Gå til innhold
Hundesonen.no

Pass av to hunder i mai


Mistra

Recommended Posts

Moren min har to hunder som trenger pass i mai. Hun reiser tirsdag 11. og kommer tilbake lørdag 15. mai, det er i Kristi himmelfartshelgen. Jeg bor jo i Trondheim og har hund selv, så det blir en del styr for meg å passe dem, men vi har det som nødløsning. Det er en labradorhann på 12 år og en lagottotispe (italiensk vannhund) på halvannet år. Labradoren er veldig grei å ha med å gjøre, han lever litt i sin egen verden nå når han har blitt eldre og bryr seg ikke så mye om andre hunder. Lagotten er ganske aktiv og energisk, men fungerer også bra med andre hunder. De bor i Asker, men det er jo selvsagt mulig å kjøre dem i hvert fall et par timer om det skulle være nødvendig. Er det noen som kunne tenke seg å passe en av dem eller begge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det skulle vel være enklere. Jeg må si jeg er litt skeptisk til å ha hundene på pensjonat, selv om Bærum kennel virker bra. Det virker så trist at de skal bo i disse "burene". Joda, det ser ut til at de har mye plass, men jeg tror de skulle trives mye bedre om de kom til et hjemmemiljø. Vi har hørt rundt blant venner og familie, men ikke fått napp ennå, så da tenkte jeg å prøve sonen. Og så ser jeg det fins flere andre tråder der folk spør om pass til hundene sine i noen dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kan jo hende du får napp her, men selv en ihuga burmotstander som meg sender hundene på pensjonat èn gang i året. Fibi gleder seg, hun. Sitter og uler i bilen når hun skjønner hvor vi skal. Det blir litt sånn leirskole med mange turer, nye kompiser og litt hjemlengsel :lol:

EDIT: Feil bruker. Ida skrev dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan evt. ta labradoren, men bare for et par dager, frem til ca kl. 12 den 13. (Vi skal i konfirmasjon og reiser litt senere samme dag). Selvsagt under forutsetning av at dere liker oss og vice versa, og at ungjenta mi (ca 16-17 mndr i mai) ikke "løper" da. Hun hadde sin første løpetid i juleferien, når den neste kommer, vet jeg ikke enda.

Bor på stua (jr. har soverommet som "hybel") i vår 2-roms leil. på 51 kvm. Har masse deilige soveplasser til hundene

Jeg er hjemmeværende og bor nær store parker og turveier. Sønnen min er en rolig og snill fyr på 16. Og rottisjenta mi eeelsker andre hunder, selv om jeg i første omgang ikke ønsker å ta en en dominant tispe vi ikke kjenner på overnatting.

Spørsmålet er i lab'ens sak om hun har litt for mye lekelyst for ham, men det må jeg da evt. håndtere slik at han slipper å sove en uke etter hjemkomst! :aww: Kanskje vi kunne byttet en annen gang, også!

Mail meg evt. om dette halmstrået er av interesse. Gi beskjed her dersom du ikke finner mail/IM-adresse her.

MVH

Mami

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne kanskje hjulpet til med tispen, hvis det ikke er en stor hund. Jeg har ei tispe selv, kastrat, som er litt nervøs for de store (altså at hun trekker seg unna, ikke aggressiv). Men i så fall hadde det vært greit å møte hund før de skal være her, og det hadde jo sikkert vært best for foreldrene dine også? Hvis det er av interesse, så er det bare å sende en melding. Bor i Oslo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere ikke finner noe annet, så er hundepensjonat stort sett en fin løsning. Joda, eierne synes det ser trist ut at hundene skal sitte i binger med sprinkler, men hundene bryr seg lite så lenge de får mat, vann, noe å ligge på og aktivitet, faktisk! :aww: De aller aller fleste hunder trives veldig godt på pensjonater der de har det bra, og de aller fleste pensjonater gjør sitt ytterste for at hundene skal trives. :lol:

Her hos oss har vi flere hunder som begynner å hyle og gire seg opp i bunnen av bakken på vei opp til oss, og holder på til de er framme. Den er 2,1 km lang. :lol: Det er den beste anbefalingen vi kan få, synes jeg! :D Som eierne sier; Bikkjene skal på feriekoloni/Tusenfryd for hunder! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kennel er kanskje det beste likevel. Det høres jo ut som at hundene har det ganske bra, selv om jeg har sett for meg at de skulle kjede seg og mistrives. Nå heller vi mer mot pensjonat, det hadde jo vært mye enklere enn å be noen andre passe dem som vi ikke kjenner og helst vil treffe først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er våre hunder om sommeren og de stortrives. Det er litt reisevei, men virkelig et hyggelig sted. Nå har det vært eierskifte det siste året, men det tror jeg ikke har noe å si for kvaliteten. :aww:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er våre hunder om sommeren og de stortrives. Det er litt reisevei, men virkelig et hyggelig sted. Nå har det vært eierskifte det siste året, men det tror jeg ikke har noe å si for kvaliteten. :lol:

Ja, utifra hva jeg har hørt, så virker det som et veldig bra sted! :icon_cry: De er like i nærheten av hundepensjonatet hvor jeg jobber. :whistle: Og såvidt jeg vet så har de nye eierne hjulpet til på pensjonatet der før de tok over, og driver etter de samme prinsippene. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...