Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilen Min!


PsychoLynx

Recommended Posts

Bilen min ja... Krokanrullen. En 1989 model Golf 2, 1,8 liter. Hvit med kledelige krokanflekker. Krokanrullen....

Jeg kjøpte Krokanrullen høsten 2004 da jeg hadde fått beskjed om å flytte for meg selv :P Min første EGNE bil. Joda, jeg hadde da eid en rød golf fra før, men den stod reg på pappa og han betalte forsikring. Bobla til Lars stod reg på meg, av en eller annen grunn. Og jeg har vært deleier på en Audi A6, og er vel nå eier av Land Roger (Land Rover x-mil 74 modell), men ja. Krokanrullen var min første egne bil. Betalt av meg. Reg på meg. Og forsikring betalt av meg. MIN BIL!

Da vi kjøpte den, så var det snø inne i halve bilen, for vindu gikk ikke igjen. Prutningsgrunnlag, tenkte vi. Og handlet. 7500 kr! MIN BIL! (Siden da har vi byttet vindusheis 2 ganger)

Etterhvert oppdaget vi flere småfeil. Førerdøren falt nesten av. Jeg har sagt i 6 år nå at den kommer til å falle av, og at jeg skal få sveiset den. Det har som du skjønner, ikke skjedd enda. Døra henger der den. Men fordi den henger med minst 1 cm, så gjør dette at døren ikke er tett. LIgger det snø på taket på Krokanrullen, og den smelter, så renner det INN i bilen. Jeg har hatt mine turer med den der jeg har sittet med et badehåndkle oppunder dørlista hele veien jeg har kjørt. Før jeg tenkte på badehåndkle, bannet jeg meg gjennom noen våte turer, der jeg stoppet og vridde opp papirtørkene titt og ofte.

Har gjort et tafatt forsøk på å vaske bilen i vaskehall engang også. Sprayet på avfetting selv, kjørte den inn i hallen, klar for børstevask.

Da høytrykken hadde passert bilen engang, og vi så det piplet inn vann både fra takluke og dør, så telte vi til tre, tok fart og løp ut av bilen så fort vi kunne. Hun som stod bak oss i køa så noe overrasket ut.

Bridie derimot fikk bli igjen og fikk seg en dusj.

Den hengende døra forøvrig, har jo også resultert i at man ikke kan kjøre med bryteren for kupelys på "auto". Altså at det blir lyst i bilen når man åpner døra. For da hadde jeg discolys hver gang jeg kjørte i en dump. Jeg bor på Toten, det ER bare dumper her. LItt intr i grunn, men jeg fikk det sjelden til å blunke i takt med musikken.

Jeg flyttet alene med bilen min. Jeg og Buffy. Buffy har kjørt mye i Krokanrullen. Hun koste seg der. Og vi var ute på oppdagelsesferd titt og ofte. Hun "tok en Rex" fra Krokanrullen også hun. Hoppe ut av vindu! *tjihi*

Jeg har kjørt rundt med diger dobbel oppblåsbar madrass på taket på bilen også jeg. Større enn bilen vettu. Det så ikke bra ut, og folk lo som vi møtte. Kan ikke skjønne.

Vi testet ut Nye RV4 lenge før noen andre satte sine "personbilhjul" på den også vi. Både før og etter asfalt faktisk. Siden vi bodde med utbyggingen i hagen, så ble det jo naturlig å teste litt når man visste man sparte x antall kilometer på den strekningen, kontra å kjøre rundt når man skulle i retning Gjøvik.

Det artigeste var vel når vi testet FØR asfalt. og FØR noe som kunne ligne på vei i det hele tatt. Vi kom frem. Opp bratte hellinger, med digre steiner overalt. Det er luksusen med høy bil. Jeg hadde aldri trodd Krokanrullen skulle overleve dette, og vi lo godt vi.. Vi som satt på. Terrengbilen min det! Steder jeg aldri hadde kommet frem med BMW'n nå, selv om det er en SUV. Steder jeg kanskje aldri hadde vurdert å kjøre med annet enn Krokanrullen og Land Roger, i grunn...

Vi har vært på langturer også. Til Oslo, til Hemsedal for å besøke Raksha og kidnappe Aro. Aro var ikke overbevist over Krokanrullen, og kastet opp et par ganger. Men det var bilen han ble vandt med å kjøre i etterhvert også :P Det er alltid like spennende å kjøre Krokanrullen. Man vet liksom aldri hva som vil skje! Vil man holde seg på veien? Vil bilen overleve?

For joda, jeg har kjørt av veien med Krokanrullen også jeg. Svisj sa det, og vips stod vi i grøfta. Både Lars, Bridie og jeg lo etterpå, og Bridie fikk feire det hele med å danse på panseret.

03020838.jpg

Det er ikke bare Krokanflekker på Krokanrullen. Det er svarte flekker også. Eller, mangel på lakk, om man vil. Hver gang jeg høytrykkvasker bilen, så forsvinner det LITT mer lakk. Dårlig grunning på støtfangere...

Og støtfangere ja. 90-fangere faktisk! De var poppet fast når jeg kjøpte bilen, nå sitter de i gedigne skruer. Men de sitter. Iallefall litt. Det samme gjør skjermbuene. Litt altså.

Og, med gammel golf følger det en del feil og mangler. Det er obligatorisk det. Vi har de små feilene som at dørhåndtakene må byttes med jevne mellomrom, ellers får man ikke åpnet dørene. På venstre side bak, må man fortsatt dytte hele døren nesten gjennom bilen før man forsøker å åpne, ellers skjer det ikke noe. Alle håndtakene har jeg byttet MINSt engang selv. Gjerne to.

Det samme gjelder låsemekanismen på bakluka. Den ville ikke sitte igjen lenger, så jeg besøkte Høgger'n og kjøpte en ny-brukt. Det hjalp i et år. Nå må jeg fortsatt smelle igjen bakluka MINST 20 g for å få den til å sitte. Har stått i 15-20 minutter engang før den satt... Nå prøver vi å aldri åpne den egentlig.

Passasjersetet er også litt løst. Det "vegler" når man sitter der. Baksetet er skjevt, så det får man ikke lagt ned som man opprinnelig skal kunne gjøre.

Panseret er stripset igjen. Først røk panservaieren, jeg fikset den. For en stund. Så røk hele festet som holder panseret igjen. Nå stripser vi, og håper vi slipper å nedi der på en stund.

Og, med gammel bil hender det at man må skru litt. Det fine, derimot, er at man ofte kan skru på disse selv. Spesielt når man ikke har en mann til å fikse det. Og ikke kamerater til mannen til å fikse det heller.

Første gangen jeg virkelig fant ut at jeg MÅTTE gjøre noe selv, var da jeg sleit med blinklys som blinket i hytt og gevær. Og jeg fant ut at det eneste som kunne være grunnen var sikringsboksen. Altså, ikke et relee, eller en sikring, men selve boksen.

Jeg fridde til alle kameratene til bror min, uten hell, og tenkte shit ****. Dro til Høgger'n igjen, kjøpte boksen, og byttet den selv. Et under at det ble bra faktisk. Men det funket :P

Så sleit jeg med at bilen kokte uansett hvor mye jeg kjørte. Jeg byttet termostat x antall ganger, før jeg konkluderte med at det kunne være vannpumpa.

Så i 24 minus lå Raksha og jeg under Krokanrullen i garasjen min og byttet vannpumpe. Du vet.. Kjøleveske er kaldt i 24 minus.

Og jeg tror jammen vi bidro litt til brudd hos naboen også, for dama hans så noe mistenkelig på oss da vi stod der halvfrosne og spurte etter samboern hennes. Vi måtte jo låne verktøy et sted!

Kort tid senere var han singel iallefall... :yawn:

Siden har jeg byttet bremseklosser og bånd på den. Og Bridie har jo skrudd sin del også.

DSC_0005.jpg

Men etterhvert endte det opp med at vi måtte bytte hele motoren. Dette gjorde jeg IKKE selv.

Også ikke minst alle dyrene som har sin historie i den bilen da... Jeg har jo allerede nevnt Aro og Buffy. Og Bridi sine skruferdigheter.

Kattene har vært med på mer enn en tur. Gry koser seg i bilen nå. Ero knekte hatthylla i den da han ville ligge der istedet for i setet. Carma (schæferCarma) har satt sine spor på håndbrekket mitt. Bridie har tisset baki der. Det gjorde forøvrig Schnappi også, på sin siste reis til veterinæren.

Anubis ble hentet i Krokanrullen. Det samme ble Luna. Og Lucifer.

Det er mye minner i den bilen. Nå har jeg hatt den i 5,5 år, og jammen har vi opplevd mye sammen! Og imponerende nok er den EUgodkjent i 1 år til.

For hver gang den skal inn på EU kontroll så planlegger jeg "den siste turen". Være seg alt fra total villmannkjøring på et jorde, til å hoppe i snøen, til å ta fart ut i myra i Elvedalen og la Land Roger få taue den ut igjen og rett til Høgger'n.

En ting er sikkert, dagen den dør, håper jeg blir minnerik.

Så, fortell meg om DIN bil, og jeg skal ikke engang vurdere å fortelle deg hvem du er... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt hvordan jeg skal starte på "vraket" mitt jeg.. Min første bil, kjøpt for egne penger jeg arva etter besteforeldrene mine. Bilen er en 1992 modell Chevrolet Corsica.

corsica_011.jpg

(i mangel av bilde har jeg "lånt" et fra Motortopia.com)

En bil jeg skulle ha fordi mora mi kjørte en makan i rødt, og fordi det var en ok kjørekomfort i den :frantics:

Jeg kjøpte den for 19.000 av en fyr på Kjelsås for 4 år sida.. Var skikkelig fornøyd med kjøpet inntil den begynte å koste mer enn det smakte :whistle:

Jeg har bytta ut stort sett det meste på den , og den har til nå kosta meg over 30.000 i reparasjoner, men til høsten er det slutt tror jeg. regner ikke med å få den godkjent for en ny 2 års periode. Så det ser ut til at den kommer til å reise til de evige jaktmarker da. :innocent:

Men det blir nok trist å kvitte seg med "Ulf" også.. Han har gjort mer enn nytta si for meg, gitt meg mang en latter, men mest fortvilelse over at ingenting har fungert. :icon_redface:

Ulf lekker.. han lekker olje,kjølevæske og det som verre er, uten at verkstedene finner ut hvorfor han lekker.. På vinteren iser alt til både innvendig og utvendig.. Om det regner så regner det inn i bilen, og det er bare på passasjersida. Gearkassa måtte jeg bytte for 2 år siden, og det kosta myyye siden Ulf har automatkasse. Jeg har bytta eksosanlegg 2 ganger.

Men han starter da.. Uansett kulde og vær ute, starter gjør han og det er en fordel når man er avhengig av en bil på jobb om morran..

Men det er mang en gang jeg har lurt på om han tar kvelden for meg, om det er på Østre Aker Vei eller på Vestmarka på vei til Sverige. Det har vel ført til at jeg ikke synes noe om å kjøre langturer med han lenger, så nå går han bare tur/retur jobben og på småturer i befolka områder.

Ulf har gått endel turer, med og uten hunder i baksetet, med og uten fotballsupportere baki, den har vært med på hytteturer, campingturer og ikke minst alle harryturene mine. Ulf har vært en trofast sliter for meg og stilt opp når jeg har trengt han :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DSC00558.jpg

Dette er Bengt! Min fine 95-modell Saab 900! Se så blank den er!

Farfar bestemte seg plutselig for å kjøpe bil til meg, for cirka et og et halvt år siden. Jeg måtte velge den ut selv, og jeg og pappa reiste rundt til forskjellige bilforhandlere på jakt etter en liten og billig bil... Men jeg hadde ingen interesse av alle de små, teite Fiatene og Ka'ene. Etter en hel dag, med mange mange bilforhandler-besøk over hele Østfold, fikk jeg øye på Bengt! Og da visste jeg såklart at det var han jeg måtte ha! Til tross for at den var stooor, og brukte myyyye bensin, og var generelt dyr i drift :icon_redface:

Glad og fornøyd kjørte jeg og Bengt rundt omkring! I èn hel uke. Da tråkka jeg clutchen rett i gulvet... Så da var det tilbake til butikken. Men de fikset han godt opp der, og siden har han vært i fin form! Vi har vært i Kristiansand og Stavanger flere ganger, og det har aldri vært noe problem med Bengt. Bortsett fra den gangen jeg ville parkere rundt en betong-stolpe i et parkeringshus i Stavanger... Da fikk han en stygg skramme i hjulbuen bak, og er ikke like blank lenger.

Jeg elsker bilen min! Det er en flink bil, som alltid går. Og jeg skal alltid ha den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bilen jeg har nå er min bil nr *telle* 4 eller 5 og er egentlig ikke så spesiell. Selv om den har vært en engel til å oppføre seg pent hele sitt liv! Den trenger pr i dag litt tlc og litt fiksing av et vindu og litt sånn, men ellers er den for ny til å være særlig mer enn bare en bil...

Men min første bil! Mitt lille gull! Som forøvrig ikke i det hele tatt var hverken gul eller gullfarget, derimot en fantastisk kreasjon i grønt!

Den var en Audi 80 (punktum! Ingen gøye bokstaver eller tall eller noe som helst etter!), 1974-modell og dermed like gammel som meg (produsert i 73, som meg). Jeg kjøpte den av min stefars bror for 6000 kroner, inkludert betalt årsavgift (som da var ca 1500,-).

001-8.jpg

Tenk dere denne i fargen irrgrønn så har vi den ca.

Og alt denne bilen så, alt den opplevde! Og så viktig som den var for meg! Den var med meg på x antall fester og jeg hadde notatblokk hengende i frontruta (sånn sugekoppting), der skreiv folk hvor vi var og hva vi holdt på med. Denne har jeg liggende et sted enda.

Gullet var med meg den gangen jeg skulle dra på besøk til min kjære 4-5 mil borte da jeg glemte igjen noe viktig hjemme og måtte snu etter 3/4 av veien. Det var den gangen jeg fant ut at absolutt toppfart var 135km/t! Da ristet det godt i hele bilen og med 4 gir satt turtallet i taket!

Den var også med frem og tilbake da jeg fant ut at alle trengte en kjærste i en militærleir på Lillehammer! Tror faktisk jeg har parkeringslapp derfra enda! Folka i porten sendte meg og ei venninne inn i leiren for å lete opp han jeg var sammen med selv, fikk bare utpekt huset han bodde i. Tilfeldigvis hadde alle i den etasjen akkurat vært ute og spilt fotball og gikk mer eller mindre nakne til og fra dusjen idet vi kom inn, to jenter på ca 20... Fikk etterpå fortalt at vi definitivt IKKE skulle vært sendt inn på den måten, men hey visste vel ikke vi...! :icon_redface:

En annen gang hadde jeg et heller useriøst forhold til en fyr som "kidnappet" bilen min og ville male den mintgrønn og rosa! :innocent: Fikk heldigvis stoppet fyren og det ble slutt... Når jeg tenker etter så ble det vel egentlig ikke det, ingen av oss slo noensinne opp. Sist gang jeg så han sa jeg "nå går jeg", det gjorde jeg og jeg har ikke snakket med han etterpå....

En gang var jeg på vei fra Dokka til Gjøvik da det plutselig sa KRÆÆÆÆÆÆSJ og bilen stoppet opp! Ringte en kompis som gikk på bilmekk og han sa at det var en god og en dårlig nyhet. Den dårlige var at det var registerreima som røk, den gode var at jeg hadde en audi. Min kompis kom, tauet meg og bilen til skolen hans og der fikk den god pleie og ny registerreim. Han hadde rett, det var en audi - og det gjorde at ingenting verre skjedde enn at den røk... Pussig at ikke alle biler er lagd sånn!

Brann i bilen hadde jeg også en gang! Vinterdag, ute og rånet. Ble stående og snakke med noen folk utenfor bilen, min daværende skulle starte bilen og vridde bare om nøkkelen. Bilen hoppet framover (sto jo sef i gir daaah), jeg sa "gi f", daværende ble sur og gikk. Etter et minutt eller så så jeg at det var fryktelig mye dugg på innsiden av vinduene (veldig rart, bilen gikk jo ikke eller noe!). Jeg åpnet døra og der vellet røyken ut. Under dashbordet sto flammene! Hadde med tidligere nevnt bilkompis som prøvde å si lure ting som kanskje kunne virket, men iherdig fyr puttet bilen min full av snø isteden... Virket forsåvidt det også! Under dashbordet hadde ledninger brent av og hang ned, men bilen virket og vi valgte å kjøre den til bilskolen. Innimellom vippet ledningen ned til pedalene (av metall) og det gnistret... VELDIG skummelt! Men bilkompis fikset dette også for en billig penge! :frantics:

På slutten av Gullets liv var formen heller laber. Bilen gikk etterhvert kun på to sylindre og dro dermed heller dårlig opp bakkene, ned i 1. gir og krabbefart og med masse irriterte folk bak! I tillegg falt den helt sammen da både fjæring og støtdempere var totalt utslitt. Kunne kun sitte 2 stk i den og selv da slo den nedpå i alle humper. Bremsene sluttet også å fungere så skulle jeg bråbremse for en elg måtte den sende varselbrev i god tid! Alt dette kunne selvfølgelig vært fikset, men jeg hadde flyttet til Hamar og hadde ikke særlig brukt for bil. Kunne ikke kjøre den dit og hadde heller ikke parkering til den der. Så da vrakpanten gikk opp til 6000,- for en periode ble lille gullet til spikersuppe... En sørgelig dag, men velger å tro at rundt omkring står det viktige byggverk hvor mitt grønne fartsvidunder lever videre! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...