Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det større "takhøyde" for å avle "papirløst" innen enkelte raser?


ida

Recommended Posts

Noe sonen har lært meg ganske grundig gjennom årene, er at det er viktig med orden i sakene når man driver som oppdretter. Nå ble jeg nylig konslutert i forbinnelse med venners venner som ønsket en JRT valp. Tispa (valpemora) var papirløs og det forekommer meg at dette har jeg vært borti tidligere med denne rasen. Har jeg rett? Til orientering kan jeg si at jeg anbefalte å avstå fra valpekjøp også fordi jeg syns 9000 var en stiv pris for en hund som pr definisjon er en blanding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tendenser er vel at når en rase blir populær, så dukker det opp mer og mer papirløs avl. Tror ikke det er mer akseptert innen noen spesielle raser, men som sagt, det går på populæriteten på rasen. Ser for eksempel ikke fullt så mange papirløe Chi`er på Finn nå som for et år siden. JRT ble jo kjempepopulært for noen år siden, da var det mye papirløs avl på dem, men har inntrykk av at det ikke er fullt så ille nå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo ikke så mange år siden all avl på JRT var papirløs, i og med at rasen ikke var godkjent av NKK/FCI. Ikke at jeg vet, men det ville vel ikke være så rart om denne avlen fortsatte ved siden av ei stund? :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, altså. Toller er jo en slik populær rase. Jeg har aldri hørt om papirløse tollere (selvom man kan se useriøs avling på andre måter...).

EDIT: Ja, det er jo sant bardmand. Men vil du si at det dermed er mer ok å drive papirløs avl?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vært en voldsom popularitetsbølge rundt det å ha hund, og det synes på "produsentene" (oppdretterene). Det er mye stygt i avl både med og uten papirer. Nå tror jeg denne populariteten er på vei tilbake, og jeg håper at det resulterer i mindre dårlig avl (selv om den verste konsekvensen er at bare de seriøse begrenser avlen som en følge av færre kjøpere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå som jeg har leitet etter rottweiler til min bror har jeg funnet veldig mye papirløst der. Ser det også mye på labradorer. Selv om aussien er en populær rase, lik som med tolleren, så har de ikke eksplodert fullstendig og havnet i hendene på enhver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: Ja, det er jo sant Barmand. Men vil du si at det dermed er mer ok å drive papirløs avl?

Det er vel verken mer eller mindre ok å drive "papirløs" avl enten det er den ene eller den andre rasen. I mine øyne forekommer det både seriøs og useriøs avl både i og utenfor de store organisasjonene. Det kommer jo an på hva man mener med "papirløs", da. Mange oppdrettere av alaskan huskies, lurchere og ikke godkjente terrierraser har vel så bra kjennskap til stamtavler og individer i dem som en del oppdrettere av meir strengt definerte reinrasa hunder.

På spørsmål om takhøyde, tror jeg faktisk den er lavere i raser der det ofte forekommer uregistrerte kull - chihuahua, JRT osv. I raser der sånne kull er sjeldne, har man sjelden noen særlig grunn til å danne seg en formening om det, og trekker bare litt på skuldrene om noen skulle velge å avle uregistrert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel verken mer eller mindre ok å drive "papirløs" avl enten det er den ene eller den andre rasen. I mine øyne forekommer det både seriøs og useriøs avl både i og utenfor de store organisasjonene. Det kommer jo an på hva man mener med "papirløs", da. Mange oppdrettere av alaskan huskies, lurchere og ikke godkjente terrierraser har vel så bra kjennskap til stamtavler og individer i dem som en del oppdrettere av meir strengt definerte reinrasa hunder.

På spørsmål om takhøyde, tror jeg faktisk den er lavere i raser der det ofte forekommer uregistrerte kull - chihuahua, JRT osv. I raser der sånne kull er sjeldne, har man sjelden noen særlig grunn til å danne seg en formening om det, og trekker bare litt på skuldrene om noen skulle velge å avle uregistrert.

Her er tispa irsk import uten stamtavle...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det virker som om det er mange som selger JRT uregistrerte. Jeg tror det kommer av to ting. Den første tingen er at det ikke er mer en 4 år siden stamboken ble lukket, og at det derfor er mange som fortsatt har uregistrerte JRT. Den andre tingen er at rasen har blitt utrolig populær de siste årene.

Hvis man vurderer uregistrert, så bør man spørre hvorfor de er det. Er det fordi den ikke ble godkjent når den skulle registreres, at de ikke rakk/gjorde det (mange som sier det) eller at tispen har for tette kull.

Jeg tror ikke det er mer takhøyde for dette inn rasen. Det virker som om klubben prøver å gjøre mer for å få folk til å velge registrerte hunder. Nå er det blant annet blitt lettere og finne aktuelle/planlagte kull på hjemmesiden til rasen. Det var det ikke for et par mnd siden.

Jeg har også reagert på at prisen på registrerte er veldig høy. Jeg har sett flere valper som er priset til 10-12 tusen. Mange opplyser heller ikke i annonsen om valpene er uregistrerte eller ikke. Har hørt om flere som har gått på en smell.

Siden tispa er irsk importert, er hun black and tan? Jeg har sett at black and tan kullene selges som irske linjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...