Gå til innhold
Hundesonen.no

forskjellig type trening..


Ross

Recommended Posts

Hundetrenig er et ganske stort spekter av mulighter, og alle hundetrenere gjør sine metoder forskjellige og derved er det fler måter å oppnå samme resultat med helt ulike metoder.

Hva har gjort at du nettop bruker den metoden du bruker?

og er du åpen for å prøve nye metoder? hvorfor/ hvorfor ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig lite åpen for å prøve ting som går på tvang og såkalte korreksjoner. Årsaken er etiske/moralske prinsipper. Jeg hadde ikke begynt å gi barn ørefiker bare fordi de ikke hørte etter det jeg sa, selv om det sikkert nok kan være fristende innimellom. Jeg har ingen forståelse for at det skulle være noe annerledes med hund.

Å prøve metoder som går veldig mye på lokking er jeg delvis åpen for, men velger stort sett å ikke gjøre det pga den manglende effektiviteten og dårlige læringen som følger. Det finnes måter som stort sett er mer effektive, og hvor hunden husker bedre. Hvis jeg står fast og ikke kommer noen vei med "vanlig" trening (dvs klikkersk) eller hunden later til å være stokk dum, kan jeg ty til lokking, men generelt ikke.

Edit: Og årsaken til at jeg bruker den metoden jeg bruker blir vel åpenbar når jeg har de holdningene jeg har, som beskrevet ovenfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja det er mange måter, og mye uenigheter. Jeg begynte med klikkefilosofien før jeg fikk hund og leste diverse bøker om temaet og følte det var en bra måte. Syns blant annet av Klikkertrening for din hund, var en bra bok.

Så kom hunden i hus, og alt ble veldig annerledes. Så for å skrive det kort, så syns jeg heller at bøkene til Jerverud og Nordenstam fungerte bedre i mine øyne, og var mer "meg". Jeg følte det som den rette måten ut ifra det inntrykket jeg fikk og hvordan jeg opplevde hele hundeholdet.

Etter noen år kom også cesar Milan frem i mediabildet, og jeg følte med en gang en " connection" med det han gjorde og mitt syn. Så han apellerer veldig godt til meg og slik jeg ser på ting.

Jeg prøver å ikke menneskeligjøre hunden for mye, og se på det som et dyr og behandle det ut ifra det. Jeg behandler ikke hunden som skjørt glass, og "duller" ikke for mye heller.

I trening er jeg bestemt og krevende, men samtidig motiverende, og roser mye. Jeg setter ikke krav i begynnelsen, og baserer all innlæring på kos og ros. Baserer hundeholdet på tillit og vennskap, trygghet og faste klare regler.

Kanskje jeg snakker litt mer generellt nå, du var kanskje ute etter kun trening?

Korte stikkord der er: mye ros og godbiter, belønning er viktig. Etterhvert som hunden kan mer og mer, stilles mer krav og jeg kan korrigere feil, men jeg er alltid positiv innen trening, og hunden skal ha det gøy.

jeg er også åpen for alle mulige metoder , hvis det kan hjelpe meg med noe spesifikt.

Må bare legge til at treningen legges opp etter individet. Greyhounden tåler ikke korreksjon så godt, og mister motiasjonen lett da. Derfor må det unngås så mye som mulig. Dobermann har bare godt av litt korreksjon for å få opp fokuset og kunne skjerpe seg litt. Altså jeg stiller strengere krav til dobberen, fordi den tåler det og responderer på det på en bra måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig åpent til å prøve nye ting, så sant de ligger innenfor de rammene som jeg kan akseptere av hundetrening. Rent praktisk blir det jo egentlig bare nye innfallsvinklinger på klikkertrening. Jeg er overhode ikke interessert i å trene på noen måter som påfører hunden fysiske eller psykiske ubehag. Og det er jo holdningene mine til hundetrening som gjør at jeg ikke er interessert i å forsøke slike ting. Hvorfor skal jeg bygge ned alt det jeg har brukt lang tid på å bygge opp fordi en person mener det?

Jeg har valgt å klikkertrene fordi jeg synes det er en utrolig morsom måte å trene hund på, i tillegg til måten å behandle hunden på. Jeg trives utrolig godt å trene på den måten rett og slett. Jeg hverken menneskeliggjør de, duller med de eller behandler de som skjørt glass. Jeg behandler de med den respekten jeg synes de fortjener.

Jeg er ikke hysterisk anti-korrigering, så lenge folk gjør det på sine hunder, ikke oppfører seg som apekatter nærmest oppå min hund og ikke skal påtvinge meg deres metoder. I tillegg så setter jeg visse rammer for kurs jeg har holdt mhp korrigering. Vil man ha en instruktør man kan behandle hunden nesten hvordan som helst, så får man finne en annen en rett og slett.

Det hjelper lite å henge meg ut på flere språk for å fortelle hvor latterlig pysete jeg er, det gjør meg mer oppsatt på å bruke mine metoder faktisk. Om ingen klarer å komme med et bedre argument enn "du er teit" for at jeg skal bruke deres metode, så blir man ikke akkurat overbevist, selv om det står mange, fine, blanke pokaler på hylla til den treneren. Jeg har null respekt for folk som krysser grensen mellom korrigering og mishandling eller tar ut sin frustrasjon på hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker en lett blanding av det meste, så jeg kan ikke helt definere treningsmetoden jeg bruker. Jeg har hatt treningstimer (noen er jo ikke hele kurs, men bare dager f.eks på skolen) som kun har med klikkertrening å gjøre, og jeg har gått kurs hos nordenstam. Og jeg snapper vel opp litt her og der og gjør det jeg føler passer best på bikkja og det som passer best på akkurat den treningen vi driver med.

Og det er sånn jeg gjør det fordi det er på en måte det jeg har fått erfart at fungerer :lol:

Siden jeg bruker en lett blanding, så er jeg åpent for noe nytt. Jeg spør ofte om råd, og prøver ut de metodene andre kanskje har fått erfart at de har fått kjemperesultater med. Men å konvertere (om jeg kan si det slik) over til en helt annen treningsmetode kommer jeg nok ikke til å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...