Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og bensin


Argyr

Recommended Posts

Skrevet

I går kveld var vi ute og holdt på med båten. Bikkjene svinset rundt som de pleier.

Vi merket at det luktet bensin (må ha vært en lekkasje et sted), og dermed ble jeg stående på avstand og sørget for at surrehuet Garm oppholdt seg et stykke unna for ikke å puste inn gassen, jeg ropte ham bort når han gikk nærme båten.

Plutselig hører jeg en rask skrapelyd, som en hund som sklir gjentatte ganger på isen. Snur meg og ser Garm vime rundt, og riktig nok - det ene frembenet ser ut til å gi etter nå og da. Blir selvfølgelig bekymret og står og ser på ham litt for å se bedre hva som er feil, men blir ikke klok på det. Han stopper og rister løs på poten, men jeg finner ingenting feil med ham. Så blir ting brått annerledes.

Han blir helt rabiat, freser rundt i tohundreogåtti som en fluehodebelger på speed med sporadiske beinspasmer og "ooooOOOOoooo, verden er morsoooom"-innstilling d055.gif og hiver seg ned og gnir seg vilt rundt i snøen, spretter opp og freser videre, beina rykker og bikkja er ikke mulig å få kontakt med. Svart i blikket og et fårete glis.

Bikkja er helt tydelig ruset på noe. Mens vi står i telefonkø til giftinformasjonssentralen bestemmer vi oss for at det må være bensinrus, til tross for at ingen av oss som oppholdt oss I dunsten var påvirket.

Damen i andre enden var ikke veldig hjelpsom. For det første sier hun at de ikke kan hjelpe med info om hund (hun må være ny, for de har alltid hatt info om hund tidligere), for det andre påstår hun at han burde vært sløv, ikke "høy" (det stemmer ikke helt - det kan også skje selvsagt, og han ble sliten etterpå, antakelig hodepine, men først og fremst ble han ruset og høy). Ikke så mye å gjøre, følge med og håpe han ikke får lungebetennelse av inhalasjonen.

I løpet av ti minutter er han normal igjen.

Nå får han ikke lov å gå i nærheten av båten, vi holder oss på en helt annen plass mens gubben blir ferdig, og alt er bare fryd og gammen. Båten kjøres inn i garasjen og vi går inn.

Omtrent i det vi kommer inn døra ser jeg at det ene bakbeinet går agurk, han snur seg og slikker på det, og derfra går det ikke mange sekundene før bikkja er akkurat like rabiat.

Nå går det opp et lys i hodet på de usedvanlig trege menneskene - han har ikke pustet det inn, han har klart å tråkke i det og fått det rett i blodstrømmen gjennom huden, så har han slikket på det og fått i seg enda mer! k022.gif

Opp i badekaret med ham, tapper i vann med masse såpe og gnukker løs på poter og bein. Det lukter friskt av bensin ja... Sprøytet inn melk i kjeften på ham for å beskytte slimhinnene og huden mot eventuell bensin som måtte være igjen.

Det er ikke bare bare å prøve å holde en bensinrusa bikkje i ro. Alt på badet fikk seg en grundig skyll med såpevann, og alt som befant seg på hylla ved badekaret fikk seg en ufrivillig dukkert, inkludert klippemaskinen til gubben. Jeg som prøvde å holde føttene i såpevannet mens han bokstavelig talt spant rundt, var gjennomvåt fra topp til tå.

Etter dette konkluderer jeg med et par ting:

1. Garm har et bitepotensiale likt null. Han var totalt og fullstendig bortreist og fast bestemt på å ikke befinne seg i badekaret ELLER stå stille, og jeg fikk virkelig erfare hvor sterk han er. Han var helt svart i øynene, digre pupiller, virkelig crazy-blikk. Hadde hjernen hans hatt noe konsept om å bite som løsning på frustrasjon, så hadde nok jeg vært kjøttkaker nå.

2. Giftinformasjonssentralen er ikke alltid like informative som man skulle ønske. Jeg har sjekket det opp på nett i ettertid, og joda - man blir "høy" av løsemiddelrus. Men det er ikke så populært å opplyse om visstnok, for da kunne jo folk finne på å prøve det. :yawn: Det er forøvrig livsfarlig og kan resultere i permanent hjerneskade og tilogmed død.

3. Garm har eksepsjonelt kørka eiere. :ahappy:

4. Argyr kjenner til overnevnte punkt og passer dermed heller på seg selv og lar være å tråkke i bensindammer.

Skrevet

Wow.... :yawn: Dette var både skummelt, interessant og informativt! Aldri vært borti noe sånt, og aldri tenkt på det heller faktisk... Bra gjennomført MH på Garm da, han bør herved klassifiserer som "ikke-aggressiv, men med et potensielt rusproblem"! :ahappy:

Skrevet

Wow.... :yawn: Dette var både skummelt, interessant og informativt! Aldri vært borti noe sånt, og aldri tenkt på det heller faktisk... Bra gjennomført MH på Garm da, han bør herved klassifiserer som "ikke-aggressiv, men med et potensielt rusproblem"! :wub:

Nei, det slo ikke ned i pappen min heller, at han skulle tråkke i det og reagere sånn, men han klarte det jo da til alt overmål TO ganger.

Han har gjennomført MH han altså, uten aggresjon, men dette er jo et fint supplement? :yawn: Potensielt rusproblem ja, han gjorde det jo to ganger og skulle sikkert gjerne gjort det igjen. :ahappy: Sånn i ettertid så er det jo komisk, men der og da var det bare fryktelig skummelt. Løsemidler er jo faktisk farlig.

Skrevet

Oi.. Godt dere skjønte det, skummelt å lese om. Håper han er helt fin igjen nå!

Skrevet

Uff! Jeg vet ikke om jeg skal le eller bli redd, eller kanskje sint på giftinfotrallen.. Slenger meg bak Carmas uttalelse for å være på den sikre siden. Det høres jo helt sprøtt ut at han har "sugd opp" bensin gjennom potene; hjelpes min! :yawn: Må jeg begynne å være forsiktig med hva hundene tråkker i fra nå av? Hva om de tråkker i noe uidentifisert på veien? :yawn:

Når det gjelder rusproblematikken du ser ut til å ha gående her, så sier vel Bob Bailey at "En feil er et uhell. To feil er en trend. Tre feil er en livsstil." - så nå må du bare passe på så han ikke får rusa seg en gang til..! :ahappy:

Guest lijenta
Skrevet

Jeg kunne ikke annet enn å flire for meg selv, . Giftinformasjonssentralen og leger er ikke så flinke til å informere om at det som kan gjøre den ene sløv kaln like godt gjøre den andre aktiv/rar på mange måter.

Skrevet

Oi.. Godt dere skjønte det, skummelt å lese om. Håper han er helt fin igjen nå!

Det er han. :yawn: Det går fort ut av systemet, men han hadde sikkert litt hodepine etterpå.

Uff! Jeg vet ikke om jeg skal le eller bli redd, eller kanskje sint på giftinfotrallen.. Slenger meg bak Carmas uttalelse for å være på den sikre siden. Det høres jo helt sprøtt ut at han har "sugd opp" bensin gjennom potene; hjelpes min! :yawn: Må jeg begynne å være forsiktig med hva hundene tråkker i fra nå av? Hva om de tråkker i noe uidentifisert på veien? :ahappy:

Husk at han både tråkket i det, inhalerte det (snuste på poten) og slikket det i seg da. Og jeg synes det er mycket merkelig at ingenting skjedde med Argyr. Men, Garm rekker ham ikke opp til albuene i intelligens, så...

Når det gjelder rusproblematikken du ser ut til å ha gående her, så sier vel Bob Bailey at "En feil er et uhell. To feil er en trend. Tre feil er en livsstil." - så nå må du bare passe på så han ikke får rusa seg en gang til..! :wub:

:hmm:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...