Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp på skitur


Kahlua

Recommended Posts

Jeg har en border collie/Kelpie på snart 6 mnd.

Hun har vært med på ski et par ganger og har da fått lov til å gå fritt, noe som har fungert veldig bra.

Jeg har nå gått til innkjøp av belte og strikkline, men tror vel enda det er litt tidlig å spenne på henne sele og la henne gå foran meg.

Når kan hun begynne å trekke? Kan vi evt. øve på noen måte frem til hun er gammel nok?

På lørdag skal vi på skitur ut til hytta, turen går kun på flatmark da hytta ligger på en øy i en innsjø. Kan jeg da ha henne i sele så lenge jeg sørger for å holde farten selv eller er dette helt fy fy?

Vil gjerne at hun skal bli vant til det, men det er jo ingen krise om vi må vente 1 eller 2 år til hun er voksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som har trekkhunder og driver med trekk begynner jo helst i 5-6 mnd alderen. Da blir de spent for og blir med resten av spannet på en runde(ikke så langt, rundt 2 km kanskje). Jeg begynte med mine da de var 6 mnd og det har gått helt fint.

Jeg ville prøvd å hadd på sele og line og om hun trekker mye så la henne få korte økter bare, trekker hun lite så regulerer hun det nok fint selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som har trekkhunder og driver med trekk begynner jo helst i 5-6 mnd alderen. Da blir de spent for og blir med resten av spannet på en runde(ikke så langt, rundt 2 km kanskje). Jeg begynte med mine da de var 6 mnd og det har gått helt fint.

Jeg har også alltid startet ganske tidlig med mine hunder når det gjelder snørekjøring. Guttungen her i huset var vel med på sin første skitur (uten sele) da han var 6-7mnd, og jeg snørekjørte forsiktig med ham da han var 8-9 mnd.

Jeg ser liksom ikke at det skal være noe verre å snørekjøre med en ung hund enn det er å ha en ung hund som drar i båndet (fordi den ikke har lært å gå pent i bånd) - jeg vil tro det siste faktisk er verre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så er det jo ikke så dumt at hunden lærer seg å gå i strikk og sele i skiløypa, og gå til høyre osv. For det er jo ikke alle steder den KAN gå løs, sånn i forhold til andre skigåere osv. Vi startet ganske tidlig med vår kooiker, startet først med jogging der fokuset var å lære høyre og venstre, samt at han skulle gå foran (uten å dra i den alderen da, men strikken skulle være opp fra bakken). Når det var på plass begynte vi å trene på det samme i skiløypa. Lar han fortsatt ikke helt "trekke" (han er halvannet år nå) men av praktiske årsaker så skal han gå foran når han går med sele og strikk. Så det er lurt å starte tidlig, om ikke å trekke, så for å lære inn teknikken. Så kan trekkingen komme seinere. Og så får vil heller hjelpe til litt ekstra til alderen er høy nok;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ikke hatt noen problemer med å ta henne med på skitur. Begynne forsiktig, og ta det pent. Det er jo f.eks. forskjell å la en ung hund trekke en pulk, og la hunden snørekjøre. Pulken må hunden dra på hele tiden, mens den har mulighet til å slakke av/la være å dra når den snørekjører. Jeg mener at unge hunder ikke har vondt av å bruke kroppen litt, så lenge de ikke belastes så mye. Hytteturen du beskriver i helgen går nok helt fint(men du sier ikke hvor langt det er) :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hytteturen du beskriver i helgen går nok helt fint(men du sier ikke hvor langt det er) :icon_redface:

Det er ikke særlig langt, tipper 1 km frem til hytta, men vannet (Lysern i Enebakk) er jo ganske stort så vi kan jo leke oss litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...