Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg er bekymret for nabohunden


Recommended Posts

Jeg er bekymret for nabohunden vår som også er en Bichon Frise. Jeg bor to steder og ser dermed ikke hunden så ofte, men hver gang jeg er i nabolaget så er hunden på frifot. Den er også ustelt i pelsen. Jeg vet ikke om noen av dere har sett på dyrepolitiet og de mest skrekkelige pelshistoriene hvor hunden lever under et berg av tovet pels. Denne hunden er på vei til å bli en sånn.

Familien som eier den har det tøft. Nesten hver kveld hører vi kjefting, smelling, skriking og gråt siden vi bor vegg i vegg. Dette kan umulig ha positiv effekt på hunden. Det ser ut som den er veldig trist, usikker og redd. Hver eneste dag blir den satt ut i bånd på trappa (båndet er vel 1 meter langt). Der sitter den i all slags vær. Både i solsteika og i 15 minus. På nyttårsaften til og med ble den tvunget ut i all bråk og støy.

Det er mange som reagerer og sier ifra til eierne og ber dem skjerpe seg, men ingenting skjer.

Nå orker jeg ikke se på dette lenger og vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem.. Har aldri meldt i fra til dyrevern/beskyttelse eller noe, men nå vil jeg gjøre det.

Vi kjørte forbi eierne i bilen sin igår, så egentlig var hunden alene hjemme, men når vi kom hjem løp den ute og døra deres stod på gløtt. Den skalv og var livredd. Den virret frem og tilbake og ble nesten påkjørt av en bil som ikke så den (den er jo liten og går i ett med snøen). Vi var sammen med den til eierne kom hjem igjen, men de bryr seg ikke. Budskapet når ikke frem..

Vet noen hvor jeg melder i fra. Har ikke erfaring på det området...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ring mattilsynet! Og hvis ingen ting skjer innen rimelig tid så ringer du på nytt og ber om å få snakke med noen høyere opp i systemet... Mattilsynet er utrolig tungrodd og det virker som det skal MYE til før de reagerer, iallefall her jeg bor... Stakkars hund, blir helt frustrert av å høre historier som denne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien som eier den har det tøft. Nesten hver kveld hører vi kjefting, smelling, skriking og gråt siden vi bor vegg i vegg. Dette kan umulig ha positiv effekt på hunden.

Hvis det er barn inne i bildet og forholdene er slik du beskriver, kan du jo vurdere å ta en telefon til barnevernet også. Det er vel slik at alle små lider under slike forhold, enten de har to eller fire bein... Man har jo også rett til å være anonym når man kommer med en bekymringsmelding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om de har barn kan du også forhøre deg med barneverntjenesten om det dere observerer er grunn til bekymring for barna. De har råd og veiledningsplikt. Man kan ringe anonymt om man vil (det kan man også til mattilsynet) for å få råd i forhold til om man bør melde sin bekymring.

Edit: kermit var før meg, hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vidt jeg vet så har man ikke lenger bare et ansvar, i følge den nye dyrevernloven så har ma også en plikt til å varsle om dyr som ikke har det bra, så jeg synes så absolutt du skal ta deg en telefon til Mattilsynet eller den lokale dyrevernsnemda. Finnes det dyrebeskyttelsesavdeling der du bor så kan du også ta en tlf til dem, ikke fordi de har noen myndighet egentlig, men de kan ha en påvirkningskraft på de andre organene.

Lykke til :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...