Hvordan håndtere andres hunderedsel

[Nirm]

Og jeg må altså innrømme at jeg ikke helt klarte å ta henne på alvor, og jeg har dessuten ikke stålkontroll på en valp, han var da 10-11 uker gammel. Fikk pittelitt dårlig samvittighet fordi jeg ikke gadd å bry meg med valpefobien til en godt voksen dame, men unnskyld meg, er det mulig?!? Liten, hvit pelsdott?

En dame jeg veit om, hun besvimer om en chihuahua lukter på buksene hennes faktisk. Som flere har sikkert prøvd å si, så handler dette om irrasjonell frykt veldig ofte. Da er det samme om hunden er så eller så stor, eller av slik eller sånn rase, eller hvor gammel hunden er. Hund er hund for de.

En ting folk må ha i bakhodet, er at enkelte reagerer også på en annen måte enn å flykte. Noen reagerer ganske voldsomt MOT hunden. Nirm var utsatt for en slik episode. Vi var på tur i skogen, og dyra var løse. Traff på en jogger, og Nirm fikk sitt-kommando med en gang. Den naturlige og rasjonelle reaksjonen ville vel være å enten gå rundt hunden eller å stoppe til jeg kom og hentet han, mens joggeren provoserte Nirm ganske voldsomt egentlig. Han både trampet foran bikkja, slo etter den mm og oppførte seg på måter som ikke akkurat vil kunne kategoriseres under "god oppførsel rundt hund". Helt ærlig trur jeg ikke han tenkte hva han gjorde. Jeg bare beklaget og tok hunden min, han brøt aldri sitten sin faktisk.

Frykt for hund er kanskje litt mer rasjonelt enn en del andre frykt mot dyr? Hunder KAN faktisk bite, og det hender titt og ofte at de ikke er under kontroll og, eller at eier gir totale blaffen. Mus. Hva skade gjør de? Rotter? Hvor mange dødelige edderkopper har vi i landet? Slanger? Veps? Det er vel egentlig bare allergikere som har noe å frykte fra de? Fugler? Noen er til og med redd for undulater faktisk... Eller. Hai. Enkelte har faktisk en såpass stor frykt mot haier, at de sliter med å bade i svømmebasseng. Og bade i sjøen utenfor Norge er helt uaktuelt. Hvor mange menneskespisende haier er vi plaget med her egentlig?

Og Margrete. Jeg tenker ikke på slike ting man sier litt spontant i en slik situasjon. Men mer når folk skal holde disse "foredragene" om hvorfor ting ikke er farlig. Og i stede for å hanke inn hunden og la folk passere, heller opplyse folk om både hvordan de burde ha oppført seg og ikke, at deres hund aldri ville ha bitt noen etc.

[Gjest]

Takk 2ne. Du fikk sagt det jeg mente ja!

Man går faktisk ganske lei denne evige leksjonen om at å fly ikke er farlig, at hunder ikke er farlig, at røyk ER farlig, at det er verre å kjøre på E6 etc. Jeg synes ikke det hjelper meg hver gang noen skal fortelle meg at fly ikke er farlige, eller at jeg bare må lære meg hva slags flytype jeg sitter inni, at det er sjeldent de detter ned, at det er ditt eller datt.

Nirm, jeg gir meg ikke - for du virker faktisk å ha såpass flyskrekk og liten vilje til å jobbe med det at du ikke ser hva jeg skriver... Og det synes jeg er for synd til å la ligge. Det er ikke snakk om å lære statistikk eller "Boeing er forskjellig fra Airbus - sånn! Nå kan du fly trygt". Det er en helt annen dimensjon av kunnskap og "hands-on-approach" jeg snakker om, og det er en svært vanlig måte å behandle flyskrekk på - som fungerer

Synes det er synd at du virker å ha så lyst å være uenig også, har prøvd å forklare en metode som fungerer fra one person to another siden jeg vet hvor kjipt det er å ha det slikt. Hvor mye man går glipp av. Hvor mange fine opplevelser man takker nei til, siden landjorda frister hakket mer. Hvis du ikke har lyst å forstå hva jeg skriver så er det ingen som kan tvinge deg til å forstå, men dette blir en alt for stor misforståelse til at jeg helt klarer å legge det fra meg. Ser du virkelig ikke forskjellen på nivået av kunnskap, innsats og opplevelser det er snakk om? Eller er det det at du ikke har lyst? Det er helt greit å ikke ha lyst, ingen som bestemmer hva som er rett eller galt. Man må ta det i sitt eget tempo, plutselig kan man være i mål :angry: Fortere enn du aner!

[Nano]

Joda, jeg skal gå med på den, og det er vel derfor jeg også fikk littegranne dårlig samvittighet. Og jeg prøvde jo å kontrollere villdyret, menneh... det var bare litt uventa reaksjon, jeg hadde ikke tenkt over muligheten for at noen kunne være redd ham i det hele tatt, og tenkte (hadde et håp om ) at jeg ikke var den eneste som kunne glemme at også bittesmå supersøte hunder kan føles skumle for noen :angry:

Nei, du jeg sliter med den jeg også, selv om jeg var redd både store og små hunder. Søstra mi passet hunden min og sa at de vennene hennes som var redd hunder, ikke ble redd henne fordi hun var "for søt". Jeg har enda ikke merket at folk er redd henne, bortsett fra 2 som ikke reagerte før hun plutselig kom ved siden av dem, selv om de hadde sett henne på lang avstand. Det var jo min egen feil og vi har trent på at hun ikke skal bort til hvilke som helst par sko som er ute på luftetur

Når folk er redde hundene tar jeg de i kort bånd og går forbi hvis personen står stille, ellers tar jeg de på plass og i sitt/dekk og lar personen gå forbi, merker jeg at h*n nøler sier jeg ifra at jeg lover å ikke slippe de og at de ikke kommer bort til dem. Da går det somregel greit, har dog ikke møtt noen som har vært hysterisk redde enda, eller jo, en venninne men hun har ikke møtt mine da jeg tror det blir for mye for henne, men har sagt vi skal starte med Bajaz siden han er liten og ta det derfra :angry: Har vel sagt "han er ikke farlig" en gang når han har gått i strak line i sele når jeg var ute å løp med han, men da fikk jeg skikkelig dårlig samvittighet etterpå fordi det var en smal gangvei og han løp jo ikke langt unna den damen, merka det var veldig lett å si det siden JEG vet jo at han ikke ville gjort noe, men det vet jo ikke de stakkars menneskene som bare ser en stor skummel hund.

Jeg tror ikke du trenger å få dårlig samvittighet for å forsvare hunden din, det er jo så lett å si sånn med det samme. Med venninnen din kan dere jo snakke om hvordan man oppfører seg med en hund og hva man IKKE skal gjøre, for da er det lettere å føle seg litt tryggere. Fortell hva som er gode og ikke så gode tegn fra hunden, for det er ingen vits å drive snillisme, man trenger realiteten når man er redd. Fortell også at du kan fjerne hunden med en gang hun sier det, også heller prøve igjen. Ellers ha en plan for hva dere gjør, så hjelper det nok masse. Hun trenger jo ikke gjøre stort annet enn å se han mens dere holder på med andre ting i starten. Lykke til :angry:

[Aya]

En ting folk må ha i bakhodet, er at enkelte reagerer også på en annen måte enn å flykte. Noen reagerer ganske voldsomt MOT hunden. Nirm var utsatt for en slik episode. Vi var på tur i skogen, og dyra var løse. Traff på en jogger, og Nirm fikk sitt-kommando med en gang. Den naturlige og rasjonelle reaksjonen ville vel være å enten gå rundt hunden eller å stoppe til jeg kom og hentet han, mens joggeren provoserte Nirm ganske voldsomt egentlig. Han både trampet foran bikkja, slo etter den mm og oppførte seg på måter som ikke akkurat vil kunne kategoriseres under "god oppførsel rundt hund". Helt ærlig trur jeg ikke han tenkte hva han gjorde. Jeg bare beklaget og tok hunden min, han brøt aldri sitten sin faktisk.

Frykt for hund er kanskje litt mer rasjonelt enn en del andre frykt mot dyr? Hunder KAN faktisk bite, og det hender titt og ofte at de ikke er under kontroll og, eller at eier gir totale blaffen. Mus. Hva skade gjør de? Rotter? Hvor mange dødelige edderkopper har vi i landet? Slanger? Veps? Det er vel egentlig bare allergikere som har noe å frykte fra de? Fugler? Noen er til og med redd for undulater faktisk... Eller. Hai. Enkelte har faktisk en såpass stor frykt mot haier, at de sliter med å bade i svømmebasseng. Og bade i sjøen utenfor Norge er helt uaktuelt. Hvor mange menneskespisende haier er vi plaget med her egentlig?

Først, ja, det må man også huske på! En i min familie er redd for store hunder som "ser skumle ut" (rottiser, schäfere,alt som kan minne om noe med staff i seg osv), eller bare hunder som kommer brått på, er løse osv. H*n reagerer med å sparke ut hvis hunden kommer opp til han, helt spontant. Det vil IKKE jeg at min hund skal utsettes for! Og for det andre (uthevet), ja, jeg er nesten så redd for hai. Basseng går greit, men jeg kan få panikk i både ferskvann og norsk saltvann. Jeg ville aldri badet i sjøen hvis jeg måtte hoppe fra en brygge o.l., strender går bedre. Teit? Ja, absolutt! Virkelig for meg? Ja, absolutt. Og ingen fakta jeg får om haiens måte å fungere på hjelper det aller minste!

[Gjest]

Og ingen fakta jeg får om haiens måte å fungere på hjelper det aller minste!

Kommentar til dette: det er igjen to forskjellige fobier. Å ha flyskrekk kan ofte være på grunn av mangel på kontroll, at man mister kontrollen over en situasjon. Hvis man dermed lærer og forstår - vil man gjenvinne kontrollen. Jeg har vært i kontakt med flere piloter som har vært med på å arrangere flyskrekkkurs, og hørt mange historier om ting som har fungert. Alle er forskjellige, men akkurat med flyskrekk fungerer fakta ofte bra. En kaptein kunne bl.a fortelle om ei som drev på med ekstremsport proffesjonelt, men som var livredd for fly. Etter en tur i cockpit hvor hun fikk se og lære, men viktigst av alt fikk hun trykke på en knapp - plutselig hadde hun kontroll. Plutselig forstod hun prosessen bak en flytur, som er så vanvittig mye mer enn det man ser som passasjer.

Hvis man har lyst går det an.

Hvis man har lyst går det an å lære seg om haiens atferdsmønster. Hvis man fysisk går på foredrag om haier, om man på en eller annen måte kunne SETT at haier ikke nærmer seg områder med gitte miljøbetonte premisser (jeg kan ingen ting om haier, men et vagt eksempel kan kanskje være at haier ikke nærmer seg iskalde smeltevannutløp?) - da hadde man fundamentalt fått en overbevisning om at haier ikke er der. Men det er selvfølgelig vanskelig å "se noe slikt" med haier. Man kan ikke avtale å møte en hai der og da, man kan ikke be en hai simulere en situasjon, en hai opererer ikke etter regler eller lovverk og så videre. Med flyskrekk er det derimot ikke så vanskelig å få en hands on approach. Om man går inn for det kan man få muligheten til å se på fly som står parkert, stikke hodet inn i alle åpninger og luker for å se hva som gjemmer seg her og der. Man har muligheten til å SE at pilotene tilpasser flyets høyde når det er turbulens. Jeg hørte i flere år på folk som sa at turbulens ikke var farlig, og at piloter unngikk turbulens. Det hjalp meg ingen ting. Det var ikke før jeg fikk se det med mine egene øyne at jeg trodde på det. Det var ikke før jeg satt og opplevde turbulens, og samtidig så at pilotene ikke mistet kontroll, de var rolige og gjorde alt det jeg hadde blitt fortalt de gjorde - det var DA jeg fikk en fundamental overbevisning. Læringsnivået gikk fra teori til praksis. Når jeg så supplementerte denne fysiske opplevelsen med videre samtaler med pilotene, egenstudering i meteorologibøker som piloter selv leser når de tar flylappen og videre lesning av operasjonsmanualer som brukes av piloter i flyselskapene (som angir f.eks grensene for hvor sterk sidevind man kan ta av i) - så var læringskurven bratt, brutal og konkret gav den et utrolig positivt utslag. Det gikk fra negativ til positiv ladning på nullkommaniks.

[MarieR]

:angry: Andres fobier er ganske morsomt. Jeg pleier å le av folk som får panikk og løper rundt fordi det surrer en liten veps rundt dem jeg.. Eller folk som er redd edderkopper - det er vel en giftig art i Norge (som ikke bor i glassboks, that is), liksom, hva er det å være redd for

Neida, alle edderkopper i Norge er giftige, men svært få har sterk nok gift til å gjøre noen skade, eller sterke nok kjever til å trenge gjennom huden vår På samme måte forsøker også glassmaneten og brenne, men har ikke sterk nok neslegift til å gjøre noen skade. Men det ble fryktelig OT :angry:

Jeg gjør ingen forskjell på folk jeg. Møter jeg folk på tur, tar jeg alltid hundene inntil meg på plass og forsøker å passer dem på så sivilisert og kontrollert vis som mulig. Det er kanskje derfor jeg aldri har opplevd å møte på folk som er hysterisk redde heller - de har muligens sett at jeg tar kontroll over dyrene i møte med dem. En annen forklaring kan selvsagt være at jeg er alt for lite ute blant folk med mine hunder *ler*.

Samme her :angry: Jegpasserer heller aldri folk uten at jeg går mellom hunden og vedkommende vi passerer. Jeg syns veldig synd i folk som er redd hunder, for de går glipp av så mye. Jeg har en person i familien som er hysterisk redd hunder, hun gjør alt for å unngå dem. Hun vet jeg er glad i hunder, og at jeg har hund, så hun spurte rett og slett hva hun kunne gjøre, for hun ville jo helst lære seg å komme over frykten sin. Hun fortalte om en hendelse hvor hun var på vei hjem fra jobb, og en løs hund kom løpende mot henne. Hun reagerte med å hoppe rundt av redsel og slå mot hunden med veska. Hunden var grei den, men når den spennende damen begynte å hoppe rundt og vifte med armer, bein og vesker, så regner jeg med den trudde damen var en hyggelig person som bød opp til liv og lek, og det ville den sikkert være med på, så den hoppet etter veska osv. Den hunderedde bleikke akkurat roligere av den grunn. Når jeg fortalte henne at hennes reaksjon mest sannsynlig bare giret opp hunden enda mer, og at situasjonen ville blitt veldig annerledes om hun hadde stått i ro, prøvd å være så rolig som mulig osv. (men hvor enkelt er det når man er livredd....) Jeg er uansett veldig glad for at hun prøver å kommer over frykten sin, men jeg forstår veldig godt de som er for redde til å prøve.

[Nowisclee]

Lagrange: Jeg tror på at den læringsmetoden du snakker om, funker bra for veldig mange. Men hvis man er redd for at flyet skal dette ned, uansett grunn, det være seg turbulens, terrorist, motor som tar fyr, bensintom eller hva som helst, så tror jeg ikke det hjelper å vite alt hva som skjer. Uansett hva som skjer, kan det skje noe annet. Og om man er virkelig irrasjonelt redd, så er det samme hva man gjør eller hva som skjer, for man er redd uansett. Det er det som er poenget. Jeg har selv ikke noen fobi jeg vet om, takk og lov for det, men jeg liker ikke når flyet tar av, eller lander, f.eks., da tenker jeg alltid på at NOE kan jo gå gæærnt. Når vi først er i lufta er det greit. Hvis jeg begynner å tenke for mye når jeg bader i havet, kan jeg få litt sånn delvis panikk, at jeg bare MÅ fortest mulig opp av vannet, for det kunne jo være NOE skummelt der. Samme om jeg vet at det er jo ikke det. Hvem vet hva som finnes i det store hav? Alle dypene er jo ikke utforsket enda, på langt nær..

Uansett, så er det kjempefint at noe hjelper for noen. Og ja, det å lære mer om hunders atferd og reaksjoner samt kroppsspråk, hjelper nok noen. Men så har du de som er redde uansett. Fordi de ER det, bare. Det er ingen grunn. Og de som er SÅ redde for hunder, har ingen interesse av å lære mer om de dyra, fordi de er redde for dem. Ferdig med det.

Edit: Ellers, så tar jeg veldig hensyn til folk som er redde for hunder. Det er jo ikke verre enn å korte inn båndet, holde hundene ved siden av seg og enten stoppe så den hunderedde får gå rundt/forbi, eller gå en liten omvei selv. Så gjør man dagen så mye lettere for noen.

Vi har forsåvidt en som pleier å kjøpe hundefôr her, som er livredd for hunder. Hun tør ikke gå inn porten hos oss, før hun er blitt helt forsikret om at det ikke er noen hunder på tunet. Hun har selv en riesenschnauzer hannhund, de fikk hund for at hun kanskje skulle bli litt mindre redd. Hun er ikke redd for ham, men fortsatt like redd for alle fremmede hunder, tilogmed sjefene mine sine. :angry: Så irrasjonelt kan det faktisk være.

[Gjest]

Lagrange: Jeg tror på at den læringsmetoden du snakker om, funker bra for veldig mange. Men hvis man er redd for at flyet skal dette ned, uansett grunn, det være seg turbulens, terrorist, motor som tar fyr, bensintom eller hva som helst, så tror jeg ikke det hjelper å vite alt hva som skjer. Uansett hva som skjer, kan det skje noe annet. Og om man er virkelig irrasjonelt redd, så er det samme hva man gjør eller hva som skjer, for man er redd uansett. Det er det som er poenget.

Jeg var redd for at flyet skulle falle ned, vingene skulle knekke av, fugler i motoren og dertil nødlanding i havet, jeg var redd for alle utenlandske passasjerer fordi de potensielt var terrorister, jeg var redd pilotene var dårlig utdannet, jeg var redd servicen på flyene var dårlig fordi økonomien regjerer over sikkerhet, jeg var redd for regn, vind og snø når vi skulle fly - da mest turbulens - og mest av alt var jeg redd for redselen som man sikkert går gjennom når man vet at flyet styrter og du bare venter på å dø. Dette gjaldt for meg i fjor i Mars 2009. Irrasjonelt?! Ja!

Nå sliter jeg ikke med noen av disse tingene. De er fullstendig borte vekk, og det har de vært et par måneder.

Poenget er at man ikke må sette seg fast i et hjørne og tro at man er verdens mest irrasjonelle person og at akkurat DIN skrekk ikke går an å gjøre noe med. Det GÅR an, jeg trodde jeg aldri kom til å komme meg over det. Litt av grunnen til at jeg fikk hund var bl.a at jeg aldri kom meg ut av byen... Men hva visste vel jeg? Kunnskap, kunnskap - det rasjonelle over til det irrasjonelle.

Nei, det fungerer ikke for alle - men det jeg vil påstå det ikke går an å ekskludere det før man har prøvd det. Jeg har sett, lest og opplevd såpass mange som har hatt suksesshistorier nå, at jeg ikke kan være noe annet enn positiv til en slik prosess.

[Gjest]

Jeg var redd for at flyet skulle falle ned, vingene skulle knekke av, fugler i motoren og dertil nødlanding i havet, jeg var redd for alle utenlandske passasjerer fordi de potensielt var terrorister, jeg var redd pilotene var dårlig utdannet, jeg var redd servicen på flyene var dårlig fordi økonomien regjerer over sikkerhet, jeg var redd for regn, vind og snø når vi skulle fly - da mest turbulens - og mest av alt var jeg redd for redselen som man sikkert går gjennom når man vet at flyet styrter og du bare venter på å dø. Dette gjaldt for meg i fjor i Mars 2009. Irrasjonelt?! Ja!

Nå sliter jeg ikke med noen av disse tingene. De er fullstendig borte vekk, og det har de vært et par måneder.

Jeg skjønner ikke helt det, for alle de tingene du var redd for kan jo fremdeles skje.

Fly styrter jo med ujevne mellomrom, det er liksom et fakta..

(Har litt flyskrekk selv, men lar det ikke hindre meg i å reise feks - så da er det ikke like ille som mange andre har det.)

[Djervekvinnen]

Jeg har selv hatt fobi, og fått hjelp med det. Jeg ønsker jo ikke å være redd /bekymra for visse ting, og spesiellt ting som kan hemme en i hverdagen eller i samfunnet. Så jeg syns det er "rart" at folk ikke ønsker å få hjelp med det, når det kan hjelpe såpass bra. Det viktigste er jo å få kontroll over tankene og takle det slik at man kan fungere normalt. Og har man flyskrekk feks. og behandles for det er jo meningen at man skal kunne takle å fly og klare det på en grei måte pga man kan vri tankene over til noe annet enn de fobiske redde tankene som gjør en redd, tiltross for at man vet innerst inne at ting KAN skje. (er vi ikke alle redde for flystyrt? de fleste klarer å tenke på noe annet og gjennomføre reisene helt fint, de med fobi tenker BARE på det negative og det blir jo tilslutt ugjennomførbart å fly)

Så jeg er enig i mye av det Lagrange skriver. Lære seg mye om tingene man er redd, kunnskap er bra for usikkerhet og uvitenhet er ofte nok til å overdrive å gjøre en redd, og oppsøk hjelp for å lære seg å kontrollere tankene, evnt få hjelp til å tilnærme seg tingene man er redd. (kommer an på typen fobi)

[Benedicte]

Hvis jeg ser at noen er engstelige når jeg går tur med hunden, tar jeg bedre tak i båndet og drar hunden litt inntil meg for å signalisere at jeg holder henne godt. Hvis det er et barn som er litt engstelig, men samtidig nysgjerrig på hunden spør jeg av og til om de vil klappe henne eller gi henne godbit. Samtidig sier jeg at hun er snill, men at hun er litt glad og vill. Hvis barnet hadde vært veldig redd ville jeg som andre her bare gått forbi og holdt hunden tydelig godt i båndet for å skape minst mulig stress/redsel hos barnet.

Samme her Det er viktig å signalisere godt for å gjøre den andre trygg. Jeg blir gang på gang overrasket over folk på t-banen som lar hundene fly rundt og lukte på alle. Når jeg reiser med t-banen får jeg hundene til å krølle seg sammen under beina mine/setet og viser de andre passasjerende at de er under full kontroll.

Joda, jeg skal gå med på den, og det er vel derfor jeg også fikk littegranne dårlig samvittighet. Og jeg prøvde jo å kontrollere villdyret, menneh... det var bare litt uventa reaksjon, jeg hadde ikke tenkt over muligheten for at noen kunne være redd ham i det hele tatt, og tenkte (hadde et håp om ) at jeg ikke var den eneste som kunne glemme at også bittesmå supersøte hunder kan føles skumle for noen :angry:

Jeg har nesten mer forståelse for at folk er redd for en valp. Jeg er oppvokst med hunder, men når jeg var liten var jeg faktisk skeptisk til en del valper. Det samme gjelder min lillebror, han elsker hunder, men tør ikke å hilse på valper han ikke kjenner, fordi disse er mye mer ukontrollerbare og har mindre 'respekt' ovenfor mennesker. Dessuten er de ulydige :angry:

[Nirm]

Nirm, jeg gir meg ikke - for du virker faktisk å ha såpass flyskrekk og liten vilje til å jobbe med det at du ikke ser hva jeg skriver... Og det synes jeg er for synd til å la ligge. Det er ikke snakk om å lære statistikk eller "Boeing er forskjellig fra Airbus - sånn! Nå kan du fly trygt". Det er en helt annen dimensjon av kunnskap og "hands-on-approach" jeg snakker om, og det er en svært vanlig måte å behandle flyskrekk på - som fungerer

Synes det er synd at du virker å ha så lyst å være uenig også, har prøvd å forklare en metode som fungerer fra one person to another siden jeg vet hvor kjipt det er å ha det slikt. Hvor mye man går glipp av. Hvor mange fine opplevelser man takker nei til, siden landjorda frister hakket mer. Hvis du ikke har lyst å forstå hva jeg skriver så er det ingen som kan tvinge deg til å forstå, men dette blir en alt for stor misforståelse til at jeg helt klarer å legge det fra meg. Ser du virkelig ikke forskjellen på nivået av kunnskap, innsats og opplevelser det er snakk om? Eller er det det at du ikke har lyst? Det er helt greit å ikke ha lyst, ingen som bestemmer hva som er rett eller galt. Man må ta det i sitt eget tempo, plutselig kan man være i mål :angry: Fortere enn du aner!

Og jeg skjønner faktisk ikke hva det er ditt problem egentlig. At du har flylappen som en drøm, betyr jo ikke at alle har det. Og hva jeg har gjort og ikke gjort med mine forbier, er faktisk min sak. Jeg takler mine fobier på MIN måte. Enkelt og greit.

På samme måte at vi aner faktisk ikke hva en med hundefobi har gjort med sin skrekk for å kommer over den. Og starte å lekse opp for de hjelper veldig sjeldent faktisk. Særlig i og med at man møter de nettopp når de står face to face med sin fobi. Tviler på at det er så god ide å putte Aya ned i et haibur med hvithai på yttersiden, og fortelle henne hvor sikkert buret er, om haiens atferdsmønster og spisevaner og at det er større sjanse for henne å bli overkjørt på vei hjem fra jobb, enn å bli spist av en hai.

[Aya]

Kommentar til dette: det er igjen to forskjellige fobier. Å ha flyskrekk kan ofte være på grunn av mangel på kontroll, at man mister kontrollen over en situasjon. Hvis man dermed lærer og forstår - vil man gjenvinne kontrollen. Jeg har vært i kontakt med flere piloter som har vært med på å arrangere flyskrekkkurs, og hørt mange historier om ting som har fungert. Alle er forskjellige, men akkurat med flyskrekk fungerer fakta ofte bra. En kaptein kunne bl.a fortelle om ei som drev på med ekstremsport proffesjonelt, men som var livredd for fly. Etter en tur i cockpit hvor hun fikk se og lære, men viktigst av alt fikk hun trykke på en knapp - plutselig hadde hun kontroll. Plutselig forstod hun prosessen bak en flytur, som er så vanvittig mye mer enn det man ser som passasjer.

Hvis man har lyst går det an.

Hvis man har lyst går det an å lære seg om haiens atferdsmønster. Hvis man fysisk går på foredrag om haier, om man på en eller annen måte kunne SETT at haier ikke nærmer seg områder med gitte miljøbetonte premisser (jeg kan ingen ting om haier, men et vagt eksempel kan kanskje være at haier ikke nærmer seg iskalde smeltevannutløp?) - da hadde man fundamentalt fått en overbevisning om at haier ikke er der. Men det er selvfølgelig vanskelig å "se noe slikt" med haier. Man kan ikke avtale å møte en hai der og da, man kan ikke be en hai simulere en situasjon, en hai opererer ikke etter regler eller lovverk og så videre. Med flyskrekk er det derimot ikke så vanskelig å få en hands on approach. Om man går inn for det kan man få muligheten til å se på fly som står parkert, stikke hodet inn i alle åpninger og luker for å se hva som gjemmer seg her og der. Man har muligheten til å SE at pilotene tilpasser flyets høyde når det er turbulens. Jeg hørte i flere år på folk som sa at turbulens ikke var farlig, og at piloter unngikk turbulens. Det hjalp meg ingen ting. Det var ikke før jeg fikk se det med mine egene øyne at jeg trodde på det. Det var ikke før jeg satt og opplevde turbulens, og samtidig så at pilotene ikke mistet kontroll, de var rolige og gjorde alt det jeg hadde blitt fortalt de gjorde - det var DA jeg fikk en fundamental overbevisning. Læringsnivået gikk fra teori til praksis. Når jeg så supplementerte denne fysiske opplevelsen med videre samtaler med pilotene, egenstudering i meteorologibøker som piloter selv leser når de tar flylappen og videre lesning av operasjonsmanualer som brukes av piloter i flyselskapene (som angir f.eks grensene for hvor sterk sidevind man kan ta av i) - så var læringskurven bratt, brutal og konkret gav den et utrolig positivt utslag. Det gikk fra negativ til positiv ladning på nullkommaniks.

Joda- men for meg handler faktisk haiskrekken også litt med dette kontroll-behovet. Kanskje jeg bør omformulere det litt til hav-fobi, selv om det manifisterer seg i haier, store blekkspruter, hvalhai (!) og andre digre ting som helt sikkert er ute etter å spise meg. Det handler om at jeg ligger og dupper på overflaten, og det er mange tusen meter under meg fylt med farlige ting som jeg ikke kan se eller beskytte meg mot. Og da sier det seg selv at det er fryktelig irrasjonelt, kanskje enda mer enn flyskrekk (som tross alt ikke er SÅ irrasjonelt, for selv om det er usannsynlig KAN jo flyet falle ned ... Det finnes liksom ikke haier eller store blekkspruter i små innsjøer i Norge, uansett hvor mye hjernen min sier at de helt sikkert og nokså garantert sirkler seg inn under meg), og selv om jeg vet mye om hai, deres levesett, jaktmåter og så videre, så hjelper ikke det. Men jeg kan forstå at for mange vil den type realitetsorientering som du snakker om, hjelpe. Da kan man iallefall eliminere endel veldig urealistiske skrekk-scenarioer. For meg hjelper det ikke (men nå er ikke min fobi noe som styrer hverdagen min på noen som helst måte altså!)

[Gjest]

Og jeg skjønner faktisk ikke hva det er ditt problem egentlig. At du har flylappen som en drøm, betyr jo ikke at alle har det. Og hva jeg har gjort og ikke gjort med mine forbier, er faktisk min sak. Jeg takler mine fobier på MIN måte. Enkelt og greit.

På samme måte at vi aner faktisk ikke hva en med hundefobi har gjort med sin skrekk for å kommer over den. Og starte å lekse opp for de hjelper veldig sjeldent faktisk. Særlig i og med at man møter de nettopp når de står face to face med sin fobi. Tviler på at det er så god ide å putte Aya ned i et haibur med hvithai på yttersiden, og fortelle henne hvor sikkert buret er, om haiens atferdsmønster og spisevaner og at det er større sjanse for henne å bli overkjørt på vei hjem fra jobb, enn å bli spist av en hai.

Enn i alle verdens dager, så sinna?! Du har virkelig bestemt deg for å være uenig, det må du bare være. Ingen som har sagt at du også skal ta flylappen - det er kun et eksempel på hvordan man kan forandre seg. En såkalt gladhistorie. Andre lar det være med tryggheten om å fly, andre gjenvinner kun deler av tryggheten men sliter allikevel med andre deler (f.eks det å stole på flyselskaper, det er ikke en lett sak og jeg sleit mye med det selv). Men ja, du får ha det fint i kroken din med din tydeligvis "helfredede" flyskrekk

Jeg skjønner ikke helt det, for alle de tingene du var redd for kan jo fremdeles skje. :angry:

Fly styrter jo med ujevne mellomrom, det er liksom et fakta..

(Har litt flyskrekk selv, men lar det ikke hindre meg i å reise feks - så da er det ikke like ille som mange andre har det.)

Når du først stoler på flykroppen, på pilotene, på fysikkens lover og regler - og klarer å sette alt sammen til en større betydning (altså forstå) - så er det ikke vanskelig. Alt kan skje. Det er her det faktisk er sant at det er mer utrygt å kjøre bil. Biler krasjer jo faktisk med JEVNE mellomrom. Det er fakta. Alle dør en gang - det er fakta. "Fear of death will not never prevent death, but it might prevent living" synes jeg er en veldig god setning i denne sammenheng. Alt innebærer en risiko, og når man klarer å få flyvning ned på nivået til det å gå over gata (det er dette som er kjernen av arbeidet, den harde kneika å komme over - hvor man må benytte seg av kunnskap og forståelse) - ja da er det ikke verre. Når du har "dytten" i ryggen (forståelse, kunnskap) så er det ofte enklere å "se" dette. Plutselig er man ikke redd lenger. Plutselig står du der på toppen av pyramiden, 38 000 fot over bakken - og har stålkontroll :angry:

[Gjest]

Joda- men for meg handler faktisk haiskrekken også litt med dette kontroll-behovet. Kanskje jeg bør omformulere det litt til hav-fobi, selv om det manifisterer seg i haier, store blekkspruter, hvalhai (!) og andre digre ting som helt sikkert er ute etter å spise meg. Det handler om at jeg ligger og dupper på overflaten, og det er mange tusen meter under meg fylt med farlige ting som jeg ikke kan se eller beskytte meg mot. Og da sier det seg selv at det er fryktelig irrasjonelt, kanskje enda mer enn flyskrekk (som tross alt ikke er SÅ irrasjonelt, for selv om det er usannsynlig KAN jo flyet falle ned ... Det finnes liksom ikke haier eller store blekkspruter i små innsjøer i Norge, uansett hvor mye hjernen min sier at de helt sikkert og nokså garantert sirkler seg inn under meg), og selv om jeg vet mye om hai, deres levesett, jaktmåter og så videre, så hjelper ikke det. Men jeg kan forstå at for mange vil den type realitetsorientering som du snakker om, hjelpe. Da kan man iallefall eliminere endel veldig urealistiske skrekk-scenarioer. For meg hjelper det ikke (men nå er ikke min fobi noe som styrer hverdagen min på noen som helst måte altså!)

Nei nettopp - som du sier - det er et KONTROLLBEHOV!

Det er også som du sier veldig vanskelig å få kontroll over noe som INGEN har kontroll over, havet! Det må nok andre teknikker til da, selv om det nok for andre også vil hjelpe å lære om havet.

Ved flyskrekk går det an å gjenvinne kontrollen. Ja du kan faktisk gå så langt som å vinne hele kontrollen tilbake å ta flylappen! Det finnes de med flyskrekk som uten problemer flyr småfly, men som ikke klarer å fly passasjerfly. Fordi det handler så mye om kontroll.

Mye av denne diskusjonen om fobier ser ut til å stamme ut i fra at DU mener det ikke vil fungere på DEG. Jeg snakker rent generelt hele tiden, ikke noe nyhet at noens teknikker ikke fungerer på andre. Mennesker, hunder... vi er alle individer og hjernen er skrudd sammen litt forskjellig mtp arv og miljø :angry: Er det ikke greit å få høre andres erfaringer og suksesshistorier?

[Bambings]

Jeg er helt enig i at å rope "han er bare snill, altså", ikke hjelper en dritt når det gjelder meg selv. Jeg hadde en litt vanskelig liten Sheltie for noen år siden, og han hadde det med å erte på seg andre hunder, fordi han var livredd for dem. Derfor holdt jeg ham alltid i bånd. Han ble angrepet flere ganger av løse hunder, og en episode husker jeg spesielt godt. En schæferblanding kommer hoppende mot oss, eieren smiler lystig og sier han er bare snill...men han forstår tydeligvis at det ikke er meg selv jeg er redd for, men at det er på vegne av hunden min. Det endte ikke spesielt godt, hunden min fikk skader som tok ukesvis og flere smertefulle besøk til veterinæren for å leges.

Så den dag i dag, når jeg hører "han er bare snill", så stikker det fortsatt litt i brystet fordi det tar meg tilbake til hva som skjedde den gangen. Det eneste som hjelper mot den type frykt, er at folk holder hundene sine i bånd! Det handler om respekt for andre.

Og angående flyskrekk, så vil ingen kunnskap kunne hjelpe meg. Fly detter ned med jevne mellomrom. Det er en sjanse for at det kan skje på den flyvningen jeg tar. Ergo kan jeg ikke slappe av, for jeg vil ikke dø på den måten. Det høres stygt ut, men skal jeg dø så vil jeg heller at det skal skje plutselig på veien, ikke oppi lufta med 10 minutters forvarsel!

[Nirm]

*snip*

Og igjen. Du har bare bestemt deg for at eneste grunnen til at man har en fobi, er at man ikke har gjort som deg eller mangler kunnskap. Enda du faktisk ikke aner en tøddel om hva en person har gjort, satt seg inn i eller hva vedkommende veit om temaet. Og nei, jeg er ikke sint. Det gidder jeg ikke å bruke energi på en gang. Det jeg er uenig i er din framgangsmåte i å overbevise noe om "veien til frelse". Enda du har faktisk ikke kunnskap om HVA vedkommende har gjort for å bli kvitt fobien, hvilken kunnskap personen har eller noe. På lik linje med at sannsyneligheten for at vi kan noe om den ukjente personen med hundefobi er ekstremt lite. Og å påtvinge andre sin mening om frelse er som oftest bare mer provoserende enn til hjelp uansett.

[Gjest]

Jeg mener ikke at denne metoden skal hjelpe mot hundeskrekk. Jeg snakker kun om flyskrekk. Har ikke snakket om årsaker eller frelse, men en metode for å nå målet....

[Nirm]

Så påstanden om at kunnskap minsker fobier gjelder bare for flyskrekk? Ikke for andre fobier?

[turbogutten]

Jeg tror ikke du trenger å få dårlig samvittighet for å forsvare hunden din, det er jo så lett å si sånn med det samme. Med venninnen din kan dere jo snakke om hvordan man oppfører seg med en hund og hva man IKKE skal gjøre, for da er det lettere å føle seg litt tryggere. Fortell hva som er gode og ikke så gode tegn fra hunden, for det er ingen vits å drive snillisme, man trenger realiteten når man er redd. Fortell også at du kan fjerne hunden med en gang hun sier det, også heller prøve igjen. Ellers ha en plan for hva dere gjør, så hjelper det nok masse. Hun trenger jo ikke gjøre stort annet enn å se han mens dere holder på med andre ting i starten. Lykke til

Ja, det er nok smart :angry: Tusen takk

[Gjest]

Så påstanden om at kunnskap minsker fobier gjelder bare for flyskrekk? Ikke for andre fobier?

Kan vel gjelde andre fobier, som allerede nevnt i tråden har jo noen kommet litt lengre med hundefobi ved å lære hundespråk. Det bygger jo på eksakt samme prinsipp som det å forstå "flyspråk". For noen kan kunnskap hjelpe, for andre ikke - som sagt gjennom hele tråden...

[Nirm]

Kan vel gjelde andre fobier, som allerede nevnt i tråden har jo noen kommet litt lengre med hundefobi ved å lære hundespråk. Det bygger jo på eksakt samme prinsipp som det å forstå "flyspråk". For noen kan kunnskap hjelpe, for andre ikke - som sagt gjennom hele tråden...

Og hvem det vil hjelpe på eller ikke, er ikke vår oppgave å overtale så lenge vi ikke har noe anelse om hva vedkommende har gjort og ikke gjort for å bli kvitt fobiene sine. Og det er opp til hver enkelt å avgjøre hva man kan leve med, og hva man vil forandre.

[Gjest]

Det er nok noe med det kontrollbehovet ja. For selv om man kan dø i trafikken, så er jeg aldri redd når jeg kjører - eller noen jeg stoler på kjører. Dere skjønner, jeg vil alltid få vrengt bilen unna jeg

(bank i bordet, vil ikke kræsje bare fordi jeg skrev dette...)

Edit: Jeg vil heller leve med flyskrekken enn å forandre den. Hvis jeg er redd holder jeg flyet oppe bare med viljen. Hvis jeg ikke er redd, tør jeg ikke fly lenger :angry:

'Mr. Play It Safe was afraid to fly

He packed his suitcase and kissed his kids good-bye

He waited his whole damn life to take that flight

And as the plane crashed down he thought

'Well isn't this nice...'

And isn't it ironic ... don't you think... '

[Gjest]

Ingen som er uenig i det Nirm, men det er jo som sagt greit å dele erfaringer. Så får du heller skrive svart på hvitt at du ikke har lyst å gjøre noe med det

[jaktlykke]

Jeg har en venninne som er livredd hunder. Det sier seg selv at når hun er på besøk hos meg så er bikkjene i hundegården. Jeg prøver aldri å tvinge på noen hundekontakt hvis jeg ser at de er redde eller ikke liker bikkjer.

Denne venninna mi har også to halvstore unger. Når hundene var i nærheten av oss dengang ungene hennes var små så så jeg hvordan hun ble anspent og lettere hysterisk i stemmen når ungene hadde lyst til å hilse og de ble naturlig nok nervøse når de så hennes reaksjon. Der og da er det ikke noe jeg kan si som vil gjøre situasjonen lettere (de er sååå snille atte osv). Så jeg ventet til venninna mi var ute av syne og deretter fikk ungene hilse på bikkjene i ro og fred og de storkoste seg.

Dessverre så bor vi et stykke fra hverandre slik at hennes barn ikke får sjansen til å bli kjent med dyra mine - og hun unngår jo selvsagt alle andres bikkjer og overfører sin skrekk til ungene sine. Jeg regner med at skrekken er godt etablert i dag..

Hvis jeg møter noen på min vei som tydeligvis er redd så har jeg meget kort lenke og jeg står mellom hunder og den andre. Vi går bare forbi og gjør ikke noe nummer utav det.