Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser som ligner på hverandre


Djervekvinnen

Recommended Posts

Vet du, jeg har ikke kjøpt hund for å skolere andre i kynologi og raselære. Jeg har ikke kjøpt hund for å bli tilsnakket av fremmede jeg treffer i skogen. Jeg har ikke kjøpt hund for å presses til å være sosial og konverserende når jeg aller helst vil gå alene og bearbeide tanker eller slappe av. Jeg synes det er frekt å tro at kun fordi jeg går med en hund, er jeg tilgjengelig for hvem som helst når som helst. Jeg trenger ikke cred fra fremmede til enhver tid for at hunden min er pen eller fin eller søt eller stor.

Joda, noen ganger er det skikkelig varmende å få skryt, noen ganger har jeg god tid og kan skravle, noen ganger forklarer jeg gjerne om forskjellene på berner og andre "bamseraser". Men jeg er ikke fritt vilt, informasjonstjeneste og tilgjengelig 24/7 bare fordi jeg har hund.

Tålmodighet kommer i porsjoner, og på dette området blir tålmodigheten min fort brukt opp, siden den stadig settes på utfordring.

Det som gjør meg sur, er mangelen på folkeskikk og hensyn til andre når folk suser tak i hunden og sier den er så lik barndommens st. bernhardshund eller hva pokker de mimrer om. DET er sløsing av mitt liv, at jeg ikke får velge hvem jeg vil forholde meg til og hvordan jeg vil gå tur...

Neimen jøssda? Om man bor i et sentralt område der man kan møte på folk og går tur der må man jo bare regne med at folk kan komme bort og hilse på deg og hunden. Om man ikke føler for prat akkuratt den dagen kan man jo heller gå på tur et sted man vet at man mest sansynelig ikke kommer til å treffe på noen :blink:

Jeg treffer aldri på noen på tur der jeg bor, men om jeg går på fks. et litt mer sentralt sted må jeg jo regne med at folk kanskje vil hilse på, det er jo bare koselig det (synes jeg!) og såppas må man da klare! Dessuten er det ikke noe særlig å bli glefset til av noen bare fordi vedkommende ikke har så veldig lyst til å hilse på. Synes det er dårlig å la frustrasjonen sin gå ut over andre fordi man selv har en dårlig dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Vet du, jeg har ikke kjøpt hund for å skolere andre i kynologi og raselære. Jeg har ikke kjøpt hund for å bli tilsnakket av fremmede jeg treffer i skogen. Jeg har ikke kjøpt hund for å presses til å være sosial og konverserende når jeg aller helst vil gå alene og bearbeide tanker eller slappe av. Jeg synes det er frekt å tro at kun fordi jeg går med en hund, er jeg tilgjengelig for hvem som helst når som helst. Jeg trenger ikke cred fra fremmede til enhver tid for at hunden min er pen eller fin eller søt eller stor.

Joda, noen ganger er det skikkelig varmende å få skryt, noen ganger har jeg god tid og kan skravle, noen ganger forklarer jeg gjerne om forskjellene på berner og andre "bamseraser". Men jeg er ikke fritt vilt, informasjonstjeneste og tilgjengelig 24/7 bare fordi jeg har hund.

Tålmodighet kommer i porsjoner, og på dette området blir tålmodigheten min fort brukt opp, siden den stadig settes på utfordring.

Det som gjør meg sur, er mangelen på folkeskikk og hensyn til andre når folk suser tak i hunden og sier den er så lik barndommens st. bernhardshund eller hva pokker de mimrer om. DET er sløsing av mitt liv, at jeg ikke får velge hvem jeg vil forholde meg til og hvordan jeg vil gå tur...

Jeg skrev et skikkelig langt svar til deg her, men jeg slettet alt etter at jeg hadde skrevet ferdig. Jeg tror ikke det er noe poeng :blink: Jeg tror bare at det er rimelig optimistisk å gå rundt og tro at man kan befinne seg i vår verden uten å noensinne bli tilsnakket, med mindre man skaffer seg et skilt hvor det står "asosial" og henger det rundt halsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev et skikkelig langt svar til deg her, men jeg slettet alt etter at jeg hadde skrevet ferdig. Jeg tror ikke det er noe poeng :blink: Jeg tror bare at det er rimelig optimistisk å gå rundt og tro at man kan befinne seg i vår verden uten å noensinne bli tilsnakket, med mindre man skaffer seg et skilt hvor det står "asosial" og henger det rundt halsen.

Næh, det funker fint å bare se overlegen ut også, jeg blir aldri antastet av nysgjerrige idioter som gjetter på hva slags rase jeg har, jeg. Men jeg er på høyde med Emma, at jeg har hund betyr ikke at jeg er til disposisjon for enhver idiot som har lyst til å snakke litt hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skjedde med å si "hey sorry jeg har det litt travelt jeg... :blink: " også går man videre? Tydeligvis veldig mye rart man kan irritere seg om her i livet.

Hvorfor skal jeg si det om de ikke snakker til meg? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næh, det funker fint å bare se overlegen ut også, jeg blir aldri antastet av nysgjerrige idioter som gjetter på hva slags rase jeg har, jeg. Men jeg er på høyde med Emma, at jeg har hund betyr ikke at jeg er til disposisjon for enhver idiot som har lyst til å snakke litt hund.

Samme her, og om jeg har en ekstra kjip dag, så velger jeg ruter hvor det er færre folk. Jeg blir sjelden tilsnakket med mindre jeg har blikk-kontakt med noen, og det er enkelt nok å unngå!

Har aldri ment at man skal være til disposisjon for andre på fritiden sin, og det gjelder jo enten man har hund eller ikke :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det var litt spesielt da en mangeårigoppdretter av schäferhund gikk bort til en dame med en grå tervueren og spurte om den kom fra kennel Silverpilen (en svensk oppdretter av bruksschäfere, som ikke så helt ut som alle andre, og ofte kom i grått). Greit at Silverpilens hunder ikke var de mest rasetypiske i forhold til utstillingsschäfere, men denne terven var nå ganske så rasetypisk i det minste. :blink: Som oppdretter av en rase, så forventer jeg liksom at man ser forskjell da. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det var litt spesielt da en mangeårigoppdretter av schäferhund gikk bort til en dame med en grå tervueren og spurte om den kom fra kennel Silverpilen (en svensk oppdretter av bruksschäfere, som ikke så helt ut som alle andre, og ofte kom i grått). Greit at Silverpilens hunder ikke var de mest rasetypiske i forhold til utstillingsschäfere, men denne terven var nå ganske så rasetypisk i det minste. :angry: Som oppdretter av en rase, så forventer jeg liksom at man ser forskjell da. ;)

I alle fall på sin rase og en annen! :icon_confused: Om jeg hadde tatt feil av hmm.. to raser som er ganske like (feks norske harehundraser) men som jeg ikke har selv, synes jeg ikke det hadde vært sammenlignbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...