Hvordan håndtere andres hunderedsel

[Nano]

Ja, det er nok smart Tusen takk :angry:

Jeg glemte å nevne at det er veldig viktig at hun faktisk har lyst til det, altså ikke noe overtalelse for at hun skal sette seg i situasjonen. Men om hun vil snakke om det også kanskje gjøre det etter hvert, så kan de tingene hjelpe. Det hjalp i hvertfall for meg å vite at jeg ikke kan gjøre noe som får hunden til å klikke i vinkel og sprette bort til meg på nullkommaniks bare fordi! Og noen lurer på hvorfor jeg fortsatt er redd for katter Forutsigbarhet er en fin bil. :angry:

[Nirm]

Ingen som er uenig i det Nirm, men det er jo som sagt greit å dele erfaringer. Så får du heller skrive svart på hvitt at du ikke har lyst å gjøre noe med det :angry:

Og så lenge vi ikke kjenner et menneske, så veit man ikke mer om det enn det som staten velger å dele, og det personen velger å dele selv. Så informasjonen man sitter på er tidvis ganske begrenset. Det er ikke alle som legger ut hele livhistorien sin på nett.

Aner ikke med dere andre, men jeg treffer for det meste på fremmede folk med frykt for hunder. Så personlig aner jeg ikke en tøddel om hva denne personen har gjort med sin frykt. Så lenge folk ikke oppsøker meg, så lar jeg de være i fred rett og slett. Jeg påtvinger de hverken hundene eller en haug med meninger. Tar de derimot kontakt, så svarer jeg mer enn gjerne på spørsmål, og lar de omgås hundene mine på det nivået som de ønsker. Om det så er at ungen får ta på rumpa til en av bikkjene (den enden biter i det minste ikke...).

[Nano]

Aner ikke med dere andre, men jeg treffer for det meste på fremmede folk med frykt for hunder. Så personlig aner jeg ikke en tøddel om hva denne personen har gjort med sin frykt. Så lenge folk ikke oppsøker meg, så lar jeg de være i fred rett og slett. Jeg påtvinger de hverken hundene eller en haug med meninger. Tar de derimot kontakt, så svarer jeg mer enn gjerne på spørsmål, og lar de omgås hundene mine på det nivået som de ønsker. Om det så er at ungen får ta på rumpa til en av bikkjene (den enden biter i det minste ikke...).

Jeg går også forbi om noen er redde, også tar jeg henne i bånd siden hun stort sett er løs. Jeg lar ikke noen få kjenne henne noen steder uten at hun har fått lukte på dem først, for hun er ikke rolig nok til å akseptere at noen hun ikke vet hvem er, plutselig tar henne på rumpa. Men det er jo supert at hunden din takler det Jeg har ikke møtt redde mennesker med min hund, bare når jeg har luftet andres hunder, og da pleier jeg å si "Oi, ble du skremt, jeg holder henne jeg" (som med guttungen som åpnet døra innenfra for meg og plutselig så rett på en hund på sin egen størrelse). Om noen vil hilse allikevel, så forklarer jeg så kort jeg kan at hunden må få lukte først sånn at den vet "hvem du er", gjør de det ikke, lar vi heller være.

[Gjest]

Og så lenge vi ikke kjenner et menneske, så veit man ikke mer om det enn det som staten velger å dele, og det personen velger å dele selv. Så informasjonen man sitter på er tidvis ganske begrenset. Det er ikke alle som legger ut hele livhistorien sin på nett.

Aner ikke med dere andre, men jeg treffer for det meste på fremmede folk med frykt for hunder. Så personlig aner jeg ikke en tøddel om hva denne personen har gjort med sin frykt. Så lenge folk ikke oppsøker meg, så lar jeg de være i fred rett og slett. Jeg påtvinger de hverken hundene eller en haug med meninger. Tar de derimot kontakt, så svarer jeg mer enn gjerne på spørsmål, og lar de omgås hundene mine på det nivået som de ønsker. Om det så er at ungen får ta på rumpa til en av bikkjene (den enden biter i det minste ikke...).

Har tenkt litt på denne saken, og jeg forstår det som at du mener det var galt av meg å i utgangspunktet skrive noe som helst om flyskrekk til deg? Det i seg selv er ikke noe problem, men om du virkelig hadde så mye i mot det kunne du jo heller skrevet det to begin with - istedet for å dra inn andre egentlig irrelevante ting som jeg til tross for en vag forståelse - ikke mener hører sammen med nevnte fobi.

Og ellers vil jeg si jeg er uenig i sammenlikning med hundefobi og flyskrekk. Har du hund har du neppe hundefobi, og kan dermed ikke gå ned på nivå med de som har hundefobi. Har du flyskrekk selv, eller lang erfaring med flyskrekk, så har man evne til å sette seg inn i andres situasjon til en viss grad. JEG har iallefall satt pris på samtlige med flyskrekk som har fortalt meg om erfaringer og ting som virket / ikke virket. Flyvertinner har pratet høl i huet på meg om deres erfaringer, og uansett hvor lite det hjalp meg rent faktisk - så har jeg aldri avvist dem blankt. Har vært villig til å høre og arbeide med det.

Om du kanskje har andre problemer som stikker dypere enn flyskrekken (jeg vet om mange med dypere problemer hvor flyskrekk bare er en "bivirkning") - og dermed ekskluderer alle "vanlige" veier til Rom - si heller i fra om det enn å skape en unødvendig debatt? Forventer ikke full diagnoseutredning og livshistorie på nett. Nok med en vag/difus bisetning. Man trenger jo ikke skape diskusjoner ut av åpenbare misforståelser....

[Nirm]

Har tenkt litt på denne saken, og jeg forstår det som at du mener det var galt av meg å i utgangspunktet skrive noe som helst om flyskrekk til deg? Det i seg selv er ikke noe problem, men om du virkelig hadde så mye i mot det kunne du jo heller skrevet det to begin with - istedet for å dra inn andre egentlig irrelevante ting som jeg til tross for en vag forståelse - ikke mener hører sammen med nevnte fobi.

Og ellers vil jeg si jeg er uenig i sammenlikning med hundefobi og flyskrekk. Har du hund har du neppe hundefobi, og kan dermed ikke gå ned på nivå med de som har hundefobi. Har du flyskrekk selv, eller lang erfaring med flyskrekk, så har man evne til å sette seg inn i andres situasjon til en viss grad. JEG har iallefall satt pris på samtlige med flyskrekk som har fortalt meg om erfaringer og ting som virket / ikke virket. Flyvertinner har pratet høl i huet på meg om deres erfaringer, og uansett hvor lite det hjalp meg rent faktisk - så har jeg aldri avvist dem blankt. Har vært villig til å høre og arbeide med det.

Om du kanskje har andre problemer som stikker dypere enn flyskrekken (jeg vet om mange med dypere problemer hvor flyskrekk bare er en "bivirkning") - og dermed ekskluderer alle "vanlige" veier til Rom - si heller i fra om det enn å skape en unødvendig debatt? Forventer ikke full diagnoseutredning og livshistorie på nett. Nok med en vag/difus bisetning. Man trenger jo ikke skape diskusjoner ut av åpenbare misforståelser....

Nå brukte jeg min flyskrekk som eksempel på at mange ikke setter pris på type leksjoner om at "det er ikke farlig". Slik som hundeeiere ofte har en tendes til å gjøre. Eller stå 50 meter unna og skrike "den vil bare leke!" mens bikkja hopper opp og ned på en som er stiv av skrekk.

Det jeg prøver å poengtere, er at når man ikke kjenner et menneske (som eksempel at du ikke kjenner meg), så har man ikke en dritt aning om hva personen har gjort eller ikke gjort for å bli kvitt en fobi, hvor mye den hemmer vedkommende i hverdagen eller noe.

Og hvilke diagnoser andre forummedlemmer har eller ikke har, er da heller ingen andres sak, så sant man ikke ønsker å dele dette? Samme som at den personen som er redd for hunden din, heller ikke trenger å fortelle om det ligger noen "dyptliggende årsaker" bak hundefobien sin. Den er redd for bikkja di. Hold bikkja unna. Og ber de ikke om en haug med råd om det enten er om hunder, fobier, psykologiske vurderinger eller noe, så bruker jeg i det minste å la de være i fred. De som ønsker å prate med meg om hund eksempel, bruker faktisk å ta kontakt.

[PsychoLynx]

Om jeg møter voksne som ser redde ut, så tar jeg hundene i kort kort bånd og trekker meg ut av veien/stien om det er mulig. Om det er trangt, får jeg hundene i dekk, mens jeg høyt og tydelig ber dem BLI, samtidig som jeg holder kort bånd.

Er det unger inni bildet som er livredde, så får jeg hundene ned i dekk, setter meg ved siden av og holder godt i halsbånd, for at ungen skal se at jeg tar kontroll.

Aldri hatt problemer med disse forhåndsreglene.

Uansett tar jeg alltid hundene under kommando eller bånd om vi møter folk. Er jeg på tur med hundene løse, så får jeg dem i dekk i snøhaugen/grøfta eller lignende, og ber dem bli til folk er godt passert. Fikk senest kommentar på hvor flinke vi var på tur forrige uke, da vi plasserte 2 aussier og 2 schæfere i snøhaugen mens folk passerte. Trengte ikke bånd på dem, folkene var bare glad vi viste ansvar og hadde kontroll. (nå var dette folk som ikke var redd hunder da)

Men ang fobi... Jeg har hatt total panikk for edderkopper. Oppdaget jeg en på soverommet, måtte Lars knerte den før jeg nærmet meg igjen osv.

Men jeg innså at dette måtte jeg gjøre noe med, og det endte jo opp med at Lars kjøpte en tarantella.

Det var i februar i fjor. Nå har vi 4 taranteller i hus, jeg ønsker meg en til, jeg håndterer uten problemer 3 av dem (den siste er litt for.. ehh.. glupsk ), og hadde senest idag den ene ute for fotoshoot. Reddet samme tella i går fra å blø ihjel i terra etter et mislykket hamskifte, og har plukket ned Helga (den første tellaen) fra taket om hun har blitt sittende fast der.

For meg har cluet vært KUNNSKAP og KONTROLL! Men selv om jeg ikke har KONTROLL på evnt små edderkopper som kommer min vei, så har jeg nå nok KUNNSKAP til at jeg fint klarer å takle dem også. Uten å hyle eller løpe min vei.

Aldri vært spes glad i slanger heller, men kanskje ikke den frykten som på edderkopper. Men det er vel fordi jeg har sett veldig få av dem.

På lørdag fikk jeg en snok lempet opp i hendene, og det gikk mistenkelig bra. Og det tror jeg at jeg kan takke edderkoppsituasjonen for

Jammen er livet mye enklere etter man får kontroll på noe sånn

[Raksha]

For meg har cluet vært KUNNSKAP og KONTROLL! Men selv om jeg ikke har KONTROLL på evnt små edderkopper som kommer min vei, så har jeg nå nok KUNNSKAP til at jeg fint klarer å takle dem også. Uten å hyle eller løpe min vei.

Aldri vært spes glad i slanger heller, men kanskje ikke den frykten som på edderkopper. Men det er vel fordi jeg har sett veldig få av dem.

På lørdag fikk jeg en snok lempet opp i hendene, og det gikk mistenkelig bra. Og det tror jeg at jeg kan takke edderkoppsituasjonen for

Jammen er livet mye enklere etter man får kontroll på noe sånn

Støtter meg til kontrollsaken jeg - for jeg som er livredd smell - kan fin skyte med våpen, eller gjøre ting som smeller selv. Men de er fordi JEG kontrollerer smellet og det som fører det med seg. Jeg kan til nød sende opp en rakett selv - men den syns jeg er for ukontrollerbar så jeg misliker jeg intenst.

*hilsen kontrollfreaken*

[Gjest]

Nå brukte jeg min flyskrekk som eksempel på at mange ikke setter pris på type leksjoner om at "det er ikke farlig". Slik som hundeeiere ofte har en tendes til å gjøre. Eller stå 50 meter unna og skrike "den vil bare leke!" mens bikkja hopper opp og ned på en som er stiv av skrekk.

Det jeg prøver å poengtere, er at når man ikke kjenner et menneske (som eksempel at du ikke kjenner meg), så har man ikke en dritt aning om hva personen har gjort eller ikke gjort for å bli kvitt en fobi, hvor mye den hemmer vedkommende i hverdagen eller noe.

Skjønner ikke hvor mitt første innlegg kommer inn i din omtale om dette, da jeg aldri har påstått en ovenifra og nedholdning vil føre til løsninger Som PsychoLynx sier: kunnskap <=> kontroll er løsningen i mange tilfeller. Flyskrekk er for svært mange mennesker mangel på kontroll, og jo mer du lærer av (for andre) fullstendig unødvendig informasjon om hvordan flyene er bygget opp til hva pilotene gjør - jo mer kontroll får du tilbake. Jeg snakket IKKE om hundeskrekk, men flyskrekk spesifikt. Og spesifikt for flyskrekk vil det i svært mange tilfeller hjelpe mye å lese, oppleve, forstå og rett og slett være nysgjerrig. Å tilegne seg kunnskap - og dermed kontroll.

Du prøver vel også å poengtere en helfredning av fobier, og der er jeg uenig i Greit at man ikke kjenner folk eller hva de har gjort - men man trenger jo ikke å kaste dritt tilbake for at noen gir råd som har fungert for dem i en lik situasjon? Det er ment i beste velmenne, da kan man jo være hyggelig å si at det har man prøvd - i stedet for å rulle øynene

Viktig å poengtere, jeg har aldri snakket om hundefobi - kun flyskrekk.

[pippin]

Man tar enkelt og greit hensyn til de som er redde for hunder. Når jeg skulle på toget med Tila var det ei som sa til meg at jeg ikke måtte ta henne lenger frem i vogna fordi hun var redd hunder. Jeg sa såklart at det forsto jeg og satte meg ned der vi stoppet.

Man må alltid ta ansvar som hundeeier mener nå jeg

Hvis man evetuelt vil vise noen at hunder ikke er farlige så er det lurt å bruke en trygg og rolig hund ihvertfall.

[Nirm]

Skjønner ikke hvor mitt første innlegg kommer inn i din omtale om dette, da jeg aldri har påstått en ovenifra og nedholdning vil føre til løsninger :rolleyes2: Som PsychoLynx sier: kunnskap <=> kontroll er løsningen i mange tilfeller. Flyskrekk er for svært mange mennesker mangel på kontroll, og jo mer du lærer av (for andre) fullstendig unødvendig informasjon om hvordan flyene er bygget opp til hva pilotene gjør - jo mer kontroll får du tilbake. Jeg snakket IKKE om hundeskrekk, men flyskrekk spesifikt. Og spesifikt for flyskrekk vil det i svært mange tilfeller hjelpe mye å lese, oppleve, forstå og rett og slett være nysgjerrig. Å tilegne seg kunnskap - og dermed kontroll.

Du prøver vel også å poengtere en helfredning av fobier, og der er jeg uenig i Greit at man ikke kjenner folk eller hva de har gjort - men man trenger jo ikke å kaste dritt tilbake for at noen gir råd som har fungert for dem i en lik situasjon? Det er ment i beste velmenne, da kan man jo være hyggelig å si at det har man prøvd - i stedet for å rulle øynene :rolleyes2:

Viktig å poengtere, jeg har aldri snakket om hundefobi - kun flyskrekk.

Tidvis virker det nesten som om du sliter mer med min flyskrekk enn jeg gjør selv faktisk...

Jeg har ikke poengtert noen helfredning av fobier, men jeg ser ikke noe behov for å frelse fremmede mennesker fra sine fobier, så sant de ikke ber meg om hjelp av noe slag (som å være rundt hundene mine eksempel). Og i hvert fall ikke når de gir uttrykk at de ikke ønsker min hjelp...

For meg er det det samme om hva folk er redd for. Jeg antar at folk faktisk tar kontakt med de de ønsker når de ønsker det. Om det er på nettet, et kurs, venner, fremmede mennesker i parken eller en psykolog. I tillegg så finnes det mennesker som klarer helt utmerket å leve med sine fobier uten at det er noe stort problem, og faktisk folk som klarer å gjøre noe med det selv også. Om de ikke tar kontakt med meg for å kurere en eller annen fobi, så ser i hvert fall ikke jeg det som min oppgave å lekse opp for de hva de skal, burde og må gjøre...

[Gjest]

Nope, jeg har bare et problem med at du tror jeg gav deg noen oppleksning.... :rolleyes2:

[Nirm]

Nope, jeg har bare et problem med at du tror jeg gav deg noen oppleksning.... :rolleyes2:

Jeg anser det som oppleksing når jeg allerede i samme avsnitt jeg skriver at jeg har flyskrekk, nevner at jeg hverken setter pris på slikt, eller at det å lære seg hva alle delene på et fly heter ikke fungerer for meg. Og deretter får en masse svar på at "jammen du må bare lære deg litt mer om fly, for det funket for meg tenk".

[Gjest]

Men da er det en misforståelse mellom oss to, for jeg skiller på det å "lære seg lett hva fly er og gjør" - mot å faktisk FORSTÅ det. Og som nevnt av flere her har det hjulpet mot fobier.

At du tolket det svært så personlig er jo synd, jeg skrev det både for din og et forums interesse. Det er jo trossalt flere enn bare du som leser det jeg skriver :rolleyes2:

[Djervekvinnen]

Vi har en barnehage rett bortenfor her jeg bor, ca 50 meter, og jeg snakket med ei som jobbet der, og hun sa at en av kollegaene hennes var så redd for hundene mine, og turte ikke gå forbi huset mitt! En dag møtte hun på samboeren min som gikk tur med begge hundene, og hun snudde og gikk en kilometers omvei for å slippe å gå forbi han. Hun sa hun var redd rasen, dobermann. det gjør meg litt trist at noen skal være så redd. Spesielt når det ikke har skjedd noe episoder med hundene i nabolaget mitt (og de er snille og greie mot folk). De står i bånd ute, men aldri alene, vi har stort gjerde rundt hele eiendommen og vi har de i bånd på alle turene. Så det hjelper visst ikke, så lenge folk er redd, spesiellt har "fordommer" mot raser.

Men det er jo ikke stor mer vi kan gjøre heller da. Men kjipt for henne det gjelder.

[Nirm]

Men da er det en misforståelse mellom oss to, for jeg skiller på det å "lære seg lett hva fly er og gjør" - mot å faktisk FORSTÅ det. Og som nevnt av flere her har det hjulpet mot fobier.

At du tolket det svært så personlig er jo synd, jeg skrev det både for din og et forums interesse. Det er jo trossalt flere enn bare du som leser det jeg skriver

Trur vi kan droppe dette. Vi blir aldri enige uansett. Du har sett lyset på hvordan du ble kvitt din flyskrekk, men klarer ikke å sette deg inn i helt at fasiten din ikke fungerer for alle.

[Gjest]

Jaja, hvis du absolutt har så lyst at jeg ikke ser det, så kan du få lov til å tro det. Synd det ikke er sant, men som sagt så tvinger jeg ingen til å tro noe som helst.... Dermed: værsågod!

Grunnen til at jeg skrev det var rent i opplysningens øyemed. Har ingen problemer med å hverken innse eller respektere at andre finner andre veier til Rom. Som sagt prater jeg regelmessig med folk som både har flyskrekk og jobber med flyskrekk. Har kunnskap og selverfaring fra flere andre veier, men skal jeg beholde som en godt bevart hemmelighet så jeg slipper å få kjeft her på dette merkelige forumet

[Sasha&Kiara]

Nå har jeg bare en yndig liten tass på snart 6mnd, MEN jeg tar hun ALLTID til meg når vi treffer andre, om de er redd eller ei det bryr jeg meg lite om. Når vi passerer andre så skal hun gå pent.

Jeg har også en datter som blir 5år nå om en ukes tid, hun er/var LIVREDD hunder Vi var i Spania for 3år siden, og hun fikk da ett mindre hyggelig møte med en schæfer og svensk eier som lot schæferen skremme vannet av min da 2åring.

Før dette møte så var hun veldig glad i hunder og kunne klappe de. Etter dette møte var hun fortsatt veldig glad i hunder, men hun ble så redd for de at hun kunne skrike selv om de var flere meter unna. Kjempeslitsomt. Og fryktelig trist syns jeg, for både jeg og min mann elsker jo hunder.

Ifjor sommer, ble lysten for og skaffe oss hund for stor, og vi bestilte en japansk spisshund som da skulle komme hjem til oss før jul ifjor.

Min eldste datter gledet seg kjempemasse av en eller annen merkelig grunn, hehe. Har vel litt med at hun er jo sååå glad i hunder men fortsatt livredd de

Uansett, Sasha kom i hus som da 8uker gammel valp, hva skjedde? Jo BEGGE unga mine satt nå i hver sin sofa og nekta og gå ett skritt på gulvet Dagene gikk og jeg tenkte **** hva har vi gjort nå

Plutselig så var det som om de hadde hatt hunden hele livet, og de er jo beste venner. Og det er fryktelig gøy for oss og se at denne 5åringen som faktisk helst vill dø tror jeg enn og SE en hund, kysser Sasha på nesa

MEN når det kommer til andre raser, så er hun fortsatt skeptisk, den frykten hun hadde er borte heldigvis, men skeptisk er hun enda. Hun godtar Japanske spisshunder og en dvergpincher som oppdretteren har, men andre raser går hun forbi mens hun holder pusten, hehe.

Vi har møtt på folk som ikke bryr seg om det, og som sier "Jammen den er jo så snill" Ja hva så, det skjønner jo ikke min datter

Møter man folk som er redd for hunder, så bør man faktisk ta hensyn til det. Vi har vel alle noe vi er redd for, og vi ønsker jo da folk skal ta hensyn til vår frykt, ellers kan man gjøre det værre

[Tapper]

Jeg har ingen episoder som jeg kan huske hvor noen har vært redd for hunden min. Noen unger er bare litt forsiktige og småskeptisk før de hilser (som jo er en bra ting!). Jeg skulle noen ganger ønske at folk var litt mer redd for ham, jeg. Er irriterende når folk bare går redd bort for å hilse.