Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville dere fortalt sannheten?


Blondiemamma

Recommended Posts

Skrevet

Tror det er en mulighet for at du kan komme til å angre hvis du gjør det. Du vet jo ikke om hun vil "kill the messenger", eller rett og slett le av deg. Sannsynligheten er faktisk stor for at hun allerede vet. Det jeg ville gjort er å stille gubben et ultimatum: "Fortell henne, ellers gjør jeg det."

Verdt et forsøk. Hvis ikke, så er det jo ikke din sak så lenge du ikke kjenner dama. Hadde det vært en venninne av meg og jeg hadde visst noe slikt, hadde saken vært en helt annen.

seriøst?? le?? Ville du ledd om noen hadde sendt deg et brev om at mannen din sendte bilder av sine edlere deler til andre damer på nett?

  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

seriøst?? le?? Ville du ledd om noen hadde sendt deg et brev om at mannen din sendte bilder av sine edlere deler til andre damer på nett?

Det var ikke poenget med posten min, men ja...du aner ikke hva slags forhold de to har, gjør du? Jeg sier ikke at det er det hun helt sikkert kommer til å reagere med, men kanskje du er litt intrige-sulten.... sorry, men du spurte oss om vi ville fortalt sannheten, jeg skrev min mening.

Og nei, jeg ville ikke ledd. Men mannen min ville aldri gjort noe slikt heller.

Skrevet

Abslout ikke sulten på noe intriger.. Kontakten med denne mannen er over for en stund tilbake.. Jeg har funnet tonen igjen med min ekskjæreste, og jeg gidder ikke å noe som helst med disse å gjøre,, Alt jeg tenker på er bare å sende henne en mail å gjøre henne obs på hva mannen hennes holder på med. .Om hun vil le av meg, så spiller det ingen trille...men da har jeg i hvertfall ikke en vondt samvittighet ved at det sitter ei rundlurt høygravid jente et sted og tror det beste om sin mann...

Skrevet

Abslout ikke sulten på noe intiger.. Kontakten med denne mannen er over for en stund tilbake.. jeg har funnet tonen igjen med min ekskjæreste, og jeg gidder ikke å noe som helst med disse å gjøre,, Alt jeg tenker på å bare å sende henne en mail å gjøre henne obs på hva mannen hennes holder på med. .Om hun vil le av meg, så spiller det ingen trille...men da har jeg i hvertfall ikke en vondt samvittighet ved at det sitter ei rundlurt høygravid jente et sted og tror det beste om sin mann...

Det er du i din fulle rett til å mene, selvfølgelig.

Skrevet

Abslout ikke sulten på noe intiger.. Kontakten med denne mannen er over for en stund tilbake.. jeg har funnet tonen igjen med min ekskjæreste, og jeg gidder ikke å noe som helst med disse å gjøre,, Alt jeg tenker på å bare å sende henne en mail å gjøre henne obs på hva mannen hennes holder på med. .Om hun vil le av meg, så spiller det ingen trille...men da har jeg i hvertfall ikke en vondt samvittighet ved at det sitter ei rundlurt høygravid jente et sted og tror det beste om sin mann...

Det kommer du til å få hvis du forteller det. Med tanke på at hun er gravid også så er det sannsynlig at det blir en stor sak ut av det og du kommer til å bli blandet inn. Du kommer nok til å få mye dritt også - hun vil jo helst at han skal være en drømmemann, så hun kommer nok til å prøve å vri det til at det er din skyld...

Jeg ville ikke fortalt noe. Jeg ville bare glemt hele saken. Det skjedde ikke noe fysisk, du trenger ikke å ha dårlig samvittighet og du kjenner henne ikke! I min verden ville jeg da prøvd å unngå bråk og holdt det for meg selv... Så "ego" er jeg ihvertfall!

Og hvis han virkelig er i stand til å være fysisk utro, så kommer han til å være det en gang (om han ikke allerede har vært det), og sannheten kommer for en dag.

Skrevet

Mulig jeg virker kverulerende her nå.. men... hvordan skal dette kunne bli MIN skyld? JEG var singel, og JEG visste ikke noe om at han var gift og ventet barn...

og MÅ jeg ha kontakt med dem etterpå? det er vel bare å si at jeg har informert dere om hvordan ting ligger an, så da har jeg gjort det jeg følte jeg måtte

Skrevet

Jeg bare veit hvordan det er å være forelska og bli sviktet på en sånn måte. Tro meg.. HUN får like mye skyld som han. Forelskelse er en svært sterk følelse og gjør som kjent blind.

Jeg tror ikke du vil bli kvitt "problemet" med en gang du sier i fra. Han blir nok rimelig sur på deg, hun vil enten skylde på deg eller be om å få høre mer for å føle seg sikker på hva som virkelig har skjedd... Det blir en sak ut av det og du er en del av det! Derfor tror ikke jeg at du unngår å forbli en del av det. Beklager, men det er mine tanker rundt det.

Skrevet

Behøver ikke å beklage dine tanker... jeg har jo lagt ut denne tråden for å høre hvaa dere mener :P

Hehe! Jada, jeg skjønner jo egentlig det :frantics: Men tenker litt sånn at - beklager, jeg veit at det er kjipt men det sånn jeg tror det blir - opplegg! Hehe! Er bare ikke så flink til å forklare meg bestadig :P

Skrevet

Mulig jeg virker kverulerende her nå.. men... hvordan skal dette kunne bli MIN skyld? JEG var singel, og JEG visste ikke noe om at han var gift og ventet barn...

og MÅ jeg ha kontakt med dem etterpå? det er vel bare å si at jeg har informert dere om hvordan ting ligger an, så da har jeg gjort det jeg følte jeg måtte

Det er på ingen måte din skyld, og ingen kan ta deg på noe umoralsk hvis du velger å fortelle henne det selv! Jeg er bare redd det kommer til å skape mer tull for deg enn du er forberedt på, uten at det nødvendigvis hjelper noen...

Guest Gråtass
Skrevet

Hvis ett villt fremmed menneske hadde kommet til deg og sagt at mannen din er utro, ville du trodd mer på en du ikke aner hvem er eller mannen du har valgt å dele livet ditt med? Jeg vet hva jeg hadde ment om det i hvertfall...

Skrevet
Abslout ikke sulten på noe intriger.. Kontakten med denne mannen er over for en stund tilbake..

Og om du ikke er sulten på intriger og ikke vil ha noe mer med disse å gjøre, så lar du være å gjøre noe som helst med saken. Du har ikke noe med å blande deg i forholdet mellom to personer du strengt tatt ikke kjenner - for alt du vet har de det flott sammen, og din innblanding kan fort ødelegge livet for et lite barn...

Skrevet

Interresant å se at den yngre garde mener jeg burde fortelle, mens majoriteten av de som mener jeg bare burde ti still er av den godt voksne garde.. Selv tilhører jeg den sistnevnte, men jeg hadde helt klart likt å vite det om mannen min drev på slik på nett...

Om det ødelegger et forhold eller ei er vel opp til paret å avgjøre. Hadde det vært meg, så hadde jeg kanskje valgt å se bort i fra det etter at vi hadde diskutert det, og snakket ut om det.. men jeg ville uansett ha ville vite om det, slik at jeg fikk hindret han i flere slike "krumspring"

Skrevet

Jeg tror nok ikke hun klarer å forhindre at det skjer igjen bare fordi hun vet det altså... Hun kommer til å få store problemer med å stole på han og det kommer til å slite noe voldsomt på denne kommende moren og forholdet deres. Det er klart at det er bedritent at han holder på sånn, men hjelper det noen at du forteller henne det? Noen ting er det faktisk best å ikke vite.. Ihvertfall så lenge det ikke skjedde noe fysisk.

Guest Belgerpia
Skrevet

Hvorfor skal du plutselig "ordne oppe i" noe som tydeligvis er over for din del for lenge siden?

Jeg skjønner ikke sånt jeg, dere hadde en nettgreie - so what?

Det finnes ikke noe som er så usjarmerende som "forsmådde" damer som skal "hevne" seg. Å nei, å slarve til konemor når man selv er en involvert part er ikke goodwill, det er hevn. (beklager :frantics: )

Dette bør du la ligge, han har avsluttet flingen med deg.

Skrevet

Jeg hadde ikke villet vite, om det var meg som var hormonell, mange kilo tyngre enn normalt og snart stuck med hans unge.. Ikke så lenge det bare er ord og ikke handling, ihvertfall..

Samme her, jeg hadde ikke villet vite. Så nei, jeg ville ikke ha sagt noe i dette tilfellet.

Skrevet

Interresant å se at den yngre garde mener jeg burde fortelle, mens majoriteten av de som mener jeg bare burde ti still er av den godt voksne garde.. Selv tilhører jeg den sistnevnte, men jeg hadde helt klart likt å vite det om mannen min drev på slik på nett...

Tror det skyldes at når man er ung så er konsekvensene mye mindre, det er mye lettere å bare stikke av fra et forhold og det å bare finne en ny er en uproblematisk tanke. Når man er eldre har man på sett og vis mye mer å miste...

Det at det er en baby på gang er jo også noe å ta med i betraktningen! Jeg har en teori om at alt kommer fram en eller annen gang uansett. Om dette er en mann som er istand til å holde på bak konas rygg så kommer han til å gjøre det igjen, eller kanskje det med deg var en glipp og at han tenkte seg om og angrer og ikke kommer til å gjøre noe sånt igjen. Umulig å vite... Kanskje det beste er å ikke ødelegge lykken i akkurat denne fasen av livet hennes (altså den kommende mor, han er ikke så viktig), la henne tro at hun har en fantastisk mann sånn at både hun og baby slipper stress...?

Som jeg sa før så hadde nok ikke jeg greid å si noe. Men jeg ville fremdeles helst visst selv da... Selv om jeg nok ville reagert som det har blitt sagt over, klandret deg! Og så ville det blitt masse styr frem og tilbake med hva sa han, hvor lenge, hvordan etc etc etc og MYE bråk i heimen... Så sånn sett ville jeg kanskje foretrekke å ikke vite akkurat mens jeg var høygravid...

Skrevet

Vet ikke om jeg er regnet som den yngre garde jeg - men nei, som sagt tidligere - jeg syns tidspunktet er totalt feil, og vet vel ikke helt om jeg syns det er riktig at du skal gå til kona hans. Nettopp pga. tispunktet. Samt at dette er vel faktisk en stund siden nå.

Hva vil DU oppnå med å si det? Sånn for din egen del? Du har ikke gjort noe galt i denne situasjonen, det er mannen som er synderen. Men forholdet mellom dem to vet du lite eller ingenting om og, nei, jeg syns ikke det er riktig å si noe til kona. Skal du si noe så får du heller presse mannen selv til å si det.

Jeg hadde ikke satt pris på å få høre noe sånt i en slik stiuasjon.

Skrevet

Jeg tror heller ikke jeg ville sagt noe, særlig ikke mens den stakkars dama er gravid. Det ville laget unødvendig mye drama, du burde eventuellt vente en stund. Også er det jo en viss sannsynlighet for at du ville fått skylden for å ødelegge ekteskapet deres, selv om det ikke var din feil. Eller det kunne henne at hun ikke trodde på deg. Siden du ikke vet noe om denne dama tror jeg det kan være lurt å holde munn inntill videre, og eventuellt fått venninnen til å snakke med henne. Det er bedre det enn at hun får beskjeden av en villt fremmed.

Skrevet

Min mening er, at du ikke har noe som helst med dette å gjøre. Hadde dere to vært til sengs hadde det vært anderledes.

Er to mnd til ho skal trykke ut den derr babyen og det blir for dumt å muligens ødelegge et ekteskap og skilte foreldre pga noe slikt.

Er han en idiot så vil ho få vite det før eller siden.

Skrevet

Alle meldingene er "lagret" ved at jeg har de i innboksen.. jeg har ikke fått slettet innboksen enda... Er da ikke sånn at jeg har lagret de for å ta vare på de eller av noen spesiell grunn.... Jeg synes bare det er urettferdig for kona hans THAT's ALL.... og jeg vet om flere venninner av meg som har opplevd "nett ting" eller utroskap som har sagt "om noen bare hadde fortalt meg...." men jeg har forstått at dere synes det ikke er riktig og at tidspungtet er feil :D

Og ja, typen vet.. og han synes oppførselen hans er helt forkastelig...

Skrevet

Jeg tenker vel kanskje mer sånn at dette er en stund siden... Blir det ikke feil å ta det opp med dama hans NÅ, når du ikke gjorde det når det skjedde?

Du fikk vel ikke vite dette før nå senere, men da er liksom toget litt gått tenker jeg.

Hva om du var den eneste han "drev sånn med", og han ikke har gjort det igjen hverken før eller senere, blir det ikke da feil å lage kaos i livet dems NÅ?

Eller er det ting jeg har glemt i tråden her nå... :D ?

Skrevet

Tja.... Det er jo ikke sååå lenge siden.. Måneds tid eller noe sånn sist jeg fikk brev fra han.. Da jeg skrev at jeg ble kjent med han for flere mnd siden, er det fordi chattingen pågikk i flere måneder.. Og sist brev fikk jeg for altså rundt en mnds tid siden, etter at jeg sa fra at jeg ante ugler i mosen.. Og for hun som lurte på det, så var det ingen "dating side" men et forum der vi har felles intresse. :D

Men jeg har fått mange inspill og mange tanker her nå, og det var jo akkurat det jeg ville, siden jeg var veldig i tvil selv hva jeg skulle gjøre... Jeg orker ikke å legge mere energi i dette, jeg ville bare høre andres mening om saken

Vi nordmenn er litt sånn at vi bare lukker øyne og ører til ting som skjer rundt oss, om det ikke akkurat anngår oss selv.. Litt synd egentlig :D

Skrevet

Tja.... Det er jo ikke sååå lenge siden.. Måneds tid eller noe sånn sist jeg fikk brev fra han.. Da jeg skrev at jeg ble kjent med han for flere mnd siden, er det fordi chattingen pågikk i flere måneder.. Og sist brev fikk jeg for altså rundt en mnds tid siden, etter at jeg sa fra at jeg ante ugler i mosen.. Og for hun som lurte på det, så var det ingen "dating side" men et forum der vi har felles intresse. :D

Men jeg har fått mange inspill og mange tanker her nå, og det var jo akkurat det jeg ville, siden jeg var veldig i tvil selv hva jeg skulle gjøre... Jeg orker ikke å legge mere energi i dette, jeg ville bare høre andres mening om saken

Vi nordmenn er litt sånn at vi bare lukker øyne og ører til ting som skjer rundt oss, om det ikke akkurat anngår oss selv.. Litt synd egentlig :D

Tja... Noen ganger har vi vel en tendens til å blande oss borti saker vi EGENTLIG ikke har noe med også...

Men hvis du syns det er så synd at vi ikke gjør noe med det så skjønner jeg ikke hvorfor du i det hele tatt spør oss om råd..! Du vil vel egentlig bare ha det fram til at du gjør det riktige hvis du forteller det? Vi er ikke no dårligere mennesker bare fordi vi er uenige.

Skrevet

Tja... Noen ganger har vi vel en tendens til å blande oss borti saker vi EGENTLIG ikke har noe med også...

Men hvis du syns det er så synd at vi ikke gjør noe med det så skjønner jeg ikke hvorfor du i det hele tatt spør oss om råd..! Du vil vel egentlig bare ha det fram til at du gjør det riktige hvis du forteller det? Vi er ikke no dårligere mennesker bare fordi vi er uenige.

Hehehe.... nei det stemmer nok ikke.. jeg har bein nok i nesa til å stå for egne valg.. Bare intressant å se hva andre ville gjort i samme situasjon :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...