Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing, uling og masing


LeneogMino

Recommended Posts

Guest Gråtass

Dere er utrolig defensive her inne, herreegud, skulle nesten tro jeg trykket på en knapp :)

Er vi defensive? Hva i all verden mener du med det? Her er det ingen som går i forsvar man bare ber om dokumentasjon på påstander som etter noen tiår med hund er etter min erfaring bare tull og tøys. Jeg VET at turid Rugaas mener dette, men kan du gi meg noen dokumentasjon på at det du sier? Jeg antar at siden du uttaler deg så bastant om hunders fysikk og utvikling at det foreligger noe som helst forskning på det, for hvis ikke så er jo påstandene dine akkurat like gode som alle andre sine, det er synsing..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter er som sagt kun veiledende da :D Er veldig individuelt hva hunder tåler, og noen blir lettere stresset enn andre. Men personen som har satt den veiledende tiden er Turid Rugaas.

Og noen ganger lurer jeg virkelig på om Turid Rugaas har gjort mer skade enn gagn for Norges hundebefolkning...

Det finnes ingen fasit når det gjelder dette, men at mange valper blir for mye herjet med er ikke å stikke under en stol. Mange valper klarer ikke å kjede seg eller slappe av, eller leke på egenhånd, fordi de får for mye aktivitet. Blir veldig rastløse og må aktiviseres hele tiden. Det er ikke bra.

Du, det blir faktisk riktig så hyggelige hunder av de aller fleste valper som vokser opp i Norge. Jeg tipper at det er et forsvinnende fåtall som gir sine valper så lite som 10-15 min aktivisering pr dag, så jeg tror faktisk det er unntakene som har så lavt aktivitetsbehov. Jeg tror at hypotesen din motbevises daglig av det store flertall jeg. Og jammen er jeg glad for det!

De fleste valper er skapt for et aktivt hundeliv, med mange og varierte aktiviterer. Om de pakkes inn i bobleplast fra de er babyer så tror jeg det gjør dem langt mindre motstandsdyktig for å håndtere stress og uvante situsajoner. Jeg ønsker ikke å hemme valpen min på den måten. Heller tvert imot så ønsker jeg å utsette valpen min for stress, det legger grobunn for læring. Stress er faktisk helt nødvendig for trening.

Så her i heimen er det ut og oppleve, undersøke, erfare, leke, trene, mosjonere og herje i en salig blanding fra valpen er liten av. Jeg tror det hjelper til at hunden finner sin egen av og på knapp jeg, for valpene mine pleier å være slitne når de kommer hjem, og da sovner de.

Ved å gi de et rikt liv finner de helt ut av seg selv at hjemme så skjer det lite, de har heller ikke behov for at det skal skje så mye. Da slapper vi av.

Selvsagt skal man følge med på valpen. Selvsagt kan de gire seg for mye opp. Men jammen kan de understimuleres også. Så advarslene må gå begge veier.

Å sperre en liten valp inne og påtvinge den passivitet er potensielt minst like skadelig som å aktivisere den for mye.

Jeg har møtt mange med valper i parken jeg hvor valpen omtrent peser seg ihjel av stress og ikke klarer å roe seg før etter flere timer i inaktivitet.

Blir du med dem hjem fra parken? Så creepy. :)

Det er mange av oss her inne som kan vår Rugaas og blir litt matte når vi får hennes teorier servert som den eneste sannhet av nyfrelste disipler. Hvis du ønsker å forme en aktiv, nysgjerrig, treningsivrig (dermed forsterkerkåt) hund, er det minst like viktig å trigge påknappen som avknappen hos valpen. Vi vet forskjell på sunt og usunt stress. Vi vet at en valp ikke skal gires opp før leggetid, vi vet at en overstressa hund er utrenbar og dermed ubrukelig. Samtidig så vet vi at en hund uten stress, er en kjedelig, apatisk og minst like utrenbar hund. En viss grad av stress må til for både motivasjon og forsterkerkåthet. En førstegangs hundeeier trenger å lære dette, like mye som h*n trenger å lære ulike teknikker for å trene/forme ro. Denne delen av hundelivet hopper fru Rugaas glatt over og dermed blir det noen andres oppgave å informere om det.

Hør hør! :D

Dere er utrolig defensive her inne, herreegud, skulle nesten tro jeg trykket på en knapp :D

Ikke defensiv i det hele tatt. Men du har funnet fram til et forum fullt av kunnskapsrike, erfarne og engasjerte hundeiere, og mange av dem er uenige med deg. Så vi utfordrer meningene dine litt. Uenig er ikke lik defensiv. Dessuten er vi vel alle her for å diskutere og lære mer, uenigheter er et glimrende utgangspunkt til det. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke gi han oppmerksomhet på at han piper når du vet han har gjort fra seg. Han må lære seg at natt er natt. Sover han lenge før dere legger dere? Kanskje dere kan gi han noe hjernetrim oppgaver slik at han holder seg våken like lenge som dere? Putt sov i ro i ørene og legg deg å sove igjen.

Han er våken helt til vi er gått i seng, og ofte enda litt etter det. Når lyset skrus av tar det er minutt eller to før han legger seg til å sove. Da pleier det å være helt stilt til han begynner å bjeffe midt på natten.

Valpen min får definitivt mer aktivitet enn et kvarter daglig, men jeg kan ikke si han er særlig stresset av den grunn. I dag var han ute i en halvtime, først lek i snøen før vi hadde en liten tur. Jeg var hjemme igjen ett, og da var vi ute en time. Vi var inne to timer (ikke særlig med lek, men han sov ikke), før vi gikk ut i snøen igjen en time. Når vi kom inn surret han litt før han la seg ned og sovnet.

Vi går turer, leker i snøen, leker med andre hunder/valper, trener litt lydighet og har vært på en lydighetskonkurranse bare for sosialiseringen sin skyld. Jeg prøver å skape en uredd og glad hund, men passer på å roe helt ned når han trenger det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...