ganger om de har kommet for nært innendørs. Vi skilte hunder og roet ned om det skjedde noe og det fungerte på et vis. En gang var vi ute med bikkjene i snøen, bikkjene barket sammen og vi rakk rett og slett ikke bort til dem. I ettertid er iallefall jeg litt glad for det for de gjorde opp der og da! Etter denne gangen (som resulterte i et par hull i Bridie stakkars, men ingenting alvorlig) har det aldri vært noe tull! De har avgjort hvem som er sjef, og sånn er det! Har vært mange situasjoner etterpå hvor det virkelig kunne blitt krøll, men Bridie bøyer unna og Buffy sier ok og alt er flott... Men jeg hadde likevel aldri med vilje latt hunder gjøre opp i framtiden heller! Tror vi hadde flaks...

[Guest 2ne]

Jeg har også lurt mye på hvorfor noen hunder bare virkelig ikke går overens, tilsynelatende uten spesiell grunn, men ikke funnet noen engang halvgod forklaring... Kommentar til 2nes spørsmål om du liker alle mennesker du møter da. Kan vel si med hånden på hjertet at det er ytterst få mennesker jeg møter som jeg misliker så veldig at jeg har lyst til å angripe dem på noen som helst måte (og da regner jeg også med menneskemåten å "angripe" på, ord etc). Men det kan kanskje si mer om meg enn om forskjellen på mennesker og hund da? Noen mennesker har det kanskje sånn at de kan møte noen de bare HATER med en gang og har lyst til å gjøre vondt...?

Nå er ikke mennesker hunder, og hunder er ikke mennesker - det var ikke det som var poenget, at det var likt, men at det er likheter. Poenget er at også mennesker (ihvertfall de fleste jeg kjenner) innimellom møter folk de instinktivt ikke liker. Hvorfor gjør vi det?

Nei, vi angriper ikke folk vi ikke liker, vi har normer og regler for hvordan vi skal oppføre oss i sosiale sammenhenger. Hunder er ikke bundet av sånne ting (selvsagt, hvis ikke så hadde de neppe satt seg ned og dratt rompa i bakken midt i et valgfritt bysentrum, eller funnet ut at de skulle vaske sine intime kroppsdeler midt under julemiddagen med hele svigerfamilien osv). Men jeg ser ikke helt hvorfor hunder skal like alle andre hunder bare fordi at de er hunder, når jeg slettes ikke liker alle mennesker (ikke flesteparten av de engang, om man skal være ærlig) bare fordi de er mennesker.

[Nano]

Det er jo sjeldent at hunder faktisk er ute etter å skade hverandre. Når de ordner opp (noe tisper også gjør) så ser det mye voldsommere ut enn det egentlig er og det bråker mye. Det er de stille kampene en skal være veldig bekymret for og det faktum at uhell skjer også når de bare skal ordne opp. Det holder jo at en kaster hodet sitt oppover og den andre hunden tilfeldigvis har den åpne kjeften sin der og treffer noe.

[Carma]

Nei, vi angriper ikke folk vi ikke liker, vi har normer og regler for hvordan vi skal oppføre oss i sosiale sammenhenger. Hunder er ikke bundet av sånne ting

Mener de har masse normer og regler jeg da! De har nok en mye mer komplisert måte å omgåes hverandre på enn vi tror... Jeg er overbevist om at det er mye mer enn "du står i veien for maten min" eller "oh litt hompalompa kanskje?" som skjer i hodene deres... Men de har selvfølgelig helt andre normer og regler enn vi har når det gjelder bluferdighet (selv om jeg kjenner enkelte mennesker som kunne fått en hund til å rødme med alt de gjør.... ). Jeg ser det som en karaktersvakhet hos mennesker (noe vi kanskje ikke burde avle videre på??) om noen reagerer aggressivt på andre bare fordi de ikke tåler trynet på dem...

[Nano]

Hehe, bitthemmingen og hele spektret de har av kroppspråk må jo være helt unyttig for dem da, om de ikke er bundet av "høflighet" Hundene i TS sin situasjon virker jo til å være høflige mot hverandre, de går ikke akkurat i strupen på hverandre selv om de ikke liker hverandre. De gangene de stivner opp og går hver sin vei, minner meg om (hvis vi skal menneskeliggjøre det) "Er du i ferd med å være spydig mot meg eller hva gjør vi nå?", om den ene da bestemmer seg for å gå eller sloss, vil den andre svare med det samme svaret, om de er riktig skrudd.

[Guest 2ne]

Jeg ser jeg var litt upresis i formuleringa mi der - hunder er ikke bundet av de samme sosiale normer og regler som oss mennesker, selvsagt har hunder regler og normer seg i mellom - og der, som hos folk, er det noen som er mindre sosialt intelligente enn andre, som har større problemer med å forholde seg til andre hunder enn "normalt" er. Jeg sa vel heller ikke at de ikke "samtaler" med hverandre - for det er snarere tvert i mot, hunder rekker å fortelle hverandre mye de når de møtes, før vi mennesker begynner å registrere at de har "sagt" noe, så disse plutselige angrepene er neppe så plutselige som vi syns de er. Det er også utfordringa ved å ha nærkontakt mellom to hunder som ikke går så godt overens - at vi mennesker er for seint ute til å avbryte noe som går og bygger seg opp.

Jeg er ikke sikker på om jeg er udelt enig med deg, Nano, i at tispene i TS sitt innlegg er høflige med hverandre. Utfra det Djervekvinnen skriver, syns jeg det heller virker som om de måler hverandre, og de er neppe enig i noe mer enn at de ikke skal sloss der og da.

Man skal huske på at det at hunder er flokkdyr, ikke betyr at de er i flokk med alle andre hunder i hele verden. De er i flokk først og fremst med familien sin, og kan ha løsere flokkforbindelser med hunder de møter med jevne mellomrom - men alle andre hunder er potensielle konkurrenter i varierende grad.

Innad i flokken så har man spørsmålet om rang, hvem som har mest rett til tilgjengelige ressurser. Da får man gjerne litt spenning mellom jevne individer - og den spenningen kan (og jeg understreker kan) føre til ganske stygge kamper hvor hundene skader hverandre ganske alvorlig - bitthemning og høflighet blir gjerne glemt under en slosskamp, liksom.

At noen hunder nærmest instinktivt ikke går overens, kan selvsagt overforenkles med at de ikke blir enige om hvem som har høyest rang, men det forklarer ikke hvorfor noen hunder er mer kranglete enn andre, ikke sant? Ergo så må det jo være personlighetsforskjeller ute og går. Noen hunder, som mennesker, er pushovers, som finner seg i alt og ikke vil krangle, mens andre hunder igjen, som hos mennesker, svarer kjapt på utfordringer - og noen, som hos mennesker, vil ta det aller meste som utfordring, enten den er ment sånn eller ikke.

Min erfaring er at tisper er styggere med hverandre enn hannhunder er, så JEG ville syns det var et større problem om to tisper gikk og skula på hverandre enn om det var to hanner. En hannhund som blir satt på plass, vil som regel innordne seg etter det, mens ei tispe som blir satt på plass, hun vil ofte bare vente på neste anledning til å ta opp igjen den diskusjonen - hun er ikke nødvendigvis slått selv om hun har tapt en kamp. Det er ikke uten grunn at tispe brukes som skjellsord om hunnkjønn som nægger og krangler i en halv evighet, liksom..

[Djervekvinnen]

Tusen takk for interessante svar!

De har nå reist, og så tydelig at Chanti ble litt sånn: AHhhh endelig dro de, nå kan jeg endelig slappe av! Og så sov hun lenge. hehe

Jeg suderte hundene og jeg så tydelig at det var Chanti som unngikk mest, og den andre tispa hadde en litt mer direkte og "truende" holdning/signaler. Sånn type: "her jeg jeg! Jeg er størst" på en måte. Chanti var heldigvis mer unnvikende og ville ikke ha bråk så det ut som.

Moro å studere språket dems, selv om det er litt dumt at de ikke går overens så godt.

[Nano]

Jeg er ikke sikker på om jeg er udelt enig med deg, Nano, i at tispene i TS sitt innlegg er høflige med hverandre. Utfra det Djervekvinnen skriver, syns jeg det heller virker som om de måler hverandre, og de er neppe enig i noe mer enn at de ikke skal sloss der og da.

Man skal huske på at det at hunder er flokkdyr, ikke betyr at de er i flokk med alle andre hunder i hele verden. De er i flokk først og fremst med familien sin, og kan ha løsere flokkforbindelser med hunder de møter med jevne mellomrom - men alle andre hunder er potensielle konkurrenter i varierende grad.

Veldig godt innlegg det her! Du sa det mye bedre enn meg kan man si. Jeg er også enig i at de måler hverandre, det var det jeg mente med "Hva kommer vi til å gjøre nå". Mye av kampen mellom hunder er jo psykisk, så det er jo gjerne i rundering, stivt språk og stirring at man ser det komme. Tidligere også, hvis man kjenner hunden sin godt.

Synes det er et godt poeng å huske at ikke alle hunder skal måle og finne ut av rangen til hverandre, bare fordi de møtes på gata, som enkelte der ute liker å hevde. "Hunden min er dominant, det får alle andre bare godta", når hunden egentlig bare er en bølle.

[Djervekvinnen]

Ja enig! jeg syns det er en uting at de skal "få ordne opp" med hunder de møter på gata eller møter et par ganger i livet. Det blir helt unødvendig i mine øyne! Og men skaper vel lettere bøllete eller usikre hunder. Det med å la dem finne rang og orden er noe de kan gjøre innad i familien, eller hvis man må omgås mye sammen. Jeg syns hundene til svigersøster er her for sjeldent at de skal få ordnet noe opp seg imellom. Så de må bare innrette seg etter våre regler og vi tillater ikke noe tull innendørs som tydelig testing osv. Er det ille, skiller vi dem via kjøkken og stue. Det gjorde vi helt i starten, men kuttet det ut etterhvert når vi så at det gikk bra. Det går greit når det bare er snakk om ei helg.