Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er det trygt å slippe tispen med hannhunder igjen?


PsychoLynx

Recommended Posts

Gry har jo nå sin første løpetid, og jeg har ikke hatt hund med løpetid i hus, OG hannhunder i omgangskrets på lenge. Egentlig aldri, når jeg tenker meg om. :yawn:

Når kan jeg med sikkerhet slippe Gry sammen med feks Sheriff og være sikker på at det ikke skulle bli valper om de forsvinner ut av syne noen minutter?

"Normale" ståtider er vel fra 9-13 dag (eller noe sånn?), men tispene kan vel strengt tatt bli drektige ellers også? Mener å ha hørt om hunder som man mistenker parret på helt opp til 21 dagen, og påfølgende valper....

Når kan jeg være sikker? Det siste jeg vil, er å ende opp med valper på Gry...

Sheriff er intr i å ri uansett han, så det går ikke ann å se på det. Det samme er Ozzy (en staffe). Og Gry?? Hu tror jeg ikke hadde skjønt hva som slo henne før de hang der :P Så stoler ikke på DEM liksom :P

Gry fikk løpetid et sted mellom 4. og 6. feb. (Jeg så blod den 6. Og sist jeg sjekket, og det IKKE var blod, var den 3.) Så hun er jo kun 14 dager inn i løpetida nå.

Men ja, dere skjønner hvor jeg vil. (og jeg skal ta meg et kurs i å skrive innlegg)

Edit: Nei, ingen planer om å slippe Gry sammen med Sheriff den første uken heller :P Selv om jeg skrev 9-13.dagen oppi her. Like sannsynlig for valper idag som i går liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg ville vært litt forsiktig alle de tre(?) ukene fra hun startet jeg. Det varierer så veldig hvor lenge løpetiden varer, og når tispene står, så du må nesten lære tispen din å kjenne før du vet når du kan slappe helt av. Men som regel ser man ganske tydelig når tispa ikke er tilgjengelig lenger. Problemet hvis det er den første løpetiden er at tispa kanskje ikke heelt er vant til det selv, og ikke er helt klar på de signalene hun gir. Men etterhvert lærer man seg gjerne å tyde når hun er "ferdig". Dessuten lærer etterhvert de fleste hannhunder som bor med tisper også akkurat når det er en sjans, så etter et par løpetider vil det ikke være stress hele tiden, men kun den uka hvor hun er mest tilgjengelig. Men nå første gangen ville jeg nok sett det an alle de ukene det varer, og vært litt forsiktig.

Som et eksempel: Tispa hjemme har løpetid i 3 uker pluss pluss. Hun er VELDIG tilgjengelig fra ca slutten av den andre uka (før det er hannhunder IKKE interessante) og ca en uke framover (er selvsagt ikke dermed sagt at hund ville blitt drektig hele denne uka). Etter dette avtar interessen, men hun er gjerne veldig smiskete med hannhunder i flere uker etter løpetiden. Så der er vi forsiktige fra ca andre uka og noen uker framover. Hun bor også med en hannhund, og han er kun over gjennomsnittet interessert fra ca slutten av andre uka og en uke framover. Etter det er det bare hun som smisker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Våre tisper får ikke omgåes hannhunder så lenge de har løpetid.

Ei jeg kjenner hadde tyvparing på sin tispe, den var da på dag 5 i løpetiden... Og der kom det 4 valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder tisper vekk fra hannhunder i 4 uker fra første dag eg ser blod. Har alltid gjort det sånn for å vere sikker.

Okei, dette er jo en fin regel da. :icon_redface: Da går vi for den :innocent:

Da kan vi sannsynligvis tørre å leie oss inn på hytte sammen med Sheriffen om 2 uker (altså 4 uker etter jeg så blod) og ikke måtte ligge våkne hele natta for å passe på :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...