Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som klør, men bare om vinteren


Barney

Recommended Posts

Skrevet

Den ene hunden min har begynt å klø seg mye. Stopper gjerne opp på tur osv for å klø seg. Somregel klør han seg i hodeområdet/halsen og magen. Han har klødd i ca en mnd nå. Sist vinter gjorde han også dette. Noen som har noen ide om hva det kan være? Har tenkt på at det kanskje kan ha med at det er tørrere luft inne på vinteren å gjøre?

Skrevet

Kanskje hunder også kan få kuldeallergi, sånn som mennesker? Ikke umulig det sikkert.. Du har ikke sett noe utslett eller noe på huden?

Skrevet

Tørr luft kan absolutt være årsaken ja. Kjenner flere hunder som har begynt å klø nå i vinter når det har vært sprengkaldt, men som ikke klør ellers. Herlighet; til og med JEG klør da mer! :icon_redface:

Skrevet

Da kan det godt hende det er tørr luft da, men er det ikke rart at den andre hunden min ikke klør? Måtte sjekke huden hans nå, og det er ikke noe utslett, den ser helt normal ut. Glemte å si at han har 3 ganger høyere leververdi enn normalt, vet ikke om det er relevant i det hele tatt, men tenkte kanskje at sånne "indre ting" også kunne få han til å klø, evt at det kan påvirke huden på noen måte.

Skrevet

Å så kvalmt :innocent: Har sjekket pelsen han og kan ikke se noen utøy heldigvis. Hvis det er lus kan man se dem, sant?

Hunden min gikk og klødde i et par-tre uker før jul uten at jeg kunne skjønne hvorfor - hun hadde irritert hud enkelte steder, men overhodet ikke noe lus eller annet utøy, slik jeg kunne se - og jeg gikk over pelsen ofte og grundig. Til slutt fant jeg to små lus på siden av brystkassen. Veterinær gikk over med lupe og lys og fant ytterligere én lus og to egg. Etter behandling med lusemiddel ble hun raskt klø- og lusefri.

Så jo, man kan se det - men det er ikke nødvendigvis slik at lusene lyser mot deg bare du gløtter på hunden. :icon_redface:

Skrevet

Det er jo alltid greit og sjekke for utøy, men om den er slik vær vinter så er det en god sjanse for at det er tørr luft. Får han olje? Kanskje det kunne hjulpet i vinterhalvåret.

Jeg sliter selv med tørr hud på vinteren.

Skrevet

Lufta blir tørr når det er lav luftfuktighet. Altså lav prosent av 'damp' i lufta. Etter man har tatt en dusj og det dugger på speilet feks da er det høy luftfuktighet Samme gjelder når det er tåke. Men (jeg kan ta feil her) når lufta blir for kald vil vanndamp bli ispartikler og dermed blir det lite fuktighet i lufta.

Skrevet

Det blir ofte tørr luft inne om vinteren når vi fyrer og prøver å holde huset varmt. Nøyaktig hva som skjer skal jeg ikke uttale meg om. :icon_redface:

Skrevet

Kan det være en reaksjon på salt?

Hunder har forskjellig hud og kan nok reagere ulikt på tørr hud, salt osv, så det vil ikke være så rart om bare ene hunden får reaksjon i form av kløe.

Skrevet

Det er jo alltid greit og sjekke for utøy, men om den er slik vær vinter så er det en god sjanse for at det er tørr luft. Får han olje? Kanskje det kunne hjulpet i vinterhalvåret.

Jeg sliter selv med tørr hud på vinteren.

Da har vi vært hos dyrlegen, og han konkluderte med tørr luft, fant heldigvis ingen lus e.l

Han har ikke pleid å få olje, så det skal jeg begynne å gi han.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...