Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergivennlige hunderaser


malc

Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg er ny her, vi er en familie på 4/5 som skal anskaffe oss hund. Vi har et medlem i familien som er allergisk, så vi må nesten ta hensyn til det. Har lest noen diskusjoner her inne, og har forstått at labradoodle er et upopulært(og kanskje ikke spesielt lurt eller gjennomtenkt) valg.

Men har noen her inne erfaring med hunderaser som allergikere ikke reagerer på? Vi har kikket på wheatenterrier og skal teste allergikeren på denne rasen, men har forstått at dette med allergi er veldig individuelt.

Så jeg er ute etter erfaringer. Takk på forhånd. :yawn:

Skrevet

Jeg har bare positive opplevelser med pudler og alergikere. Hadde storpuddeltispe som familiehund da jeg var liten, som hadde feriehjem hos en familie der sønnen var allergisk, uten problem. Mamma er også allergisk, uten problem. Nå har jeg dvergpuddel, og hun har allerede blitt testet på flere allergikere uten at noen har reagert.

Det er veldig individuelt hvilke raser man reagerer på, så dere må nesten bare teste dem ut. Husk at selv om hunden er røytefri så er det stor forskjell på en ustelt og skitten hund og en velstelt og ren hund.

Lykke til!

Skrevet

Ja, det er individuelt, men allergivennlige raser er blant annet Wheaten Terrier (og andre terrierraser), Bichon Frisé, portugisisk vannhund (og andre typer vannhunder), pudler..

Det er lurt å sjekke ut om man reagerer før man kjøper. Har hørt om allergikere som reagerer på puddel og ikke på dachs..

Skrevet

Men er det vanlig at man reagerer på et individ av en rase, men ikke et annet? Noen som vet noe om det?

Vi vil gjerne ha litt størrelse på hunden, og vil kjøpe fra noen som driver seriøst.

Skrevet

Ifølge legestanden finnes det ingen "allergivennlige" raser; bl.a. fordi det vel så gjerne er midd og avflassede hudceller man reagerer på som selve pelsen! Men ingen grunn til å fortvile, mange allergikere reagerer mindre på enkelte raser (som f.eks. de som er nevnt her, selv har jeg gode erfaringer med storpuddel, riesenschnauzer og nå samojedhund; også går det selvsagt an å google "allergy free dogs" for å finne flere forslag). Dessuten hører man jo om mange tilfeller der allergikere blir "vant til" sin egen hund og slutter å reagerer på den, selv om de fortsatt reagerer på andre individer av samme rase. Svigerinna mi (som er lege, og har vært veldig skeptisk til den "venne seg til en hund"-teorien) reagerer ikke lenger på søsters gordon setter :P Likevel er ikke det noe man kan satse på, det kan like gjerne gå motsatt vei... :P

Det er kjempepositivt at dere har bestemt dere for å prøve ut litt :P Jeg har selv en allergisk kjæreste, så da jeg bestemte meg for å undersøke mulighetene for å få hund, tok jeg ham med til samojedoppdretterne og var der i drøyt 7 timer. Der fikk han ikke bare klappa hundene, og prøvd å ha dem helt oppi ansiktet; han ble også utsatt for den enorme mengden allergener det ALLTID vil være i lufta hos oppdrettere (i alle fall om de har en del hunder, og holder dem innendørs). Det blir noe helt anna å bare hilse på en hund ute, eller låne en med seg hjem en dag eller to, du får liksom ikke samla opp den samme konstante mengden av allergener i lufta, og på alle møblene. Det er jo fortsatt en viss fare for at allergien kan provoseres fram over tid når man får hunden hjem, men da har du i alle fall gjort så godt du kan med å prøve ut og undersøke på forhånd. Seriøse oppdrettere bør absolutt være positive til å låne bort en av hundene sine over lengre tid, som f.eks. en uke; de vil jo gjerne selge deg en valp hvis de har tro på deg som hundeeier, og er nok like opptatt av at valpen skal slippe å bli omplassert etter noen uker som det du er!

Forresten, siden de fleste reagerer på midd eller hudavfall fra hunden, og ikke pels, hjelper det ikke bare å børste (evt trimme) pelsen jevnlig, men også å holde hunden ren :yawn:

Lykke til, håper du finner en rase som fungerer med allergien =)

Skrevet

jeg ser dere skriver at dere gjerne vil ha en litt stor hund, men tenkte jeg bare skulle fortelle at sønnen til min oppdretter har astma og allergi, men han tåler godt dvergschnauzerene i huset :yawn:

Skrevet

...og riesenschnauzere har vel samme pels- og hudkvalitet som dvergutgaven? De er store og sterke =D

Skrevet

Ifølge legestanden finnes det ingen "allergivennlige" raser; bl.a. fordi det vel så gjerne er midd og avflassede hudceller man reagerer på som selve pelsen! Men ingen grunn til å fortvile, mange allergikere reagerer mindre på enkelte raser (som f.eks. de som er nevnt her, selv har jeg gode erfaringer med storpuddel, riesenschnauzer og nå samojedhund; også går det selvsagt an å google "allergy free dogs" for å finne flere forslag). Dessuten hører man jo om mange tilfeller der allergikere blir "vant til" sin egen hund og slutter å reagerer på den, selv om de fortsatt reagerer på andre individer av samme rase. Svigerinna mi (som er lege, og har vært veldig skeptisk til den "venne seg til en hund"-teorien) reagerer ikke lenger på søsters gordon setter :frantics: Likevel er ikke det noe man kan satse på, det kan like gjerne gå motsatt vei... :innocent:

Det er kjempepositivt at dere har bestemt dere for å prøve ut litt :whistle: Jeg har selv en allergisk kjæreste, så da jeg bestemte meg for å undersøke mulighetene for å få hund, tok jeg ham med til samojedoppdretterne og var der i drøyt 7 timer. Der fikk han ikke bare klappa hundene, og prøvd å ha dem helt oppi ansiktet; han ble også utsatt for den enorme mengden allergener det ALLTID vil være i lufta hos oppdrettere (i alle fall om de har en del hunder, og holder dem innendørs). Det blir noe helt anna å bare hilse på en hund ute, eller låne en med seg hjem en dag eller to, du får liksom ikke samla opp den samme konstante mengden av allergener i lufta, og på alle møblene. Det er jo fortsatt en viss fare for at allergien kan provoseres fram over tid når man får hunden hjem, men da har du i alle fall gjort så godt du kan med å prøve ut og undersøke på forhånd. Seriøse oppdrettere bør absolutt være positive til å låne bort en av hundene sine over lengre tid, som f.eks. en uke; de vil jo gjerne selge deg en valp hvis de har tro på deg som hundeeier, og er nok like opptatt av at valpen skal slippe å bli omplassert etter noen uker som det du er!

Forresten, siden de fleste reagerer på midd eller hudavfall fra hunden, og ikke pels, hjelper det ikke bare å børste (evt trimme) pelsen jevnlig, men også å holde hunden ren :icon_redface:

Lykke til, håper du finner en rase som fungerer med allergien =)

AllergiVENNLIGE jo :aww: Men ikke allergifrie!

Skrevet

STORPUDDEL, anbefalar eg. Den er og lett å trene, og om den store vert for stor, finst i 4 svært ulike størrelsesvariantar som du kan tilpasse deg sjølv. Toy puddelen på 20-28 kg, dvergpuddelen på 28-33 kg, mellompuddelen på 33-45 kg, og storpuddelen på 46-58 cm. Eg sjølv har god erfaring med storpuddelen, ein sporty, venlig, morosam og rolig hund inne, men ute er den svært livlig. Eg vil ikkje jåle opp hunden med pompongar, sidan eg meiner dette øyddeleggar hunden. Ein vanlig klipp, lammeklipp, er både sporty og lettare å vedlikehalde. Men, uansett korleis klipp og variant, må puddelen ha mykje pelsstell, men det må alle ikkje-røytande hundar ha.

Puddel er ikkje ein jålehund, men ein sporty og morosam hund! Sjå nokon bilete her: http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=355

Skrevet

STORPUDDEL, anbefalar eg. Den er og lett å trene, og om den store vert for stor, finst i 4 svært ulike størrelsesvariantar som du kan tilpasse deg sjølv. Toy puddelen på 20-28 kg, dvergpuddelen på 28-33 kg, mellompuddelen på 33-45 kg, og storpuddelen på 46-58 cm. Eg sjølv har god erfaring med storpuddelen, ein sporty, venlig, morosam og rolig hund inne, men ute er den svært livlig. Eg vil ikkje jåle opp hunden med pompongar, sidan eg meiner dette øyddeleggar hunden. Ein vanlig klipp, lammeklipp, er både sporty og lettare å vedlikehalde. Men, uansett korleis klipp og variant, må puddelen ha mykje pelsstell, men det må alle ikkje-røytande hundar ha.

Puddel er ikkje ein jålehund, men ein sporty og morosam hund! Sjå nokon bilete her: http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=355

Sikker på at du ikke mener cm istedenfor kg? :) Hehe!

Skrevet

STORPUDDEL, anbefalar eg. Den er og lett å trene, og om den store vert for stor, finst i 4 svært ulike størrelsesvariantar som du kan tilpasse deg sjølv. Toy puddelen på 20-28 kg, dvergpuddelen på 28-33 kg, mellompuddelen på 33-45 kg, og storpuddelen på 46-58 cm. Eg sjølv har god erfaring med storpuddelen, ein sporty, venlig, morosam og rolig hund inne, men ute er den svært livlig. Eg vil ikkje jåle opp hunden med pompongar, sidan eg meiner dette øyddeleggar hunden. Ein vanlig klipp, lammeklipp, er både sporty og lettare å vedlikehalde. Men, uansett korleis klipp og variant, må puddelen ha mykje pelsstell, men det må alle ikkje-røytande hundar ha.

Puddel er ikkje ein jålehund, men ein sporty og morosam hund! Sjå nokon bilete her: http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=355

ja, er nok cm, 45 kg for en puddel.. Den må være FEIT! :)

Skrevet

Synes det høres skummelt ut å anskaffe hund i en familie hvor man har fått påvist hundeallergi. Som noen er såvidt inne på, så er det ikke kun pelsen i seg selv man reagerer på, men allergener, som fins i hundens hudceller og spytt, for eksempel.

Hva en allergiker vil reagere på og ikke er helt og plent umulig å forutsi. Det har ingen betydning whatsoever at man kan være en time, en dag, en helg eller en uke med en hund uten å reagere. Eksponeres man for allergener over tid risikerer man å trigge allergien for fullt.

Det med å reagere ulikt på ulike individer av samme rase vet jeg lite om. Men jeg har en søster som er ekstremt allergisk mot pelsdyr, og en søster som har en rottweiler. Allergikeren har vært hos oss på besøk (overnattingsbesøk i en uke) uten å reagere på mopsen i det hele tatt, mens rottweileren tåler hun knapt å være i nærheten av en liten stund. Mopsen og rottweileren er korthårede raser som røyter mye begge to, ingen hadde kunnet innbille seg at reaksjonen hennes skulle bli så enormt forskjellig fra den ene hunden til den andre.

Med barn inne i bildet ville jeg rett og slett ikke tatt sjansen. Kan ikke tenke meg hvor knust et barn ville blitt dersom det blir "skyld i" at familiehunden man har hatt ett år og er blitt så glad i må omplasseres...

Fra Norges Astma- og Allergiforbund: Ved påvist allergi mot et pelsdyr, bør første forebyggende råd være ikke å anskaffe kjæledyr. Tilhører man risikogruppen, dvs. ved påvist allergi i familien, bør man også være tilbakeholdende med å anskaffe seg hund eller katt.

Allergi er trist og kjedelig, og jeg forstår godt at dere inderlig ønsker at dette skal gå bra. Men jeg håper dere tenker nøye gjennom saken, skaffer til veie all informasjon og er forberedte på alle utfall.

Lykke til! :)

Skrevet

Synes det høres skummelt ut å anskaffe hund i en familie hvor man har fått påvist hundeallergi. Som noen er såvidt inne på, så er det ikke kun pelsen i seg selv man reagerer på, men allergener, som fins i hundens hudceller og spytt, for eksempel.

Hva en allergiker vil reagere på og ikke er helt og plent umulig å forutsi. Det har ingen betydning whatsoever at man kan være en time, en dag, en helg eller en uke med en hund uten å reagere. Eksponeres man for allergener over tid risikerer man å trigge allergien for fullt.

Det med å reagere ulikt på ulike individer av samme rase vet jeg lite om. Men jeg har en søster som er ekstremt allergisk mot pelsdyr, og en søster som har en rottweiler. Allergikeren har vært hos oss på besøk (overnattingsbesøk i en uke) uten å reagere på mopsen i det hele tatt, mens rottweileren tåler hun knapt å være i nærheten av en liten stund. Mopsen og rottweileren er korthårede raser som røyter mye begge to, ingen hadde kunnet innbille seg at reaksjonen hennes skulle bli så enormt forskjellig fra den ene hunden til den andre.

Med barn inne i bildet ville jeg rett og slett ikke tatt sjansen. Kan ikke tenke meg hvor knust et barn ville blitt dersom det blir "skyld i" at familiehunden man har hatt ett år og er blitt så glad i må omplasseres...

Fra Norges Astma- og Allergiforbund: Ved påvist allergi mot et pelsdyr, bør første forebyggende råd være ikke å anskaffe kjæledyr. Tilhører man risikogruppen, dvs. ved påvist allergi i familien, bør man også være tilbakeholdende med å anskaffe seg hund eller katt.

Allergi er trist og kjedelig, og jeg forstår godt at dere inderlig ønsker at dette skal gå bra. Men jeg håper dere tenker nøye gjennom saken, skaffer til veie all informasjon og er forberedte på alle utfall.

Lykke til! :D

Jeg signerer denne.

Har tilbragt tid med rasen uten å reagere, men etter å ha hatt valpen i 1,5 md har jeg begynt å reagere :)

Er i "kanskje jeg blir vant til henne"-fasen og håper at det skal åååååårne seg, men jeg er voksen (brrrrr). Barn har i noen tilfeller større sjanse for å bli verre snarere enn bedre når pelsdyret først er i hus.

Har du lest på feks Allergiviten.no ?

Man reagerer stort sett på rasen. Det at man kan komme over individer som allergikeren plutselig ikke reagerer på skal ikke utelukkes, men er svært sjeldent. (Forsker-materiale, jeg? Neeeeei... :D )

Skrevet

Takk for mange svar.

Ja, dette med allergi er veldig kjipt. Men det er samboeren min som er allergisk, da. Ikke at det egentlig har noe å si, for det blir jo hunden som må ut dersom det skulle gå galt.

Men jeg hører jo stadig om folk som skaffer seg såkalte allergivennlige raser, i TILFELLE det skulle bryte ut allergi. Men ja, det er jo ikke sikkert det hjelper, det heller.

Samboeren min sier at det er spytt/midd/celler han reagerer på, men kan man vite det sikkert da?

Jeg bare tenker at dersom vi besøker oppdretter som må det jo være proppa der med allergener der, dersom de har hundene innendørs og at vi vil få en rimelig god pekepinn på om han reagerer. Han reagerer veldig kjapt dersom han gjør det. Og verre på katt enn på hund.

Guest Gråtass
Skrevet

Voksne mennesker kan faktisk ta allergi medisiner om det skulle bli for ille, man kan ha hunden boende ute i hundegård i perioder hvor annen allergi gjør det vanskelig nok. Det er mange løsninger man kan finne om man virkelig ønsker ett liv med hund og ikke bare tenker at man skal prøve..

Min erfaring er at mange mennesker som har allergi tåler faktisk border collie godt.

Skrevet

Voksne mennesker kan faktisk ta allergi medisiner om det skulle bli for ille, man kan ha hunden boende ute i hundegård i perioder hvor annen allergi gjør det vanskelig nok. Det er mange løsninger man kan finne om man virkelig ønsker ett liv med hund og ikke bare tenker at man skal prøve..

Min erfaring er at mange mennesker som har allergi tåler faktisk border collie godt.

Synd at ikke din erfaring gjelder for alle.

Snakket med legen min angående det å gå på allergimedisin, men hun anbefalte ikke det pga bivirkninger, pluss at det ikke er bra å dytte i kroppen kjemiske midler over lengre tid hvis man ikke må. Jeg har hatt noe om dette i Biologisk Psykologi på uni, så jeg kan forsåvidt skjønne hvorfor hun fraråder slik bruk av piller, men hvis ønsket er sterkt nok og allergien svak, så kan man sikkert leve med det.

Luftveisallergi er den vanskeligste for den kan utvikle seg til astma, og det er lite eller ingenting man kan gjøre annet enn å leve med det (og er det nå egentlig så ille å leve med astma? Ikke vet jeg).

Jeg har hørt om folk som har reagert på spytt/flass og de bader hunden 2-3 ganger i uka for å ikke reagere, mens andre får elveblest bare de tenker på en hund, så det er veldig individuelt. Besøk en oppdretter og se hvordan det går.

Skrevet

Det har ingen betydning whatsoever at man kan være en time, en dag, en helg eller en uke med en hund uten å reagere. Eksponeres man for allergener over tid risikerer man å trigge allergien for fullt.

Ja det stemmer, det å ha gått gjennom en test og "bestått" betyr ikke at hunden er allergivennlig.

Hadde et marsvin for mange år siden. Gikk helt fint, ingen reaksjoner.

Etter 6 mnd satte jeg henne til en venn pga ferie i 2 uker.

Etter ferien hentet jeg marsvinet, og bang! -jeg reagerte momentvert på marsvinet. Prøvde allgergimedisin, men måtte gi meg. Jeg tålte det rett og slett ikke lengre, samme masvinet jeg hadde hatt i 6 mnd.

På de to ukene hadde kroppen min fått bygd opp større arsenal av antistoffer, og dermed startet en kraftig reaksjon da jeg kom i kontakt med marsvinet igjen.

Skrevet

Jeg har selv "vært" allergiker om jeg kan si det slikt. Reagerte fryktelig på første valpene min, måtte bade henne ofte og ta medisiner for å holde i sjakk. Noen år senere traff jeg mannen min som da hadde en golden retriever og jeg reagerte ikke noe særlig på den. Etter noen måneder har jeg aldri hatt en allergisk reaksjon igjen på noen dyreslag.

Skrevet

Takk for mange svar.

Ja, dette med allergi er veldig kjipt. Men det er samboeren min som er allergisk, da. Ikke at det egentlig har noe å si, for det blir jo hunden som må ut dersom det skulle gå galt.

Men jeg hører jo stadig om folk som skaffer seg såkalte allergivennlige raser, i TILFELLE det skulle bryte ut allergi. Men ja, det er jo ikke sikkert det hjelper, det heller.

Samboeren min sier at det er spytt/midd/celler han reagerer på, men kan man vite det sikkert da?

Jeg bare tenker at dersom vi besøker oppdretter som må det jo være proppa der med allergener der, dersom de har hundene innendørs og at vi vil få en rimelig god pekepinn på om han reagerer. Han reagerer veldig kjapt dersom han gjør det. Og verre på katt enn på hund.

Nå er det slik at allergenene "dør" etter en viss tid (tror det var ca 14 dager, litt usikker). Så hos oppdretter er det ikke nødvendigvis noe særlig mer allergener enn hos en ny hundefamilie etter 14 dager. Litt mer er det sikkert, siden det er flere hunder hos oppdretter, men likevel.

Allergener fins i pels, hud og spytt, midd er vel noe man reagerer på utenom. Altså en annen type allergi. Om man kan reagere kun på allergener fra spytt og ikke pels aner jeg ikke, men i lengden tviler jeg på at det har så mye å si uansett.

Voksne mennesker kan faktisk ta allergi medisiner om det skulle bli for ille, man kan ha hunden boende ute i hundegård i perioder hvor annen allergi gjør det vanskelig nok. Det er mange løsninger man kan finne om man virkelig ønsker ett liv med hund og ikke bare tenker at man skal prøve..

Min erfaring er at mange mennesker som har allergi tåler faktisk border collie godt.

Det kan helt sikkert fungere for noen. For andre allergikere, som er kraftigere angrepet vil det ikke fungere i lengden.

Selvfølgelig er det mye man kan gjøre for å greie å holde hund i hus sammen med allergiker, og for mange fungerer det sikkert kjempefint. Men man risikerer at det ender med omplassering, og det ønsker jeg at man er både oppmerksom og forberedt på i forkant.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...