Avle på hund med c hofte/albue...

[PsychoLynx]

Istedet for å ødelegge Caroline sin tråd om Tibra, så lager jeg en liten sak her.

Om man VET at en hund er blitt skadet under oppvekst, type klemskade, brudd i et bein eller annet som mest sannsynlig vil være grunnen til at en hund får påvist c eller d hofte eller albue på røntgen i voksen alder, er dette en hund man vil avle på?

Gynter, bror til Gry, er blitt røntget nå. Resultat er ikke avlest, så aner ikke hva status vil bli, men vet'n hadde sett "NOE" på ene siden foran på han.

Eier sier at Gynter har vært i en klem-ulykke som unghund, og var halt lenge. Veterinæren sier at det er dette de ser på røntgen bildene, slik jeg forstod.

Kan man gi linjer/gener skylden for denne evnt ad'n OM det skulle bli noe?? Ville feks Gynter vært en hund man kunne vurdert i avl?

OBS OBS OBS: NEI, Gynter skal IKKE gå i avl (som vi vet iallefall ). Han er bare et levende eksempel som er lett å bruke her Og NEI, det betyr heller ikke at Gry skal i avl. (i tilfelle noen skulle gruble på dette eller annet. Er det annet dere lurer på om Gry, søsken, avl, oppdretter eller annet, så ta kontakt med meg privat, ikke dra det opp her. Og jeg er møkk lei av å måtte si dette for hvert innlegg jeg skriver, fordi det alltid er noen som skal grave frem dritt)

[Guest Gråtass]

Det er nærliggende å tro at en beviselig skade kan ha noe med resultater å gjøre, men jeg personlig hadde ikke brukt hunden i avl allikevel OM dette var en rase hvor det var en problematikk. Til det syns jeg ikke risikoen er verd alt hasselet som følger.. (Det vet du jo alt om jfr div tidligere tråder)

[Raksha]

Av prinsipp, nei, man bruker ikke hunder som ikke er frirøntget før skade i avl.

I praksis er jo avl mye mye mer komplisert enn som så.

I Gynter sitt tilfelle, siden du brukte han som eksempel, så har jo han endel HD på linjene sine i utgangspunktet, vet ikke hvordan det er med albuene. Men si at Gynter ikke hadde noe annet "rusk" på linjene, og Gynter var eneste med C-albue i slekta og alle søskner var fri, og man fant en fri tispe med frie linjer - så kan det vel forsvares - om alt annet er på topp? Eller?

[Kennel XO]

Så lenge man ikke kan være 100 % sikker på at det er en skade hadde jeg ikke turt å avle på det.

Men jeg vet om en tispe som var forhåndsrøntget fri på albuer. Hun ble senere påkjørt og måtte opereres i den ene albuen. Denne hunden fikk automatisk en AD status, husker ikke graden, men tror det var c. Bildene fra forhåndsrøntgen ble da vurdert av flere vet. som garranterte at hunden var fri før ulykken. Oppdretteren vurderte lenge på om de skulle avle på henne, men valgte alikevel å la være fordi AD statusen til NKK var den offisielle og fordi de følte at de garrantert ville miste en del gode valpekjøpere. Og at de ville få et dårlig rykte... Det er jo ikke alle som skjekker ut fakta før de setter ut rykter.

[Iago]

Jeg har ikke satt meg helt inn i dette med regler, men jeg vet det ikke skal avles på dyr med annet en "fri" på hoftene og albuene. Men hvis Gry har hd frie foreldre, og søsknene til Gry er alle frie, mens Gry ble utsatt for en skade som gjorde at hun ikke ble fri. Så det er på en måte greit å avle på henne videre hvis hun var frisk og fin ellers. Både mentalt, øyne og utseende. Men på en annen side kan det være en risk også. Gry var jo ikke røntget før skaden, kan det da hende hun hadde f.eks hd c allerede da? Det vet man jo ikke, tror ikke jeg hadde gjort det.

Interessangt tema, jeg har ikke så mye å bidra med men. Jeg venter på dere oppdrettere svare.

(jeg brukte forresten bare navnet Gry som eksempel, det kunne godt vært en elghund for den sags skyld )

edit: litt treg her ja, fikk litt problemer med formulering så brukte litt tid, kom en del innlegg før meg da.

[Bambi]

Nei, jeg ville ikke puttet Gynter i avl.

1. På grunnlaget av at mest trolig finnes det så mange andre hannhunder med fri røngtet hd/aa, skade eller ikke som kan tilføre rasen noe. Og det burde være grunnlaget isåfall for å putte en c-røngtet hund i avl. At hannhunden er så uunnværlig i avl at det er bra for rasens fremtid.

2. Pga at man ikke vet om det er grunnet skade eller ikke er også en av årsakene. Så lenge man ikke vet er det faktisk 50/50 og det er ikke bra nok odds i mine øyne.

Dette uansett om det er masse hd/aa eller ikke hd/aa i det hele tatt

[Bananen]

Men hvordan ser dere på det dersom en fantastisk hund, championat i det meste man kunne tenke seg osv., kom ut med en C-hofte/albue? Denne hunden kunne tilført rasen sin ekstremt mye. Tenker en C er mer "akseptert" i forhold til D (let alone E). Denne hunden så heller ikke ut til å lide noe spesielt under bokstaven sin (selvom det har nada å si om avkom blir, om mulig).

Og resten av den nærmeste slekta til den eventuelle hunden er frirøntget, og denne hunden hadde blitt parret med en fri hund, med samme utgangspunkt slektsmessig.

Heck. Jeg tror dette var et dårlig eksempel. D-hofte/albue?

[Artemis]

Hvis dette ikke var en hund i en tallmessig/genetisk liten rase, så ville jeg nok unngått å bruke hunden. Jeg hadde også automatisk skygget unna oppdrettere som bruker slike hunder i avlen.

Men jeg har nå heller aldri hatt kull, og det er fint å være idealistisk

[SusanneL]

Hvis veterinør (spesialisten på dette) kan bekrefte at den evt. C-graden kommer pga skade så er det selvsagt ikke noe i veien for å bruke hunden? Like lite som hvis hunden hadde mistet et ben så går jo heller ikke dèt i avl, liksom..

Det er helt andre ting man må se på mht avl - ikke bare papirene og noen bokstaver på disse. Om slekten var bra mtp dette, Gynter hadde en attest på at albuen var skadet (hadde en C pga dette), så hadde det såklart ikke vært noe problem å bruke han, synes jeg.

Men ideelt sett burde jo vet'en ikke sendt inn slike bilder til offisiell avlesing, da - DA ville det jo ha vært helt greit for alle å bruke hunden...

Susanne

[Malamuten]

Vis man vet sikkert på en eller annen måte at den c hofta/albuen skyldes skade så ser jeg ikke noe galt i det, men om man ikke vet det sikkert så ville jeg ikke gjort det.

[Guest Jonna]

Om jeg bare ser på HD/AD status.

En hund fra ett kull med C på hofte/albue uten forkalkninger, der alle søsken er fri og gjerne også de fleste hunder i første ledd bakover, ville jeg brukt i avl.

Framfor ett individ som er fri i alle vinkler, men har søsken og slekt som er i flertall belastet.

Som om jeg kun ser på status og den er belastet så kunne jeg tenkt tanken ved:

a) det er ingen forkalkning

b) alle søsken sin status er kjent og fri + flere ledd bakover er kjent.

c) det er en meget smal avlsbase.

d) det individet hunden parres med må være kjent i flere ledd og ikke vist noen belastning på det punktet den andre er belastet.

e) det er beviselig en skade og dette er dokumentert og ikke "synsing" fra veterinær.

Så kommer resten av kravene om det er ok på de første punktene: Hunden må beviselig ha noe å tilføre rasen, på alle punkter (på min rase vil det være mentalitet, bruks, eksteriør og nytt blod).

Men generellt ville jeg nok heller brukt en av søskene som var fri. Enten det da er søster, eller en bror mot ett individ som ikke er belastet i slekt.

[Nirm]

Det kommer jo litt an på rasen også. Om det er en tallmessig stor rase eller ikke. I en rase med veldig liten populasjon, og hunden ellers hadde vært super på alle andre måter, så hadde jeg kunnet bruke en hund med AD-C på en side. Men da må man jo vite status på søsken også, og at det ikke er noe alternativer der å bruke. I en tallmessig stor rase, der man har nok av friske hunder å velge mellom, hadde jeg ikke brukt den.

Dersom man er 110% sikker på at det kommer av skade, hadde jeg brukt den. Skader er sjeldent arvelig uansett...

[PsychoLynx]

Det er nærliggende å tro at en beviselig skade kan ha noe med resultater å gjøre, men jeg personlig hadde ikke brukt hunden i avl allikevel OM dette var en rase hvor det var en problematikk. Til det syns jeg ikke risikoen er verd alt hasselet som følger.. (Det vet du jo alt om jfr div tidligere tråder)

Ja, tenker litt sånn jeg også, for statusen på feks dogweb vil jo stå som feks C uten noen forklaring liksom.

Av prinsipp, nei, man bruker ikke hunder som ikke er frirøntget før skade i avl.

I praksis er jo avl mye mye mer komplisert enn som så.

I Gynter sitt tilfelle, siden du brukte han som eksempel, så har jo han endel HD på linjene sine i utgangspunktet, vet ikke hvordan det er med albuene. Men si at Gynter ikke hadde noe annet "rusk" på linjene, og Gynter var eneste med C-albue i slekta og alle søskner var fri, og man fant en fri tispe med frie linjer - så kan det vel forsvares - om alt annet er på topp? Eller?

Ja, ble jo litt feil å bruke Gynter med tanke på slekta hans, men sett at alt rundt han er fritt liksom

Ja, nei jeg er ikke sikker selv egentlig. Og rett og slett fordi det ikke vil stå noe sted offisielt at dette er pga skade.

Så lenge man ikke kan være 100 % sikker på at det er en skade hadde jeg ikke turt å avle på det.

Men jeg vet om en tispe som var forhåndsrøntget fri på albuer. Hun ble senere påkjørt og måtte opereres i den ene albuen. Denne hunden fikk automatisk en AD status, husker ikke graden, men tror det var c. Bildene fra forhåndsrøntgen ble da vurdert av flere vet. som garranterte at hunden var fri før ulykken. Oppdretteren vurderte lenge på om de skulle avle på henne, men valgte alikevel å la være fordi AD statusen til NKK var den offisielle og fordi de følte at de garrantert ville miste en del gode valpekjøpere. Og at de ville få et dårlig rykte... Det er jo ikke alle som skjekker ut fakta før de setter ut rykter.

Og DETTE er en vesentlig del....

Men hvordan ser dere på det dersom en fantastisk hund, championat i det meste man kunne tenke seg osv., kom ut med en C-hofte/albue? Denne hunden kunne tilført rasen sin ekstremt mye. Tenker en C er mer "akseptert" i forhold til D (let alone E). Denne hunden så heller ikke ut til å lide noe spesielt under bokstaven sin (selvom det har nada å si om avkom blir, om mulig).

Og resten av den nærmeste slekta til den eventuelle hunden er frirøntget, og denne hunden hadde blitt parret med en fri hund, med samme utgangspunkt slektsmessig.

Heck. Jeg tror dette var et dårlig eksempel. D-hofte/albue?

Ja, lurer litt på denne delen selv jeg også...

[Aussieglis]

Jeg er enig med alt Jeanette skriver.

Og for meg har linjene en del å si også, iallefall på aussien. Er hunden av linjer som er gode i utgangspunktet helsemessig og mentalt? Er hunden av linjer som det er lite av i verden/norden? osv.

Husker jeg fikk en god del spørsmål da jeg nettopp hadde fått My om valpekull og det ene og det andre. Hallo, jeg hadde en 4mnd gammel valp Greit nok at hun har noe "friskt blod" i stamtavla som ikke norden har sett så mye av (enda), men det er ikke mye liksom, og den andre halvparten av stamtavla er jo ganske "alminnelig" mtp på linjer. De hundene der, har maaange hunder i stamtavla si for å si det sånn.

[Pingo]

Om en hund har en C albue, som trolig kommer fra en skade synes jeg det er forsvarlig å bruke hunde i avl, HVIS hunden ellers er meget bra.(om det er 100% sikkert det er en skade er det jo ikke noe å diskutere, skader går ikke i avl) Da tenker jeg spesielt på temperament.

Om rasen sliter med visse ting bør selvsagt denne hunden være bedre på det området(feks vokt, aggresjon, redsel). Den bør heller ikke ha andre helse problemer selvsagt som kløe eller sart mage.

Jeg hadde latt hunden få et kull, som burde helsesjekkes før man vurderer fler.

Hva oppdretter selv velger tilslutt å gjøre er jo opp til den enkelte, kan skjønne at folk trekker seg fordi de kan få dårlig rykte osv, fordi mange folk slenger dritt uansett, eller de velger å ikke tro på oppdretter. I det fleste tilfeller er vel ikke dette så mye å bry seg om da de som slenger mest med leppe sjeldent har førstehåndskunnskap om tilfellene

Verden er ikke firkantet, og det finnes ingen fasitsvar, og en C albue er ikke verdens undergang.. Flere hunder som går i avl har bestått alle tester, men er kanskje likevel mye dårligere enn en som har en c albue som eneste minus.

[patricia]

Det er meget mulig at en skade, som det går forkalkning i, kan avleses som en eller annen grad av AA. Hvordan en skade skal kunne forårsake HD, derimot, syns jeg er høyst tvilsomt. Hofter og albuer er helt forskjellige ledd med helt forskjellig konstruksjon.

Når så er sgt - jeg hadde ikke kvidd meg for å bruke en hund med C-albuer i avl, såfremt hunden hadde kvaliteter jeg gjerne ville bevare. En hund med HD ville jeg ikke ha brukt, nettopp fordi jeg ikke tror HD kan komme av en skade.

[Kim&Zizou&Cuba]

Jeg tok nylig en hanne ut av mitt avlsprogram, fordi han har en D - hofte. Den andre hoften er grei. Røntgenbildene viser at den dårlige hoften har en brist i beinet, uten at hunden noen gang, i følge forvert, har vist tegn til smerte eller ubehag. Det kan selvfølgelig tenkes at denne bristen skyldes en skikkelig trøkk, og at D - status i hofteleddet skyldes dette, jeg velger å ikke ta noen sjanser på det området.

Motsatt har jeg en hanne som er røntget fri (A) på HD og fri i det ene albueleddet. Den andre albuen er gradert til middels AA. I denne albuen ble hunden angrepet av en annen hund på oppdretters kennel, og ble stygt skadet. Veterinæren som oppdretteren bruker, mener AA - statusen i dette leddet skyldes skaden, og at hunden i utgangspunktet ville bli rønget fri. Dette er det selvfølgelig ingen som kan vite noe om helt 100 %.

I det siste tilfellet velger jeg å prøve denne hannen i 1 - 2 kombinasjoner, for å se hva han eventuelt gir videre. Dersom han ikke leverer unaturlig mye avkom med dårlig AA - score, vil han nok kanskje brukes flere ganger.

[SFX]

Det er meget mulig at en skade, som det går forkalkning i, kan avleses som en eller annen grad av AA. Hvordan en skade skal kunne forårsake HD, derimot, syns jeg er høyst tvilsomt. Hofter og albuer er helt forskjellige ledd med helt forskjellig konstruksjon.

Når så er sgt - jeg hadde ikke kvidd meg for å bruke en hund med C-albuer i avl, såfremt hunden hadde kvaliteter jeg gjerne ville bevare. En hund med HD ville jeg ikke ha brukt, nettopp fordi jeg ikke tror HD kan komme av en skade.

En hannhund fra vårt siste kull gikk i flere måneder med halting. Lokal veterinær diagnostiserte vekstsmerter. Valpen haltet og haltet, det ville ikke gi seg, og vi fikk dem til å oppsøke ny veterinær. Ny undersøkelse kunne lett fastslå at hunden hadde ødelagt korsbåndet. Operasjon ble iverksatt, og hunden ble helt fin i det beinet - men hadde jo da i lang tid haltet/overbelastet/feilbelastet det friske bakbeinet.

Da tid for røntgenfotografering kom, viste det seg at han hadde D på den ikke-opererte hofta. Flere veterinærer mener det KAN være at overbelastningen over lang tid har gitt HD/sterkere grad av HD. Det vil vi selvfølgelig aldri få vite, men det var en plausibel hypotese.

Han var den eneste i kullet med HD, men det behøver ikke å bety noe for meg - med en rase som har 20-25 prosent HD sier det seg selv at det må dukke opp i de fleste kull.

[Nirm]

Men hvor ofte forekommer HD på en side i forhold til AD? Noen fortalte en gang at AD forekommer meget sjeldent på bare en side, og at det da var nesten alltid en skade som forårsaket dette. Noen som veit om det stemmer?

[Carina]

Men hvor ofte forekommer HD på en side i forhold til AD? Noen fortalte en gang at AD forekommer meget sjeldent på bare en side, og at det da var nesten alltid en skade som forårsaket dette. Noen som veit om det stemmer?

På min rase virker det nokså vanlig at hundene bare har anmerkning på en side foran, så det støtter vel egentlig ikke teorien om at nesten alltid er snakk om skade.

[Guest 2ne]

På min rase virker det nokså vanlig at hundene bare har anmerkning på en side foran, så det støtter vel egentlig ikke teorien om at nesten alltid er snakk om skade.

Tja, noen kan jo hevde at belgervalper har en natur som ofte gjør at de skader seg, kanskje?

Nirm, Dina har en sønn med E på en hofte, A på en annen, og der hørte jeg teorier om at det er en medfødt men ikke arvelig defekt når det er på bare en side. Altså, at noe har gått galt under utviklingen av hofteskålene, sånn at den ene er defekt, men ikke den andre, mens når det er på begge hoftene, så er det en arvelig defekt utløst av miljø.

For meg så har det vel ingen praktisk betydning, enten det er medfødt men ikke arvelig, eller arvelig men utløst av miljøfaktorer - det blir teorier uansett, og vanskelig å bevise på den ene eller den andre måten. Jeg syns derfor at statestikken på linjene er viktigere enn hva den enkelte hunden har. Som en annen sa tidligere her, heller bruke den ene med C på albuene fra linjer som ellers er fri, enn den ene frie fra linjer som ellers er defekte

[Carina]

Tja, noen kan jo hevde at belgervalper har en natur som ofte gjør at de skader seg, kanskje?

Ja, folk kan jo hevde akkurat det de vil. Jeg har jo liten tro på at hundene/valpene blir gærnere og gærnere, siden det tross alt er et økende problem.

[Siri]

Nirm, Dina har en sønn med E på en hofte, A på en annen, og der hørte jeg teorier om at det er en medfødt men ikke arvelig defekt når det er på bare en side. Altså, at noe har gått galt under utviklingen av hofteskålene, sånn at den ene er defekt, men ikke den andre, mens når det er på begge hoftene, så er det en arvelig defekt utløst av miljø.

Om den teorien er riktig må det være uhorvelig mange briarder med medfødt skade, for det er like vanlig med ulike status på hoftene som lik (og sånn har det vært i alle år).

[Guest 2ne]

Om den teorien er riktig må det være uhorvelig mange briarder med medfødt skade, for det er like vanlig med ulike status på hoftene som lik (og sånn har det vært i alle år).

Medfødt defekt, ikke skade Omtrent som når folk blir født med et bein som er kortere enn det andre, eller 9 fingre istedetfor 10 - ikke nødvendigvis en skade som har oppstått, men en utviklingsfeil rett og slett.. Og den er vissnok ikke arvelig..

(Nei, jeg er ikke helt sikker på hva jeg tenker om det selv, men jeg har sjekket ut på både mor og fars linjer, og det verste jeg fant der var B-hofter, både generasjoner tilbake, og på søsken, tanter og onkler og deres avkom)

[Siri]

Medfødt defekt, ikke skade Omtrent som når folk blir født med et bein som er kortere enn det andre, eller 9 fingre istedetfor 10 - ikke nødvendigvis en skade som har oppstått, men en utviklingsfeil rett og slett.. Og den er vissnok ikke arvelig..

Jeg har likevel liten tro på teorien siden det er veldig mange hunder som røntges med forskjell på status på hoftene, og jeg tviler sterkt på at så mange fødes med en defekt... Nå har jeg ikke regnet noe statistikk på dette, men jeg tar ikke mye feil om jeg sier at av Norges røntgede briarder siden 1980-tallet (og som da er røntget med HD), så har ca 40 % ulik status på hoftene.