Gå til innhold
Hundesonen.no

PLUKK OPP MØKKA!


Stanova

Recommended Posts

Når jeg er ute og går tur ser jeg dessverre utrolig mange ekle hunderuker omkring som hundeeiere ikke har plukket opp etter hundene sine! Jeg er så lei! Selv om det er midt på natten og ingen ser deg skal du likevel plukke opp etter hunden din, for den ligger der faktisk NESTE DAG! Det er ikke rart folk i borettslag osv. har vanskeligheter med å ha lov til å ha hund når det er folk som dere (dere vet selv hvem dere er) som ødelegger ryktet til oss andre ansvarlige hundeeiere! Det er IKKE gøy å tråkke i bæsj, det lukter vondt og det ser ikke pent ut verken i snø eller grønt gress. Ennå dummere er de som legger igjen ruker midt i gågata eller på turstier, hva tenker dere med? Blir like sjokkert hver gang jeg ser ruker omtrent så svære at de er større enn hunden min...

Dere ødelegger mer enn dere aner! Når jeg snakker med folk som misliker hunder, så hører jeg i undertonen at det ikke egentlig er hunden de misliker, men hundeholdet. De er redd hunder som ikke er under kontroll (eierens feil), de er redd hunder som hopper opp (eierens feil) og de hater å tråkke i hundebæsj (også eierens feil). Og dette går ut over oss andre!

Og ikke kom med kommentarer under som : -hvis jeg er i skogen og hunden driter under et tre utenom gangstien så vet jo ingen om det er hund eller hjort som har dreti... Det ER selvfølgelig heller ikke det jeg snakker om, jeg snakker om i byen, på gangstier, i nabolaget, det som er hverdagslig. Der DRIT ikke hører hjemme! Det går an å tenke selv.

Og til dere som bare ikke "klarer" å kaste posen i søpla: kjøp biologisk nedbrytbare poser, ingen burde ha samvittighet til noe annet! Det tar minst 40 år for en vanlig pose å brytes ned i naturen, mens det tar 40 dager for miljøposer. Tenk på det! Kast posen i søpla hvis det er mulig!

Det er et ordtak jeg elsker:

"Kvalitet er å gjøre det riktig også når ingen ser på"

Tenk litt på det neste gang hunden din driter og du vet at ingen ser på... hva sier samvittigheten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Husker engang jeg var ute med Freya. Dette var på en type friområde som var ballplass osv med gress rundt. Freya driter og jeg plukker opp. En av de andre hundedamene som var der sier "du trenger da ikke plukke opp etter henne, hun er jo så liten"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Her bor vi langt på landet(jaja kommer da ann på øyet som ser) og har sett at vi har noen til å hjelpe oss med hundeskiten. Nemlig skjærene som gjør at det forsvinner fortere. Men selv om vi har hjelp til å plukke opp skiten så tar vi vår rengjøring og fjerner, hunde, katte og reveskitt fra vegen. Hundeskit er fra våres egen og fra andres hunder men det er da vi som bor innerst på vegen og det er da vi som i tilfelle får kjeft for ikke å plukke opp. Hvorfor det ikke blir plukket opp hver gang, jo fordi de fleste går ikke langsmed veien dem kjører bil og fordi at vi ikke har utstyrt oss med lykt som må brukes på kvelden for å se skiten. Da jeg bodde i mer siviliserte hehe tettere bebyggelse så ble skiten også plukket opp med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

hodelykt for å se naboene og for å se skiten. Innrømmer at jeg har blitt sløvere når det er 100 200 500 og 700 meter til naboene langsmed veien ja og vi bor innerst. Også er det da lettere å gå den andre vegen og da gidder jeg ikke å plukke opp nemlig ut på jordet og ned i skauen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå, nå er jeg glad for at jeg bor langt uttpå landet og går i skoger der omtrent ingen ferdes i :) Slipper både å se andres hunders bæsj og Frøken sine er borte ved nærmeste regnskur. Men om vi går på andre steder der jeg vet det er mange folk tar jeg jo selvfølgelig opp :) Har heldigvis ikke tråkket i hundebæsj før (men derimot fått hele magen full av kattebæsj når jeg var liten. Gjorde et stupehopp opp på senga der katten selvfølgelig hadde lagt den svære ruka :):) )

Edit: Var en gang på agilitystevne da Frøken bæsja. Hadde ikke pose i lomma akkuratt da, så gikk opp for å hente. Problemet var at jeg IKKE fant bæsjen :D Jeg og en annen som så jeg leita prøvde å leite lenge etter den sporløse bæsjen uten hell. Men så gadd jeg ikke mer, jeg leiter ikke lenge etter en bæsj jeg må bruke 10 minutter på å ikke få øye på :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i nabolaget ser jeg ofte 10-20 slike på en liten luftetur :) spes nå om vinteren, folk bare skuffer snøen over og tror den forsvinner.. Og det tross oppslag på postkassene og i en slik liten avis man får noen ganger i året så står det ALTID en artikkel om at folk er så dårlige i nabolaget her ang og plukke opp etter hundene... Jeg var ute med ungene her forleden om vi måtte gå sikk sakk mellom all hundebæsjen, utrolig ekkelt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt vittig (og samtidig ufattelig provoserende) å se på hundeeiere som lufter bikkja si seeent om kvelden/natta og som kikker stjålent rundt seg når bikkja driter i parken. "Ser noen dette tro?" før de lusker avgårde uten å engang ha gjort antuydning til å lete etter pose i lomma. Og gjett hvem som må plukke opp? jupp, undertegnede, ellers blir huseierne sinna på meg, fordi det er jo kun min hund som driter, vettu :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om jeg har synsvansker. Er det bare jeg som ikke ser og ikke plages av all denne hundebæsjen dere snakker om? :)

Nå har det riktignok vært en kald vinter her, men ellers så har jeg inntrykk av at det bare regner vekk? Det jeg plages av, er alle idiotene som slenger de svarte posene fra seg i veikanten. Hva er da vitsen med å plukke opp? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte ta et langt steg for å unngå å tråkke på en kladdæsj på tur nå nettopp. Og ja, jeg hadde plukket den opp for de som lot den være om jeg ikke hadde hatt nok med å holde tempoet til begge vofsene.

Jeg har allerede brukt tre bærsjeposer på en liten tur liksom.. men det er så verdt det! Ikke bare for andre mennesker, men for oss også.. det ser så utrolig mye penere ut og man slipper og lande rett oppi en!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor ganske sentralt i bygda her og det går konstant folk forbi inngangsdøra mi osv... Støtt og stadig finner jeg hundebæsj liggende omtrent rett utafor døra, og dette ender jo JEG opp med å få skylda for. Jeg leier leilighet, og huseieren hopper vel egentlig ikke i taket for at vi har bikkjer fra før av... Så at jeg plukker opp andres møkk liker jeg svært dårlig... Hadde jeg sett hvem det var som gjør dette hadde jeg slengt bæsjeposen i bakskallen på vedkommende. :) Det er jo bare å ta en pose, plukke opp, gå en meter til nærmeste søppelkasse. Jeeeses.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må inrømme at her i gokk så gidder jeg ikke plukke opp om ikke bikkjene driter midt i veien eller der jeg vet det leker barn, og nei, jeg gidder ikke kravle ut i en meter snø for å finne dritten. Jeg var mye flinkere til å plukke opp etter bikkjene da jeg bodde i oslo... men der var hundedritt et problem - det er det ikke her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg er ute og går tur ser jeg dessverre utrolig mange ekle hunderuker omkring som hundeeiere ikke har plukket opp etter hundene sine! Jeg er så lei! Selv om det er midt på natten og ingen ser deg skal du likevel plukke opp etter hunden din, for den ligger der faktisk NESTE DAG!

Tenk litt på det neste gang hunden din driter og du vet at ingen ser på... hva sier samvittigheten?

Jeg synes bæsjen er skummel nok om dagen, om jeg ikke må jakte på den og fange den alene om natten også! Den er jo så fryktingytende der den ligger og koser seg intentanende. Bare tanken på at den overlever til neste dag er jo utålelig, så da går jeg andre veien så den ikke kommer løpende og tar meg neste dag!

Disclaimer: Jeg bare kødder;p Synes det er litt artig å se de som ser seg panisk rundt og småløper vekk som om det sto om livet å ikke avsløre seg selv. Men sånn Helt egentlig, er det bare meg eller er det sånn at jo større ruker jo større sjanse for at det blir liggende igjen? Eller er de bare lettere å oppdage da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første plassen jeg og samboer bodde var det viktig å ha med seg blikket, da svært få plukket opp etter hundene sine. Dette var mildt sagt frustrerende. Selv i parken lot de det ligge, der det var fullt av med barn om sommeren. Og midt på fortauet også for den sags skyld.

En av gangene vi var ute å gikk tur med doggsa så kom det ei dame med hund, på motsatt side av veien. Hunden gjorde fra seg og jeg tenkte for meg selv at det var tydelig hun ikke skulle plukke opp, så jeg ropte over til andre siden at det var ikke spesielt hyggelig at hun lot det ligge igjen midt på fortauet. Da svarte hun at pose var glemt hjemme :) Enkelt og greit, jeg traska over gata og ga henne en pose :) Hun så noget flau ut, men plukket da hvertfall opp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var nettopp ute med hundene og irriterte meg grønn over alle rukene som dukker opp nå som snøen smelter. I parken rett ved sandkassa til ungene (som forøvrig er full av kattedritt uansett, men det ser jeg sjelden noen som klager på...), på gresset ligger de så tett i tett at jeg ikke lar hundene gå der, og midt i veien :) og hvem får skylda? ALLE hundeeiere som våger å stikke nesa ut dørene her. Argggh...! *frust*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt vittig (og samtidig ufattelig provoserende) å se på hundeeiere som lufter bikkja si seeent om kvelden/natta og som kikker stjålent rundt seg når bikkja driter i parken. "Ser noen dette tro?" før de lusker avgårde uten å engang ha gjort antuydning til å lete etter pose i lomma. Og gjett hvem som må plukke opp? jupp, undertegnede, ellers blir huseierne sinna på meg, fordi det er jo kun min hund som driter, vettu :)

Hummm, jeg hadde en slik episode her en kveld. Bortsett fra at det var meg som var den luskende hundeeieren :)

For Nansen hadde plutselig funnet det for godt å bæsje to ganger på en bitteliten minikveldstur (pleier å ha to poser med meg, sånn i tilfelle effektiv bissevovtarm, men noen ganger glipper det). Skal sies at jeg lusket hjem, henta pose og skrapte opp den nå fastfryste kabelen, men jeg var uansett livredd for at noen skulle ha sett meg og trodd at jeg ikke plukket opp... Isj. Men jeg har tråkka barbeint i bløt, sommervarm hunderuke og fått bæsj mellom tærne, så jeg liker virkelig ikke forlatte hundebæsjer.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker selvfølgelig alltid opp etter meg, men hvis bikkja f.eks. driter midt på stien, midt i skogen så setter jeg posen bak et tre og tar den heller med meg når jeg kommer tilbake igjen. Ikke noe koselig å måtte drasse med meg posen på en koselig skogstur. For der finnes det jo ikke en eneste søppelbøtte... Men isåfall setter jeg posen bak et tre sånn at folk ikke ser den. Og jeg tar den alltid med ned til begyggelsen igjen sånn at jeg får kastet den!

Java er egentlig litt irriterende når det kommer til dritinga da. Hun bajser en gang og jeg plukker opp. MEN, hun skal ALLTID bajse en gang til. Men hun bajset jo egentlig ferdig første gangen, så andre gangen kommer det jo bare en liten ert... Er så unødvendig altså :) Men erta blir alltid plukket opp den å :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
×
×
  • Opprett ny...