Gå til innhold
Hundesonen.no

Leke med hund


Nirm

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har bevisst gått inn for å lære Cane at man biter i selve leken, ikke i tauet. Og det er fordi han fant ut at han kunne utfordre figurantene i skogen litt ved å bite nærmere og nærmere hendene deres. Siden jeg er avhengig av figuranter for å få trent rundering, så ble han lært av med dette. I tillegg er det bedre for meg også hvis vi leker litt "heftig" at han for det meste sikter seg inn på kongen, det går jo litt fort i svingene med disse hundene av og til.

Zoffis biter like mye i tauet som i leken, men hun har så langt ikke truffet hendene mine, så da gjør det jo forsåvidt ingenting. Har ikke planer om å trene rundering med henne heller, da jeg vil prioritere Cane her når vi har mulighet til å trene dette. :getlost:

Guest Jonna
Skrevet

Med hunder som ikke går etter fingrene og jeg har ingen planer om å driver noen form for bitearbeid. Så bryr det meg minimalt hvor hunden biter i leken sin bare belønningen er effektiv.

Folk er også veldig opptatt av at alle hundene skal ha kamp, og glemmer veldig ofte at det er ikke bare kamp som er en effektiv belønning. Det er ikke bare kamp som er lek, om dere skjønner :getlost:

Skrevet

Da jeg trente IPO med Vida, var hun like "dårlig" til å treffe riktig på leka som nå (vi har ikke så mange lekeregler egentlig), men aldri noe problem med å bite riktig i armen. Så ingen akkurat sammenheng mellom å bite i snor og bite feil i armen på hu...

"Problemet" løser seg jo automatisk om jeg bytter leke til en som er mye bredere (eksempel lite biteskinn). Der går hun aldri etter hanken selv om det er det. Men nå er en av hennes greier og hoppe etter leker og. Lar jeg hun jage etter den på bakken, går hu etter ballen, men den type lek har ikke like stor verdi som å få hoppe etter leka.

Men trur nok ikke jeg vil jobbe noe med for å forandre lekeatferden hennes akkurat. I hvert fall ikke før jeg får en virkelig god grunn for at de ikke skal bite i snoren. Viktigste er vel at hunden har glede av leken, mine fingre ikke blir klippet og at belønningen er effektiv...

Skrevet

Men trur nok ikke jeg vil jobbe noe med for å forandre lekeatferden hennes akkurat. I hvert fall ikke før jeg får en virkelig god grunn for at de ikke skal bite i snoren. Viktigste er vel at hunden har glede av leken, mine fingre ikke blir klippet og at belønningen er effektiv...

Dessuten er blod ett tegn på en super treningsøkt :P

Alle mine har gått i snoren, og jeg har heller ikke noe særlig problem med det. Z var en kjekser, men han bommet stort sett ikke på meg. Når han bommet så var det stort sett min feil som lekte for voldsomt med han og var i strålende humør :getlost: Jutamusa går også i snora, men hun kan være litt ufin og kjeksete, så jeg har byttet til jutepølse med to håndtak på henne, da har hun ett dypt og fast bitt.

Så jeg å venter på en god grunn til at dette må forandres og gjøres noe med i forhold til valpen, som også elsker snora si.

Skrevet
Folk er også veldig opptatt av at alle hundene skal ha kamp, og glemmer veldig ofte at det er ikke bare kamp som er en effektiv belønning. Det er ikke bare kamp som er lek, om dere skjønner :yawn:

Jepp - det er mange former for lekebelønning :wub:.

Guttungen her er litt sleivete med hvor han setter tenna, og en periode måtte jeg bare legge vekk biteskinnet som belønning siden det stort sett bare resulterte i kamp og konflikt mellom meg og han. Da var det å ta fram tennisballen og bruke jaktlek som belønning. Det har fungert like bra som kamplek heldigvis. Da unngikk jeg konflikten selv om jeg opprettholdt fart og moro som belønning.

Apropos dette med å bite i tauet i stedet for ballen. Tauet er jo selvsagt det eneste riktige å bite i !! :ahappy: Willy biter alltid bare i tauet når vi skal leke med ball i tau, men han tar også tak i tauet når jeg har pælma ballen avgårde og han skal hente den. Han biter konsekvent IKKE i ballen, men bare i tauet... hvorfor han gjør det har jeg overhodet ikke peiling på, men jeg bryr meg ikke så hardt heller :yawn:.

Skrevet

Apropos dette med å bite i tauet i stedet for ballen. Tauet er jo selvsagt det eneste riktige å bite i ! :ahappy: Willy biter alltid bare i tauet når vi skal leke med ball i tau, men han tar også tak i tauet når jeg har pælma ballen avgårde og han skal hente den. Han biter konsekvent IKKE i ballen, men bare i tauet... hvorfor han gjør det har jeg overhodet ikke peiling på, men jeg bryr meg ikke så hardt heller :wub:.

Haha, han er omvendt enn Cane da. Til og med hvis han drukner kongen i ei elv og bare får tak i tauet først, så slipper han det og dukker under en gang til etter selve kongen i stedet. :yawn: Så man kan si at den "kun-bite-i-kongen-treningen" har hatt ønsket effekt - og vel så det. :yawn:

Skrevet

Jeg har lært mine å gripe etter leken/helt nederst på snoren over leken fordi det er praktisk. Begge to har hatt tendenser til å gripe altfor nærme hånden min og det har blitt noen rift, derfor grunnen.

Av samme grunn har Supra også lært at dte kun er leken som er lov å bite i. Jeg har allerede hatt en krokodille som glefset seg oppover tauet og hadde ikke lyst til det en gang til.

Haha, han er omvendt enn Cane da. Til og med hvis han drukner kongen i ei elv og bare får tak i tauet først, så slipper han det og dukker under en gang til etter selve kongen i stedet. :blink: Så man kan si at den "kun-bite-i-kongen-treningen" har hatt ønsket effekt - og vel så det. :blink:

Sånn gjør Supra også. Selv om tauet ligger synlig så må kongen letes frem :blink:

Skrevet

Haha, han er omvendt enn Cane da. Til og med hvis han drukner kongen i ei elv og bare får tak i tauet først, så slipper han det og dukker under en gang til etter selve kongen i stedet. :blink: Så man kan si at den "kun-bite-i-kongen-treningen" har hatt ønsket effekt - og vel så det. :blink:

Hvordan har du trent på å kun bite i kongen?

Skrevet

Hvordan har du trent på å kun bite i kongen?

Med Cane har leken opphørt en liten stund hvis han har bitt andre steder enn i kongen, så har vi startet på igjen når han har bitt i kongen. I starten fikk han litt hjelp til å skjønne hvor han skulle bite og hvorfor vi sluttet å leke, og han tok det fort. Begynte med dette da han var unghund.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...