Gå til innhold
Hundesonen.no

Min svarte samvittighet


Mirai

Recommended Posts

Åå, jeg har så dårlig samvittighet ovenfor Mona.. :D Er så sliten om dagen, og har hatt veldig mye å gjøre de siste månedene, så det har nesten ikke blitt noe trening i det hele tatt på henne, bortsett fra korte turer. Noen dager blir det ikke turer en gang. Altså.. Jeg vet hun vokser fort og ikke skal overtrimmes eller gåes tur med for mosjonens skyld, men allikevel.. Jeg forsøker også å holde meg i skogen når jeg har muligheten til det, men i kveld må jeg traske på asfalten med henne, takler ikke skogen når det er mørkt, pinglete som jeg er. Noen dager virker alt bare litt håpløst. Hvertfall nå i det siste, jeg har vært borte i nesten to uker, og hun har rukket å bli døv på den tiden.. Pluss at den minimale mengden trening de siste månedene har resultert i ingenting i tillegg til pubertal oppførsel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går nok opp og ned med alle hundeeiere. Ingen kan være på topp hele tiden vet du. :D Tror nok hundene er såpass tilpasningsdyktige at de tåler litt sånt.

Du gjør jo så godt du kan, og hun får sikkert det hun trenger. Ingen grunn til å få dårlig samvittighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja skjønner godt at du får dårlig samvittighet. Jeg får også det iblandt. Men så lenge ikke hunden din viser at den er understimulert osv. Som feks å ødelegge ting i huset, så regner jeg med det går bra. Vet om flere som har et eksamenstress de luxe, og det går litt ut over hundene, så du er ikke alene. Bare gjør noe hun liker godt en dag du får mulighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går nok bra med mona.

Her for et par uker siden hadde jeg så masse å gjøre på at jeg holdt på å gå i fistel.

Vi hadde tonnevis med prøver,innleveringer,elevøvelser og lekser. Pluss at jeg gikk på traffikalt grunnkurs så da gikk jeg rett fra skolen og dit så Pito måtte på det meste være alene 11 timer. (dette er IKKE en vane! Det skjedde bare den uken) jeg hadde ingen mulighet til å la andre passe henne og mamma var på jobb,så da fikk det bare gå som det gikk. Pito klarte det helt fint hun!

Vi tar igjen turene nå som jeg faktisk HAR tid og hun er akkurat den samme gamle. Hehe ingen varige men om man ikke klarer å gå tur hver dag i et par uker. Så lenge hunden får det den trenger i det lange løp så er det DET som teller

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går nok bra med henne :D Hvor mange timer går dere tur hver dag? Du kan jo begynne å legge søk til henne i skogen av og til. Det er god hjernetrim samtidig som det er givende for deg og hunden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kristina: Ja, da kan du få se etter Hamar om du fremdeles har lyst :D

Astrid: Går ikke timer hver dag. Noen dager hadde jeg kunne gjort det, men både på grunn av beinet hennes og at hun er så stor, så prøver jeg å gå noe midt i mellom minimum og middels av hennes energi, om du skjønner, klønete forklart men. Hun er jo ute hver dag, hehe.

Nå fikk jeg forresten lettet samvittigheten min litt, gikk tur i nesten 1,5 time og det gikk strålende. Møtte 1 stk klin gæren liten hund som bjeffa, gneldra og snappa etter Mona, så den fikk hun ikke hilse på, og en kjempesnill schæfertispe på ni år som gikk løs, faktisk. Den fikk hun hilse på. Mannen var veldig fascinert over Mona.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi har hatt en fin dag," var hva jeg tenkte da jeg tok bilde av Ede som leker konge på haugen i solnedgang etter en fin tur. Han liker leke kongen på haugen, uten å bry seg om mutterns småhysteriske worries for å utvikle HD i nedoverbakke, så får håpe det kommer litt mer snø før det blir bart.  Apropos bart, så har han heldigvis fortsatt det, men resten.. Jeg vet ikke hva jeg skal si.  Etter en god treningsøkt avsluttet med freestyle til musikk var det altså dags for å trene mer på maskinklipp -_-  Trodde det skulle bli riktig med den innstillingen, altså. Var sååå sikker på at det ble riktig lengde,  men nei. Da skaden først var skjedd var det ikke så mye annet å gjøre enn å fullføre.  Ede har nå skikkelig måne, og jeg holdt på å le meg ihjel av synet og flausen i å lage en sånn klovn av han. Han ble veldig utilpass av at jeg lo så fælt og tisset på gulvet twice uten noen forvarsel etterpå.  Tok bilde fordi det var sjeldent. Han pleier ikke ha uhell inne. Det der kom som en reaksjon på min reaksjon på hvordan han ble seende ut av den tabben min. Vel. Det går likar no, etter masse kjærleik og forsikringer om at alt er bra. Han endte med å like følelsen av å få nuss og suss og kos rett på huden på hodet hvor det før var masse pels.  Planen videre: Ut på nettet for å shoppe ekstrautstyr til maskinen. Forsikre Ede om at mamma vil alltid være glad i deg selv om de andre ler seg skakke av hvordan du ser ut nå. Akuttfase omsorg for å hindre utvikling av PTSD fra dette er øverste prioritet den nærmeste tiden. 
    • Gratulerer! Og lykke til framover.
    • I dag blir Lexi 6 år! 🥳  vi fikk ikke tatt noen prøver i fjor, og trente ikke så mye som vi har gjort tidligere. Men i år SKAL vi ta en prøve 😂  vi sliter fremdeles med stress og det vil vi sikkert alltid gjøre, og jeg må alltid minne meg selv på å være rolig i lydigheten og ikke belønne for «mye» 🙈  Har så vidt begynt å tenke på hund nr 2. Var egentlig bankers på malle, men nå etter 6 år med stress så har jeg tenkt bitte litte på schæfer selv om jeg egentlig har sagt at jeg ALDRI skal ha det pga pels og lyd 😂 Har litt tid å være forvirra på heldigvis  😂  Men utenom stress i trening så er hun virkelig verdens beste, snilleste og enkleste hund ❤️❤️               
    • Det finnes et potensiale her for at det du driver med bare bygger utholdenhet og du får en mye-vil-ha-mer-situasjon. Om intensjonen din er å slite ut hunden hver dag, finnes det andre ting du kan gjøre. Har ei venninne som nettopp startet i hundekjører-VM på Røros. Hun snakker mye om å spare unge hunder for høy påkjenning ala høy fart over lang strekke, om man ønsker å beholde hunden en stund. Tips kan være å trene start og stopp, myk start så det ikke blir kraftg rykk i lina, passeringer, tempoendring osv. Variasjon er også noen som kan vurderes, å bare drive med kjøring/trekk kan fort bli for ensidig belastning. Men jeg driver ikke med hundekjøring så mitt beste tips er nok å få deg et medlemsskap i en hundekjøringsklubb og tren med/lær av de.
    • Det er veldig opp og ned med iver og motivasjon for gjøre noe på cue. Noen ganger er han superflink og kjapp og ivrig, andre ganger gir han inntrykk av å ikke forstå hva jeg vil. To skritt frem og ett tilbake. Det går fremover. Første skamklipp ble begått i går. Ble altfor kort på beina og jeg mistet guiden på raseklippen fra oppdretter, nå er han lik lengde over det hele. Eller i teorien lik lengde overalt. Finner stadig lengre tuster her og der. Maskinklipp er mye vanskeligere enn jeg trodde, fordi ålemarken har masse soft spots han absolutt ikke vil ha den maskinen borti. Å gå over med saks var en nervepirrende løsning, da ålemarken mangler konseptforståelse av hva skarp gjenstand er for noe. ..men det gikk da. Han er forbausende rolig og medgjørlig hva angår klipp med saks. Ingen bestikkelser nødvendig.  Vi har fått øvd på å ha maskinen på hodet og ørene, uten å tørre faktisk klippe noe der før jeg er sikker på å få fullføre. Det var tidkrevende å få tillit til å føre maskinen på hode og kinn i det hele tatt. Å stå heeeelt rolig mens muttern kløner og knoter med å barbere pent virker som en like tidkrevende prosess som å få en voksen border collie til å slutte gjete på impuls.  Fikk etter mye feiling også lov til å holde og fikle med pelsen mellom øynene. Vi skal nemlig ikke noen bart i panna, eller monobrow, som den yngre garde kaller det. En kjekk herremann har velfriserte øyebryn. Hvor lenge vi må trene på å holde hodet rolig mens jeg fomler og lugger i pelsen der før muttern tør å åpne saksen så nært øynene hans, det aner jeg ikke, men det blir neppe denne uka.  Labbene tok vi med saks. Forbausende enkel å ha med å gjøre i den prosessen der.  Vi måtte helt til andre siden av byen for å få tak i nappestål. Blir også en læringsprosess. På turen fikk vi tatt flere ulike busser, bl.a. med bevegelig gulv. Helt kewl med det.  Mye lyd inne på butikken da vi møtte en svensk lapphund på 5 måneder. De to ville hilse og leke, men Ede husket at han skal bli veloppdragen herremann og tok oppgavene på alvor da muttern ba om fot og posisjonsbytter med ryggen til den andre som bare ble geiliedet ut av det ene mennesket i paret sitt istedenfor å tilbys alternativ adferd der inne i situasjonen. Ede oppdaget også at det er bedre å snakke med dyp, lav stemme, og valgte fortsette kommunisere med lavmælt herrerøst istedenfor øreskjærende bjeff da han oppfattet kontrasten i mutterns humør og at sistnevnte kommunikasjonsform faktisk var lønnsom.  Tok en spasertur gjennom sentrum og møtte et troll muttern synes var et fint motiv, men da telefonen var fisket frem fra lomma hadde Ede mistet interessen, så muttern måtte kline litt chillballs utsatt for klimaendringer på trollet for å få ham bort til det igjen. Ede ble forvirret og lurte på hva jeg egentlig ville. Fikk ikke det fine motivet jeg så mens telefonen lå i lomma, men han ble stående lenge nok til ETT bilde, og det ble som det ble, med skampklipte bein og forvirret valp fra en dårlig vinkel.  Nye eventyr og nye muligheter i morgen.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...