Gå til innhold
Hundesonen.no

Sår på nesa


Carina

Recommended Posts

Cane ser litt teit ut for tida, med et godt skrubbsår på nesa. Nå har det grodd sånn at han egentlig bare ser litt rosa og pelsløs ut på nesa, hva kommer dommeren til si om det tror dere? Vi skal jo stille om 14 dager. Regner med at det er noe bedre til da, men det går tregt.

100302-06.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja i verste fall får du ta med et papir fra en veterinær på at det faktisk er et sår.. vet ikke jeg? Det er jo det man gjør når tenner har blitt trukket..

Men dommeren kan vel ikke akkurat si noe på det da.. det må jo være lov å bli brukt, og skade seg litt! :aww:

Dessverre kan det jo være dommere som ikke bryr seg. Venninnen min fikk 0 på hunden sin fordi den prøvde å klø seg med bakbenet, han mente da at hunden var handikappet og ikke kunne gå på bakbenet. Den gikk nemlig på tre ben mens den prøvde å klø med det fjerde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min gutt fikk et bitt i snuten på ei utstilling, dommeren bøyde seg bare ned, snakka med bono, type: "you have been fighting, right?"

tror ikke det spiller noen rolle, da. hunden har jo sort stopp og et lite sår/arr. dommerne er vel vant til å se sånt, tror du ikke..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste er jo at det forstyrrer helhetsutrykket litt. Så opp mot en like god hund så kan du kanskje tape akkurat denne gangen - fordi det forstyrrer helheten litt. Men ellers skal det ikke ha noen som helst betydning. De fleste dommere skjønner og har selv opplevd at slikt skjer med hunder :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke enig i at dette såret har noe å si for helhetsinntrykket, dommer skal kunne klare å se bort fra det såret.

Med mindre det står noe i standarden om at sår er feil eller diskvalifiserende feil, kan du slappe helt av :icon_cry:

En kan stille hunder med ganske mye rart, og dommer klarer å bedømme og premiere de for det - våteksem, ørebetennelse, blodøre, barbert etter blodprøve eller what ever.

Det som kan ha noe å si i ringen, er for eksempel øyebetennelse, hvis hunden framstår med hengeøyer og tunge øyerender. Dommer er ikke veterinær, og skal dømme hunden slik den står og går den dagen, og kan ikke si at vanligvis er den sikkert fast og fin i øynene. Hunder som er barbert langs ryggen kan også framstå som med dårlig rygglinje/bakhøy på grunn av synsbedraget, men en dommer som tar på hunden vil lett avsløre dette. Og selvfølgelig, skader og plager som påvirker bevegelsene skal gi trekk, for dommer har ikke sjans til å si hvordan hunden vanligvis beveger seg.

Vi har faktisk fått bøtteplassering på ei tispe som haltet - hun tråkket på en veps rett før hun skulle inn i klassen sin, og vi så ikke at hun haltet før hun var i ringen. Dommer valgte likevel å plassere henne såpass høyt, fordi hun kunne se at hunden var hoven under foten. Men det hadde vært veldig forståelig om dommer hadde gitt henne KIP, fordi den dagen i den ringen viste hun ikke et rent trav.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke enig i at dette såret har noe å si for helhetsinntrykket, dommer skal kunne klare å se bort fra det såret.

Med mindre det står noe i standarden om at sår er feil eller diskvalifiserende feil, kan du slappe helt av :icon_cry:

En kan stille hunder med ganske mye rart, og dommer klarer å bedømme og premiere de for det - våteksem, ørebetennelse, blodøre, barbert etter blodprøve eller what ever.

Det som kan ha noe å si i ringen, er for eksempel øyebetennelse, hvis hunden framstår med hengeøyer og tunge øyerender. Dommer er ikke veterinær, og skal dømme hunden slik den står og går den dagen, og kan ikke si at vanligvis er den sikkert fast og fin i øynene. Hunder som er barbert langs ryggen kan også framstå som med dårlig rygglinje/bakhøy på grunn av synsbedraget, men en dommer som tar på hunden vil lett avsløre dette. Og selvfølgelig, skader og plager som påvirker bevegelsene skal gi trekk, for dommer har ikke sjans til å si hvordan hunden vanligvis beveger seg.

Vi har faktisk fått bøtteplassering på ei tispe som haltet - hun tråkket på en veps rett før hun skulle inn i klassen sin, og vi så ikke at hun haltet før hun var i ringen. Dommer valgte likevel å plassere henne såpass høyt, fordi hun kunne se at hunden var hoven under foten. Men det hadde vært veldig forståelig om dommer hadde gitt henne KIP, fordi den dagen i den ringen viste hun ikke et rent trav.

Jeg tar vel ikke feil når jeg tror at du Emma er litt dreven med utstilling.. for jeg mener også at man skal få KIP hvis hunden ikke beveger seg rent, sånn som innlegget mitt over hvor hunden prøvde og klø seg og da kun gikk på tre ben.

Blir det ikke feil å gi den 0?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar vel ikke feil når jeg tror at du Emma er litt dreven med utstilling.. for jeg mener også at man skal få KIP hvis hunden ikke beveger seg rent, sånn som innlegget mitt over hvor hunden prøvde og klø seg og da kun gikk på tre ben.

Blir det ikke feil å gi den 0?

Tja, jeg føler meg ganske dreven, dreven nok til å vite at det ikke alltid er så lett å være dommer, dreven nok til å vite at en situasjon kan tolkes og oppfattes på et dusin forskjellige måter.

Det er umulig å svare på spørsmålet ditt, for jeg har ikke sett situasjonen.

KIP skal gis til hund hvis dagsform gjør at den ikke kan premieres, men at dommer forventer at situasjonen kan endre seg og dermed kvalifisere for premiering ved en senere anledning - for eksempel hund som halter, hund som mangler ringtrening og bare passer/hopper, hund som er usikker og ikke lar seg fullstendig ta på.

Null skal gis til hund med diskvalifiserende feil, for eksempel avvikende atferd, anatomiske konstruksjonsmangler og andre feil eksplisitt nevnt i rasestandarden.

Men det er gråsoner og overganger som er vanskelig å sette en klar grense mellom - hvor går skillet mellom usikker på grunn av manglende ringtrening og usikker på grunn av avvikende mentalitet, for eksempel?

Halthet er heller ikke så lett å bedømme, ikke alle har kraftig markering på ett bein når den halter.

En hund som klør seg gjennom hele runden burde fått en sjanse til å løpe en ny runde og vise sine bevegelser - samtidig som handler også har ansvar for å vise hunden sin best mulig. Om hunden klør, får en enten stoppe opp og la hunden klø ferdig, eller nappe den med seg for å få den ut av kløen.

Som sagt, jeg har ikke sett situasjonen, og kan kun spekulere - men det kan jo være at dommer ikke oppfattet det som kløforsøk, men som dårlige bevegelser. Eller at dommer trodde hunden haltet, og ikke visste forskjell på null og KIP (ikke alle land har KIP, men gir 0 eller tilsvarende også for halting). Hva vet jeg?

Edit: Urene bevegelser må ikke alltid være halting, det kan også være for eksempel på grunn av konstruksjon. En hund med så knappe bakbeinsvinkler at den ikke får dratt ut steget godt nok vil få en trippende og uren gange, for eksempel, og er den såpass dårlig vinklet kan det sees som så avvikende fra rasestandard at null er på sin plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg føler meg ganske dreven, dreven nok til å vite at det ikke alltid er så lett å være dommer, dreven nok til å vite at en situasjon kan tolkes og oppfattes på et dusin forskjellige måter.

Det er umulig å svare på spørsmålet ditt, for jeg har ikke sett situasjonen.

KIP skal gis til hund hvis dagsform gjør at den ikke kan premieres, men at dommer forventer at situasjonen kan endre seg og dermed kvalifisere for premiering ved en senere anledning - for eksempel hund som halter, hund som mangler ringtrening og bare passer/hopper, hund som er usikker og ikke lar seg fullstendig ta på.

Null skal gis til hund med diskvalifiserende feil, for eksempel avvikende atferd, anatomiske konstruksjonsmangler og andre feil eksplisitt nevnt i rasestandarden.

Men det er gråsoner og overganger som er vanskelig å sette en klar grense mellom - hvor går skillet mellom usikker på grunn av manglende ringtrening og usikker på grunn av avvikende mentalitet, for eksempel?

Halthet er heller ikke så lett å bedømme, ikke alle har kraftig markering på ett bein når den halter.

En hund som klør seg gjennom hele runden burde fått en sjanse til å løpe en ny runde og vise sine bevegelser - samtidig som handler også har ansvar for å vise hunden sin best mulig. Om hunden klør, får en enten stoppe opp og la hunden klø ferdig, eller nappe den med seg for å få den ut av kløen.

Som sagt, jeg har ikke sett situasjonen, og kan kun spekulere - men det kan jo være at dommer ikke oppfattet det som kløforsøk, men som dårlige bevegelser. Eller at dommer trodde hunden haltet, og ikke visste forskjell på null og KIP (ikke alle land har KIP, men gir 0 eller tilsvarende også for halting). Hva vet jeg?

Edit: Urene bevegelser må ikke alltid være halting, det kan også være for eksempel på grunn av konstruksjon. En hund med så knappe bakbeinsvinkler at den ikke får dratt ut steget godt nok vil få en trippende og uren gange, for eksempel, og er den såpass dårlig vinklet kan det sees som så avvikende fra rasestandard at null er på sin plass.

Ja dommeren forsto ikke at den klødde seg det er riktig. Men skrev noe om disabilities og var utenlandsk ja (husker ikke helt hvor Italia eller noe).

Men da forstår jeg hvorfor han kan ha "tatt feil" skjønner jo veldig godt at det ikke er lett å være dommer, og det er jo et stort ansvar. Det er vel heller ikke så stor forskjell på KIP og 0 sånn for hundens del og videre karriere i utstilling?

Sorry at jeg stjeler tråden her! Bare si ifra hvis jeg skal ta det et annet sted!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke enig i at dette såret har noe å si for helhetsinntrykket, dommer skal kunne klare å se bort fra det såret.

Med mindre det står noe i standarden om at sår er feil eller diskvalifiserende feil, kan du slappe helt av :icon_cry:

En kan stille hunder med ganske mye rart, og dommer klarer å bedømme og premiere de for det - våteksem, ørebetennelse, blodøre, barbert etter blodprøve eller what ever.

Det som kan ha noe å si i ringen, er for eksempel øyebetennelse, hvis hunden framstår med hengeøyer og tunge øyerender. Dommer er ikke veterinær, og skal dømme hunden slik den står og går den dagen, og kan ikke si at vanligvis er den sikkert fast og fin i øynene. Hunder som er barbert langs ryggen kan også framstå som med dårlig rygglinje/bakhøy på grunn av synsbedraget, men en dommer som tar på hunden vil lett avsløre dette. Og selvfølgelig, skader og plager som påvirker bevegelsene skal gi trekk, for dommer har ikke sjans til å si hvordan hunden vanligvis beveger seg.

Vi har faktisk fått bøtteplassering på ei tispe som haltet - hun tråkket på en veps rett før hun skulle inn i klassen sin, og vi så ikke at hun haltet før hun var i ringen. Dommer valgte likevel å plassere henne såpass høyt, fordi hun kunne se at hunden var hoven under foten. Men det hadde vært veldig forståelig om dommer hadde gitt henne KIP, fordi den dagen i den ringen viste hun ikke et rent trav.

Og det er jeg helt enig i :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja dommeren forsto ikke at den klødde seg det er riktig. Men skrev noe om disabilities og var utenlandsk ja (husker ikke helt hvor Italia eller noe).

Men da forstår jeg hvorfor han kan ha "tatt feil" skjønner jo veldig godt at det ikke er lett å være dommer, og det er jo et stort ansvar. Det er vel heller ikke så stor forskjell på KIP og 0 sånn for hundens del og videre karriere i utstilling?

Sorry at jeg stjeler tråden her! Bare si ifra hvis jeg skal ta det et annet sted!

Dommer har da gitt sin begrunnelse i kritikken, og da er premieringen i samsvar med dommers oppfattelse. Selv om det føles urettferdig. Men som handler har du lov til å si at "ups, hun bare klødde seg, vi tar en runde til". Det er lov til å ta seg bittelitt til rette i ringen når slike ting skjer. Eller som jeg skriver lenger opp, stoppe/nappe hunden ut av kløingen.

Tja, jeg vil heller ha KIP enn 0 på min hund, da null jo betyr at dommer har funnet diskvalifiserende eller avvikende feil hos hunden min, det er mer alvorlig enn at hun halter litt fordi hun tråkket på en veps... Det ser "styggere" ut på DogWeb. Ser jeg at en hund har fått null på en utstilling, lurer jeg alltid på hvorfor. KIP'er driter jeg i, de betyr som regel bare at hunden har en dårlig dag (med mindre den får mange KIP av dommere som tolker usikkerheten som uerfaren utstillingshund, mens det dreier seg om en mentalt svak hund).

En hund får utstillingsforbud om den har fått tre null for tre forskjellige dommere på grunn av gemytt eller testikkelmangel. Altså kan ikke null for eksteriøre feil og mangler gi utstillingsforbud.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...