Soppen og Powers solskinnshistorie!

[Lola Pagola]

HAHAHAHAHA Seriøst, jeg dør av latter her :lol:

Dere er geniale Så morsomt å være med

[milie]

Hahaha! Utrolig bra!

[SoppenCamilla]

Ååååh, jeg er litt redd for at Powers har tatt helga! Nå må vi vente heeeelt til uka igjen for fortsettelsen!

[Gjest]

Men den som venter på noe godt osv..

[Artemis]

Alle tanker om at katten med talefeil kunne være en uskyldig liten sak, ble blåst bort da den åpnet munnen. For i gapet på reken satt det massevis av sylskarpe nåletenner, klar for å flerre opp mannehender. Polvotten gikk inn i angrepsposisjon, og bingodamen trakk frem haglen. Nå skulle den bjeffende rosinen hevnes for sin nær-døden-på-brøytekant-opplevelse, og jenten var midt i skuddlinjen! Var det slik det skulle ende? Som levende skjold foran en manne-mann-mann-mann-mann på sin egen bursdag en vakker marsdag?

Her gjaldt det å handle! Hva var farligst? Bingokjerringen med haglen eller angelgnageren med pitbulltendenser? Jenten kastet seg over sistnevnte, og idet hendene lukket seg om halsen på fillebikkjen, kjente hun kaldt metall bli holdt mot nakken...

[SoppenCamilla]

Jenta tenkte at klikke-lade-lyden som kommer fra en ordentlig hagle ikke høres noe ut som den som kommer fra en hagle på film. Lyden fikk blodet til å fryse i kroppen på jenta, alle hår stod rett opp, og hun fikk vansker for å puste. "Slipp den lille nussenussesussepusselussen min NÅ. Jeg kommerrrrr ikke til å anmelde deg engang, du kommer barrrrre til å mangle festet mellom hodet og krrrrrroppen din." Jenta kjente hendene adlyde bingodamen, enda hodet såvidt klarte å oppfatte hva damen faktisk sa. Den lille pitbullpolvotten var nå fri, og den løp rundt i hysteri og gneldret som aldri før. Øynene stod ut av hodet på den, og den frådet rundt munnen. Damen hadde enda ikke fjernet våpenmunningen fra nakken til jenta.

[Artemis]

"Jeg er død uansett hva jeg gjør" var tanken som raste gjennom hodet hennes. Men så, kom det et lite glimt av lys i den mørke tankerekken.

Tenk om? Tenk om dette er one-in-a-million-damen? Damen som er så sjelden at det ikke er en dame likevel? Det var verdt et siste desperat forsøk.

Jenten sparket bakut. Opp i skrittet på damen. Responsen var et smertehyl av de sjeldne. Damen VAR en one-in-a-million, hun var en transvestitt!

[SoppenCamilla]

Damen lå på bakken og vred seg i smerter, og jenta tok sjansen og løp avgårde. Ho løp i samme retningen som manne-mann-mann-mann-mannen Bjartulf, men ho fant han ikke noen steder. Hun fant ikke LolaPagolaBatman og co heller. Hun fant ingen, hun var helt alene. Jenta vandret omkring i håp om å finne noen, da hun la merke til at det var skremmende stille. Hun så mennesker som raste rundt i hastverk, på vei til jobb, på vei fra jobb, på vei, på vei, på vei. Alltid dårlig tid. Det var helt stille. Alle menneskene var i svart-hvitt! Hva var det som skjedde?

[Artemis]

"Denne her passer ikke inn med de andre", var det noen som sa.

"Nei. La oss fjerne den." Plutselig kjente jenten noe gripe tak rundt livet hennes, og hun ble heist opp i luften.

"Hva er det for en fargesprakende sak da? Kan du huske å ha sett denne før?" Hvem var det som snakket?!

"Nei, aner ikke hvor den kommer fra. Beveger seg gjør den og." Jenten vred seg som en ål, men satt bom fast i jerngrepet. Plutselig stirret hun inn i en stor svart runding. Rundt den var det en bred grønn ring, omringet av noe hvitt. Hva var det for noe?

"Hva skal vi gjøre med den?" sa en av stemmene.

"Det ser ut som, som... Hmmm. Nei, ikke godt å si hva det er for noe."

Plutselig dekket noe hudfarget for den grønne ringen med det svarte i, og så kom den frem igjen, like fort som den hadde forsvunnet. Oi. Shit. Det var et øye. Som blunket. Hun ble holdt foran øyet på en kjempe!

[SoppenCamilla]

"Men mamma da, ikke bry deg om det, du må komme og se på når jeg stiller opp Symra, om det ser bra ut!" sa den ene stemmen.

"Ja, jeg kommer, jeg kommer!" sa kjempen som holdt jenta.

"Også må du stille opp Selma, hvis vi skal bytte hund på utstilling i sommer," sa den ene.

"Jeg skal bare slippe Pippin ut i hagen for en tissings først!" sa kjempen.

Jenta ble helt glemt, fortsatt i kjempens grep, og hun ble båret rundt i kjempenes hus.

"Men vent nå litt," tenkte jenta; "Symra, Selma og Pippin? Mor og datter? Kan det være ENDA flere soniser?"

[Artemis]

Kjempen satte fra seg jenten på en kant, og snart skjønte jenten hvordan det var å være flue på veggen.

Heidi gikk og hentet Symra, og tok samtidig opp en svær svart koffert, med tre hengelåser med nøkkel, samt tre kodelåser på.

"Godt jeg fikk bestilt disse varene fra keetosuccess.com", sa Heidi.

"Ja, hehehe, nå blir Symra snart internasjonal champion!" sa Sara. Heidi dro frem en pakke som det stod "rygglinjeformer" på, og ga seg i kast med å fikse ny rygglinje til Symra. Ved siden av rygglinjeformeren lå det en stor pose merket med "Løspels til bearded collie, for deg som synes at pelsstell er noe herk!". Etter at en ny perfekt rygglinje var lagt på plass, begynte Heidi å lime fast løspels på Symra!

Jenten var helt sjokkert, og la i begynnelsen ikke merke til at Sara stod og spraymalte en svart flekk rundt øyet til Selma. Kunne det virkelig stemme, at disse flotte utstillingsresultatene kun var et resultat av juks!?

Jenten stod på hjørnet av stuebordet, og kjente etter hvert en merkelig følelse i kroppen. Hun vokste! Snart ville Heidi og Sara se at hun spionerte på dem! Hjeeelp!

[SoppenCamilla]

Ting ble stadig mindre og mindre, rettere sagt, jenta ble større og større. Hun veltet et glass som stod på bordet, og hadde nå alle husest øyne pekende rett på seg.

"Neeeei, så flinke-flinke-flinke-flinke-FLINKE dere er!" utbrøt hun som måtte være Heidi. "Ser dere?! Ser dere resultatene etter treningen? Hundene reagerte ikke på et fremmed menneske på stuebordet deres! Hurraaa!"

I all gleden over at hundene ikke reagerte, glemte Heidi og Sara å gjemme bort juksesakene sine. De tok med seg jenta inn på kjøkkenet for å spise eplekake med vaniljeis til. De hadde det veldig hyggelig, og de snakket og lo, for det meste om Hundesonen. Det vil si, inntil Selma kom inn, bærende på "rygglinjeformer"-pakka. Stillheten som fulgte var overveldende. Heidi og Sara snudde sakte men sikkert hodene sine mot jenta, de skjønte nå at jenta hadde sett alt, og visste om deres "hemmelige ingredienser" når det kom til hundenes utseende.

[bjartulf]

Hahahahahahahah-

[Artemis]

Heidi trakk frem effileringssaksen, og holdt den truende mot jenten. Sara klappet sammen stellebordet, og løftet det over hodet, klar til angrep. I millisekundet før angrepet kom, ropte jenten: "Pus pus pus puuuuuuuuuuus! Symra, se! PUS!" Symra gikk helt bananas, og endevendte hele kjøkkenet på kattejakt, deriblant også Heidi med monstereffileringssaksen og Symra med killerstellebordet. Den ekstra rygglinjen til Symra løsnet, og ble hengende på halen. Symra begynte å løpe rundt i ring på desperat jakt etter "katten" på halen. Jenten så sitt snitt til å stikke av, og stormet ut ytterdøren, men bråstoppet ved synet av det som møtte henne...

[SaraS]

Vuuups! Avslørt

[ida]

SOPP, vi vil ha meeeer

[SoppenCamilla]

Sola stod rett imot henne, så det var vanskelig å se, men jenta kunne se en klar silhuett av et menneske. Da øynene ble vant til det sterke sollyset, kunne hun se ordentlig hva det var som møtte henne i døra. Det var en dame med en gul og rosa superheltdrakt! Kappen flagret dramatisk i vinden, og damen stod med armene i sidene. På brystet var det dekorert med to store bokstaver "KK".

"Uhm, unnskyld.." mumlet jenta.

"FRYKT IKKE!" ropte damen. "JEG er her for å redde DEG!"

"Med jeg..."

"Takk meg ikke ENDA!"

"Altså, jeg mener..."

"HE-HE-HE, jeg skjønner at du er STUM av BEUNDRING!"

"Ja, du har rett," sa jenta og ga opp. "Men hvem er du? Hva står KK for?"

"Jeg har allerede SAGT at jeg er HER for å redde DEG!" utbrøt damen, og la til en kunstnerisk pause. "KK står for Kvinne-Kvinne!"

[Artemis]

"Woooooooow!" Jenten stod og glante på kvinne-kvinnen, og tenkte at dagen hadde vært så mye bedre om det hadde vært en manne-mann. Hva i all verden skulle hun med en kvinne-kvinne? Tankerekken ble avbrutt av et latterbrøl fra kvinne-kvinnen, som hadde begynt å strippe på stedet. Kvinne-kvinnen vrengte nemlig av seg superheltdrakten, og tilsyne kom en kjempesopp!

"Hei, det er meg, Soppen!"

Jenten undret seg om det deilige manne-mann-brystet til Robin Hood ville komme tilbake, siden Soppen hadde kommet tilbake. Jenten lurte på om hun hadde støv på hjernen, siden hun hørte en surrelyd. "Bzzzz". Men hun så fort at Soppen hadde hørt lyden også.

"Bzzzzzzzzzzzzzz!" lyden ble sterkere. Hva var det for noe?

Soppen ble livredd, og løp avgårde, fulgt av en sverm med veps!

[SoppenCamilla]

Jenta skjønte ikke hvorfor Soppen var så redd for veps, men hun bestemte seg for å løpe etter og tilby litt hjelp, fordi det er det snille mennesker gjør med redde Sopper. Jenta fant Soppen i en liten innsjø, vepsene hadde fløyet videre. Jenta hjalp Soppen opp av vannet, og Soppen fikk forklart at hun er hysterisk redd for veps, fordi hun en gang tråkket i et jordvepsebol, og ble sendt på legevakta, fordi at vepsene hadde satt seg fast i Soppehåret og stukket henne i Soppehodet. Det var med et bedrøvelig uttrykk at Soppen innrømmet at hun ikke var noen kvinne-kvinne i det hele tatt. Men hun tvang seg selv til å se positivt på det, og det positive i dette var jo at de hadde klart å stifte nye bekjentskaper begge to! Nå fikk jenta beskjed om å bli med Soppen, fordi det var noe viktig Soppen måtte vise jenta.

[Artemis]

...de gikk og gikk, og etter en god stund kom de til en gruppe damer som visket og tisket sammen mens de røykte og luftet hunder. De drev også og skrev i en bok og så konsentrerte ut.

"Hvem er det?" spurte jenten.

"Det er SGTerne." svarte Soppen.

"SGTerne?"

"De Sure Gamle Tantene vel!"

"ÅÅÅÅÅÅåååja! Så det er slik de ser ut i levende live!"

"Ja. Det finnes flere sikre kjennetegn på SGTere. De er alltid sure. De elsker å kverulere. De har hund. De er gamle(vel, over 25 i hvert fall). De begynner ofte setninger med 'Da jeg var ung...', og de tror alltid at de har rett, uansett. Listen kan utvides i det uendelige. "

"Hva gjør de på?" spurte jenten mens hun så bort på boken de holdt på med.

"Det der er faenskapsboken deres. Kan sammenlignes med 'Den Store Klokeboken' fra The Julekalender. Der finner de info om alskens faenskap og de skriver ned vel utført faenskap. Det er ikke bare spontane sure oppgulp det du ser på Sonen, det er nøye planlagt terror av den yngre garde." forklarte Soppen mens dro jenten med bak en busk slik at de ikke skulle bli sett.

"Jeg har hørt fra sikre kilder at det var de som stod bak terroren av Soppen og Powers i Akkurat nå-tråden på sonen. Ble presset ut av det gode selskap og inn i egen tråd."

Jenten var sjokkert over å høre bakgrunnen for mange søvnløse netter, men fikk brått andre ting å tenke på da de hørte skritt bak seg. Var det enda flere SGTere på vei til SGT-møtet?

[SoppenCamilla]

Skrittene nærmet seg hastig, og Soppen og jenta la seg nesten flate under busken, og holdt pusten. Skrittene stanset plutselig rett bak dem. Hadde de blitt avslørt?

"S...oppen?"

Dette kunne ikke være en SGT, da hadde de vært dratt ut av busken og kastet på bålet for lenge siden.

"Soppen, det er Monica," hvisket den nyankomne.

Monica forklarte at hun hadde prøvd å rømme fra SGT'ene lenge, og at hun stadig gjemte seg i buskene. Nå som hun endelig hadde funnet andre, så ville hun gjerne samarbeide om å komme seg vekk derfra.

"Hørte dere det?" sa en av SGT'ene.

"Hvada?!" spurte en annen.

"Jeg hørte noe i den busken der," sa den første, og kastet fra seg sneipen på bakken og knuste den med skoen.

[Artemis]

SGTen(Som ikke må forveksles med SVK(Store Vennlige Kjempe), det kan bli fatalt.) gliste så gulltennene glimtet i munnen.

Monica skalv av skrekk, mens Soppen skjøt brystet frem for å føle seg modig, men hjertet banket så høyt at jenten hørte det dundre der hun satt krøket sammen ved siden av Soppen.

"La oss slippe løs kjøterne våre, og se hva de kan spore opp." sa en annen SGT og viftet med krykken sin.

Tårene spratt frem i øyekroken på Monica, da hun innså at hun kanskje aldri ville få se mannen sin igjen, som hun giftet seg med i et sonenbryllup for noen år siden.

Et virvar av frådende hunder føk rundt med ville blikk.

Skrekk og gru! Hva skulle de gjøre nå?!

[Marianne&Java]

[SoppenCamilla]

Soppen hoppet og hoppet på bakken, og Monica og jenta skjønte ikke hva hun drev med.

"Det *hopp* går *hopp* bra! *hopp*"

"Jeg *hopp* skal *hopp* avlede *hopp* dem *hopp*"

Hun hoppet og hoppet og hoppet, og alle rundt henne lurte på om Soppen var blitt hoppende gal.

Plutselig sprutet det opp sopp fra bakken, små, store, lave, høye, all mulig sopp kom opp av bakken. SGT'ene sine hunder ble kastet hit og dit, og SGT'ene selv ramlet og lå og kavet på bakken.

"LØP!" ropte Soppen.

Jenta og Monica løp avsted, mens Soppen ble igjen, for hun hadde hoppet så mye at hun nå satt fast i bakken, omringet av alle soppene sine.

Jenta og Monica løp så fråden stod ut av munnene deres, og etter en god stund våget de å ta en pause for å få igjen pusten og høre etter om noen fulgte etter dem.

[Artemis]

Det kom ikke en lyd. De var alene i skogen. Monica begynte å gråte av lykke. Hun skulle få se sonenektemannen igjen! Hun besluttet at så fort hun kom seg hjem så skulle hun gå til sonenpresten som viet dem(hva var det han het nå mon tro...? Even? Espen?) og takke ham for at de hadde kommet seg ut av situasjonen. Her måtte høyere makter ha hjulpet til! Hun hadde dessuten akkurat sett Hercules på tegnefilm, og der var det jo masse guder som satt oppe på skyene. Det var nok Pegasus og Zevs som hadde hjulpet dem ut av knipen!

*Knips*

Jenten knipset foran Monicas ansikt.

"Hellooo? Er det noen hjemme?"

"Øh, ja, beklager." Monica rødmet fordi tankene hadde løpt av sted med henne.

"Soppen er ikke med oss! Vi må redde henne!" Jenten veivet hysterisk med armene, mens Monica ble enda rødere i ansiktet, hun hadde helt glemt Soppen.

"Må vi? SGTene er så slemme, og du kan jo bare plukke en liten fluesopp som et minne?" Monicas tanker svevde avsted til sonenektemannen sin. Mhmmmm.

Jenten var helt oppgitt og knipset Monica i pannen før hun dro henne med seg tilbake til SGT-bolet. Soppen var der fremdeles, men de var helt sjokkert over synet som møtte dem...