Gå til innhold
Hundesonen.no

Utroskap


Wanderlust

Recommended Posts

Det er bare tre ting jeg ser på som veldig klart definert utroskap:

1. sex

2. flørting med baktanker

3. klining

Alt annet syns jeg kan havne i grense land! Selv et kyss kan være noe helt ufarlig og absolutt ikke ment som utroskap. Mens en klem kan være så seksuelt ladd at det absolutt havner innenfor utroskapsgrensen. Derfor tror jeg alle forhold har godt av en "la oss definere grensene"-prat. Så slipper man å gå på en smell fordi en ikke er klar over hva den andre mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig, er jeg ganske streng med det.

Klemmer går selvfølgelig bra, og kyss på kinnet er greit.

Men mer enn det, og jeg hadde blitt skeptisk. Hvorfor skal han kysse eller flørte med andre, når han har meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men går grensen kun på å være fysisk? Kan man gjøre hva man vil med andre så lenge man ikke involverer seg fysisk? Chatte på nett, tlf, sende meldinger, sende bilder, osv osv.

Hvor går din grense på nettopp dette?

Det er litt vanskelig å si, men jeg hadde ikke blitt særlig glad hvis jeg fant søte meldinger fra min kjæreste i en annens innboks. Iallefall ikke hvis dette innebærer bilder!

Man gjør vel ikke sånt om man ikke prøver å sjarmere noen, og det vil si at han enten planlegger å være utro eller gå fra meg.

Så jeg vil nok ikke si at det er utroskap, men det er ikke akseptert hos meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis kjæresten min ikke kan vise meg bildene, smsene, mailene som er sendt, så er det noe som skurrer for meg. Nå er jeg ikke av den typen som mener at man skal snoke rundt i mailbokser, på telefoner etc, men det man skriver av den type ting skal tåle "dagens lys" sammen med meg og. Da tenker jeg ikke på personopplysninger til venner vel og merke som folk deler med hverandre, men "søte meldinger og bilder".

Det gjelder fysisk og. Om hun ikke tør å gi vennen/venninna si et vennskapelig kyss mens jeg er tilstede, så bør man ikke gjøre det i hemmelighet heller. Sex, tafsing, råklining er selvfølgelig ikke akseptabelt. Men det kommer litt an på situasjon, forholdet mm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.... Det er jo mye som ligger i grenseland da.. og selv om jeg kanskje virker litt "snerpete" i andre tråden her, så er jeg ganske lite sjalu og godtar en god del jeg :blink: For MEG så er det største sviket løgnen.. Hvis han har hatt sex, sexprat, utvekslet bilder osv, utgikk seg for å være en annen på nett for å skape spenning osv, så ser jeg på dette som utroskap.. Jeg ville selvfølgelig ikke blitt glad om mannen min innrømmet at han hadde hatt sex med ei annen jente på byen, men jeg ville synes det hadde vært værre å oppleve at han bevisst har prøvd å sjekke opp damer på nett ved å feks sende nakenbilder, og så oppdage dette i lang tid etterpå...

Så lenge vi begge VET om det, og begge to er enige om at det man har gjort er FEIL, så går det an å rette opp i det :D

Ellers synes jeg det er greit at kjæresten min danser, småflørter, klemmer osv på venninnene sine.. Har ingen problem med å sende ut kjæresten min ut med ei venninne.. man må kunne stole på hverandre i et forhold.. Men jeg synes at det er en grei regel at man kan beholde vennskap man har hatt av det motsatte kjønn som man hadde FØR man ble sammen, men at man ikke trenger å innlede til nye :) Han skal ikke glemme venninner han har hatt i mange år bare pga meg :D

Ellers synes jeg det "følelsesmessige" utroskapet er værre en det fysiske.. jeg ville blitt mye mere såret om mannen min fortalte at han var hodestups forelsket i kontordama (selv om hn ikke har rørt henne), enn om han kom med halen mellom beina å fortalte at han hadde vært dum i fylla og gjort noe han angret på..

IKKE at det er godtatt heller altså.. men dog.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt svar her blir det samme som jeg skrev i den andre tråden.

Utroskap defineres i hvert forhold. Som noen har sagt : Gjør du noe som du ikke kunne gjort med partner tilstede, er det utroskap.

Hvis du spør deg selv "sårer jeg partneren min nå?" og svaret er "ja", vil jeg også si det er en form for utroskap.

Og uansett hvor liten sjansen er for å bli tatt: det er utroskap åkke som!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det en eventuell fyr gjør som han vet at han ikke ville gjort om jeg var tilstede kan nok i mange tilfeller falle inn under "utro" for min del. Hvertfall et stort og vanskelig tillitsbrudd om jeg fikk vite om sånt.

Enig i denne. Og dette gjelder jo også da sms/mms/internett osv. Er det ting som MÅ skjules for meg, så er det utroskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det en eventuell fyr gjør som han vet at han ikke ville gjort om jeg var tilstede kan nok i mange tilfeller falle inn under "utro" for min del. Hvertfall et stort og vanskelig tillitsbrudd om jeg fikk vite om sånt.

Henger meg på denne :blink: godt sakt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ganske lav terskel for slikt. Utroskap starter for min del tvert noen gjør noe som de ikke hadde gjort mens jeg så på. Å sende meldinger, snakke på nett, sende bilder osv er å gå over grensa. Hvis noen føler behov for slikt, så er det noe galt. Å alt som er fysisk er uten tvil utroskap, det er ikke til å diskutere en gang. For meg del handler det om en tillit jeg er avhengig av å ha. Hvis jeg hadde oppdaget at kjæresten min dreiv på å snakka med ukjente damer på nett/sms osv, så hadde det skapt en usikkerhet jeg ikke kunne leve med. Jeg har kanskje det man kan kalle høy moral på slikt, og ville aldri gjort noe lignende selv i et velfungerende forhold (jeg ville nok uansett aldri gjort noe uten å avslutte forholdet først). Da forlanger jeg det samme tilbake. Rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men går grensen kun på å være fysisk? Kan man gjøre hva man vil med andre så lenge man ikke involverer seg fysisk? Chatte på nett, tlf, sende meldinger, sende bilder, osv osv.

Hvor går din grense på nettopp dette?

Det blir som de har nevnt over her "det vedkommende ikke kan gjøre foran kjæresten" ideen. Når det gjelder "via nett/sms" osv så er jo greien det at i det øyeblikk typen min (dersom jeg hadde en) hadde begynt å utlevere sine innerste tanker, problemer osv osv til en annen fordi han følte at han ikke kom igjennom til meg eller han følte det bedre å snakke med en annen dame om det, ville jeg følt et slags overtramp og at noe skurret i forholdet. Det går jo ikke helt under utroskap, men det vil jo klart vise tendensen til at vi som par ikke hadde fungert optimalt sammen akkurat der og da.

Og uansett hvor liten sjansen er for å bli tatt: det er utroskap åkke som!

og til det vil jeg egentlig bare legge til at sannheten alltid kommer for en dag!

Så dersom man føler et intenst behov for å kaste seg i noen andres armer, rydder man opp i sitt nåværende forhold FØR en finner den favnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir som de har nevnt over her "det vedkommende ikke kan gjøre foran kjæresten" ideen. Når det gjelder "via nett/sms" osv så er jo greien det at i det øyeblikk typen min (dersom jeg hadde en) hadde begynt å utlevere sine innerste tanker, problemer osv osv til en annen fordi han følte at han ikke kom igjennom til meg eller han følte det bedre å snakke med en annen dame om det, ville jeg følt et slags overtramp og at noe skurret i forholdet. Det går jo ikke helt under utroskap, men det vil jo klart vise tendensen til at vi som par ikke hadde fungert optimalt sammen akkurat der og da.

og til det vil jeg egentlig bare legge til at sannheten alltid kommer for en dag!

Så dersom man føler et intenst behov for å kaste seg i noen andres armer, rydder man opp i sitt nåværende forhold FØR en finner den favnen.

Veldig enig i det første du sier der, Vala. I det noen andre får innblikk i slike ting som jeg håper at han ønsker å fortelle og dele med meg først, så er det noe galt. Spesielt om vilt fremmede mennesker slipper inn til hans "innerste". Det er så klart ikke utroskap i den fysiske forstanden, men jeg ville også følt det som et slags overtramp. Jeg ville i alle fall blitt såret og følt det som et tillitsbrudd om man kan kalle det det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...