Gå til innhold
Hundesonen.no

Om en hund biter


PsychoLynx

Recommended Posts

Mulig jeg har misforstått noe veldig essensielt her nå; men hvis det kommer en hannhund og plager/jukker eller noe sånt, så tar man vel tak i halsbåndet til drittbikkja og lemper den unna, eller drar den med over til eier? Den "hive seg over og bryte den i bakken" greia høres da veldig dramatisk ut :aww: Og det kan da umulig hjelpe til med å roe ned en stressa situasjon?

Klart en hund ikke skal bite hvis en fremmed tar tak i halsbåndet eller nakkeskinnet, og hadde den gjort det hadde jeg vel regna den som rimelig ustabil, men hvis den blir brytet over på ryggen og holdt nede av en villt fremmed hadde jeg nok ikke blitt overrasket om det hadde kommet et overslag, uten at jeg skal si at det er greit av den grunn.

Jeg hadde nok gjort som en over her sa, gi den et klyp i rompa og sagt nei på en høy og bestemt måte. Å bryte med den, eller rappe til med båndet tror jeg heller vil fyre opp under sitasjonen framfor å roe den ned.

Edit: Diskuterte med folk som ikke fins om påstander ingen har sagt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vel ikke svar på spørsmålet ditt, men ærlig talt: hvorfor skal man begynne å korrigere andres hunder fysisk? Det synes jeg er ca like sakelig som å skjelle ut andres 2-3 åringer...? De har da halsbånd stort sett, har de ikke? Om ikke så er det faktisk fullt mulig å ta tak i nakkeskinnet på en litt vennligere måte også faktisk. Løse aggresive hannhunder som har prøvd seg på Loke har jeg helt fint kunnet stoppe ved hjelp av halsbåndet og litt rask reaksjonsevne... Nå er jeg heldig og har en grei hannhund selvfølgelig, han kan jeg bare slippe, men jeg regner med jeg hadde fått roet det meste uten å fyre meg opp uansett. Er problemet kåte hannhunder så er jo saken enda enklere vil jeg tro? Plukke de av på en enkel og grei måte?

For å svare på spørsmålet ditt: hadde jeg kjekset tak i en fremmed hund på en aggresiv måte når den var en smule overopphetet fra før så hadde jeg vært forberedt på svar på tiltale faktisk. Det er noe som heter vennlig, men bestemt - det kommer man mye lengre med i slike situasjoner. Så får det være opp til eier å oppdra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Om noen hadde gått til angrep på hunden min så lover jeg at det er ikke hunden h*n bør frykte. Jeg er aldri fysisk mot dyr, på noen måte, om noen hadde straffet min hund fysisk. Ja da hadde jeg hoppt i opp å bete dem i nesen selv.

Om jeg allikevell av en eller annen grunn hadde gjort det, så kan man jo ikke skylde hunden. Om noen spparker å slår i meg så kan de ikke bli sinte fordi jeg slå tilbake?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Dette er jo helt utrolig. Virker som nesten halvparten av innleggene støtter fysisk vold. Man skal da vel ikke prøve å korrigere andre sine hunder?? Eller for den saks skyld slå de med bånd eller rive i nakke skinn. Er jo ikke rart hvis en hund gir gjensvar da. Man kan vel tenke litt logisk, Har hunden halsbånd og eier ikke er å se. Sett på din egen hunds halsbånd og bind den rundt ett tre eller lignende hvis situasjon er så ille at den er aggresiv. Men er da vel ingen eier som slipper sine hyper aggresive hann hunder der hvor det kan være folk??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...