Gå til innhold
Hundesonen.no

forskjellig type trening..


Ross

Recommended Posts

Skrevet

Hundetrenig er et ganske stort spekter av mulighter, og alle hundetrenere gjør sine metoder forskjellige og derved er det fler måter å oppnå samme resultat med helt ulike metoder.

Hva har gjort at du nettop bruker den metoden du bruker?

og er du åpen for å prøve nye metoder? hvorfor/ hvorfor ikke?

Skrevet

Jeg er veldig lite åpen for å prøve ting som går på tvang og såkalte korreksjoner. Årsaken er etiske/moralske prinsipper. Jeg hadde ikke begynt å gi barn ørefiker bare fordi de ikke hørte etter det jeg sa, selv om det sikkert nok kan være fristende innimellom. Jeg har ingen forståelse for at det skulle være noe annerledes med hund.

Å prøve metoder som går veldig mye på lokking er jeg delvis åpen for, men velger stort sett å ikke gjøre det pga den manglende effektiviteten og dårlige læringen som følger. Det finnes måter som stort sett er mer effektive, og hvor hunden husker bedre. Hvis jeg står fast og ikke kommer noen vei med "vanlig" trening (dvs klikkersk) eller hunden later til å være stokk dum, kan jeg ty til lokking, men generelt ikke.

Edit: Og årsaken til at jeg bruker den metoden jeg bruker blir vel åpenbar når jeg har de holdningene jeg har, som beskrevet ovenfor.

Skrevet

ja det er mange måter, og mye uenigheter. Jeg begynte med klikkefilosofien før jeg fikk hund og leste diverse bøker om temaet og følte det var en bra måte. Syns blant annet av Klikkertrening for din hund, var en bra bok.

Så kom hunden i hus, og alt ble veldig annerledes. Så for å skrive det kort, så syns jeg heller at bøkene til Jerverud og Nordenstam fungerte bedre i mine øyne, og var mer "meg". Jeg følte det som den rette måten ut ifra det inntrykket jeg fikk og hvordan jeg opplevde hele hundeholdet.

Etter noen år kom også cesar Milan frem i mediabildet, og jeg følte med en gang en " connection" med det han gjorde og mitt syn. Så han apellerer veldig godt til meg og slik jeg ser på ting.

Jeg prøver å ikke menneskeligjøre hunden for mye, og se på det som et dyr og behandle det ut ifra det. Jeg behandler ikke hunden som skjørt glass, og "duller" ikke for mye heller.

I trening er jeg bestemt og krevende, men samtidig motiverende, og roser mye. Jeg setter ikke krav i begynnelsen, og baserer all innlæring på kos og ros. Baserer hundeholdet på tillit og vennskap, trygghet og faste klare regler.

Kanskje jeg snakker litt mer generellt nå, du var kanskje ute etter kun trening?

Korte stikkord der er: mye ros og godbiter, belønning er viktig. Etterhvert som hunden kan mer og mer, stilles mer krav og jeg kan korrigere feil, men jeg er alltid positiv innen trening, og hunden skal ha det gøy.

jeg er også åpen for alle mulige metoder , hvis det kan hjelpe meg med noe spesifikt.

Må bare legge til at treningen legges opp etter individet. Greyhounden tåler ikke korreksjon så godt, og mister motiasjonen lett da. Derfor må det unngås så mye som mulig. Dobermann har bare godt av litt korreksjon for å få opp fokuset og kunne skjerpe seg litt. Altså jeg stiller strengere krav til dobberen, fordi den tåler det og responderer på det på en bra måte.

Skrevet

Jeg er veldig åpent til å prøve nye ting, så sant de ligger innenfor de rammene som jeg kan akseptere av hundetrening. Rent praktisk blir det jo egentlig bare nye innfallsvinklinger på klikkertrening. Jeg er overhode ikke interessert i å trene på noen måter som påfører hunden fysiske eller psykiske ubehag. Og det er jo holdningene mine til hundetrening som gjør at jeg ikke er interessert i å forsøke slike ting. Hvorfor skal jeg bygge ned alt det jeg har brukt lang tid på å bygge opp fordi en person mener det?

Jeg har valgt å klikkertrene fordi jeg synes det er en utrolig morsom måte å trene hund på, i tillegg til måten å behandle hunden på. Jeg trives utrolig godt å trene på den måten rett og slett. Jeg hverken menneskeliggjør de, duller med de eller behandler de som skjørt glass. Jeg behandler de med den respekten jeg synes de fortjener.

Jeg er ikke hysterisk anti-korrigering, så lenge folk gjør det på sine hunder, ikke oppfører seg som apekatter nærmest oppå min hund og ikke skal påtvinge meg deres metoder. I tillegg så setter jeg visse rammer for kurs jeg har holdt mhp korrigering. Vil man ha en instruktør man kan behandle hunden nesten hvordan som helst, så får man finne en annen en rett og slett.

Det hjelper lite å henge meg ut på flere språk for å fortelle hvor latterlig pysete jeg er, det gjør meg mer oppsatt på å bruke mine metoder faktisk. Om ingen klarer å komme med et bedre argument enn "du er teit" for at jeg skal bruke deres metode, så blir man ikke akkurat overbevist, selv om det står mange, fine, blanke pokaler på hylla til den treneren. Jeg har null respekt for folk som krysser grensen mellom korrigering og mishandling eller tar ut sin frustrasjon på hunden.

Skrevet

Jeg bruker en lett blanding av det meste, så jeg kan ikke helt definere treningsmetoden jeg bruker. Jeg har hatt treningstimer (noen er jo ikke hele kurs, men bare dager f.eks på skolen) som kun har med klikkertrening å gjøre, og jeg har gått kurs hos nordenstam. Og jeg snapper vel opp litt her og der og gjør det jeg føler passer best på bikkja og det som passer best på akkurat den treningen vi driver med.

Og det er sånn jeg gjør det fordi det er på en måte det jeg har fått erfart at fungerer :lol:

Siden jeg bruker en lett blanding, så er jeg åpent for noe nytt. Jeg spør ofte om råd, og prøver ut de metodene andre kanskje har fått erfart at de har fått kjemperesultater med. Men å konvertere (om jeg kan si det slik) over til en helt annen treningsmetode kommer jeg nok ikke til å gjøre.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...