Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er det trygt å slippe tispen med hannhunder igjen?


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Gry har jo nå sin første løpetid, og jeg har ikke hatt hund med løpetid i hus, OG hannhunder i omgangskrets på lenge. Egentlig aldri, når jeg tenker meg om. :yawn:

Når kan jeg med sikkerhet slippe Gry sammen med feks Sheriff og være sikker på at det ikke skulle bli valper om de forsvinner ut av syne noen minutter?

"Normale" ståtider er vel fra 9-13 dag (eller noe sånn?), men tispene kan vel strengt tatt bli drektige ellers også? Mener å ha hørt om hunder som man mistenker parret på helt opp til 21 dagen, og påfølgende valper....

Når kan jeg være sikker? Det siste jeg vil, er å ende opp med valper på Gry...

Sheriff er intr i å ri uansett han, så det går ikke ann å se på det. Det samme er Ozzy (en staffe). Og Gry?? Hu tror jeg ikke hadde skjønt hva som slo henne før de hang der :P Så stoler ikke på DEM liksom :P

Gry fikk løpetid et sted mellom 4. og 6. feb. (Jeg så blod den 6. Og sist jeg sjekket, og det IKKE var blod, var den 3.) Så hun er jo kun 14 dager inn i løpetida nå.

Men ja, dere skjønner hvor jeg vil. (og jeg skal ta meg et kurs i å skrive innlegg)

Edit: Nei, ingen planer om å slippe Gry sammen med Sheriff den første uken heller :P Selv om jeg skrev 9-13.dagen oppi her. Like sannsynlig for valper idag som i går liksom.

Skrevet

Jeg holder tisper vekk fra hannhunder i 4 uker fra første dag eg ser blod. Har alltid gjort det sånn for å vere sikker.

Skrevet

Jeg holder tisper vekk fra hannhunder i 4 uker fra første dag eg ser blod. Har alltid gjort det sånn for å vere sikker.

Samme her, løpetiden varer i 3 uker for de fleste, så holder jeg henne en uke til bare for å være helt sikker :yawn:

Skrevet

Tror jeg ville vært litt forsiktig alle de tre(?) ukene fra hun startet jeg. Det varierer så veldig hvor lenge løpetiden varer, og når tispene står, så du må nesten lære tispen din å kjenne før du vet når du kan slappe helt av. Men som regel ser man ganske tydelig når tispa ikke er tilgjengelig lenger. Problemet hvis det er den første løpetiden er at tispa kanskje ikke heelt er vant til det selv, og ikke er helt klar på de signalene hun gir. Men etterhvert lærer man seg gjerne å tyde når hun er "ferdig". Dessuten lærer etterhvert de fleste hannhunder som bor med tisper også akkurat når det er en sjans, så etter et par løpetider vil det ikke være stress hele tiden, men kun den uka hvor hun er mest tilgjengelig. Men nå første gangen ville jeg nok sett det an alle de ukene det varer, og vært litt forsiktig.

Som et eksempel: Tispa hjemme har løpetid i 3 uker pluss pluss. Hun er VELDIG tilgjengelig fra ca slutten av den andre uka (før det er hannhunder IKKE interessante) og ca en uke framover (er selvsagt ikke dermed sagt at hund ville blitt drektig hele denne uka). Etter dette avtar interessen, men hun er gjerne veldig smiskete med hannhunder i flere uker etter løpetiden. Så der er vi forsiktige fra ca andre uka og noen uker framover. Hun bor også med en hannhund, og han er kun over gjennomsnittet interessert fra ca slutten av andre uka og en uke framover. Etter det er det bare hun som smisker.

Skrevet

Når labbisen i huset fortsatt var "inntakt" holdt jeg henne unna minumum 3 uker etter at jeg oppdaget blod. Hun var et riktig ludder da... :yawn:

Hun sto vaneligvis på dag 9-10 og holdt det gående i 1 uke! :P

Guest Dratini
Skrevet

Våre tisper får ikke omgåes hannhunder så lenge de har løpetid.

Ei jeg kjenner hadde tyvparing på sin tispe, den var da på dag 5 i løpetiden... Og der kom det 4 valper.

Skrevet

Jeg holder tisper vekk fra hannhunder i 4 uker fra første dag eg ser blod. Har alltid gjort det sånn for å vere sikker.

Okei, dette er jo en fin regel da. :icon_redface: Da går vi for den :innocent:

Da kan vi sannsynligvis tørre å leie oss inn på hytte sammen med Sheriffen om 2 uker (altså 4 uker etter jeg så blod) og ikke måtte ligge våkne hele natta for å passe på :frantics:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...