Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundeleker


Recommended Posts

Skrevet

Som sikkert noen vet jobber jeg i en dyrebutikk. Etter jul har vi fått flere hendvendelser fra kunder som kommer for å klage på hundeleker. Alle påstår at hunden spiste den opp på bare 5 minutter :lol: Men hva forventer du egentlig når du kjøper en liten latex gris til en 10 måneder gammel labrador? Vi prøver å være behjelpelige med å gi 50 % på en ny leke, men det faller ikke alltid i smak. så hvordan er det med dere? Går dere tilbake til butikken for å klage på hundeleker?

Skrevet

nei ville aldri falt meg inn.Jobber selv også på hundebutikk men,aldri opplevd folk kommer klager på leker.Det er jo kun de hard plast ballene og leker i samme matriale som holder til hunder som ødeleger.Så kjøper man mye annent må man nesten regne med det blir ødelagt...

Skrevet

Aldri. Jeg forventer at kong-leker og sånn skal holde litt, men jeg mener, man kjøper jo slike leker på eget ansvar, har man en tyggeglad hund så er det ikke så rart om tennisballen ikke holder mer enn noen minutter.. kunne virkelig ikke falt meg inn å klage på istykkertygde leker.

Skrevet

Jeg blir litt misfornøyd når "indestructable"-leker går i stykker uten noe særlig motstand. Jeg har en makulatorhund som ødelegger ting på null komma svisj, derfor kjøper jeg ikke ting som ikke er holdbare, så når reklamen sier at det ikke kan ødelegges, så forventer jeg at det tåler litt.

Sånn ellers, nei - forventer ingen garanti. Litt skal de tåle, men man må jo kunne la tøybamsene ligge når man vet at man har en makulator (eller omtrent hvilken som helst valp) hjemme..

Skrevet

Har faktisk ikke hatt kunder som klaget på ødelagte leker. Men så anbefalte jeg aldri sånne ting som jeg vet blir ødelagt på null komma niks heller (seen the bad sides of it ...).

Skrevet

Nå har ikke jeg en tyggeglad hund, men jeg tror jeg hadde følt meg rimelig dust hvis jeg skulle gått tilbake til dyrebutikken med min egen hunds sikkel og gørr over hele, for å få igjen penger? Henger ikke helt på greip for meg :lol:

Skrevet

Nei... Jeg forventer ikke at lekene skal holde den røffe behandlingen de får av Dina. Jeg har kjøpt en sånn ball som du putter en godbit klump inni (veldig godt forklart :lol: ) Og den står det på at den ikke kan ødelegges. Den håpa jeg skulle holde litt, og det har den også gjort. Jeg kjøper stort sett ting jeg kjenner at tåler en støyt, og blir de ødelagte så kjøper vi ny. Er liksom ikke den helt store investeringen da.

Skrevet

Hahaha :lol: At jeg ikke har tenkt på det. Sånne fjonge bamser med pipedings i varer i ca 10 sekunder her i huset. De er dritdyre og henger fristende på rekke og rad i dyrebutikken, men burde kommet med en advarsel. "Egner seg ikke for leking". :D Nå er jeg så heldig at jeg har to jentebarn som var helt bamsegale da de var små. To søplesekker med fine bamser ble donert til et flyktningemottak, to gikk i søpla, men enda har vi et ubegrenset lager av bamser som kan elskes, drepes og makuleres :lol:

Lurer på hva de hadde sagt på Manglerudsenteret hvis jeg kom tilbake med en av de idiotiske pipebamsene vi har kjøpt i et svakt øyeblikk. :lol: "Se, den er døøøød og det er jaffal ikke bikkja mi sin skyld" :)

Nei, kjøper konger og tauknutedraleketing, jeg. (Det blir jo ikke så ofte). Tennisballer finner vi i skogen ved tennisbanen (easy come, easy go) og bamser tar vi fra eget lager.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...