Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilen Min!


PsychoLynx

Recommended Posts

Bilen min ja... Krokanrullen. En 1989 model Golf 2, 1,8 liter. Hvit med kledelige krokanflekker. Krokanrullen....

Jeg kjøpte Krokanrullen høsten 2004 da jeg hadde fått beskjed om å flytte for meg selv :P Min første EGNE bil. Joda, jeg hadde da eid en rød golf fra før, men den stod reg på pappa og han betalte forsikring. Bobla til Lars stod reg på meg, av en eller annen grunn. Og jeg har vært deleier på en Audi A6, og er vel nå eier av Land Roger (Land Rover x-mil 74 modell), men ja. Krokanrullen var min første egne bil. Betalt av meg. Reg på meg. Og forsikring betalt av meg. MIN BIL!

Da vi kjøpte den, så var det snø inne i halve bilen, for vindu gikk ikke igjen. Prutningsgrunnlag, tenkte vi. Og handlet. 7500 kr! MIN BIL! (Siden da har vi byttet vindusheis 2 ganger)

Etterhvert oppdaget vi flere småfeil. Førerdøren falt nesten av. Jeg har sagt i 6 år nå at den kommer til å falle av, og at jeg skal få sveiset den. Det har som du skjønner, ikke skjedd enda. Døra henger der den. Men fordi den henger med minst 1 cm, så gjør dette at døren ikke er tett. LIgger det snø på taket på Krokanrullen, og den smelter, så renner det INN i bilen. Jeg har hatt mine turer med den der jeg har sittet med et badehåndkle oppunder dørlista hele veien jeg har kjørt. Før jeg tenkte på badehåndkle, bannet jeg meg gjennom noen våte turer, der jeg stoppet og vridde opp papirtørkene titt og ofte.

Har gjort et tafatt forsøk på å vaske bilen i vaskehall engang også. Sprayet på avfetting selv, kjørte den inn i hallen, klar for børstevask.

Da høytrykken hadde passert bilen engang, og vi så det piplet inn vann både fra takluke og dør, så telte vi til tre, tok fart og løp ut av bilen så fort vi kunne. Hun som stod bak oss i køa så noe overrasket ut.

Bridie derimot fikk bli igjen og fikk seg en dusj.

Den hengende døra forøvrig, har jo også resultert i at man ikke kan kjøre med bryteren for kupelys på "auto". Altså at det blir lyst i bilen når man åpner døra. For da hadde jeg discolys hver gang jeg kjørte i en dump. Jeg bor på Toten, det ER bare dumper her. LItt intr i grunn, men jeg fikk det sjelden til å blunke i takt med musikken.

Jeg flyttet alene med bilen min. Jeg og Buffy. Buffy har kjørt mye i Krokanrullen. Hun koste seg der. Og vi var ute på oppdagelsesferd titt og ofte. Hun "tok en Rex" fra Krokanrullen også hun. Hoppe ut av vindu! *tjihi*

Jeg har kjørt rundt med diger dobbel oppblåsbar madrass på taket på bilen også jeg. Større enn bilen vettu. Det så ikke bra ut, og folk lo som vi møtte. Kan ikke skjønne.

Vi testet ut Nye RV4 lenge før noen andre satte sine "personbilhjul" på den også vi. Både før og etter asfalt faktisk. Siden vi bodde med utbyggingen i hagen, så ble det jo naturlig å teste litt når man visste man sparte x antall kilometer på den strekningen, kontra å kjøre rundt når man skulle i retning Gjøvik.

Det artigeste var vel når vi testet FØR asfalt. og FØR noe som kunne ligne på vei i det hele tatt. Vi kom frem. Opp bratte hellinger, med digre steiner overalt. Det er luksusen med høy bil. Jeg hadde aldri trodd Krokanrullen skulle overleve dette, og vi lo godt vi.. Vi som satt på. Terrengbilen min det! Steder jeg aldri hadde kommet frem med BMW'n nå, selv om det er en SUV. Steder jeg kanskje aldri hadde vurdert å kjøre med annet enn Krokanrullen og Land Roger, i grunn...

Vi har vært på langturer også. Til Oslo, til Hemsedal for å besøke Raksha og kidnappe Aro. Aro var ikke overbevist over Krokanrullen, og kastet opp et par ganger. Men det var bilen han ble vandt med å kjøre i etterhvert også :P Det er alltid like spennende å kjøre Krokanrullen. Man vet liksom aldri hva som vil skje! Vil man holde seg på veien? Vil bilen overleve?

For joda, jeg har kjørt av veien med Krokanrullen også jeg. Svisj sa det, og vips stod vi i grøfta. Både Lars, Bridie og jeg lo etterpå, og Bridie fikk feire det hele med å danse på panseret.

03020838.jpg

Det er ikke bare Krokanflekker på Krokanrullen. Det er svarte flekker også. Eller, mangel på lakk, om man vil. Hver gang jeg høytrykkvasker bilen, så forsvinner det LITT mer lakk. Dårlig grunning på støtfangere...

Og støtfangere ja. 90-fangere faktisk! De var poppet fast når jeg kjøpte bilen, nå sitter de i gedigne skruer. Men de sitter. Iallefall litt. Det samme gjør skjermbuene. Litt altså.

Og, med gammel golf følger det en del feil og mangler. Det er obligatorisk det. Vi har de små feilene som at dørhåndtakene må byttes med jevne mellomrom, ellers får man ikke åpnet dørene. På venstre side bak, må man fortsatt dytte hele døren nesten gjennom bilen før man forsøker å åpne, ellers skjer det ikke noe. Alle håndtakene har jeg byttet MINSt engang selv. Gjerne to.

Det samme gjelder låsemekanismen på bakluka. Den ville ikke sitte igjen lenger, så jeg besøkte Høgger'n og kjøpte en ny-brukt. Det hjalp i et år. Nå må jeg fortsatt smelle igjen bakluka MINST 20 g for å få den til å sitte. Har stått i 15-20 minutter engang før den satt... Nå prøver vi å aldri åpne den egentlig.

Passasjersetet er også litt løst. Det "vegler" når man sitter der. Baksetet er skjevt, så det får man ikke lagt ned som man opprinnelig skal kunne gjøre.

Panseret er stripset igjen. Først røk panservaieren, jeg fikset den. For en stund. Så røk hele festet som holder panseret igjen. Nå stripser vi, og håper vi slipper å nedi der på en stund.

Og, med gammel bil hender det at man må skru litt. Det fine, derimot, er at man ofte kan skru på disse selv. Spesielt når man ikke har en mann til å fikse det. Og ikke kamerater til mannen til å fikse det heller.

Første gangen jeg virkelig fant ut at jeg MÅTTE gjøre noe selv, var da jeg sleit med blinklys som blinket i hytt og gevær. Og jeg fant ut at det eneste som kunne være grunnen var sikringsboksen. Altså, ikke et relee, eller en sikring, men selve boksen.

Jeg fridde til alle kameratene til bror min, uten hell, og tenkte shit ****. Dro til Høgger'n igjen, kjøpte boksen, og byttet den selv. Et under at det ble bra faktisk. Men det funket :P

Så sleit jeg med at bilen kokte uansett hvor mye jeg kjørte. Jeg byttet termostat x antall ganger, før jeg konkluderte med at det kunne være vannpumpa.

Så i 24 minus lå Raksha og jeg under Krokanrullen i garasjen min og byttet vannpumpe. Du vet.. Kjøleveske er kaldt i 24 minus.

Og jeg tror jammen vi bidro litt til brudd hos naboen også, for dama hans så noe mistenkelig på oss da vi stod der halvfrosne og spurte etter samboern hennes. Vi måtte jo låne verktøy et sted!

Kort tid senere var han singel iallefall... :yawn:

Siden har jeg byttet bremseklosser og bånd på den. Og Bridie har jo skrudd sin del også.

DSC_0005.jpg

Men etterhvert endte det opp med at vi måtte bytte hele motoren. Dette gjorde jeg IKKE selv.

Også ikke minst alle dyrene som har sin historie i den bilen da... Jeg har jo allerede nevnt Aro og Buffy. Og Bridi sine skruferdigheter.

Kattene har vært med på mer enn en tur. Gry koser seg i bilen nå. Ero knekte hatthylla i den da han ville ligge der istedet for i setet. Carma (schæferCarma) har satt sine spor på håndbrekket mitt. Bridie har tisset baki der. Det gjorde forøvrig Schnappi også, på sin siste reis til veterinæren.

Anubis ble hentet i Krokanrullen. Det samme ble Luna. Og Lucifer.

Det er mye minner i den bilen. Nå har jeg hatt den i 5,5 år, og jammen har vi opplevd mye sammen! Og imponerende nok er den EUgodkjent i 1 år til.

For hver gang den skal inn på EU kontroll så planlegger jeg "den siste turen". Være seg alt fra total villmannkjøring på et jorde, til å hoppe i snøen, til å ta fart ut i myra i Elvedalen og la Land Roger få taue den ut igjen og rett til Høgger'n.

En ting er sikkert, dagen den dør, håper jeg blir minnerik.

Så, fortell meg om DIN bil, og jeg skal ikke engang vurdere å fortelle deg hvem du er... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt hvordan jeg skal starte på "vraket" mitt jeg.. Min første bil, kjøpt for egne penger jeg arva etter besteforeldrene mine. Bilen er en 1992 modell Chevrolet Corsica.

corsica_011.jpg

(i mangel av bilde har jeg "lånt" et fra Motortopia.com)

En bil jeg skulle ha fordi mora mi kjørte en makan i rødt, og fordi det var en ok kjørekomfort i den :frantics:

Jeg kjøpte den for 19.000 av en fyr på Kjelsås for 4 år sida.. Var skikkelig fornøyd med kjøpet inntil den begynte å koste mer enn det smakte :whistle:

Jeg har bytta ut stort sett det meste på den , og den har til nå kosta meg over 30.000 i reparasjoner, men til høsten er det slutt tror jeg. regner ikke med å få den godkjent for en ny 2 års periode. Så det ser ut til at den kommer til å reise til de evige jaktmarker da. :innocent:

Men det blir nok trist å kvitte seg med "Ulf" også.. Han har gjort mer enn nytta si for meg, gitt meg mang en latter, men mest fortvilelse over at ingenting har fungert. :icon_redface:

Ulf lekker.. han lekker olje,kjølevæske og det som verre er, uten at verkstedene finner ut hvorfor han lekker.. På vinteren iser alt til både innvendig og utvendig.. Om det regner så regner det inn i bilen, og det er bare på passasjersida. Gearkassa måtte jeg bytte for 2 år siden, og det kosta myyye siden Ulf har automatkasse. Jeg har bytta eksosanlegg 2 ganger.

Men han starter da.. Uansett kulde og vær ute, starter gjør han og det er en fordel når man er avhengig av en bil på jobb om morran..

Men det er mang en gang jeg har lurt på om han tar kvelden for meg, om det er på Østre Aker Vei eller på Vestmarka på vei til Sverige. Det har vel ført til at jeg ikke synes noe om å kjøre langturer med han lenger, så nå går han bare tur/retur jobben og på småturer i befolka områder.

Ulf har gått endel turer, med og uten hunder i baksetet, med og uten fotballsupportere baki, den har vært med på hytteturer, campingturer og ikke minst alle harryturene mine. Ulf har vært en trofast sliter for meg og stilt opp når jeg har trengt han :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DSC00558.jpg

Dette er Bengt! Min fine 95-modell Saab 900! Se så blank den er!

Farfar bestemte seg plutselig for å kjøpe bil til meg, for cirka et og et halvt år siden. Jeg måtte velge den ut selv, og jeg og pappa reiste rundt til forskjellige bilforhandlere på jakt etter en liten og billig bil... Men jeg hadde ingen interesse av alle de små, teite Fiatene og Ka'ene. Etter en hel dag, med mange mange bilforhandler-besøk over hele Østfold, fikk jeg øye på Bengt! Og da visste jeg såklart at det var han jeg måtte ha! Til tross for at den var stooor, og brukte myyyye bensin, og var generelt dyr i drift :icon_redface:

Glad og fornøyd kjørte jeg og Bengt rundt omkring! I èn hel uke. Da tråkka jeg clutchen rett i gulvet... Så da var det tilbake til butikken. Men de fikset han godt opp der, og siden har han vært i fin form! Vi har vært i Kristiansand og Stavanger flere ganger, og det har aldri vært noe problem med Bengt. Bortsett fra den gangen jeg ville parkere rundt en betong-stolpe i et parkeringshus i Stavanger... Da fikk han en stygg skramme i hjulbuen bak, og er ikke like blank lenger.

Jeg elsker bilen min! Det er en flink bil, som alltid går. Og jeg skal alltid ha den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bilen jeg har nå er min bil nr *telle* 4 eller 5 og er egentlig ikke så spesiell. Selv om den har vært en engel til å oppføre seg pent hele sitt liv! Den trenger pr i dag litt tlc og litt fiksing av et vindu og litt sånn, men ellers er den for ny til å være særlig mer enn bare en bil...

Men min første bil! Mitt lille gull! Som forøvrig ikke i det hele tatt var hverken gul eller gullfarget, derimot en fantastisk kreasjon i grønt!

Den var en Audi 80 (punktum! Ingen gøye bokstaver eller tall eller noe som helst etter!), 1974-modell og dermed like gammel som meg (produsert i 73, som meg). Jeg kjøpte den av min stefars bror for 6000 kroner, inkludert betalt årsavgift (som da var ca 1500,-).

001-8.jpg

Tenk dere denne i fargen irrgrønn så har vi den ca.

Og alt denne bilen så, alt den opplevde! Og så viktig som den var for meg! Den var med meg på x antall fester og jeg hadde notatblokk hengende i frontruta (sånn sugekoppting), der skreiv folk hvor vi var og hva vi holdt på med. Denne har jeg liggende et sted enda.

Gullet var med meg den gangen jeg skulle dra på besøk til min kjære 4-5 mil borte da jeg glemte igjen noe viktig hjemme og måtte snu etter 3/4 av veien. Det var den gangen jeg fant ut at absolutt toppfart var 135km/t! Da ristet det godt i hele bilen og med 4 gir satt turtallet i taket!

Den var også med frem og tilbake da jeg fant ut at alle trengte en kjærste i en militærleir på Lillehammer! Tror faktisk jeg har parkeringslapp derfra enda! Folka i porten sendte meg og ei venninne inn i leiren for å lete opp han jeg var sammen med selv, fikk bare utpekt huset han bodde i. Tilfeldigvis hadde alle i den etasjen akkurat vært ute og spilt fotball og gikk mer eller mindre nakne til og fra dusjen idet vi kom inn, to jenter på ca 20... Fikk etterpå fortalt at vi definitivt IKKE skulle vært sendt inn på den måten, men hey visste vel ikke vi...! :icon_redface:

En annen gang hadde jeg et heller useriøst forhold til en fyr som "kidnappet" bilen min og ville male den mintgrønn og rosa! :innocent: Fikk heldigvis stoppet fyren og det ble slutt... Når jeg tenker etter så ble det vel egentlig ikke det, ingen av oss slo noensinne opp. Sist gang jeg så han sa jeg "nå går jeg", det gjorde jeg og jeg har ikke snakket med han etterpå....

En gang var jeg på vei fra Dokka til Gjøvik da det plutselig sa KRÆÆÆÆÆÆSJ og bilen stoppet opp! Ringte en kompis som gikk på bilmekk og han sa at det var en god og en dårlig nyhet. Den dårlige var at det var registerreima som røk, den gode var at jeg hadde en audi. Min kompis kom, tauet meg og bilen til skolen hans og der fikk den god pleie og ny registerreim. Han hadde rett, det var en audi - og det gjorde at ingenting verre skjedde enn at den røk... Pussig at ikke alle biler er lagd sånn!

Brann i bilen hadde jeg også en gang! Vinterdag, ute og rånet. Ble stående og snakke med noen folk utenfor bilen, min daværende skulle starte bilen og vridde bare om nøkkelen. Bilen hoppet framover (sto jo sef i gir daaah), jeg sa "gi f", daværende ble sur og gikk. Etter et minutt eller så så jeg at det var fryktelig mye dugg på innsiden av vinduene (veldig rart, bilen gikk jo ikke eller noe!). Jeg åpnet døra og der vellet røyken ut. Under dashbordet sto flammene! Hadde med tidligere nevnt bilkompis som prøvde å si lure ting som kanskje kunne virket, men iherdig fyr puttet bilen min full av snø isteden... Virket forsåvidt det også! Under dashbordet hadde ledninger brent av og hang ned, men bilen virket og vi valgte å kjøre den til bilskolen. Innimellom vippet ledningen ned til pedalene (av metall) og det gnistret... VELDIG skummelt! Men bilkompis fikset dette også for en billig penge! :frantics:

På slutten av Gullets liv var formen heller laber. Bilen gikk etterhvert kun på to sylindre og dro dermed heller dårlig opp bakkene, ned i 1. gir og krabbefart og med masse irriterte folk bak! I tillegg falt den helt sammen da både fjæring og støtdempere var totalt utslitt. Kunne kun sitte 2 stk i den og selv da slo den nedpå i alle humper. Bremsene sluttet også å fungere så skulle jeg bråbremse for en elg måtte den sende varselbrev i god tid! Alt dette kunne selvfølgelig vært fikset, men jeg hadde flyttet til Hamar og hadde ikke særlig brukt for bil. Kunne ikke kjøre den dit og hadde heller ikke parkering til den der. Så da vrakpanten gikk opp til 6000,- for en periode ble lille gullet til spikersuppe... En sørgelig dag, men velger å tro at rundt omkring står det viktige byggverk hvor mitt grønne fartsvidunder lever videre! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...