Gå til innhold
Hundesonen.no

PLUKK OPP MØKKA!


Stanova

Recommended Posts

Når jeg er ute og går tur ser jeg dessverre utrolig mange ekle hunderuker omkring som hundeeiere ikke har plukket opp etter hundene sine! Jeg er så lei! Selv om det er midt på natten og ingen ser deg skal du likevel plukke opp etter hunden din, for den ligger der faktisk NESTE DAG! Det er ikke rart folk i borettslag osv. har vanskeligheter med å ha lov til å ha hund når det er folk som dere (dere vet selv hvem dere er) som ødelegger ryktet til oss andre ansvarlige hundeeiere! Det er IKKE gøy å tråkke i bæsj, det lukter vondt og det ser ikke pent ut verken i snø eller grønt gress. Ennå dummere er de som legger igjen ruker midt i gågata eller på turstier, hva tenker dere med? Blir like sjokkert hver gang jeg ser ruker omtrent så svære at de er større enn hunden min...

Dere ødelegger mer enn dere aner! Når jeg snakker med folk som misliker hunder, så hører jeg i undertonen at det ikke egentlig er hunden de misliker, men hundeholdet. De er redd hunder som ikke er under kontroll (eierens feil), de er redd hunder som hopper opp (eierens feil) og de hater å tråkke i hundebæsj (også eierens feil). Og dette går ut over oss andre!

Og ikke kom med kommentarer under som : -hvis jeg er i skogen og hunden driter under et tre utenom gangstien så vet jo ingen om det er hund eller hjort som har dreti... Det ER selvfølgelig heller ikke det jeg snakker om, jeg snakker om i byen, på gangstier, i nabolaget, det som er hverdagslig. Der DRIT ikke hører hjemme! Det går an å tenke selv.

Og til dere som bare ikke "klarer" å kaste posen i søpla: kjøp biologisk nedbrytbare poser, ingen burde ha samvittighet til noe annet! Det tar minst 40 år for en vanlig pose å brytes ned i naturen, mens det tar 40 dager for miljøposer. Tenk på det! Kast posen i søpla hvis det er mulig!

Det er et ordtak jeg elsker:

"Kvalitet er å gjøre det riktig også når ingen ser på"

Tenk litt på det neste gang hunden din driter og du vet at ingen ser på... hva sier samvittigheten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Husker engang jeg var ute med Freya. Dette var på en type friområde som var ballplass osv med gress rundt. Freya driter og jeg plukker opp. En av de andre hundedamene som var der sier "du trenger da ikke plukke opp etter henne, hun er jo så liten"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Her bor vi langt på landet(jaja kommer da ann på øyet som ser) og har sett at vi har noen til å hjelpe oss med hundeskiten. Nemlig skjærene som gjør at det forsvinner fortere. Men selv om vi har hjelp til å plukke opp skiten så tar vi vår rengjøring og fjerner, hunde, katte og reveskitt fra vegen. Hundeskit er fra våres egen og fra andres hunder men det er da vi som bor innerst på vegen og det er da vi som i tilfelle får kjeft for ikke å plukke opp. Hvorfor det ikke blir plukket opp hver gang, jo fordi de fleste går ikke langsmed veien dem kjører bil og fordi at vi ikke har utstyrt oss med lykt som må brukes på kvelden for å se skiten. Da jeg bodde i mer siviliserte hehe tettere bebyggelse så ble skiten også plukket opp med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

hodelykt for å se naboene og for å se skiten. Innrømmer at jeg har blitt sløvere når det er 100 200 500 og 700 meter til naboene langsmed veien ja og vi bor innerst. Også er det da lettere å gå den andre vegen og da gidder jeg ikke å plukke opp nemlig ut på jordet og ned i skauen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå, nå er jeg glad for at jeg bor langt uttpå landet og går i skoger der omtrent ingen ferdes i :) Slipper både å se andres hunders bæsj og Frøken sine er borte ved nærmeste regnskur. Men om vi går på andre steder der jeg vet det er mange folk tar jeg jo selvfølgelig opp :) Har heldigvis ikke tråkket i hundebæsj før (men derimot fått hele magen full av kattebæsj når jeg var liten. Gjorde et stupehopp opp på senga der katten selvfølgelig hadde lagt den svære ruka :):) )

Edit: Var en gang på agilitystevne da Frøken bæsja. Hadde ikke pose i lomma akkuratt da, så gikk opp for å hente. Problemet var at jeg IKKE fant bæsjen :D Jeg og en annen som så jeg leita prøvde å leite lenge etter den sporløse bæsjen uten hell. Men så gadd jeg ikke mer, jeg leiter ikke lenge etter en bæsj jeg må bruke 10 minutter på å ikke få øye på :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i nabolaget ser jeg ofte 10-20 slike på en liten luftetur :) spes nå om vinteren, folk bare skuffer snøen over og tror den forsvinner.. Og det tross oppslag på postkassene og i en slik liten avis man får noen ganger i året så står det ALTID en artikkel om at folk er så dårlige i nabolaget her ang og plukke opp etter hundene... Jeg var ute med ungene her forleden om vi måtte gå sikk sakk mellom all hundebæsjen, utrolig ekkelt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt vittig (og samtidig ufattelig provoserende) å se på hundeeiere som lufter bikkja si seeent om kvelden/natta og som kikker stjålent rundt seg når bikkja driter i parken. "Ser noen dette tro?" før de lusker avgårde uten å engang ha gjort antuydning til å lete etter pose i lomma. Og gjett hvem som må plukke opp? jupp, undertegnede, ellers blir huseierne sinna på meg, fordi det er jo kun min hund som driter, vettu :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om jeg har synsvansker. Er det bare jeg som ikke ser og ikke plages av all denne hundebæsjen dere snakker om? :)

Nå har det riktignok vært en kald vinter her, men ellers så har jeg inntrykk av at det bare regner vekk? Det jeg plages av, er alle idiotene som slenger de svarte posene fra seg i veikanten. Hva er da vitsen med å plukke opp? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte ta et langt steg for å unngå å tråkke på en kladdæsj på tur nå nettopp. Og ja, jeg hadde plukket den opp for de som lot den være om jeg ikke hadde hatt nok med å holde tempoet til begge vofsene.

Jeg har allerede brukt tre bærsjeposer på en liten tur liksom.. men det er så verdt det! Ikke bare for andre mennesker, men for oss også.. det ser så utrolig mye penere ut og man slipper og lande rett oppi en!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor ganske sentralt i bygda her og det går konstant folk forbi inngangsdøra mi osv... Støtt og stadig finner jeg hundebæsj liggende omtrent rett utafor døra, og dette ender jo JEG opp med å få skylda for. Jeg leier leilighet, og huseieren hopper vel egentlig ikke i taket for at vi har bikkjer fra før av... Så at jeg plukker opp andres møkk liker jeg svært dårlig... Hadde jeg sett hvem det var som gjør dette hadde jeg slengt bæsjeposen i bakskallen på vedkommende. :) Det er jo bare å ta en pose, plukke opp, gå en meter til nærmeste søppelkasse. Jeeeses.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må inrømme at her i gokk så gidder jeg ikke plukke opp om ikke bikkjene driter midt i veien eller der jeg vet det leker barn, og nei, jeg gidder ikke kravle ut i en meter snø for å finne dritten. Jeg var mye flinkere til å plukke opp etter bikkjene da jeg bodde i oslo... men der var hundedritt et problem - det er det ikke her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg er ute og går tur ser jeg dessverre utrolig mange ekle hunderuker omkring som hundeeiere ikke har plukket opp etter hundene sine! Jeg er så lei! Selv om det er midt på natten og ingen ser deg skal du likevel plukke opp etter hunden din, for den ligger der faktisk NESTE DAG!

Tenk litt på det neste gang hunden din driter og du vet at ingen ser på... hva sier samvittigheten?

Jeg synes bæsjen er skummel nok om dagen, om jeg ikke må jakte på den og fange den alene om natten også! Den er jo så fryktingytende der den ligger og koser seg intentanende. Bare tanken på at den overlever til neste dag er jo utålelig, så da går jeg andre veien så den ikke kommer løpende og tar meg neste dag!

Disclaimer: Jeg bare kødder;p Synes det er litt artig å se de som ser seg panisk rundt og småløper vekk som om det sto om livet å ikke avsløre seg selv. Men sånn Helt egentlig, er det bare meg eller er det sånn at jo større ruker jo større sjanse for at det blir liggende igjen? Eller er de bare lettere å oppdage da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første plassen jeg og samboer bodde var det viktig å ha med seg blikket, da svært få plukket opp etter hundene sine. Dette var mildt sagt frustrerende. Selv i parken lot de det ligge, der det var fullt av med barn om sommeren. Og midt på fortauet også for den sags skyld.

En av gangene vi var ute å gikk tur med doggsa så kom det ei dame med hund, på motsatt side av veien. Hunden gjorde fra seg og jeg tenkte for meg selv at det var tydelig hun ikke skulle plukke opp, så jeg ropte over til andre siden at det var ikke spesielt hyggelig at hun lot det ligge igjen midt på fortauet. Da svarte hun at pose var glemt hjemme :) Enkelt og greit, jeg traska over gata og ga henne en pose :) Hun så noget flau ut, men plukket da hvertfall opp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var nettopp ute med hundene og irriterte meg grønn over alle rukene som dukker opp nå som snøen smelter. I parken rett ved sandkassa til ungene (som forøvrig er full av kattedritt uansett, men det ser jeg sjelden noen som klager på...), på gresset ligger de så tett i tett at jeg ikke lar hundene gå der, og midt i veien :) og hvem får skylda? ALLE hundeeiere som våger å stikke nesa ut dørene her. Argggh...! *frust*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt vittig (og samtidig ufattelig provoserende) å se på hundeeiere som lufter bikkja si seeent om kvelden/natta og som kikker stjålent rundt seg når bikkja driter i parken. "Ser noen dette tro?" før de lusker avgårde uten å engang ha gjort antuydning til å lete etter pose i lomma. Og gjett hvem som må plukke opp? jupp, undertegnede, ellers blir huseierne sinna på meg, fordi det er jo kun min hund som driter, vettu :)

Hummm, jeg hadde en slik episode her en kveld. Bortsett fra at det var meg som var den luskende hundeeieren :)

For Nansen hadde plutselig funnet det for godt å bæsje to ganger på en bitteliten minikveldstur (pleier å ha to poser med meg, sånn i tilfelle effektiv bissevovtarm, men noen ganger glipper det). Skal sies at jeg lusket hjem, henta pose og skrapte opp den nå fastfryste kabelen, men jeg var uansett livredd for at noen skulle ha sett meg og trodd at jeg ikke plukket opp... Isj. Men jeg har tråkka barbeint i bløt, sommervarm hunderuke og fått bæsj mellom tærne, så jeg liker virkelig ikke forlatte hundebæsjer.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker selvfølgelig alltid opp etter meg, men hvis bikkja f.eks. driter midt på stien, midt i skogen så setter jeg posen bak et tre og tar den heller med meg når jeg kommer tilbake igjen. Ikke noe koselig å måtte drasse med meg posen på en koselig skogstur. For der finnes det jo ikke en eneste søppelbøtte... Men isåfall setter jeg posen bak et tre sånn at folk ikke ser den. Og jeg tar den alltid med ned til begyggelsen igjen sånn at jeg får kastet den!

Java er egentlig litt irriterende når det kommer til dritinga da. Hun bajser en gang og jeg plukker opp. MEN, hun skal ALLTID bajse en gang til. Men hun bajset jo egentlig ferdig første gangen, så andre gangen kommer det jo bare en liten ert... Er så unødvendig altså :) Men erta blir alltid plukket opp den å :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...