Gå til innhold
Hundesonen.no

forskjellig type trening..


Ross

Recommended Posts

Hundetrenig er et ganske stort spekter av mulighter, og alle hundetrenere gjør sine metoder forskjellige og derved er det fler måter å oppnå samme resultat med helt ulike metoder.

Hva har gjort at du nettop bruker den metoden du bruker?

og er du åpen for å prøve nye metoder? hvorfor/ hvorfor ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig lite åpen for å prøve ting som går på tvang og såkalte korreksjoner. Årsaken er etiske/moralske prinsipper. Jeg hadde ikke begynt å gi barn ørefiker bare fordi de ikke hørte etter det jeg sa, selv om det sikkert nok kan være fristende innimellom. Jeg har ingen forståelse for at det skulle være noe annerledes med hund.

Å prøve metoder som går veldig mye på lokking er jeg delvis åpen for, men velger stort sett å ikke gjøre det pga den manglende effektiviteten og dårlige læringen som følger. Det finnes måter som stort sett er mer effektive, og hvor hunden husker bedre. Hvis jeg står fast og ikke kommer noen vei med "vanlig" trening (dvs klikkersk) eller hunden later til å være stokk dum, kan jeg ty til lokking, men generelt ikke.

Edit: Og årsaken til at jeg bruker den metoden jeg bruker blir vel åpenbar når jeg har de holdningene jeg har, som beskrevet ovenfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja det er mange måter, og mye uenigheter. Jeg begynte med klikkefilosofien før jeg fikk hund og leste diverse bøker om temaet og følte det var en bra måte. Syns blant annet av Klikkertrening for din hund, var en bra bok.

Så kom hunden i hus, og alt ble veldig annerledes. Så for å skrive det kort, så syns jeg heller at bøkene til Jerverud og Nordenstam fungerte bedre i mine øyne, og var mer "meg". Jeg følte det som den rette måten ut ifra det inntrykket jeg fikk og hvordan jeg opplevde hele hundeholdet.

Etter noen år kom også cesar Milan frem i mediabildet, og jeg følte med en gang en " connection" med det han gjorde og mitt syn. Så han apellerer veldig godt til meg og slik jeg ser på ting.

Jeg prøver å ikke menneskeligjøre hunden for mye, og se på det som et dyr og behandle det ut ifra det. Jeg behandler ikke hunden som skjørt glass, og "duller" ikke for mye heller.

I trening er jeg bestemt og krevende, men samtidig motiverende, og roser mye. Jeg setter ikke krav i begynnelsen, og baserer all innlæring på kos og ros. Baserer hundeholdet på tillit og vennskap, trygghet og faste klare regler.

Kanskje jeg snakker litt mer generellt nå, du var kanskje ute etter kun trening?

Korte stikkord der er: mye ros og godbiter, belønning er viktig. Etterhvert som hunden kan mer og mer, stilles mer krav og jeg kan korrigere feil, men jeg er alltid positiv innen trening, og hunden skal ha det gøy.

jeg er også åpen for alle mulige metoder , hvis det kan hjelpe meg med noe spesifikt.

Må bare legge til at treningen legges opp etter individet. Greyhounden tåler ikke korreksjon så godt, og mister motiasjonen lett da. Derfor må det unngås så mye som mulig. Dobermann har bare godt av litt korreksjon for å få opp fokuset og kunne skjerpe seg litt. Altså jeg stiller strengere krav til dobberen, fordi den tåler det og responderer på det på en bra måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig åpent til å prøve nye ting, så sant de ligger innenfor de rammene som jeg kan akseptere av hundetrening. Rent praktisk blir det jo egentlig bare nye innfallsvinklinger på klikkertrening. Jeg er overhode ikke interessert i å trene på noen måter som påfører hunden fysiske eller psykiske ubehag. Og det er jo holdningene mine til hundetrening som gjør at jeg ikke er interessert i å forsøke slike ting. Hvorfor skal jeg bygge ned alt det jeg har brukt lang tid på å bygge opp fordi en person mener det?

Jeg har valgt å klikkertrene fordi jeg synes det er en utrolig morsom måte å trene hund på, i tillegg til måten å behandle hunden på. Jeg trives utrolig godt å trene på den måten rett og slett. Jeg hverken menneskeliggjør de, duller med de eller behandler de som skjørt glass. Jeg behandler de med den respekten jeg synes de fortjener.

Jeg er ikke hysterisk anti-korrigering, så lenge folk gjør det på sine hunder, ikke oppfører seg som apekatter nærmest oppå min hund og ikke skal påtvinge meg deres metoder. I tillegg så setter jeg visse rammer for kurs jeg har holdt mhp korrigering. Vil man ha en instruktør man kan behandle hunden nesten hvordan som helst, så får man finne en annen en rett og slett.

Det hjelper lite å henge meg ut på flere språk for å fortelle hvor latterlig pysete jeg er, det gjør meg mer oppsatt på å bruke mine metoder faktisk. Om ingen klarer å komme med et bedre argument enn "du er teit" for at jeg skal bruke deres metode, så blir man ikke akkurat overbevist, selv om det står mange, fine, blanke pokaler på hylla til den treneren. Jeg har null respekt for folk som krysser grensen mellom korrigering og mishandling eller tar ut sin frustrasjon på hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker en lett blanding av det meste, så jeg kan ikke helt definere treningsmetoden jeg bruker. Jeg har hatt treningstimer (noen er jo ikke hele kurs, men bare dager f.eks på skolen) som kun har med klikkertrening å gjøre, og jeg har gått kurs hos nordenstam. Og jeg snapper vel opp litt her og der og gjør det jeg føler passer best på bikkja og det som passer best på akkurat den treningen vi driver med.

Og det er sånn jeg gjør det fordi det er på en måte det jeg har fått erfart at fungerer :lol:

Siden jeg bruker en lett blanding, så er jeg åpent for noe nytt. Jeg spør ofte om råd, og prøver ut de metodene andre kanskje har fått erfart at de har fått kjemperesultater med. Men å konvertere (om jeg kan si det slik) over til en helt annen treningsmetode kommer jeg nok ikke til å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...