Gå til innhold
Hundesonen.no

hunden drar! HJELP


KiMAndre88

Recommended Posts

hei. har en hund som er 1 1/2 år nå. tror jeg gir opp snart. har prøve med grime og antidra sele men hunden drar like mye unansett. noen tips. det er ett ork og gå tur nå

Lån den bort til meg! :icon_redface: Trenger en trekkhund hihi.

Jeg kunne godt gått i masse detaljer på hvordan man kan gjøre det. Men det enkleste, og det som gir best resultater er om du tar et kurs, eller melder deg inn i en klubb og får litt hjelp.

I samme slengen kan det være lurt å kjøpe en stor porsjon tålmodighet! For det er ikke gjort på en dag dessverre :icon_redface: Men om man ikke gir opp, så vil man plutselig se masse resultater!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har vært nevnt i andre tråder om dette temaet før, men...

Knut Pedersen - skole/hjemmesideoppslag "familiehunden" (mener jeg det var i farta) - se under "artikler

- et treningsdesign- for bruk når ting ikke funker på dette området i det lange løp. Dvs at han tar for seg forskjellige faktorer som virker pos/negativt på hunden, dvs drøfter "logikken" sett fra hundens ståsted - og foreslår en måte å gå tur på som gir rom for nylæring.

Fordelen med at det er et design - mer enn en fastlagt oppskrift - er at man kan endre og legge inn fra sine egne erfaringer med den aktuelle hunden. (Man har jo sett endel når man har observert den samme gå-tur-atferden i f.eks ett og et halvt år , da.

Så hvis du allerede har vært på kurs og det ikke funka heller, så kan kanskje dette være noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere her sier, finn et kurs eller en klubb og få hjelp til treningen. Legg opp ETT treningsopplegg, og hold deg til det! Ikke prøv alt mulig og gi opp etter en uke. Siden hunden er såppas gammel har den hatt god tid på å lære seg å trekke. Det kommer til å ta tid til å lære den å ikke trekke.

Turid Rugaas' "Hva gjør jeg når hunden trekker i båndet" er en god start.

Husk på at det er utrolig viktig å være konsekvent. Det holder ikke å si "jeg orker ikke å trene i dag", og la hunden trekke "bare den ene dagen". Da har du ødelagt en ukes trening. Minst.

En ting vi har gjort er å skille mellom sele og halsbånd. Når hunden har på seg sele så får han lov til å trekke i båndet. I halsbånd må han gå pent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann.

Jeg har hatt og har samme problem med min huskytispe !

Men det går sakte men sikkert mot bedre tider.

Jeg har jo ingen fasitsvar men som alle sier så må man ha tålmodighet !

Ting jeg gjør som fungerer for meg er hvis hun blir for ivrig og begynner og trekker får jeg henne til og sitte, helt til hun sitter pent uten at jeg må passe på, da roer hun seg ned såppas at det går pent. og det gjør jeg hver gang hun trekker !

De dagene jeg ikke klarer og stille meg i rette humør bruker jeg kløv på henne! Da setter hun seg i en helt annen modus og går mye bedre pga arbeidsinstinktet og lytter bedre til meg og mine signaler! Det er en utrolig bra løsning for min del iallefall.

Jeg har også prøvd anti-dra sele, grime etc. grimen røk 2 ganger, anti-selen røk i metallfestet etc. håpløst ! har også prøvd halv-strup og helstrup i bred kjetting men da kunne ho dratt seg til svime ^^ for en utholdenhet!

Nå bruker jeg på vanlig tur med vanlig halsbånd en strupelenke av glatt "tau" , ikke kjetting eller lignende. Den slipper seg løst med engang hun ikke drar og gir en mye bedre effekt. Hekter seg ikke opp i pelsen eller andre ting og jeg for min del føler at hunden min regaerer mer på meg med dette enn noe annet. Selvom ting ikke er helt på plass enda, langt ifra så har det hjulpet masse :icon_confused:

Du kunne jo prøvd noe av dette kanskje ? Fungerer for meg, men det er jo forskjell fra hunder og mennesker på alle plan hva som fungerer best :angry:

Vil anbefale kurs etc som de andre her. Har ikke gjort noe av dette selv pga penger :angry:, men undersøkt mye ellers.

Lykke til ! :angry:

Litt tålmodighet og vilje så ordner det seg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...