Gå til innhold
Hundesonen.no

forskjellig type trening..


Ross

Recommended Posts

Hundetrenig er et ganske stort spekter av mulighter, og alle hundetrenere gjør sine metoder forskjellige og derved er det fler måter å oppnå samme resultat med helt ulike metoder.

Hva har gjort at du nettop bruker den metoden du bruker?

og er du åpen for å prøve nye metoder? hvorfor/ hvorfor ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig lite åpen for å prøve ting som går på tvang og såkalte korreksjoner. Årsaken er etiske/moralske prinsipper. Jeg hadde ikke begynt å gi barn ørefiker bare fordi de ikke hørte etter det jeg sa, selv om det sikkert nok kan være fristende innimellom. Jeg har ingen forståelse for at det skulle være noe annerledes med hund.

Å prøve metoder som går veldig mye på lokking er jeg delvis åpen for, men velger stort sett å ikke gjøre det pga den manglende effektiviteten og dårlige læringen som følger. Det finnes måter som stort sett er mer effektive, og hvor hunden husker bedre. Hvis jeg står fast og ikke kommer noen vei med "vanlig" trening (dvs klikkersk) eller hunden later til å være stokk dum, kan jeg ty til lokking, men generelt ikke.

Edit: Og årsaken til at jeg bruker den metoden jeg bruker blir vel åpenbar når jeg har de holdningene jeg har, som beskrevet ovenfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja det er mange måter, og mye uenigheter. Jeg begynte med klikkefilosofien før jeg fikk hund og leste diverse bøker om temaet og følte det var en bra måte. Syns blant annet av Klikkertrening for din hund, var en bra bok.

Så kom hunden i hus, og alt ble veldig annerledes. Så for å skrive det kort, så syns jeg heller at bøkene til Jerverud og Nordenstam fungerte bedre i mine øyne, og var mer "meg". Jeg følte det som den rette måten ut ifra det inntrykket jeg fikk og hvordan jeg opplevde hele hundeholdet.

Etter noen år kom også cesar Milan frem i mediabildet, og jeg følte med en gang en " connection" med det han gjorde og mitt syn. Så han apellerer veldig godt til meg og slik jeg ser på ting.

Jeg prøver å ikke menneskeligjøre hunden for mye, og se på det som et dyr og behandle det ut ifra det. Jeg behandler ikke hunden som skjørt glass, og "duller" ikke for mye heller.

I trening er jeg bestemt og krevende, men samtidig motiverende, og roser mye. Jeg setter ikke krav i begynnelsen, og baserer all innlæring på kos og ros. Baserer hundeholdet på tillit og vennskap, trygghet og faste klare regler.

Kanskje jeg snakker litt mer generellt nå, du var kanskje ute etter kun trening?

Korte stikkord der er: mye ros og godbiter, belønning er viktig. Etterhvert som hunden kan mer og mer, stilles mer krav og jeg kan korrigere feil, men jeg er alltid positiv innen trening, og hunden skal ha det gøy.

jeg er også åpen for alle mulige metoder , hvis det kan hjelpe meg med noe spesifikt.

Må bare legge til at treningen legges opp etter individet. Greyhounden tåler ikke korreksjon så godt, og mister motiasjonen lett da. Derfor må det unngås så mye som mulig. Dobermann har bare godt av litt korreksjon for å få opp fokuset og kunne skjerpe seg litt. Altså jeg stiller strengere krav til dobberen, fordi den tåler det og responderer på det på en bra måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig åpent til å prøve nye ting, så sant de ligger innenfor de rammene som jeg kan akseptere av hundetrening. Rent praktisk blir det jo egentlig bare nye innfallsvinklinger på klikkertrening. Jeg er overhode ikke interessert i å trene på noen måter som påfører hunden fysiske eller psykiske ubehag. Og det er jo holdningene mine til hundetrening som gjør at jeg ikke er interessert i å forsøke slike ting. Hvorfor skal jeg bygge ned alt det jeg har brukt lang tid på å bygge opp fordi en person mener det?

Jeg har valgt å klikkertrene fordi jeg synes det er en utrolig morsom måte å trene hund på, i tillegg til måten å behandle hunden på. Jeg trives utrolig godt å trene på den måten rett og slett. Jeg hverken menneskeliggjør de, duller med de eller behandler de som skjørt glass. Jeg behandler de med den respekten jeg synes de fortjener.

Jeg er ikke hysterisk anti-korrigering, så lenge folk gjør det på sine hunder, ikke oppfører seg som apekatter nærmest oppå min hund og ikke skal påtvinge meg deres metoder. I tillegg så setter jeg visse rammer for kurs jeg har holdt mhp korrigering. Vil man ha en instruktør man kan behandle hunden nesten hvordan som helst, så får man finne en annen en rett og slett.

Det hjelper lite å henge meg ut på flere språk for å fortelle hvor latterlig pysete jeg er, det gjør meg mer oppsatt på å bruke mine metoder faktisk. Om ingen klarer å komme med et bedre argument enn "du er teit" for at jeg skal bruke deres metode, så blir man ikke akkurat overbevist, selv om det står mange, fine, blanke pokaler på hylla til den treneren. Jeg har null respekt for folk som krysser grensen mellom korrigering og mishandling eller tar ut sin frustrasjon på hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker en lett blanding av det meste, så jeg kan ikke helt definere treningsmetoden jeg bruker. Jeg har hatt treningstimer (noen er jo ikke hele kurs, men bare dager f.eks på skolen) som kun har med klikkertrening å gjøre, og jeg har gått kurs hos nordenstam. Og jeg snapper vel opp litt her og der og gjør det jeg føler passer best på bikkja og det som passer best på akkurat den treningen vi driver med.

Og det er sånn jeg gjør det fordi det er på en måte det jeg har fått erfart at fungerer :lol:

Siden jeg bruker en lett blanding, så er jeg åpent for noe nytt. Jeg spør ofte om råd, og prøver ut de metodene andre kanskje har fått erfart at de har fått kjemperesultater med. Men å konvertere (om jeg kan si det slik) over til en helt annen treningsmetode kommer jeg nok ikke til å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...