Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg er bekymret for nabohunden


Recommended Posts

Skrevet

Jeg er bekymret for nabohunden vår som også er en Bichon Frise. Jeg bor to steder og ser dermed ikke hunden så ofte, men hver gang jeg er i nabolaget så er hunden på frifot. Den er også ustelt i pelsen. Jeg vet ikke om noen av dere har sett på dyrepolitiet og de mest skrekkelige pelshistoriene hvor hunden lever under et berg av tovet pels. Denne hunden er på vei til å bli en sånn.

Familien som eier den har det tøft. Nesten hver kveld hører vi kjefting, smelling, skriking og gråt siden vi bor vegg i vegg. Dette kan umulig ha positiv effekt på hunden. Det ser ut som den er veldig trist, usikker og redd. Hver eneste dag blir den satt ut i bånd på trappa (båndet er vel 1 meter langt). Der sitter den i all slags vær. Både i solsteika og i 15 minus. På nyttårsaften til og med ble den tvunget ut i all bråk og støy.

Det er mange som reagerer og sier ifra til eierne og ber dem skjerpe seg, men ingenting skjer.

Nå orker jeg ikke se på dette lenger og vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem.. Har aldri meldt i fra til dyrevern/beskyttelse eller noe, men nå vil jeg gjøre det.

Vi kjørte forbi eierne i bilen sin igår, så egentlig var hunden alene hjemme, men når vi kom hjem løp den ute og døra deres stod på gløtt. Den skalv og var livredd. Den virret frem og tilbake og ble nesten påkjørt av en bil som ikke så den (den er jo liten og går i ett med snøen). Vi var sammen med den til eierne kom hjem igjen, men de bryr seg ikke. Budskapet når ikke frem..

Vet noen hvor jeg melder i fra. Har ikke erfaring på det området...

Skrevet

Du ringer mattilsynet i ditt område. Og ja, jeg synes absolutt du bør gjøre det!

Edit: ser du har fått svar allerede. :icon_redface:

Skrevet

Kjempefint at du ringer og varsler om dette. Vi har et ansvar for å si fra når vi ser slike ting. Ring mattilsynet, og si at det haster før hunden blir påkjørt eller skadet. Stakkar liten :icon_redface:

Skrevet

Ring mattilsynet! Og hvis ingen ting skjer innen rimelig tid så ringer du på nytt og ber om å få snakke med noen høyere opp i systemet... Mattilsynet er utrolig tungrodd og det virker som det skal MYE til før de reagerer, iallefall her jeg bor... Stakkars hund, blir helt frustrert av å høre historier som denne...

Skrevet

Familien som eier den har det tøft. Nesten hver kveld hører vi kjefting, smelling, skriking og gråt siden vi bor vegg i vegg. Dette kan umulig ha positiv effekt på hunden.

Hvis det er barn inne i bildet og forholdene er slik du beskriver, kan du jo vurdere å ta en telefon til barnevernet også. Det er vel slik at alle små lider under slike forhold, enten de har to eller fire bein... Man har jo også rett til å være anonym når man kommer med en bekymringsmelding.

Skrevet

Om de har barn kan du også forhøre deg med barneverntjenesten om det dere observerer er grunn til bekymring for barna. De har råd og veiledningsplikt. Man kan ringe anonymt om man vil (det kan man også til mattilsynet) for å få råd i forhold til om man bør melde sin bekymring.

Edit: kermit var før meg, hehe

Skrevet

Så vidt jeg vet så har man ikke lenger bare et ansvar, i følge den nye dyrevernloven så har ma også en plikt til å varsle om dyr som ikke har det bra, så jeg synes så absolutt du skal ta deg en telefon til Mattilsynet eller den lokale dyrevernsnemda. Finnes det dyrebeskyttelsesavdeling der du bor så kan du også ta en tlf til dem, ikke fordi de har noen myndighet egentlig, men de kan ha en påvirkningskraft på de andre organene.

Lykke til :frantics:

Skrevet

Som Stripa sier, Etter den nye dyrevernloven er kommet i bruk har man plikt til å si ifra! :D

Dette høres ikke bra ut. Bra du bryr deg ! :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...