Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergivennlige hunderaser


malc

Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg er ny her, vi er en familie på 4/5 som skal anskaffe oss hund. Vi har et medlem i familien som er allergisk, så vi må nesten ta hensyn til det. Har lest noen diskusjoner her inne, og har forstått at labradoodle er et upopulært(og kanskje ikke spesielt lurt eller gjennomtenkt) valg.

Men har noen her inne erfaring med hunderaser som allergikere ikke reagerer på? Vi har kikket på wheatenterrier og skal teste allergikeren på denne rasen, men har forstått at dette med allergi er veldig individuelt.

Så jeg er ute etter erfaringer. Takk på forhånd. :yawn:

Skrevet

Jeg har bare positive opplevelser med pudler og alergikere. Hadde storpuddeltispe som familiehund da jeg var liten, som hadde feriehjem hos en familie der sønnen var allergisk, uten problem. Mamma er også allergisk, uten problem. Nå har jeg dvergpuddel, og hun har allerede blitt testet på flere allergikere uten at noen har reagert.

Det er veldig individuelt hvilke raser man reagerer på, så dere må nesten bare teste dem ut. Husk at selv om hunden er røytefri så er det stor forskjell på en ustelt og skitten hund og en velstelt og ren hund.

Lykke til!

Skrevet

Ja, det er individuelt, men allergivennlige raser er blant annet Wheaten Terrier (og andre terrierraser), Bichon Frisé, portugisisk vannhund (og andre typer vannhunder), pudler..

Det er lurt å sjekke ut om man reagerer før man kjøper. Har hørt om allergikere som reagerer på puddel og ikke på dachs..

Skrevet

Men er det vanlig at man reagerer på et individ av en rase, men ikke et annet? Noen som vet noe om det?

Vi vil gjerne ha litt størrelse på hunden, og vil kjøpe fra noen som driver seriøst.

Skrevet

Ifølge legestanden finnes det ingen "allergivennlige" raser; bl.a. fordi det vel så gjerne er midd og avflassede hudceller man reagerer på som selve pelsen! Men ingen grunn til å fortvile, mange allergikere reagerer mindre på enkelte raser (som f.eks. de som er nevnt her, selv har jeg gode erfaringer med storpuddel, riesenschnauzer og nå samojedhund; også går det selvsagt an å google "allergy free dogs" for å finne flere forslag). Dessuten hører man jo om mange tilfeller der allergikere blir "vant til" sin egen hund og slutter å reagerer på den, selv om de fortsatt reagerer på andre individer av samme rase. Svigerinna mi (som er lege, og har vært veldig skeptisk til den "venne seg til en hund"-teorien) reagerer ikke lenger på søsters gordon setter :P Likevel er ikke det noe man kan satse på, det kan like gjerne gå motsatt vei... :P

Det er kjempepositivt at dere har bestemt dere for å prøve ut litt :P Jeg har selv en allergisk kjæreste, så da jeg bestemte meg for å undersøke mulighetene for å få hund, tok jeg ham med til samojedoppdretterne og var der i drøyt 7 timer. Der fikk han ikke bare klappa hundene, og prøvd å ha dem helt oppi ansiktet; han ble også utsatt for den enorme mengden allergener det ALLTID vil være i lufta hos oppdrettere (i alle fall om de har en del hunder, og holder dem innendørs). Det blir noe helt anna å bare hilse på en hund ute, eller låne en med seg hjem en dag eller to, du får liksom ikke samla opp den samme konstante mengden av allergener i lufta, og på alle møblene. Det er jo fortsatt en viss fare for at allergien kan provoseres fram over tid når man får hunden hjem, men da har du i alle fall gjort så godt du kan med å prøve ut og undersøke på forhånd. Seriøse oppdrettere bør absolutt være positive til å låne bort en av hundene sine over lengre tid, som f.eks. en uke; de vil jo gjerne selge deg en valp hvis de har tro på deg som hundeeier, og er nok like opptatt av at valpen skal slippe å bli omplassert etter noen uker som det du er!

Forresten, siden de fleste reagerer på midd eller hudavfall fra hunden, og ikke pels, hjelper det ikke bare å børste (evt trimme) pelsen jevnlig, men også å holde hunden ren :yawn:

Lykke til, håper du finner en rase som fungerer med allergien =)

Skrevet

jeg ser dere skriver at dere gjerne vil ha en litt stor hund, men tenkte jeg bare skulle fortelle at sønnen til min oppdretter har astma og allergi, men han tåler godt dvergschnauzerene i huset :yawn:

Skrevet

...og riesenschnauzere har vel samme pels- og hudkvalitet som dvergutgaven? De er store og sterke =D

Skrevet

Ifølge legestanden finnes det ingen "allergivennlige" raser; bl.a. fordi det vel så gjerne er midd og avflassede hudceller man reagerer på som selve pelsen! Men ingen grunn til å fortvile, mange allergikere reagerer mindre på enkelte raser (som f.eks. de som er nevnt her, selv har jeg gode erfaringer med storpuddel, riesenschnauzer og nå samojedhund; også går det selvsagt an å google "allergy free dogs" for å finne flere forslag). Dessuten hører man jo om mange tilfeller der allergikere blir "vant til" sin egen hund og slutter å reagerer på den, selv om de fortsatt reagerer på andre individer av samme rase. Svigerinna mi (som er lege, og har vært veldig skeptisk til den "venne seg til en hund"-teorien) reagerer ikke lenger på søsters gordon setter :frantics: Likevel er ikke det noe man kan satse på, det kan like gjerne gå motsatt vei... :innocent:

Det er kjempepositivt at dere har bestemt dere for å prøve ut litt :whistle: Jeg har selv en allergisk kjæreste, så da jeg bestemte meg for å undersøke mulighetene for å få hund, tok jeg ham med til samojedoppdretterne og var der i drøyt 7 timer. Der fikk han ikke bare klappa hundene, og prøvd å ha dem helt oppi ansiktet; han ble også utsatt for den enorme mengden allergener det ALLTID vil være i lufta hos oppdrettere (i alle fall om de har en del hunder, og holder dem innendørs). Det blir noe helt anna å bare hilse på en hund ute, eller låne en med seg hjem en dag eller to, du får liksom ikke samla opp den samme konstante mengden av allergener i lufta, og på alle møblene. Det er jo fortsatt en viss fare for at allergien kan provoseres fram over tid når man får hunden hjem, men da har du i alle fall gjort så godt du kan med å prøve ut og undersøke på forhånd. Seriøse oppdrettere bør absolutt være positive til å låne bort en av hundene sine over lengre tid, som f.eks. en uke; de vil jo gjerne selge deg en valp hvis de har tro på deg som hundeeier, og er nok like opptatt av at valpen skal slippe å bli omplassert etter noen uker som det du er!

Forresten, siden de fleste reagerer på midd eller hudavfall fra hunden, og ikke pels, hjelper det ikke bare å børste (evt trimme) pelsen jevnlig, men også å holde hunden ren :icon_redface:

Lykke til, håper du finner en rase som fungerer med allergien =)

AllergiVENNLIGE jo :aww: Men ikke allergifrie!

Skrevet

STORPUDDEL, anbefalar eg. Den er og lett å trene, og om den store vert for stor, finst i 4 svært ulike størrelsesvariantar som du kan tilpasse deg sjølv. Toy puddelen på 20-28 kg, dvergpuddelen på 28-33 kg, mellompuddelen på 33-45 kg, og storpuddelen på 46-58 cm. Eg sjølv har god erfaring med storpuddelen, ein sporty, venlig, morosam og rolig hund inne, men ute er den svært livlig. Eg vil ikkje jåle opp hunden med pompongar, sidan eg meiner dette øyddeleggar hunden. Ein vanlig klipp, lammeklipp, er både sporty og lettare å vedlikehalde. Men, uansett korleis klipp og variant, må puddelen ha mykje pelsstell, men det må alle ikkje-røytande hundar ha.

Puddel er ikkje ein jålehund, men ein sporty og morosam hund! Sjå nokon bilete her: http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=355

Skrevet

STORPUDDEL, anbefalar eg. Den er og lett å trene, og om den store vert for stor, finst i 4 svært ulike størrelsesvariantar som du kan tilpasse deg sjølv. Toy puddelen på 20-28 kg, dvergpuddelen på 28-33 kg, mellompuddelen på 33-45 kg, og storpuddelen på 46-58 cm. Eg sjølv har god erfaring med storpuddelen, ein sporty, venlig, morosam og rolig hund inne, men ute er den svært livlig. Eg vil ikkje jåle opp hunden med pompongar, sidan eg meiner dette øyddeleggar hunden. Ein vanlig klipp, lammeklipp, er både sporty og lettare å vedlikehalde. Men, uansett korleis klipp og variant, må puddelen ha mykje pelsstell, men det må alle ikkje-røytande hundar ha.

Puddel er ikkje ein jålehund, men ein sporty og morosam hund! Sjå nokon bilete her: http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=355

Sikker på at du ikke mener cm istedenfor kg? :) Hehe!

Skrevet

STORPUDDEL, anbefalar eg. Den er og lett å trene, og om den store vert for stor, finst i 4 svært ulike størrelsesvariantar som du kan tilpasse deg sjølv. Toy puddelen på 20-28 kg, dvergpuddelen på 28-33 kg, mellompuddelen på 33-45 kg, og storpuddelen på 46-58 cm. Eg sjølv har god erfaring med storpuddelen, ein sporty, venlig, morosam og rolig hund inne, men ute er den svært livlig. Eg vil ikkje jåle opp hunden med pompongar, sidan eg meiner dette øyddeleggar hunden. Ein vanlig klipp, lammeklipp, er både sporty og lettare å vedlikehalde. Men, uansett korleis klipp og variant, må puddelen ha mykje pelsstell, men det må alle ikkje-røytande hundar ha.

Puddel er ikkje ein jålehund, men ein sporty og morosam hund! Sjå nokon bilete her: http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=355

ja, er nok cm, 45 kg for en puddel.. Den må være FEIT! :)

Skrevet

Synes det høres skummelt ut å anskaffe hund i en familie hvor man har fått påvist hundeallergi. Som noen er såvidt inne på, så er det ikke kun pelsen i seg selv man reagerer på, men allergener, som fins i hundens hudceller og spytt, for eksempel.

Hva en allergiker vil reagere på og ikke er helt og plent umulig å forutsi. Det har ingen betydning whatsoever at man kan være en time, en dag, en helg eller en uke med en hund uten å reagere. Eksponeres man for allergener over tid risikerer man å trigge allergien for fullt.

Det med å reagere ulikt på ulike individer av samme rase vet jeg lite om. Men jeg har en søster som er ekstremt allergisk mot pelsdyr, og en søster som har en rottweiler. Allergikeren har vært hos oss på besøk (overnattingsbesøk i en uke) uten å reagere på mopsen i det hele tatt, mens rottweileren tåler hun knapt å være i nærheten av en liten stund. Mopsen og rottweileren er korthårede raser som røyter mye begge to, ingen hadde kunnet innbille seg at reaksjonen hennes skulle bli så enormt forskjellig fra den ene hunden til den andre.

Med barn inne i bildet ville jeg rett og slett ikke tatt sjansen. Kan ikke tenke meg hvor knust et barn ville blitt dersom det blir "skyld i" at familiehunden man har hatt ett år og er blitt så glad i må omplasseres...

Fra Norges Astma- og Allergiforbund: Ved påvist allergi mot et pelsdyr, bør første forebyggende råd være ikke å anskaffe kjæledyr. Tilhører man risikogruppen, dvs. ved påvist allergi i familien, bør man også være tilbakeholdende med å anskaffe seg hund eller katt.

Allergi er trist og kjedelig, og jeg forstår godt at dere inderlig ønsker at dette skal gå bra. Men jeg håper dere tenker nøye gjennom saken, skaffer til veie all informasjon og er forberedte på alle utfall.

Lykke til! :)

Skrevet

Synes det høres skummelt ut å anskaffe hund i en familie hvor man har fått påvist hundeallergi. Som noen er såvidt inne på, så er det ikke kun pelsen i seg selv man reagerer på, men allergener, som fins i hundens hudceller og spytt, for eksempel.

Hva en allergiker vil reagere på og ikke er helt og plent umulig å forutsi. Det har ingen betydning whatsoever at man kan være en time, en dag, en helg eller en uke med en hund uten å reagere. Eksponeres man for allergener over tid risikerer man å trigge allergien for fullt.

Det med å reagere ulikt på ulike individer av samme rase vet jeg lite om. Men jeg har en søster som er ekstremt allergisk mot pelsdyr, og en søster som har en rottweiler. Allergikeren har vært hos oss på besøk (overnattingsbesøk i en uke) uten å reagere på mopsen i det hele tatt, mens rottweileren tåler hun knapt å være i nærheten av en liten stund. Mopsen og rottweileren er korthårede raser som røyter mye begge to, ingen hadde kunnet innbille seg at reaksjonen hennes skulle bli så enormt forskjellig fra den ene hunden til den andre.

Med barn inne i bildet ville jeg rett og slett ikke tatt sjansen. Kan ikke tenke meg hvor knust et barn ville blitt dersom det blir "skyld i" at familiehunden man har hatt ett år og er blitt så glad i må omplasseres...

Fra Norges Astma- og Allergiforbund: Ved påvist allergi mot et pelsdyr, bør første forebyggende råd være ikke å anskaffe kjæledyr. Tilhører man risikogruppen, dvs. ved påvist allergi i familien, bør man også være tilbakeholdende med å anskaffe seg hund eller katt.

Allergi er trist og kjedelig, og jeg forstår godt at dere inderlig ønsker at dette skal gå bra. Men jeg håper dere tenker nøye gjennom saken, skaffer til veie all informasjon og er forberedte på alle utfall.

Lykke til! :D

Jeg signerer denne.

Har tilbragt tid med rasen uten å reagere, men etter å ha hatt valpen i 1,5 md har jeg begynt å reagere :)

Er i "kanskje jeg blir vant til henne"-fasen og håper at det skal åååååårne seg, men jeg er voksen (brrrrr). Barn har i noen tilfeller større sjanse for å bli verre snarere enn bedre når pelsdyret først er i hus.

Har du lest på feks Allergiviten.no ?

Man reagerer stort sett på rasen. Det at man kan komme over individer som allergikeren plutselig ikke reagerer på skal ikke utelukkes, men er svært sjeldent. (Forsker-materiale, jeg? Neeeeei... :D )

Skrevet

Takk for mange svar.

Ja, dette med allergi er veldig kjipt. Men det er samboeren min som er allergisk, da. Ikke at det egentlig har noe å si, for det blir jo hunden som må ut dersom det skulle gå galt.

Men jeg hører jo stadig om folk som skaffer seg såkalte allergivennlige raser, i TILFELLE det skulle bryte ut allergi. Men ja, det er jo ikke sikkert det hjelper, det heller.

Samboeren min sier at det er spytt/midd/celler han reagerer på, men kan man vite det sikkert da?

Jeg bare tenker at dersom vi besøker oppdretter som må det jo være proppa der med allergener der, dersom de har hundene innendørs og at vi vil få en rimelig god pekepinn på om han reagerer. Han reagerer veldig kjapt dersom han gjør det. Og verre på katt enn på hund.

Guest Gråtass
Skrevet

Voksne mennesker kan faktisk ta allergi medisiner om det skulle bli for ille, man kan ha hunden boende ute i hundegård i perioder hvor annen allergi gjør det vanskelig nok. Det er mange løsninger man kan finne om man virkelig ønsker ett liv med hund og ikke bare tenker at man skal prøve..

Min erfaring er at mange mennesker som har allergi tåler faktisk border collie godt.

Skrevet

Voksne mennesker kan faktisk ta allergi medisiner om det skulle bli for ille, man kan ha hunden boende ute i hundegård i perioder hvor annen allergi gjør det vanskelig nok. Det er mange løsninger man kan finne om man virkelig ønsker ett liv med hund og ikke bare tenker at man skal prøve..

Min erfaring er at mange mennesker som har allergi tåler faktisk border collie godt.

Synd at ikke din erfaring gjelder for alle.

Snakket med legen min angående det å gå på allergimedisin, men hun anbefalte ikke det pga bivirkninger, pluss at det ikke er bra å dytte i kroppen kjemiske midler over lengre tid hvis man ikke må. Jeg har hatt noe om dette i Biologisk Psykologi på uni, så jeg kan forsåvidt skjønne hvorfor hun fraråder slik bruk av piller, men hvis ønsket er sterkt nok og allergien svak, så kan man sikkert leve med det.

Luftveisallergi er den vanskeligste for den kan utvikle seg til astma, og det er lite eller ingenting man kan gjøre annet enn å leve med det (og er det nå egentlig så ille å leve med astma? Ikke vet jeg).

Jeg har hørt om folk som har reagert på spytt/flass og de bader hunden 2-3 ganger i uka for å ikke reagere, mens andre får elveblest bare de tenker på en hund, så det er veldig individuelt. Besøk en oppdretter og se hvordan det går.

Skrevet

Det har ingen betydning whatsoever at man kan være en time, en dag, en helg eller en uke med en hund uten å reagere. Eksponeres man for allergener over tid risikerer man å trigge allergien for fullt.

Ja det stemmer, det å ha gått gjennom en test og "bestått" betyr ikke at hunden er allergivennlig.

Hadde et marsvin for mange år siden. Gikk helt fint, ingen reaksjoner.

Etter 6 mnd satte jeg henne til en venn pga ferie i 2 uker.

Etter ferien hentet jeg marsvinet, og bang! -jeg reagerte momentvert på marsvinet. Prøvde allgergimedisin, men måtte gi meg. Jeg tålte det rett og slett ikke lengre, samme masvinet jeg hadde hatt i 6 mnd.

På de to ukene hadde kroppen min fått bygd opp større arsenal av antistoffer, og dermed startet en kraftig reaksjon da jeg kom i kontakt med marsvinet igjen.

Skrevet

Jeg har selv "vært" allergiker om jeg kan si det slikt. Reagerte fryktelig på første valpene min, måtte bade henne ofte og ta medisiner for å holde i sjakk. Noen år senere traff jeg mannen min som da hadde en golden retriever og jeg reagerte ikke noe særlig på den. Etter noen måneder har jeg aldri hatt en allergisk reaksjon igjen på noen dyreslag.

Skrevet

Takk for mange svar.

Ja, dette med allergi er veldig kjipt. Men det er samboeren min som er allergisk, da. Ikke at det egentlig har noe å si, for det blir jo hunden som må ut dersom det skulle gå galt.

Men jeg hører jo stadig om folk som skaffer seg såkalte allergivennlige raser, i TILFELLE det skulle bryte ut allergi. Men ja, det er jo ikke sikkert det hjelper, det heller.

Samboeren min sier at det er spytt/midd/celler han reagerer på, men kan man vite det sikkert da?

Jeg bare tenker at dersom vi besøker oppdretter som må det jo være proppa der med allergener der, dersom de har hundene innendørs og at vi vil få en rimelig god pekepinn på om han reagerer. Han reagerer veldig kjapt dersom han gjør det. Og verre på katt enn på hund.

Nå er det slik at allergenene "dør" etter en viss tid (tror det var ca 14 dager, litt usikker). Så hos oppdretter er det ikke nødvendigvis noe særlig mer allergener enn hos en ny hundefamilie etter 14 dager. Litt mer er det sikkert, siden det er flere hunder hos oppdretter, men likevel.

Allergener fins i pels, hud og spytt, midd er vel noe man reagerer på utenom. Altså en annen type allergi. Om man kan reagere kun på allergener fra spytt og ikke pels aner jeg ikke, men i lengden tviler jeg på at det har så mye å si uansett.

Voksne mennesker kan faktisk ta allergi medisiner om det skulle bli for ille, man kan ha hunden boende ute i hundegård i perioder hvor annen allergi gjør det vanskelig nok. Det er mange løsninger man kan finne om man virkelig ønsker ett liv med hund og ikke bare tenker at man skal prøve..

Min erfaring er at mange mennesker som har allergi tåler faktisk border collie godt.

Det kan helt sikkert fungere for noen. For andre allergikere, som er kraftigere angrepet vil det ikke fungere i lengden.

Selvfølgelig er det mye man kan gjøre for å greie å holde hund i hus sammen med allergiker, og for mange fungerer det sikkert kjempefint. Men man risikerer at det ender med omplassering, og det ønsker jeg at man er både oppmerksom og forberedt på i forkant.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...