Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som ikke spiser når eier er borte


Christa_34

Recommended Posts

Foreldrene mine eier en Schäfer på 5 år. Han har et problem og det er hver gang de reiser bort så spiser han ikke før de kommer hjem igjen.

Nå er det sånn at de har reist til OL i Vancouver og blir borte til 27.2. De reiste forrige lørdag og i løpet av de 4 dagene som har gått har han ikke spist en matbit. Nå er det sånn at han tar ikke imot en godbit engang, og hundepasseren begynner å bli nokså desperat da hun har prøvd å få i han det meste.

Er det noe å bekymre seg over? Og hva kan vi prøve for å få i han noe. Synes det er litt drøyt at han ikke skal spise på 14 dager da :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drikker han? Isåfall ville jeg ikke bekymret meg veldig, men gitt han litt ekstra god mat med passe mellomrom, om han vil ha. De kommer nok hjem til en meget slank hund, men så lenge han er frisk burde han begynne å spise på et eller annet tidspunkt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hundepasseren blir helt desperat ville jeg ha foreslått at h*n kjøper inn noen pølser av Vom & Hundemat - og slenger en slik nedi vann, så det blir kjøttsuppe - og så får hunden drikke dette. LITT næring i alle fall.

Men nei - jeg har faktisk en hjemme nå som er nesten like fæl. Han kom på Torsdag i forrige uke, og han har til nå fått i seg en "full" middag 2 ganger.. Rimelig irriterende, ja...

(Dog tar han her imot godiser, da..)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg var der borte nå i sta og det ser ut til at han har spist godt og vel en halv skål nå. :ahappy:

Hadde med meg en 500g pølse med nr 33 som gikk rett ned på høykant :whistle:

Tydelig at han har funnet ut at han må ha mat allikevel :lol:

En frisk hund sulter ikke ihjel foran et fullt matfat, så han innså nok at det ikke nyttet å fiske til seg sympati lengre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to første hunder tok ikke imot mat fra andre enn meg. Sånn var det bare. Reiste jeg bort, tok det litt tid før de spiste. Det er ikke noe utspekulert eller sympatifiskende i hundens oppførsel, men jeg tror det er ganske vanlig at hunder forbinder mat med matmor og fravær av matmor betyr fravær av matlyst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to første hunder tok ikke imot mat fra andre enn meg. Sånn var det bare. Reiste jeg bort, tok det litt tid før de spiste. Det er ikke noe utspekulert eller sympatifiskende i hundens oppførsel, men jeg tror det er ganske vanlig at hunder forbinder mat med matmor og fravær av matmor betyr fravær av matlyst.

Det finnes nok hunder som er slik, men jeg vet om flest tilfeller der hunden har lært at "om jeg bare venter lenge nok så kommer det noe skikkelig godt i skålen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...