Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergivennlige hunderaser


malc

Recommended Posts

Hei, jeg er ny her, vi er en familie på 4/5 som skal anskaffe oss hund. Vi har et medlem i familien som er allergisk, så vi må nesten ta hensyn til det. Har lest noen diskusjoner her inne, og har forstått at labradoodle er et upopulært(og kanskje ikke spesielt lurt eller gjennomtenkt) valg.

Men har noen her inne erfaring med hunderaser som allergikere ikke reagerer på? Vi har kikket på wheatenterrier og skal teste allergikeren på denne rasen, men har forstått at dette med allergi er veldig individuelt.

Så jeg er ute etter erfaringer. Takk på forhånd. :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare positive opplevelser med pudler og alergikere. Hadde storpuddeltispe som familiehund da jeg var liten, som hadde feriehjem hos en familie der sønnen var allergisk, uten problem. Mamma er også allergisk, uten problem. Nå har jeg dvergpuddel, og hun har allerede blitt testet på flere allergikere uten at noen har reagert.

Det er veldig individuelt hvilke raser man reagerer på, så dere må nesten bare teste dem ut. Husk at selv om hunden er røytefri så er det stor forskjell på en ustelt og skitten hund og en velstelt og ren hund.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er individuelt, men allergivennlige raser er blant annet Wheaten Terrier (og andre terrierraser), Bichon Frisé, portugisisk vannhund (og andre typer vannhunder), pudler..

Det er lurt å sjekke ut om man reagerer før man kjøper. Har hørt om allergikere som reagerer på puddel og ikke på dachs..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge legestanden finnes det ingen "allergivennlige" raser; bl.a. fordi det vel så gjerne er midd og avflassede hudceller man reagerer på som selve pelsen! Men ingen grunn til å fortvile, mange allergikere reagerer mindre på enkelte raser (som f.eks. de som er nevnt her, selv har jeg gode erfaringer med storpuddel, riesenschnauzer og nå samojedhund; også går det selvsagt an å google "allergy free dogs" for å finne flere forslag). Dessuten hører man jo om mange tilfeller der allergikere blir "vant til" sin egen hund og slutter å reagerer på den, selv om de fortsatt reagerer på andre individer av samme rase. Svigerinna mi (som er lege, og har vært veldig skeptisk til den "venne seg til en hund"-teorien) reagerer ikke lenger på søsters gordon setter :P Likevel er ikke det noe man kan satse på, det kan like gjerne gå motsatt vei... :P

Det er kjempepositivt at dere har bestemt dere for å prøve ut litt :P Jeg har selv en allergisk kjæreste, så da jeg bestemte meg for å undersøke mulighetene for å få hund, tok jeg ham med til samojedoppdretterne og var der i drøyt 7 timer. Der fikk han ikke bare klappa hundene, og prøvd å ha dem helt oppi ansiktet; han ble også utsatt for den enorme mengden allergener det ALLTID vil være i lufta hos oppdrettere (i alle fall om de har en del hunder, og holder dem innendørs). Det blir noe helt anna å bare hilse på en hund ute, eller låne en med seg hjem en dag eller to, du får liksom ikke samla opp den samme konstante mengden av allergener i lufta, og på alle møblene. Det er jo fortsatt en viss fare for at allergien kan provoseres fram over tid når man får hunden hjem, men da har du i alle fall gjort så godt du kan med å prøve ut og undersøke på forhånd. Seriøse oppdrettere bør absolutt være positive til å låne bort en av hundene sine over lengre tid, som f.eks. en uke; de vil jo gjerne selge deg en valp hvis de har tro på deg som hundeeier, og er nok like opptatt av at valpen skal slippe å bli omplassert etter noen uker som det du er!

Forresten, siden de fleste reagerer på midd eller hudavfall fra hunden, og ikke pels, hjelper det ikke bare å børste (evt trimme) pelsen jevnlig, men også å holde hunden ren :yawn:

Lykke til, håper du finner en rase som fungerer med allergien =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge legestanden finnes det ingen "allergivennlige" raser; bl.a. fordi det vel så gjerne er midd og avflassede hudceller man reagerer på som selve pelsen! Men ingen grunn til å fortvile, mange allergikere reagerer mindre på enkelte raser (som f.eks. de som er nevnt her, selv har jeg gode erfaringer med storpuddel, riesenschnauzer og nå samojedhund; også går det selvsagt an å google "allergy free dogs" for å finne flere forslag). Dessuten hører man jo om mange tilfeller der allergikere blir "vant til" sin egen hund og slutter å reagerer på den, selv om de fortsatt reagerer på andre individer av samme rase. Svigerinna mi (som er lege, og har vært veldig skeptisk til den "venne seg til en hund"-teorien) reagerer ikke lenger på søsters gordon setter :frantics: Likevel er ikke det noe man kan satse på, det kan like gjerne gå motsatt vei... :innocent:

Det er kjempepositivt at dere har bestemt dere for å prøve ut litt :whistle: Jeg har selv en allergisk kjæreste, så da jeg bestemte meg for å undersøke mulighetene for å få hund, tok jeg ham med til samojedoppdretterne og var der i drøyt 7 timer. Der fikk han ikke bare klappa hundene, og prøvd å ha dem helt oppi ansiktet; han ble også utsatt for den enorme mengden allergener det ALLTID vil være i lufta hos oppdrettere (i alle fall om de har en del hunder, og holder dem innendørs). Det blir noe helt anna å bare hilse på en hund ute, eller låne en med seg hjem en dag eller to, du får liksom ikke samla opp den samme konstante mengden av allergener i lufta, og på alle møblene. Det er jo fortsatt en viss fare for at allergien kan provoseres fram over tid når man får hunden hjem, men da har du i alle fall gjort så godt du kan med å prøve ut og undersøke på forhånd. Seriøse oppdrettere bør absolutt være positive til å låne bort en av hundene sine over lengre tid, som f.eks. en uke; de vil jo gjerne selge deg en valp hvis de har tro på deg som hundeeier, og er nok like opptatt av at valpen skal slippe å bli omplassert etter noen uker som det du er!

Forresten, siden de fleste reagerer på midd eller hudavfall fra hunden, og ikke pels, hjelper det ikke bare å børste (evt trimme) pelsen jevnlig, men også å holde hunden ren :icon_redface:

Lykke til, håper du finner en rase som fungerer med allergien =)

AllergiVENNLIGE jo :aww: Men ikke allergifrie!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

STORPUDDEL, anbefalar eg. Den er og lett å trene, og om den store vert for stor, finst i 4 svært ulike størrelsesvariantar som du kan tilpasse deg sjølv. Toy puddelen på 20-28 kg, dvergpuddelen på 28-33 kg, mellompuddelen på 33-45 kg, og storpuddelen på 46-58 cm. Eg sjølv har god erfaring med storpuddelen, ein sporty, venlig, morosam og rolig hund inne, men ute er den svært livlig. Eg vil ikkje jåle opp hunden med pompongar, sidan eg meiner dette øyddeleggar hunden. Ein vanlig klipp, lammeklipp, er både sporty og lettare å vedlikehalde. Men, uansett korleis klipp og variant, må puddelen ha mykje pelsstell, men det må alle ikkje-røytande hundar ha.

Puddel er ikkje ein jålehund, men ein sporty og morosam hund! Sjå nokon bilete her: http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=355

Lenke til kommentar
Del på andre sider

STORPUDDEL, anbefalar eg. Den er og lett å trene, og om den store vert for stor, finst i 4 svært ulike størrelsesvariantar som du kan tilpasse deg sjølv. Toy puddelen på 20-28 kg, dvergpuddelen på 28-33 kg, mellompuddelen på 33-45 kg, og storpuddelen på 46-58 cm. Eg sjølv har god erfaring med storpuddelen, ein sporty, venlig, morosam og rolig hund inne, men ute er den svært livlig. Eg vil ikkje jåle opp hunden med pompongar, sidan eg meiner dette øyddeleggar hunden. Ein vanlig klipp, lammeklipp, er både sporty og lettare å vedlikehalde. Men, uansett korleis klipp og variant, må puddelen ha mykje pelsstell, men det må alle ikkje-røytande hundar ha.

Puddel er ikkje ein jålehund, men ein sporty og morosam hund! Sjå nokon bilete her: http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=355

Sikker på at du ikke mener cm istedenfor kg? :) Hehe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

STORPUDDEL, anbefalar eg. Den er og lett å trene, og om den store vert for stor, finst i 4 svært ulike størrelsesvariantar som du kan tilpasse deg sjølv. Toy puddelen på 20-28 kg, dvergpuddelen på 28-33 kg, mellompuddelen på 33-45 kg, og storpuddelen på 46-58 cm. Eg sjølv har god erfaring med storpuddelen, ein sporty, venlig, morosam og rolig hund inne, men ute er den svært livlig. Eg vil ikkje jåle opp hunden med pompongar, sidan eg meiner dette øyddeleggar hunden. Ein vanlig klipp, lammeklipp, er både sporty og lettare å vedlikehalde. Men, uansett korleis klipp og variant, må puddelen ha mykje pelsstell, men det må alle ikkje-røytande hundar ha.

Puddel er ikkje ein jålehund, men ein sporty og morosam hund! Sjå nokon bilete her: http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=355

ja, er nok cm, 45 kg for en puddel.. Den må være FEIT! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det høres skummelt ut å anskaffe hund i en familie hvor man har fått påvist hundeallergi. Som noen er såvidt inne på, så er det ikke kun pelsen i seg selv man reagerer på, men allergener, som fins i hundens hudceller og spytt, for eksempel.

Hva en allergiker vil reagere på og ikke er helt og plent umulig å forutsi. Det har ingen betydning whatsoever at man kan være en time, en dag, en helg eller en uke med en hund uten å reagere. Eksponeres man for allergener over tid risikerer man å trigge allergien for fullt.

Det med å reagere ulikt på ulike individer av samme rase vet jeg lite om. Men jeg har en søster som er ekstremt allergisk mot pelsdyr, og en søster som har en rottweiler. Allergikeren har vært hos oss på besøk (overnattingsbesøk i en uke) uten å reagere på mopsen i det hele tatt, mens rottweileren tåler hun knapt å være i nærheten av en liten stund. Mopsen og rottweileren er korthårede raser som røyter mye begge to, ingen hadde kunnet innbille seg at reaksjonen hennes skulle bli så enormt forskjellig fra den ene hunden til den andre.

Med barn inne i bildet ville jeg rett og slett ikke tatt sjansen. Kan ikke tenke meg hvor knust et barn ville blitt dersom det blir "skyld i" at familiehunden man har hatt ett år og er blitt så glad i må omplasseres...

Fra Norges Astma- og Allergiforbund: Ved påvist allergi mot et pelsdyr, bør første forebyggende råd være ikke å anskaffe kjæledyr. Tilhører man risikogruppen, dvs. ved påvist allergi i familien, bør man også være tilbakeholdende med å anskaffe seg hund eller katt.

Allergi er trist og kjedelig, og jeg forstår godt at dere inderlig ønsker at dette skal gå bra. Men jeg håper dere tenker nøye gjennom saken, skaffer til veie all informasjon og er forberedte på alle utfall.

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det høres skummelt ut å anskaffe hund i en familie hvor man har fått påvist hundeallergi. Som noen er såvidt inne på, så er det ikke kun pelsen i seg selv man reagerer på, men allergener, som fins i hundens hudceller og spytt, for eksempel.

Hva en allergiker vil reagere på og ikke er helt og plent umulig å forutsi. Det har ingen betydning whatsoever at man kan være en time, en dag, en helg eller en uke med en hund uten å reagere. Eksponeres man for allergener over tid risikerer man å trigge allergien for fullt.

Det med å reagere ulikt på ulike individer av samme rase vet jeg lite om. Men jeg har en søster som er ekstremt allergisk mot pelsdyr, og en søster som har en rottweiler. Allergikeren har vært hos oss på besøk (overnattingsbesøk i en uke) uten å reagere på mopsen i det hele tatt, mens rottweileren tåler hun knapt å være i nærheten av en liten stund. Mopsen og rottweileren er korthårede raser som røyter mye begge to, ingen hadde kunnet innbille seg at reaksjonen hennes skulle bli så enormt forskjellig fra den ene hunden til den andre.

Med barn inne i bildet ville jeg rett og slett ikke tatt sjansen. Kan ikke tenke meg hvor knust et barn ville blitt dersom det blir "skyld i" at familiehunden man har hatt ett år og er blitt så glad i må omplasseres...

Fra Norges Astma- og Allergiforbund: Ved påvist allergi mot et pelsdyr, bør første forebyggende råd være ikke å anskaffe kjæledyr. Tilhører man risikogruppen, dvs. ved påvist allergi i familien, bør man også være tilbakeholdende med å anskaffe seg hund eller katt.

Allergi er trist og kjedelig, og jeg forstår godt at dere inderlig ønsker at dette skal gå bra. Men jeg håper dere tenker nøye gjennom saken, skaffer til veie all informasjon og er forberedte på alle utfall.

Lykke til! :D

Jeg signerer denne.

Har tilbragt tid med rasen uten å reagere, men etter å ha hatt valpen i 1,5 md har jeg begynt å reagere :)

Er i "kanskje jeg blir vant til henne"-fasen og håper at det skal åååååårne seg, men jeg er voksen (brrrrr). Barn har i noen tilfeller større sjanse for å bli verre snarere enn bedre når pelsdyret først er i hus.

Har du lest på feks Allergiviten.no ?

Man reagerer stort sett på rasen. Det at man kan komme over individer som allergikeren plutselig ikke reagerer på skal ikke utelukkes, men er svært sjeldent. (Forsker-materiale, jeg? Neeeeei... :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange svar.

Ja, dette med allergi er veldig kjipt. Men det er samboeren min som er allergisk, da. Ikke at det egentlig har noe å si, for det blir jo hunden som må ut dersom det skulle gå galt.

Men jeg hører jo stadig om folk som skaffer seg såkalte allergivennlige raser, i TILFELLE det skulle bryte ut allergi. Men ja, det er jo ikke sikkert det hjelper, det heller.

Samboeren min sier at det er spytt/midd/celler han reagerer på, men kan man vite det sikkert da?

Jeg bare tenker at dersom vi besøker oppdretter som må det jo være proppa der med allergener der, dersom de har hundene innendørs og at vi vil få en rimelig god pekepinn på om han reagerer. Han reagerer veldig kjapt dersom han gjør det. Og verre på katt enn på hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Voksne mennesker kan faktisk ta allergi medisiner om det skulle bli for ille, man kan ha hunden boende ute i hundegård i perioder hvor annen allergi gjør det vanskelig nok. Det er mange løsninger man kan finne om man virkelig ønsker ett liv med hund og ikke bare tenker at man skal prøve..

Min erfaring er at mange mennesker som har allergi tåler faktisk border collie godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Voksne mennesker kan faktisk ta allergi medisiner om det skulle bli for ille, man kan ha hunden boende ute i hundegård i perioder hvor annen allergi gjør det vanskelig nok. Det er mange løsninger man kan finne om man virkelig ønsker ett liv med hund og ikke bare tenker at man skal prøve..

Min erfaring er at mange mennesker som har allergi tåler faktisk border collie godt.

Synd at ikke din erfaring gjelder for alle.

Snakket med legen min angående det å gå på allergimedisin, men hun anbefalte ikke det pga bivirkninger, pluss at det ikke er bra å dytte i kroppen kjemiske midler over lengre tid hvis man ikke må. Jeg har hatt noe om dette i Biologisk Psykologi på uni, så jeg kan forsåvidt skjønne hvorfor hun fraråder slik bruk av piller, men hvis ønsket er sterkt nok og allergien svak, så kan man sikkert leve med det.

Luftveisallergi er den vanskeligste for den kan utvikle seg til astma, og det er lite eller ingenting man kan gjøre annet enn å leve med det (og er det nå egentlig så ille å leve med astma? Ikke vet jeg).

Jeg har hørt om folk som har reagert på spytt/flass og de bader hunden 2-3 ganger i uka for å ikke reagere, mens andre får elveblest bare de tenker på en hund, så det er veldig individuelt. Besøk en oppdretter og se hvordan det går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har ingen betydning whatsoever at man kan være en time, en dag, en helg eller en uke med en hund uten å reagere. Eksponeres man for allergener over tid risikerer man å trigge allergien for fullt.

Ja det stemmer, det å ha gått gjennom en test og "bestått" betyr ikke at hunden er allergivennlig.

Hadde et marsvin for mange år siden. Gikk helt fint, ingen reaksjoner.

Etter 6 mnd satte jeg henne til en venn pga ferie i 2 uker.

Etter ferien hentet jeg marsvinet, og bang! -jeg reagerte momentvert på marsvinet. Prøvde allgergimedisin, men måtte gi meg. Jeg tålte det rett og slett ikke lengre, samme masvinet jeg hadde hatt i 6 mnd.

På de to ukene hadde kroppen min fått bygd opp større arsenal av antistoffer, og dermed startet en kraftig reaksjon da jeg kom i kontakt med marsvinet igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv "vært" allergiker om jeg kan si det slikt. Reagerte fryktelig på første valpene min, måtte bade henne ofte og ta medisiner for å holde i sjakk. Noen år senere traff jeg mannen min som da hadde en golden retriever og jeg reagerte ikke noe særlig på den. Etter noen måneder har jeg aldri hatt en allergisk reaksjon igjen på noen dyreslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange svar.

Ja, dette med allergi er veldig kjipt. Men det er samboeren min som er allergisk, da. Ikke at det egentlig har noe å si, for det blir jo hunden som må ut dersom det skulle gå galt.

Men jeg hører jo stadig om folk som skaffer seg såkalte allergivennlige raser, i TILFELLE det skulle bryte ut allergi. Men ja, det er jo ikke sikkert det hjelper, det heller.

Samboeren min sier at det er spytt/midd/celler han reagerer på, men kan man vite det sikkert da?

Jeg bare tenker at dersom vi besøker oppdretter som må det jo være proppa der med allergener der, dersom de har hundene innendørs og at vi vil få en rimelig god pekepinn på om han reagerer. Han reagerer veldig kjapt dersom han gjør det. Og verre på katt enn på hund.

Nå er det slik at allergenene "dør" etter en viss tid (tror det var ca 14 dager, litt usikker). Så hos oppdretter er det ikke nødvendigvis noe særlig mer allergener enn hos en ny hundefamilie etter 14 dager. Litt mer er det sikkert, siden det er flere hunder hos oppdretter, men likevel.

Allergener fins i pels, hud og spytt, midd er vel noe man reagerer på utenom. Altså en annen type allergi. Om man kan reagere kun på allergener fra spytt og ikke pels aner jeg ikke, men i lengden tviler jeg på at det har så mye å si uansett.

Voksne mennesker kan faktisk ta allergi medisiner om det skulle bli for ille, man kan ha hunden boende ute i hundegård i perioder hvor annen allergi gjør det vanskelig nok. Det er mange løsninger man kan finne om man virkelig ønsker ett liv med hund og ikke bare tenker at man skal prøve..

Min erfaring er at mange mennesker som har allergi tåler faktisk border collie godt.

Det kan helt sikkert fungere for noen. For andre allergikere, som er kraftigere angrepet vil det ikke fungere i lengden.

Selvfølgelig er det mye man kan gjøre for å greie å holde hund i hus sammen med allergiker, og for mange fungerer det sikkert kjempefint. Men man risikerer at det ender med omplassering, og det ønsker jeg at man er både oppmerksom og forberedt på i forkant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...