Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser som ligner på hverandre


Djervekvinnen

Recommended Posts

Vet du, jeg har ikke kjøpt hund for å skolere andre i kynologi og raselære. Jeg har ikke kjøpt hund for å bli tilsnakket av fremmede jeg treffer i skogen. Jeg har ikke kjøpt hund for å presses til å være sosial og konverserende når jeg aller helst vil gå alene og bearbeide tanker eller slappe av. Jeg synes det er frekt å tro at kun fordi jeg går med en hund, er jeg tilgjengelig for hvem som helst når som helst. Jeg trenger ikke cred fra fremmede til enhver tid for at hunden min er pen eller fin eller søt eller stor.

Joda, noen ganger er det skikkelig varmende å få skryt, noen ganger har jeg god tid og kan skravle, noen ganger forklarer jeg gjerne om forskjellene på berner og andre "bamseraser". Men jeg er ikke fritt vilt, informasjonstjeneste og tilgjengelig 24/7 bare fordi jeg har hund.

Tålmodighet kommer i porsjoner, og på dette området blir tålmodigheten min fort brukt opp, siden den stadig settes på utfordring.

Det som gjør meg sur, er mangelen på folkeskikk og hensyn til andre når folk suser tak i hunden og sier den er så lik barndommens st. bernhardshund eller hva pokker de mimrer om. DET er sløsing av mitt liv, at jeg ikke får velge hvem jeg vil forholde meg til og hvordan jeg vil gå tur...

Neimen jøssda? Om man bor i et sentralt område der man kan møte på folk og går tur der må man jo bare regne med at folk kan komme bort og hilse på deg og hunden. Om man ikke føler for prat akkuratt den dagen kan man jo heller gå på tur et sted man vet at man mest sansynelig ikke kommer til å treffe på noen :blink:

Jeg treffer aldri på noen på tur der jeg bor, men om jeg går på fks. et litt mer sentralt sted må jeg jo regne med at folk kanskje vil hilse på, det er jo bare koselig det (synes jeg!) og såppas må man da klare! Dessuten er det ikke noe særlig å bli glefset til av noen bare fordi vedkommende ikke har så veldig lyst til å hilse på. Synes det er dårlig å la frustrasjonen sin gå ut over andre fordi man selv har en dårlig dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Vet du, jeg har ikke kjøpt hund for å skolere andre i kynologi og raselære. Jeg har ikke kjøpt hund for å bli tilsnakket av fremmede jeg treffer i skogen. Jeg har ikke kjøpt hund for å presses til å være sosial og konverserende når jeg aller helst vil gå alene og bearbeide tanker eller slappe av. Jeg synes det er frekt å tro at kun fordi jeg går med en hund, er jeg tilgjengelig for hvem som helst når som helst. Jeg trenger ikke cred fra fremmede til enhver tid for at hunden min er pen eller fin eller søt eller stor.

Joda, noen ganger er det skikkelig varmende å få skryt, noen ganger har jeg god tid og kan skravle, noen ganger forklarer jeg gjerne om forskjellene på berner og andre "bamseraser". Men jeg er ikke fritt vilt, informasjonstjeneste og tilgjengelig 24/7 bare fordi jeg har hund.

Tålmodighet kommer i porsjoner, og på dette området blir tålmodigheten min fort brukt opp, siden den stadig settes på utfordring.

Det som gjør meg sur, er mangelen på folkeskikk og hensyn til andre når folk suser tak i hunden og sier den er så lik barndommens st. bernhardshund eller hva pokker de mimrer om. DET er sløsing av mitt liv, at jeg ikke får velge hvem jeg vil forholde meg til og hvordan jeg vil gå tur...

Jeg skrev et skikkelig langt svar til deg her, men jeg slettet alt etter at jeg hadde skrevet ferdig. Jeg tror ikke det er noe poeng :blink: Jeg tror bare at det er rimelig optimistisk å gå rundt og tro at man kan befinne seg i vår verden uten å noensinne bli tilsnakket, med mindre man skaffer seg et skilt hvor det står "asosial" og henger det rundt halsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev et skikkelig langt svar til deg her, men jeg slettet alt etter at jeg hadde skrevet ferdig. Jeg tror ikke det er noe poeng :blink: Jeg tror bare at det er rimelig optimistisk å gå rundt og tro at man kan befinne seg i vår verden uten å noensinne bli tilsnakket, med mindre man skaffer seg et skilt hvor det står "asosial" og henger det rundt halsen.

Næh, det funker fint å bare se overlegen ut også, jeg blir aldri antastet av nysgjerrige idioter som gjetter på hva slags rase jeg har, jeg. Men jeg er på høyde med Emma, at jeg har hund betyr ikke at jeg er til disposisjon for enhver idiot som har lyst til å snakke litt hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skjedde med å si "hey sorry jeg har det litt travelt jeg... :blink: " også går man videre? Tydeligvis veldig mye rart man kan irritere seg om her i livet.

Hvorfor skal jeg si det om de ikke snakker til meg? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næh, det funker fint å bare se overlegen ut også, jeg blir aldri antastet av nysgjerrige idioter som gjetter på hva slags rase jeg har, jeg. Men jeg er på høyde med Emma, at jeg har hund betyr ikke at jeg er til disposisjon for enhver idiot som har lyst til å snakke litt hund.

Samme her, og om jeg har en ekstra kjip dag, så velger jeg ruter hvor det er færre folk. Jeg blir sjelden tilsnakket med mindre jeg har blikk-kontakt med noen, og det er enkelt nok å unngå!

Har aldri ment at man skal være til disposisjon for andre på fritiden sin, og det gjelder jo enten man har hund eller ikke :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det var litt spesielt da en mangeårigoppdretter av schäferhund gikk bort til en dame med en grå tervueren og spurte om den kom fra kennel Silverpilen (en svensk oppdretter av bruksschäfere, som ikke så helt ut som alle andre, og ofte kom i grått). Greit at Silverpilens hunder ikke var de mest rasetypiske i forhold til utstillingsschäfere, men denne terven var nå ganske så rasetypisk i det minste. :blink: Som oppdretter av en rase, så forventer jeg liksom at man ser forskjell da. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det var litt spesielt da en mangeårigoppdretter av schäferhund gikk bort til en dame med en grå tervueren og spurte om den kom fra kennel Silverpilen (en svensk oppdretter av bruksschäfere, som ikke så helt ut som alle andre, og ofte kom i grått). Greit at Silverpilens hunder ikke var de mest rasetypiske i forhold til utstillingsschäfere, men denne terven var nå ganske så rasetypisk i det minste. :angry: Som oppdretter av en rase, så forventer jeg liksom at man ser forskjell da. ;)

I alle fall på sin rase og en annen! :icon_confused: Om jeg hadde tatt feil av hmm.. to raser som er ganske like (feks norske harehundraser) men som jeg ikke har selv, synes jeg ikke det hadde vært sammenlignbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...