Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er det trygt å slippe tispen med hannhunder igjen?


PsychoLynx

Recommended Posts

Gry har jo nå sin første løpetid, og jeg har ikke hatt hund med løpetid i hus, OG hannhunder i omgangskrets på lenge. Egentlig aldri, når jeg tenker meg om. :yawn:

Når kan jeg med sikkerhet slippe Gry sammen med feks Sheriff og være sikker på at det ikke skulle bli valper om de forsvinner ut av syne noen minutter?

"Normale" ståtider er vel fra 9-13 dag (eller noe sånn?), men tispene kan vel strengt tatt bli drektige ellers også? Mener å ha hørt om hunder som man mistenker parret på helt opp til 21 dagen, og påfølgende valper....

Når kan jeg være sikker? Det siste jeg vil, er å ende opp med valper på Gry...

Sheriff er intr i å ri uansett han, så det går ikke ann å se på det. Det samme er Ozzy (en staffe). Og Gry?? Hu tror jeg ikke hadde skjønt hva som slo henne før de hang der :P Så stoler ikke på DEM liksom :P

Gry fikk løpetid et sted mellom 4. og 6. feb. (Jeg så blod den 6. Og sist jeg sjekket, og det IKKE var blod, var den 3.) Så hun er jo kun 14 dager inn i løpetida nå.

Men ja, dere skjønner hvor jeg vil. (og jeg skal ta meg et kurs i å skrive innlegg)

Edit: Nei, ingen planer om å slippe Gry sammen med Sheriff den første uken heller :P Selv om jeg skrev 9-13.dagen oppi her. Like sannsynlig for valper idag som i går liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg ville vært litt forsiktig alle de tre(?) ukene fra hun startet jeg. Det varierer så veldig hvor lenge løpetiden varer, og når tispene står, så du må nesten lære tispen din å kjenne før du vet når du kan slappe helt av. Men som regel ser man ganske tydelig når tispa ikke er tilgjengelig lenger. Problemet hvis det er den første løpetiden er at tispa kanskje ikke heelt er vant til det selv, og ikke er helt klar på de signalene hun gir. Men etterhvert lærer man seg gjerne å tyde når hun er "ferdig". Dessuten lærer etterhvert de fleste hannhunder som bor med tisper også akkurat når det er en sjans, så etter et par løpetider vil det ikke være stress hele tiden, men kun den uka hvor hun er mest tilgjengelig. Men nå første gangen ville jeg nok sett det an alle de ukene det varer, og vært litt forsiktig.

Som et eksempel: Tispa hjemme har løpetid i 3 uker pluss pluss. Hun er VELDIG tilgjengelig fra ca slutten av den andre uka (før det er hannhunder IKKE interessante) og ca en uke framover (er selvsagt ikke dermed sagt at hund ville blitt drektig hele denne uka). Etter dette avtar interessen, men hun er gjerne veldig smiskete med hannhunder i flere uker etter løpetiden. Så der er vi forsiktige fra ca andre uka og noen uker framover. Hun bor også med en hannhund, og han er kun over gjennomsnittet interessert fra ca slutten av andre uka og en uke framover. Etter det er det bare hun som smisker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Våre tisper får ikke omgåes hannhunder så lenge de har løpetid.

Ei jeg kjenner hadde tyvparing på sin tispe, den var da på dag 5 i løpetiden... Og der kom det 4 valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder tisper vekk fra hannhunder i 4 uker fra første dag eg ser blod. Har alltid gjort det sånn for å vere sikker.

Okei, dette er jo en fin regel da. :icon_redface: Da går vi for den :innocent:

Da kan vi sannsynligvis tørre å leie oss inn på hytte sammen med Sheriffen om 2 uker (altså 4 uker etter jeg så blod) og ikke måtte ligge våkne hele natta for å passe på :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...