Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen nybegynner spørsmål


bisQuit

Recommended Posts

Hei.

Godt mulig dette skulle lagt under "Valpeprat" men eg føler også det har veldig mye med lydighets trening og gjøre.

For snart 14 dager siden var eg og hentet min samojedvalp Maar i lillehammer. Var veldig klar over at valpetiden ville bli hard og ein stor utfordring så eg tok ut 4 uker ferie for og trene på basis tingene som og være litt alene hjemme i bur samt og kunne være med og kjøre bil. På sett og vis går veldig mye veldig fint men det er også dem tinga som rett og slett sliter meg helt ut da eg kun bor alene sammen med hunden.

Valper biter mye fordi dem klør i tenna og rett og slett ikkje vet forskjell på rett og galt. Dette er eg helt innforstått med men etter snart 14 dager med intens biting begynner eg og bli litt lei. Eg har prøvd allt ifra og klynke til og si bestemt nei og sette han i bur/valpegård til han roer seg ned. Problemet er såklart det at hunden har ingen "erfaring" med hva ordet nei betyr. Så her kommer eit av mine hovedspørsmål til dere. Hvordan og hvilken metoder bruker dere for og lære hunden forskjell på rett og galt? Eg føler liksom at om eg tar han rundt snuten til han piper eller tar tak i han så blir dette helt feil ovenfor hunden og meg og har liksom ikkje våget og bruke denne teknikken mot han. Så allt tips på hvordan eg kan gå frem med dette setter eg utrolig stor pris på.

Sånn ellers lurer eg litt på hvor lange "turer" valper tåler i dem forskjellige alders epokene. Maar nermer seg 10 uker nå og eg har vert veldig forsiktig med og ikkje gå lange turer så han sliter seg ut eller noe slikt. Men begynner også og sjå at han gjerne har for mye energi til en kvar tid og skulle veldig gjerne tatt han med og gått litt lengre turer på kanskje ein 2km dersom han tåler dette bare for og få ein forandring selv også. Er litt slitsomt og måtte være hjemme hele døgnet med en kravstor valp som rett og slett "ødlegger" mitt sosiale liv for øyeblikket.

Hvor lenge pleier somregel valpebitingen osv og vare? hehe snakker vi uker? mnder?

Ja dette er flere sikkert veldig dumme spørsmål men har aldri hatt valp i hus før og tror rett og slett eg ikkje trodde det skulle bli så gale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok du må belage deg på å ha valp litt lengre... :wub: Min erfaring med valpebiting er at det egentlig ikke begynner å gå skikkelig over før valpen mister valpetenna (fra ca 4mnd), men vet andre har andre erfaringer! Å lære valpen hva "nei" betyr kan vel også gjøres på mange måter, men iallefall når det gjelder biting så pleier jeg å bare si rolig "nei" og fjerne valpen fra situasjonen. Biter valpen på meg så går jeg, evt fjerner armer/bein. Har prøvd mange forskjellige metoder og den jeg har kommet fram til at fungerer best for meg er å "bli kjedelig", det gjelder egentlig veldig mange ting... Hunder gjør det det av en eller annen grunn lønner seg for dem å gjøre og at mor blir pipeleke når den biter er selvfølgelig kjempeartig! Og selvforserkende så den vil fortsette å gjøre det. Mor (eller far sef! :) ) som blir kjedelig når man biter er ikke gøy, da slutter vi med det og gjør noe annet isteden. Jeg klikkertrente min første valp (ikke vært like konsekvent med det på de andre...) og hadde kjempenytte av det følte jeg!

Ellers vil jeg definitivt si at en tur på 2km er veldig langt for en valp på 10 uker! Men du må da ikke sperre deg inne vettu! Ta med valpen på rolig gå-og-kikke-tur i byen, i skogen, langs veien etc. Veldig viktig at den opplever så mye som mulig mens den er ung! Ta med på bussen, hilse på masse forskjellige (snille!) hunder, hester, høner, statuer, campingvogner, barnevogner, rullestoler, sykler og ski osv osv osv. Det å stå et kvarter og kikke på uvante ting vil slite valpen din ut mye mer enn tur og herjing i vante omgivelser.

Lykke til! Ikke gi opp! Valpetiden er slitsom, men det hører liksom til... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes Carma kom med mange gode tips her. Vil bare legge til at det med valpebiting er noe som bare følger med og som går over. Det er litt slitsomt, men gir du han noe alternativ å bite på? De har veldig nehov for å tygge på ting denne tiden, så hvis han biter på deg kan du si rolig og bestemt "nei" og gi han noe annet han kan tygge på. Miljøtrening er veldig bra for han denne tiden. Å gå langt har liksom ingen hensikt, og er heller ikke bra for han. Hvis du tar han med utenfor et sted med endel folk og ting som skjer, og bare være der med han en stund, så vil dette gjøre han kjempesliten og han får opplevd ting som gjør han tryggere på alt mulig. Husk at alle opplevelser med andre hunder skal være positive i lang tid fremover. Ikke slipp han med hvem som helst hunder. Lykke til! :wub: Og smør deg med en god porsjon tålmodighet og litt til, for det er litt slitsomt med de små pirajaene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har å valp nå, og jeg har belaget meg på at denne bitinga varer og rekker en god stund. Kjempeslitsomt men det gir seg. Jeg bytter ut meg selv med en leke jeg. Nå er han såpass liten (8 uker) så vi har ikke jobbet med så mye annet enn at vi er familien hans nå. Neste uke har jeg derimot en plan om å lære han nei. Da tar jeg en godbit i hånden og en godbit på gulvet nær meg. Han får ikke lov til å ta den godbiten på gulvet, når jeg sier nei og han ser på meg får han den jeg har i hånden. Mulig han får den på gulvet også, men aldri fra annet enn hånden min.

Nå har jeg en voksen hund i tillegg, så sliter vi litt med turene. Jeg har med valpen når jeg må (jeg har vært heldig første uken, siden gubben er syk :) ), men jeg tar med en sekk så han kan sitte i den om han blir sliten. Jeg går som regel en mil med eldstemann, men det er jo altfor langt! Så han sitter mye i sekken og opplever verden derfra :wub: Og du verden som jeg får trimmet meg *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gutten min var også skikkelig piraja da han var mindre, men det roet seg drastisk etter tannfellinga. Frem til da fikk han biteleker i fleng, hans favoritter var sånne gummiruller nærmest, med tau inni. De kunne holde han okkupert i evigheter. Han elsker forøvrig sånne leker fortsatt, både til tygging, draleker og kasting. Vi var veldig konsekvente på å alltid hyle eller lage en annen lyd for å vise at det gjorde vondt, og så reise oss i full fart med armene til brystet og så ignorere noen sekunder. Dette ble gjentatt utallige ganger, men etterhvert gikk det inn at dersom han beit oss så ble det slutt på alt gøy. Nå har vi en 10 (snart 11) måneder gutt som gjerne kan leke med munnen sin, men aldri biter, bare legger tennene mykt rundt handa liksom.

Han fikk også være med mye rundt omkring da han var liten valp. Vi fikk han om sommeren og hadde besøk av slektninger fra inn- og utland, så ble en del farting. Gutten lærte seg fort å sove omtrent overalt, og er per i dag ikke redd lyder eller maskiner eller folk. Turer var han egentlig lite interessert i de første månedene, holdt for han å bare leke rundt i hagen, evt på et grøntområde like ved der vi bodde før der han kunne møte andre hunder. I tillegg fikk han være med på ting som Dogs4all og sånt. Eneste ulempen nå er at han er "oversosial" og lite trent på passering av andre hunder. Han har en innstilling om at enhver ny hund han ser er hans nyeste bestevenn, og kan ikke skjønne at han ikke kan få lov å leke eller hilse på alle han ser. :wub:

Da han var liten valp så var det bare to tempo på han. Enten full fart, eller full snorking. Det varte vel også sånn ca frem til tannfellinga så vidt jeg husker. Da roet han seg en del, og siden da har han vært rolig å ha i hus. Han har fortsatt tulltak da han bare løper rundt og kaster leker rundt seg, men det er minimalt i forhold til da han var liten baby. Akkurat nå ligger han på sofaen og tygger på et tyggeben i ensomhet, og har holdt seg okkupert med det alene i en halvtimes tid så langt. Det ville vært en umulighet da han var yngre. Da ville han aller helst at en av oss skulle holde beinet mens han tygde, evt skulle han sitte tett inntil eller på fanget å tygge.

Hjernetrimleker har alltid vært en stor favoritt hos han. Flasker med godbiter, sammenknyttet håndkle med godbiter, godbitball og Nina Ottesenleker har falt i god smak siden dag 1.

Trøst deg med det at valpeperioden varer en begrenset tid. Det kommer (forhåpentligvis :D) ikke til å være slik alltid. Han kommer til å roe seg, og om ikke lenge kommer du til å tenke tilbake på denne tida som noe helt spesielt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Bisquit! Takk for at du også stiller alle nybegynnerspørsmålene, det er godt å være flere om det :wub:

Apropos avstraffelse av valp, jeg har, som deg, ikke gjort det med min, og har også fått høre flere steder at en valp er på "valpelisens" opptil 4-4,5 mnd alder, dvs at voksne hunder ikke irettesetter dem. Altså forstår ikke små valper straff, de blir bare usikre. Hadde foreldrene mine på besøk her om dagen, og de er den gode gamle streng-men-rettferdig skolen som både bruker belønning og straff. Da Nansen prøvde å stjele en dings fra sofaen, tok pappa tak i nakkeskinnet/ørene hans og dro ham vekk. PIIIIIP! Jeg ble sint og sa klart ifra, men jaggu ble ikke Nansen enda sintere, og prøvde enda mer desperat å få tak i dingsen. Pappa skulle IKKE gi seg, man må jo være sjefen tydeligvis :D, så han ga tydeligere straff, mer PIIIIP! - og mer klin kokos valp. Til slutt måtte jeg ta Nansen ut av situasjonen og gi ham noe anna å leke med (Kong fyllt med leverpostei, et helt fantastisk tips jeg har fått her inne), og da roa alt seg. Resultat: flau far, fornøyd datter :)

Apropos, noe av det som har fungert best med Nansen, er å ta la ham møte hunder kanskje annahver dag, for da får han virkelig brukt opp kruttet sitt! Erfarne, voksne hunder virker som om de vet bedre enn oss nye hundeeiere hvor mye en valp tåler. Prøver også å ta ham med til nye miljøer så ofte som mulig, tar med en leke og masse godbiter og så gir jeg meg ikke før han har både lekt og slappet av i det miljøet. Ellers passer jeg på å ofte ha besøk, og at de som besøker har skjønt det her med å ignorere dårlig oppførsel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar og tips Gretea og Nansen. Vi skal ha oss en liten tur ut på eit frilufts område her i florø nå i ettermiddag og bare tumle rundt og sjå kva som skjer. Skal en liten tur utom veterinæren her ute etterpå også for og kjøpe en ny tur sele og gjerne noen flere leker som han kan få prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, og forresten! Griseører, struper, oksedingser etc! Kjøp inn! Jeg har hatt spesielt to som var ekstrempirajaer og eneste hvile ila dagen var å stappe et griseøre i kjeften på dem! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Griseører og tygge ruller har vi rikelig av. Men interessen for dem avtar nokså fort egentlig. Han synst det er greit og bruke tiden fra han våkner til eg om morningen i buret på griseøret sitt. Ellers er det stort sett kun intresant i korte perioder deriblandt vist eg står på griseøret slik at han får godt "grep"

Vurderer og prøve DAP igjen. Brukte det på cocker spanielen til foreldra mine da vi skulle lære den og være alene hjemme i en alder av 2 år. Men usikkerpå om den faktisk hadde noen funksjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Her har du fått mange fine gode råd! Kjempe bra.

Ang biting.. så er jeg stor tilhenger av tyggebein i mange varianter, tygge leker og ting med pip i. La valpen ha noen tilgjengelig rundt i huset.. og ha noen selv som du kan gi han når uønsket adferd oppstår. Noen ganger har jeg smurt litt leverpostei på tyggebeina for å gjøre dem ekstra interessante. Danny har også fått noen dorullkjerner og pappesker å tygge på eller herje med inne.

Om han forsøker å bite eller gjør andre uønskede ting 100 gange.. så fortsett å si "nei" og fjern han fra situasjonen.. vennlig men bestemt. Jeg liker å gi en liten godbit eller litt kos i bytte.

Lillegutten min er 5,5 mnd nå. Jeg synes han er ganske grei.. men klart jeg har mange utfordringer. Han pleier feks å bli ufyselig aktiv på kvelden. Og så er det veldig morsomt å gå på tok på kjøkkenbenken og bord.Døtrenen mine var ikke spesielt blide da han hadde rivd ned 1/2 kg sukker.. og en pose pulverkaffe.. på ett gulv som hadde vannflekker etter at gutten hadde grist med vannskåla si. hutte tu..

Legger ved en mail som Danny har skrevet om sin hverdag(valpen på 5,5 mnd sendte til oppdretter. Han sender nemlig mail selv i ny og ne)..

Kanskje det hjelper å se litt humoristisk på det hele?

Å HOLDE NOEN I ÅNDE

Hei

Meg, Danny, igjen..

Jeg har fått meg mange nye jobber !

Joda.. jeg gjør fortsatt litt rørlegger jobbing.

Sjekker sluken i dusjen jevnlig.. opp med lokke og rote litt nedi den "lille ønskebrønne".

Jeg har sørget for å få to assistenter. Sonja og Shanie. De har lært av meg å vippe opp sluk lokket.

Sonja er ivrigst i jobben. hun kan nemlig en ting som jeg ikke kan.. nemlig å åpne døra til badet.

Uten om rørlegger arbeid er jeg også en slags vaktmester. Jeg sjekker ut om hengslene på do lokket virker.

Tja.. jeg slamrer vel en 7-8 ganger med lokket før jeg synes testen er over og kan si at lokket trolig ikke går av hengslene i dag.

Så er det hengslene på søppelbøtta som får en sjekk. Samtidig som jeg sjekker innholdet i bøtta hvis jeg greier åpne lokket helt. Mamma sier at hun kanskje en dag vil forsøke å lære meg å bruke pedalen på søppelbøtta.

Tror ikke hun liker slamringen.

Eller så gjør jeg litt kontorarbeid. Jeg har fått jobb som makuleringsmaskin. Jeg har tygd opp ett par regninger og ett par nr av hundesport. Jeg har prøvd å makulerer noen doruller også. Det er gøy. Men mamma sier at det ikke er

kontorarbeid... mere dritt jobb.. Jeg har også prøvd å spisse en blyant og en trykk blyant.. Mindre vellykket i grunnen.

Tror man trenger menneskehender for å få det riktig til.

Jeg har også prøvd å lage mange ting av en stor ting. Lokket til kurven som sto i stua gikk fra 1 til 1000 bitar. Mamma sier at det IKKE er jobb men ugagn -- men ledig gang var det vaffal ikke.

Mamma sier at jeg holder damene i huset her "I Ånde".

Sonja feks elsker jeg å gire opp.. Hun er igrunnen ganske lettvint å få med. I alle fall når hun først blir med blir det MYE morro. Jeg bare begynner å dra henne litt i føttene når hun ligger i sofaen.. Sliter henne litt i ørene (lang fine myke flappe ører).. eller rett og slett setter meg foran henne med en leke. Da blir det fart og moro .. til slutt. Jeg er også ganske god på å liste meg mot Sonja når hun har noe spennende. Sniker meg fram som ei katte.. Mamma blir sur og vi får kjeft når vi har det hysterisk morsomt. Enten må vi ut på verandan... Eller så må en av oss i buret.. Når mamma sier jeg må i buret løper jeg til veranda døra. Sonja legger seg i sofa hjørnet.. nå hun prøver å slippe buret.. hvis jeg plager henne da.. må jeg i buret.

Eller så er jeg utrolig god på å finne alt som er spiselig.. enten det er på bord, benk, gulv eller andre steder.

Mamma blir utrolig irritert og "neiete" når jeg hopper opp på benk, bord eller lignende for ente gang.

Når hun reiser seg opp av sofaen og kommer trampende etter meg er det best å slutte.

Shanie har løpetid.. men hun løper ikke så mye mer enn før. Rart. Men vet dere hva. Hun lukter GODT!

I går luktet hun så godt at jeg begynte å sikle! Og av og til må jeg klappre litt tenner. Når jeg kommer på hvor god hun lukter.. følger jeg etter henne litt. Jeg tror hun liker det ganske godt altså. Men altså.. hun har fått seg eget rom nå.. med utsikt til stua

Mamma sier at jeg holder henne, Shanie og Sonja "I ånde".. Jeg tror det er en bra ting.. for det betyr vel bare at de får puste godt pga meg? SÅ kanskje jeg kan si at jeg er litt personlig trener i tillegg?

Ps jeg spiller fortsatt litt vannskål-curlig. I dag greide jeg curle vannskåla helt ut i stua.. og bort til mamma.

Vet ikke om dere følger med på OL. Det gjør mamma. SÅ tv`n står ofte nå. Jeg har sett at de Norske Curling gutta har kule bukser.. Klovne bukser.. eller Kanutten bukser.. Jeg tror jeg også hadde kledd dem.. spesielt når jeg curler rundt på vannskåla.

Ja ja.. dette var litt om alt her fra. Ha det fint alle sammen.

Klem fra Danny.. Som snart er overarbeidet..

Jeg var på trening på onsdag og torsdag.Torsdag var jeg med på vanlig lydighetstrening.

Jeg var faktisk veldig flink. VI trente på å gå pent.. følge med på mamma.. og masse sånn paseringsterning.

med mange rarer hunder.. alt fra clumber spaniel, gordon setter, labradoodle og mange mange flere.. og så sitte/stå og bli..Mamma sa hun var glad og stolt av meg. Var litt med på utstillingstrening.. Men var igrunnen så sliten at vi sluttet av etter tannvisning og 1 løpe runde.

Trener dama sa at vi skulle øve ekstra på tannvisning.. selv om hun fikk se tenna mine.. så viste jeg vist litt tendenser på å være i trass alderen.. Mulig hun har rett.. Hun sa iallefall at jeg ikke var redd.. siden jeg snuste å slikket på henne først..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, glad Nansen i alle fall ikke klarer å finne på like mange "morsomme" ting *fnis*

Men altså, jeg har blåmerker på hendene som passer helt perfekt til Nansen sitt tannsett. IKKE gøy. Inniblant blir jeg fryktelig menneskelig og eksploderer i et FAAAAAEEEEEN! som ljomer gjennom byen. Da blir det stille. Og jeg får en masse slikking i ansiktet, og tidenes snilleste bisk. Blir jo fryktelig fristende å bruke det mer og mer, for det "virker", men så vet jeg dessverre at det bare er fordi Nansen blir vettaskremt av utbruddene mine at det later til å virke... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joa.. han stikker snuta si borti alt og ingenting.

Det eneste jeg har sluppet unna er biting/gnaging på oss mennesker.

15 mars fyller Sonja (kongepuddelen) 2 år.. Når det gjelder intensitet så vil jeg si at hun ga meg langt større utfordringer enn Danny (samojeden).. Eller så er det kanskje slik at jeg var veldig godt forberedt på en valpens aktivitet.

Min først hund var en BC/Groendal blanding. Hun var igrunnen nesten litt for rolig og lett lært som valp.. Til at jeg skulle være forberedt på Puddelvalpesjokket som jeg fikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...