Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing på besøkende.


trulte

Recommended Posts

Skrevet

Har ett lite problem med tispa vår- hun bjeffer sånn på folk som kommer inn...men det går over med en gang de setter seg ned i en stol. Da kan hun gjerne hoppe opp i fanget dems.

Dette begynte i november da hun hadde fått valper, regna med det var for å beskytte valpene, og at det ville gå over da valpene var levert. Nå har vi beholdt den ene valpen, så det har ikke gitt seg.

Nytter ikke å snakke til henne, men hvis de som kommer på besøk løfter henne opp så gir hun seg, Ikke alle som tør det da...

De siste dagene har jeg putta ho i ett bur på stua til de som kommer, har fått satt seg, så får ho komme ut. Da er hun stille. Greit?

Er ikke bare når folk kommer. Skal besøket på do eller kjøkkenet så bjeffer hun da å.

Denne tispa ble omplassert til oss da hun var 4 år,i fjor sommer, så syns det er vanskelig å lese henne.

Hun er ganske usikker på menn, så hun er verst når mannfolk kommer. Og hun bjeffer selv om det er folk hun kjenner godt, så det har ikke noe å si.

Mange sier jeg skal holde igjen snuten hennes når hun begynner, men det vil jeg ikke. Syns ikke det virker "rett". Noen synspunkter på det? Er likssom det en grei ting å gjøre?

Mulig valpen blir solgt til påske, men tror vel egentlig bjeffinga er så innarbeidet nå at hun ikke stopper selv om valpis flytter...

Noen tips/råd?

Skrevet

Vent henne ut, be besøkende bli stående til hun stopper og umiddelbart når hun stopper så gi henne ros og godbit. Ikke gi henne noen form for oppmerksomhet når hun bjeffer, ikke blikk, ikke tilsnakk, ikke berøring - ingenting.

Skrevet

-Kan prøve det, men tror ikke det vil funke- virker som om hun girer seg mer og mer opp jo mer hun får bjeffe. Dessuten hiver gjerne de 2 andre seg med hvis hun ikke gir seg. Men det skal absolutt prøves ut!

Skrevet

Du må ikke forvente noen umiddelbare resultater med en slik tilnærming. Det tar tid, men du må ha tro på at det kommer til å virke.

Dersom det fungerer å stenge henne i bur en kort periode, synes jeg dessuten bare du skal fortsette med det (men bare til det er "trygt" å slippe henne ut igjen, hun må få hilse på de besøkende).

Du må huske på at det er skjedd ganske mye i hundens liv det siste året: Både ny menneske- og hundeflokk, drektighet og valper. Det kan ta tid å finne sin rolle, så du får hjelpe henne å finne en både hun og dere kan leve med.

Skrevet

Fikk pappa på besøk istad, og da ble det prøvd ut. Og det funka overraskende bra! Tok ikke lange tiden før hun var stille :)

Men de andre 2 var ute, så det går nok ikke så lett med de tilstede. Men det skal det jobbes med.

Greit å holde for snuten eller ikke? Hvis det ikke er greit så trenger jeg argumenter for hvorfor ikke det er greit (endel kompiser som mener jeg "duller og daller" for mye med hundene). Jeg syns det virker "feil", og iallefall på henne, men mulig jeg er for "snill"..?

Skrevet

Så bra! Sørg for å ha skikkelige godbiter tilgjengelig så skjønner hun nok poenget kjapt. Husk å belønne med en gang hun holder kjeft.

Og nei, ikke hold for snuten. Da gir du henne oppmerksomhet, og all oppmerksomhet er ønskelig fra henne i en slik situasjon.

Skrevet

Så bra! Sørg for å ha skikkelige godbiter tilgjengelig så skjønner hun nok poenget kjapt. Husk å belønne med en gang hun holder kjeft.

Og nei, ikke hold for snuten. Da gir du henne oppmerksomhet, og all oppmerksomhet er ønskelig fra henne i en slik situasjon.

Hehe, ja skjønner det at jeg ikke må holde snuten hennes i denne situasjonen. Tenkte mer generelt egentlig. I andre situasjoner.

Karbonader ligger klare, og jeg driver å skriver "instruksjon" til besøkende som jeg tenkte henge på ytterdøra :-) Gjelder bare å få de til å følge dem. Regner nesten med at noen kompiser kommer til å mene det er bare tull å ikke snakke til henne når hun driver på sånn, men jeg skal stå på mitt *peppe meg selv opp, og ta fram streng-stemmen til uoppdragne besøkede *

Skrevet

Hehe, ja skjønner det at jeg ikke må holde snuten hennes i denne situasjonen. Tenkte mer generelt egentlig. I andre situasjoner.

Det hender at jeg gjør det på mine i sjeldne tilfeller, men da klemmer jeg ikke igjen rundt munnen men legger bare et lite press med hånda oppå snuten og skyver den forsiktig ned. Dette for å få hunden til å skifte fokus egentlig, hvis den har fått oppheng på noe. Så hvert tilfelle må vurderes for seg, men jeg ville ikke klemt igjen.

Karbonader ligger klare, og jeg driver å skriver "instruksjon" til besøkende som jeg tenkte henge på ytterdøra :-) Gjelder bare å få de til å følge dem. Regner nesten med at noen kompiser kommer til å mene det er bare tull å ikke snakke til henne når hun driver på sånn, men jeg skal stå på mitt *peppe meg selv opp, og ta fram streng-stemmen til uoppdragne besøkede *

Kjempelurt! Og du, om besøkende ikke vil forholde seg til dine regler kan du faktisk be dem gå. Det er ditt valg hvordan du vil løse dette.

Skrevet

Så bra! Sørg for å ha skikkelige godbiter tilgjengelig så skjønner hun nok poenget kjapt. Husk å belønne med en gang hun holder kjeft.

Og nei, ikke hold for snuten. Da gir du henne oppmerksomhet, og all oppmerksomhet er ønskelig fra henne i en slik situasjon.

Hehe, ja skjønner det at jeg ikke må holde snuten hennes i denne situasjonen. Tenkte mer generelt egentlig. I andre situasjoner.

Karbonader ligger klare, og jeg driver å skriver "instruksjon" til besøkende som jeg tenkte henge på ytterdøra :-) Gjelder bare å få de til å følge dem. Regner nesten med at noen kompiser kommer til å mene det er bare tull å ikke snakke til henne når hun driver på sånn, men jeg skal stå på mitt *peppe meg selv opp, og ta fram streng-stemmen til uoppdragne besøkede *

Skrevet

Oppdatering: Hadde besøk både igår og idag, og det funker rimelig bra å overse henne. Tar ikke lange tiden før hun tier stille,og får ros og karbonade.

Men hvis besøket reiser seg igjen, eller vifter litt med armene eller prater litt for høyt så er det på han igjen med bjeffing. Skal jeg da også belønne når hun blir stille? Regner med at det blir det rette, men det virker litt "bakvendt" (besøket mitt kommenterte det også "-får hun belønning for å bjeffe?")

Mellom bjeffe-øktene kan hun godt ligge på fanget til besøket (hopper opp frivillig.) Kan det være at hun skal ha kontroll på en måte, det at hun bjeffer om de reiser seg o.l?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...