Gå til innhold
Hundesonen.no

Min svarte samvittighet


Mirai

Recommended Posts

Åå, jeg har så dårlig samvittighet ovenfor Mona.. :D Er så sliten om dagen, og har hatt veldig mye å gjøre de siste månedene, så det har nesten ikke blitt noe trening i det hele tatt på henne, bortsett fra korte turer. Noen dager blir det ikke turer en gang. Altså.. Jeg vet hun vokser fort og ikke skal overtrimmes eller gåes tur med for mosjonens skyld, men allikevel.. Jeg forsøker også å holde meg i skogen når jeg har muligheten til det, men i kveld må jeg traske på asfalten med henne, takler ikke skogen når det er mørkt, pinglete som jeg er. Noen dager virker alt bare litt håpløst. Hvertfall nå i det siste, jeg har vært borte i nesten to uker, og hun har rukket å bli døv på den tiden.. Pluss at den minimale mengden trening de siste månedene har resultert i ingenting i tillegg til pubertal oppførsel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går nok opp og ned med alle hundeeiere. Ingen kan være på topp hele tiden vet du. :D Tror nok hundene er såpass tilpasningsdyktige at de tåler litt sånt.

Du gjør jo så godt du kan, og hun får sikkert det hun trenger. Ingen grunn til å få dårlig samvittighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja skjønner godt at du får dårlig samvittighet. Jeg får også det iblandt. Men så lenge ikke hunden din viser at den er understimulert osv. Som feks å ødelegge ting i huset, så regner jeg med det går bra. Vet om flere som har et eksamenstress de luxe, og det går litt ut over hundene, så du er ikke alene. Bare gjør noe hun liker godt en dag du får mulighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går nok bra med mona.

Her for et par uker siden hadde jeg så masse å gjøre på at jeg holdt på å gå i fistel.

Vi hadde tonnevis med prøver,innleveringer,elevøvelser og lekser. Pluss at jeg gikk på traffikalt grunnkurs så da gikk jeg rett fra skolen og dit så Pito måtte på det meste være alene 11 timer. (dette er IKKE en vane! Det skjedde bare den uken) jeg hadde ingen mulighet til å la andre passe henne og mamma var på jobb,så da fikk det bare gå som det gikk. Pito klarte det helt fint hun!

Vi tar igjen turene nå som jeg faktisk HAR tid og hun er akkurat den samme gamle. Hehe ingen varige men om man ikke klarer å gå tur hver dag i et par uker. Så lenge hunden får det den trenger i det lange løp så er det DET som teller

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går nok bra med henne :D Hvor mange timer går dere tur hver dag? Du kan jo begynne å legge søk til henne i skogen av og til. Det er god hjernetrim samtidig som det er givende for deg og hunden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kristina: Ja, da kan du få se etter Hamar om du fremdeles har lyst :D

Astrid: Går ikke timer hver dag. Noen dager hadde jeg kunne gjort det, men både på grunn av beinet hennes og at hun er så stor, så prøver jeg å gå noe midt i mellom minimum og middels av hennes energi, om du skjønner, klønete forklart men. Hun er jo ute hver dag, hehe.

Nå fikk jeg forresten lettet samvittigheten min litt, gikk tur i nesten 1,5 time og det gikk strålende. Møtte 1 stk klin gæren liten hund som bjeffa, gneldra og snappa etter Mona, så den fikk hun ikke hilse på, og en kjempesnill schæfertispe på ni år som gikk løs, faktisk. Den fikk hun hilse på. Mannen var veldig fascinert over Mona.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...