Gå til innhold
Hundesonen.no

Urin uten lukt og farge.


Recommended Posts

Skrevet

I går tisset Frøya inne et par ganger, sånn for sikkerhetsskyld :wub: og da oppdaget jeg at urinen har mistet farge og lukt.

Første gangen har hun tisset i biabed'en sin, men da var jeg på badet, så jeg fikk ikke det med meg. Da jeg kom ut var det vann i biabed'en! Jeg tørket opp med papir, det var en gjennomsiktig væske som ikke luktet noen ting (og jeg er ikke tett i nesa, har sjekket! :) ). Jeg begynte å se på valpelekene hennes om hun hadde bitt hull i noe, men neida. Merkelig.

Så sov hun i et par timer, jeg tuslet inn på badet igjen og da jeg kom ut sitter hun på huk i gangen og tisser. Det er da jeg innser at væsken i biabed'en var tiss, for væsken i gangen lukter heller ingenting og den var fargeløs.

Om det har noe å si, så var det to store dammer, større enn vanlig. I morrest gjorde vi som vanlig, rett ut og tisse. Det er snø her, så det blir ikke en dam, men jeg så at det var ikke noe farge i snøen.

Hvorfor er urinen plutselig fargeløs? Mulig det er helt normalt og da får dere fortelle meg det, men hvis det skulle være et tegn på at noe er galt kunne jeg ikke tilgi megselv om jeg ikke panikkpostet litt her inne :D

Generell allmenntilstand: Helt normal, vil jeg tro. Hun har aldri drukket veldig mye vann selv om skålen står framme hele dagen, og hun har ikke drukket mer enn vanlig de siste dagene. Hun spiser som vanlig (dvs ganske lite, tror hun holder seg til trening på kveld, for da blir det pølsebiter! Hehe). Hun maaaaaaser mer enn vanlig fordi jeg har innført "ingen valper i sofaen uten at de blir invitert"-regel. Sover mye og leker mye som valper skal.

Skrevet

Hun har ikke spist veldig mye snø i det siste? Jo mer vann en får i seg, jo ofte mindre farge blir det på urinen, og samme vil nok også gjelde lukt.

Skrevet

Nei, hun spiser ikke nevneverdig mye snø. Når vi er ute tusler hun ved siden av meg og lukter der andre hunder har tissa. Det har vært kaldt og klarvær her noen dager nå, i dag først kom det litt snø og hun har stukket nesa nedi og sikkert innhalert litt.

Men ellers... nei, det mener jeg ganske sikkert at hun ikke har.

Skrevet

Tiss skal være mer eller mindre uten farge, så vidt jeg vet. Svært mørk tiss er et tegn på at hunden har fått i seg for lite væske (det samme gjelder mennesker). Så jeg ville ikke vært så veldig bekymret.

Skrevet

Hvis tisset er lyst og luktløst (som er en god ting), vil jeg tro at det bare betyr at hun har drukket ekstra mye i det siste. Men om hun ikke har det er det jo pussig da.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...