Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing på besøkende.


trulte

Recommended Posts

Skrevet

Har ett lite problem med tispa vår- hun bjeffer sånn på folk som kommer inn...men det går over med en gang de setter seg ned i en stol. Da kan hun gjerne hoppe opp i fanget dems.

Dette begynte i november da hun hadde fått valper, regna med det var for å beskytte valpene, og at det ville gå over da valpene var levert. Nå har vi beholdt den ene valpen, så det har ikke gitt seg.

Nytter ikke å snakke til henne, men hvis de som kommer på besøk løfter henne opp så gir hun seg, Ikke alle som tør det da...

De siste dagene har jeg putta ho i ett bur på stua til de som kommer, har fått satt seg, så får ho komme ut. Da er hun stille. Greit?

Er ikke bare når folk kommer. Skal besøket på do eller kjøkkenet så bjeffer hun da å.

Denne tispa ble omplassert til oss da hun var 4 år,i fjor sommer, så syns det er vanskelig å lese henne.

Hun er ganske usikker på menn, så hun er verst når mannfolk kommer. Og hun bjeffer selv om det er folk hun kjenner godt, så det har ikke noe å si.

Mange sier jeg skal holde igjen snuten hennes når hun begynner, men det vil jeg ikke. Syns ikke det virker "rett". Noen synspunkter på det? Er likssom det en grei ting å gjøre?

Mulig valpen blir solgt til påske, men tror vel egentlig bjeffinga er så innarbeidet nå at hun ikke stopper selv om valpis flytter...

Noen tips/råd?

Skrevet

Vent henne ut, be besøkende bli stående til hun stopper og umiddelbart når hun stopper så gi henne ros og godbit. Ikke gi henne noen form for oppmerksomhet når hun bjeffer, ikke blikk, ikke tilsnakk, ikke berøring - ingenting.

Skrevet

-Kan prøve det, men tror ikke det vil funke- virker som om hun girer seg mer og mer opp jo mer hun får bjeffe. Dessuten hiver gjerne de 2 andre seg med hvis hun ikke gir seg. Men det skal absolutt prøves ut!

Skrevet

Du må ikke forvente noen umiddelbare resultater med en slik tilnærming. Det tar tid, men du må ha tro på at det kommer til å virke.

Dersom det fungerer å stenge henne i bur en kort periode, synes jeg dessuten bare du skal fortsette med det (men bare til det er "trygt" å slippe henne ut igjen, hun må få hilse på de besøkende).

Du må huske på at det er skjedd ganske mye i hundens liv det siste året: Både ny menneske- og hundeflokk, drektighet og valper. Det kan ta tid å finne sin rolle, så du får hjelpe henne å finne en både hun og dere kan leve med.

Skrevet

Fikk pappa på besøk istad, og da ble det prøvd ut. Og det funka overraskende bra! Tok ikke lange tiden før hun var stille :)

Men de andre 2 var ute, så det går nok ikke så lett med de tilstede. Men det skal det jobbes med.

Greit å holde for snuten eller ikke? Hvis det ikke er greit så trenger jeg argumenter for hvorfor ikke det er greit (endel kompiser som mener jeg "duller og daller" for mye med hundene). Jeg syns det virker "feil", og iallefall på henne, men mulig jeg er for "snill"..?

Skrevet

Så bra! Sørg for å ha skikkelige godbiter tilgjengelig så skjønner hun nok poenget kjapt. Husk å belønne med en gang hun holder kjeft.

Og nei, ikke hold for snuten. Da gir du henne oppmerksomhet, og all oppmerksomhet er ønskelig fra henne i en slik situasjon.

Skrevet

Så bra! Sørg for å ha skikkelige godbiter tilgjengelig så skjønner hun nok poenget kjapt. Husk å belønne med en gang hun holder kjeft.

Og nei, ikke hold for snuten. Da gir du henne oppmerksomhet, og all oppmerksomhet er ønskelig fra henne i en slik situasjon.

Hehe, ja skjønner det at jeg ikke må holde snuten hennes i denne situasjonen. Tenkte mer generelt egentlig. I andre situasjoner.

Karbonader ligger klare, og jeg driver å skriver "instruksjon" til besøkende som jeg tenkte henge på ytterdøra :-) Gjelder bare å få de til å følge dem. Regner nesten med at noen kompiser kommer til å mene det er bare tull å ikke snakke til henne når hun driver på sånn, men jeg skal stå på mitt *peppe meg selv opp, og ta fram streng-stemmen til uoppdragne besøkede *

Skrevet

Hehe, ja skjønner det at jeg ikke må holde snuten hennes i denne situasjonen. Tenkte mer generelt egentlig. I andre situasjoner.

Det hender at jeg gjør det på mine i sjeldne tilfeller, men da klemmer jeg ikke igjen rundt munnen men legger bare et lite press med hånda oppå snuten og skyver den forsiktig ned. Dette for å få hunden til å skifte fokus egentlig, hvis den har fått oppheng på noe. Så hvert tilfelle må vurderes for seg, men jeg ville ikke klemt igjen.

Karbonader ligger klare, og jeg driver å skriver "instruksjon" til besøkende som jeg tenkte henge på ytterdøra :-) Gjelder bare å få de til å følge dem. Regner nesten med at noen kompiser kommer til å mene det er bare tull å ikke snakke til henne når hun driver på sånn, men jeg skal stå på mitt *peppe meg selv opp, og ta fram streng-stemmen til uoppdragne besøkede *

Kjempelurt! Og du, om besøkende ikke vil forholde seg til dine regler kan du faktisk be dem gå. Det er ditt valg hvordan du vil løse dette.

Skrevet

Så bra! Sørg for å ha skikkelige godbiter tilgjengelig så skjønner hun nok poenget kjapt. Husk å belønne med en gang hun holder kjeft.

Og nei, ikke hold for snuten. Da gir du henne oppmerksomhet, og all oppmerksomhet er ønskelig fra henne i en slik situasjon.

Hehe, ja skjønner det at jeg ikke må holde snuten hennes i denne situasjonen. Tenkte mer generelt egentlig. I andre situasjoner.

Karbonader ligger klare, og jeg driver å skriver "instruksjon" til besøkende som jeg tenkte henge på ytterdøra :-) Gjelder bare å få de til å følge dem. Regner nesten med at noen kompiser kommer til å mene det er bare tull å ikke snakke til henne når hun driver på sånn, men jeg skal stå på mitt *peppe meg selv opp, og ta fram streng-stemmen til uoppdragne besøkede *

Skrevet

Oppdatering: Hadde besøk både igår og idag, og det funker rimelig bra å overse henne. Tar ikke lange tiden før hun tier stille,og får ros og karbonade.

Men hvis besøket reiser seg igjen, eller vifter litt med armene eller prater litt for høyt så er det på han igjen med bjeffing. Skal jeg da også belønne når hun blir stille? Regner med at det blir det rette, men det virker litt "bakvendt" (besøket mitt kommenterte det også "-får hun belønning for å bjeffe?")

Mellom bjeffe-øktene kan hun godt ligge på fanget til besøket (hopper opp frivillig.) Kan det være at hun skal ha kontroll på en måte, det at hun bjeffer om de reiser seg o.l?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...