Gå til innhold
Hundesonen.no

Utroskap


Wanderlust

Recommended Posts

Det er bare tre ting jeg ser på som veldig klart definert utroskap:

1. sex

2. flørting med baktanker

3. klining

Alt annet syns jeg kan havne i grense land! Selv et kyss kan være noe helt ufarlig og absolutt ikke ment som utroskap. Mens en klem kan være så seksuelt ladd at det absolutt havner innenfor utroskapsgrensen. Derfor tror jeg alle forhold har godt av en "la oss definere grensene"-prat. Så slipper man å gå på en smell fordi en ikke er klar over hva den andre mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig, er jeg ganske streng med det.

Klemmer går selvfølgelig bra, og kyss på kinnet er greit.

Men mer enn det, og jeg hadde blitt skeptisk. Hvorfor skal han kysse eller flørte med andre, når han har meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men går grensen kun på å være fysisk? Kan man gjøre hva man vil med andre så lenge man ikke involverer seg fysisk? Chatte på nett, tlf, sende meldinger, sende bilder, osv osv.

Hvor går din grense på nettopp dette?

Det er litt vanskelig å si, men jeg hadde ikke blitt særlig glad hvis jeg fant søte meldinger fra min kjæreste i en annens innboks. Iallefall ikke hvis dette innebærer bilder!

Man gjør vel ikke sånt om man ikke prøver å sjarmere noen, og det vil si at han enten planlegger å være utro eller gå fra meg.

Så jeg vil nok ikke si at det er utroskap, men det er ikke akseptert hos meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis kjæresten min ikke kan vise meg bildene, smsene, mailene som er sendt, så er det noe som skurrer for meg. Nå er jeg ikke av den typen som mener at man skal snoke rundt i mailbokser, på telefoner etc, men det man skriver av den type ting skal tåle "dagens lys" sammen med meg og. Da tenker jeg ikke på personopplysninger til venner vel og merke som folk deler med hverandre, men "søte meldinger og bilder".

Det gjelder fysisk og. Om hun ikke tør å gi vennen/venninna si et vennskapelig kyss mens jeg er tilstede, så bør man ikke gjøre det i hemmelighet heller. Sex, tafsing, råklining er selvfølgelig ikke akseptabelt. Men det kommer litt an på situasjon, forholdet mm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.... Det er jo mye som ligger i grenseland da.. og selv om jeg kanskje virker litt "snerpete" i andre tråden her, så er jeg ganske lite sjalu og godtar en god del jeg :blink: For MEG så er det største sviket løgnen.. Hvis han har hatt sex, sexprat, utvekslet bilder osv, utgikk seg for å være en annen på nett for å skape spenning osv, så ser jeg på dette som utroskap.. Jeg ville selvfølgelig ikke blitt glad om mannen min innrømmet at han hadde hatt sex med ei annen jente på byen, men jeg ville synes det hadde vært værre å oppleve at han bevisst har prøvd å sjekke opp damer på nett ved å feks sende nakenbilder, og så oppdage dette i lang tid etterpå...

Så lenge vi begge VET om det, og begge to er enige om at det man har gjort er FEIL, så går det an å rette opp i det :D

Ellers synes jeg det er greit at kjæresten min danser, småflørter, klemmer osv på venninnene sine.. Har ingen problem med å sende ut kjæresten min ut med ei venninne.. man må kunne stole på hverandre i et forhold.. Men jeg synes at det er en grei regel at man kan beholde vennskap man har hatt av det motsatte kjønn som man hadde FØR man ble sammen, men at man ikke trenger å innlede til nye :) Han skal ikke glemme venninner han har hatt i mange år bare pga meg :D

Ellers synes jeg det "følelsesmessige" utroskapet er værre en det fysiske.. jeg ville blitt mye mere såret om mannen min fortalte at han var hodestups forelsket i kontordama (selv om hn ikke har rørt henne), enn om han kom med halen mellom beina å fortalte at han hadde vært dum i fylla og gjort noe han angret på..

IKKE at det er godtatt heller altså.. men dog.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt svar her blir det samme som jeg skrev i den andre tråden.

Utroskap defineres i hvert forhold. Som noen har sagt : Gjør du noe som du ikke kunne gjort med partner tilstede, er det utroskap.

Hvis du spør deg selv "sårer jeg partneren min nå?" og svaret er "ja", vil jeg også si det er en form for utroskap.

Og uansett hvor liten sjansen er for å bli tatt: det er utroskap åkke som!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det en eventuell fyr gjør som han vet at han ikke ville gjort om jeg var tilstede kan nok i mange tilfeller falle inn under "utro" for min del. Hvertfall et stort og vanskelig tillitsbrudd om jeg fikk vite om sånt.

Enig i denne. Og dette gjelder jo også da sms/mms/internett osv. Er det ting som MÅ skjules for meg, så er det utroskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det en eventuell fyr gjør som han vet at han ikke ville gjort om jeg var tilstede kan nok i mange tilfeller falle inn under "utro" for min del. Hvertfall et stort og vanskelig tillitsbrudd om jeg fikk vite om sånt.

Henger meg på denne :blink: godt sakt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ganske lav terskel for slikt. Utroskap starter for min del tvert noen gjør noe som de ikke hadde gjort mens jeg så på. Å sende meldinger, snakke på nett, sende bilder osv er å gå over grensa. Hvis noen føler behov for slikt, så er det noe galt. Å alt som er fysisk er uten tvil utroskap, det er ikke til å diskutere en gang. For meg del handler det om en tillit jeg er avhengig av å ha. Hvis jeg hadde oppdaget at kjæresten min dreiv på å snakka med ukjente damer på nett/sms osv, så hadde det skapt en usikkerhet jeg ikke kunne leve med. Jeg har kanskje det man kan kalle høy moral på slikt, og ville aldri gjort noe lignende selv i et velfungerende forhold (jeg ville nok uansett aldri gjort noe uten å avslutte forholdet først). Da forlanger jeg det samme tilbake. Rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men går grensen kun på å være fysisk? Kan man gjøre hva man vil med andre så lenge man ikke involverer seg fysisk? Chatte på nett, tlf, sende meldinger, sende bilder, osv osv.

Hvor går din grense på nettopp dette?

Det blir som de har nevnt over her "det vedkommende ikke kan gjøre foran kjæresten" ideen. Når det gjelder "via nett/sms" osv så er jo greien det at i det øyeblikk typen min (dersom jeg hadde en) hadde begynt å utlevere sine innerste tanker, problemer osv osv til en annen fordi han følte at han ikke kom igjennom til meg eller han følte det bedre å snakke med en annen dame om det, ville jeg følt et slags overtramp og at noe skurret i forholdet. Det går jo ikke helt under utroskap, men det vil jo klart vise tendensen til at vi som par ikke hadde fungert optimalt sammen akkurat der og da.

Og uansett hvor liten sjansen er for å bli tatt: det er utroskap åkke som!

og til det vil jeg egentlig bare legge til at sannheten alltid kommer for en dag!

Så dersom man føler et intenst behov for å kaste seg i noen andres armer, rydder man opp i sitt nåværende forhold FØR en finner den favnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir som de har nevnt over her "det vedkommende ikke kan gjøre foran kjæresten" ideen. Når det gjelder "via nett/sms" osv så er jo greien det at i det øyeblikk typen min (dersom jeg hadde en) hadde begynt å utlevere sine innerste tanker, problemer osv osv til en annen fordi han følte at han ikke kom igjennom til meg eller han følte det bedre å snakke med en annen dame om det, ville jeg følt et slags overtramp og at noe skurret i forholdet. Det går jo ikke helt under utroskap, men det vil jo klart vise tendensen til at vi som par ikke hadde fungert optimalt sammen akkurat der og da.

og til det vil jeg egentlig bare legge til at sannheten alltid kommer for en dag!

Så dersom man føler et intenst behov for å kaste seg i noen andres armer, rydder man opp i sitt nåværende forhold FØR en finner den favnen.

Veldig enig i det første du sier der, Vala. I det noen andre får innblikk i slike ting som jeg håper at han ønsker å fortelle og dele med meg først, så er det noe galt. Spesielt om vilt fremmede mennesker slipper inn til hans "innerste". Det er så klart ikke utroskap i den fysiske forstanden, men jeg ville også følt det som et slags overtramp. Jeg ville i alle fall blitt såret og følt det som et tillitsbrudd om man kan kalle det det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...