Gå til innhold
Hundesonen.no

Mental trening for valper


Monique

Recommended Posts

Jeg har en Gordon Setter valp på 10 uker. Han får jo ikke de lengste turene ennå, men er en del ute i hagen på dagtid og leker løs i snøen, det ELSKER han! Men tenkte å prøve med litt mental trening på han også, men er litt usikker på hva som egner seg.

Noen som har noen tips? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godbit leker er alltid en slager.

Nå er min valp noe eldre enn din siden hun nå er passert 5 mnd, men jeg har følgende leker for å aktivere henne:

-Tom dorullhylse med godis inni

-Ikea plaskopper og godbiter (2 kopper, 1 godbit, finn hvilken kopp godbiten er i)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godbitsøk i snøen/på plena eller i huset. Korte enkle spor klarer den sikkert eks dra en taustump smurt inn i leverpostei bortover og la hunden finne den. Kong fylt med leverpostei eller peanøtt smør som har ligget i fryseren over natta. Tom brusflaske med mat/godbiter på så må hunden 'herje' med flasken får og få de ut. Sosialisering, ta med valpen for og se på en utstilling eller en trening, eller en hvilken som helst samling av masse folk og/eller hunder. Bare og være der uten og hilse eller være med på det som skjer er veldig psykisk anstrengende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 uker? jeg ville latt hunden bare få utforske hagen, legg ut litt forskjellige ting den kan kikke på men jeg ville latt den være steder den er kjent og ikke utsatt den for for mye nytt for den er endel eldre. For mye stresser bare unghunden og vil mulig gi stress reaksjoner senener i livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 uker? jeg ville latt hunden bare få utforske hagen, legg ut litt forskjellige ting den kan kikke på men jeg ville latt den være steder den er kjent og ikke utsatt den for for mye nytt for den er endel eldre. For mye stresser bare unghunden og vil mulig gi stress reaksjoner senener i livet.

Er ikke det litt å ta i?

Aussien min var med på sin første togtur og busstur 8 uker gammel. Mallevalpen jeg hadde var med rundt på Oslo S og Karl Johan, t-bane, buss og trikk når jeg hadde henne (hun var da rundt 12 uker).

Sålenge man vet litt hva man driver med og valpen er trygg på sin eier, så kan de være med på mye. Denne perioden og frem til 12 uker er tross alt den viktigste sosialiseringsperioden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke det litt å ta i?

Aussien min var med på sin første togtur og busstur 8 uker gammel. Mallevalpen jeg hadde var med rundt på Oslo S og Karl Johan, t-bane, buss og trikk når jeg hadde henne (hun var da rundt 12 uker).

Sålenge man vet litt hva man driver med og valpen er trygg på sin eier, så kan de være med på mye. Denne perioden og frem til 12 uker er tross alt den viktigste sosialiseringsperioden.

Nei jeg mener det jeg skriver. Men hvor gammel er din hund? hunden viser som regle ikke tegn til stress aller andre adferds problemer før den er nærmere 3 år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg mener det jeg skriver. Men hvor gammel er din hund? hunden viser som regle ikke tegn til stress aller andre adferds problemer før den er nærmere 3 år...

Aussien er 3 og har mye stress, men det kommer av helt andre årsaker. Har du noen dokumentasjon på at tidlig sosialisering (jeg vil ikke si at det er tidlig engang) fører til stress i 3års alder?

Den andre hunden min er 7 år og vet ikke hva stress betyr. Mallen er vel 10 mnd og eieren er veldig fornøyd med henne, ikke noe unødvendig stress der heller. Vi sosialiserer førerhundvalper tidlig og ser kun at dette lønner seg når hundene blir større og skal inn til test.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg mener det jeg skriver. Men hvor gammel er din hund? hunden viser som regle ikke tegn til stress aller andre adferds problemer før den er nærmere 3 år...

Hvor tar du det fra? Her kom en liten dame på åtte måneder i hus for snart fem år siden. Hun var i helspenn absolutt hele tiden hun var våken. Øynene gikk i svart og hun ble spik spenna gæærn flere ganger om dagen, som regel uten at vi forsto hvorfor. Vi måtte legge all gammel kunnskap om hundeoppdragelse på hylla og starte helt på nytt. Hun var ikke stressa sånn innimellom, livet hennes var stress. Det var litt prøving og feiling også med hensyn til hvor vi fant den hjelpen vi trengte. Det er mye snåle hundefolk rundt omkring. Den beste hjelpen fikk vi faktisk her på sonen og på et par gode kurs. Vi startet virkelig på bånn med henne. Vekk med alle leker som kunne "drepes", vekk med alt som innbefattet fart og jekttrigging. Inn med ro og bygging av selvtillitt. Doggie zen, rolige skogsturer med innslag av sportrening. Det var en lang og smertefull prossess. Jeg har hatt hund i snart tredve år, men makan hadde jeg aldri vært borti. Å "kurere" en stressa hund er ikke noe jeg vil anbefale noen. Hadde vi visst hva vi gikk til, hadde vi bedt oppdretter avlive henne framfor å gi henne til oss. Det kan jeg si nå når jeg vet hva det har kostet og fortsatt koster, men innen hun var tre, var hun på god vei til å få et levelig liv.

Nå ble jeg visst litt revet med her, men vi er altså flere her med både skolering og erfaring, så sånn er nå det.

La nå den valpen leve et lykkelig valpeliv og vær ikke så redd for å stresse den. Den skal jo lære å kjøre T- bane og buss, hilse på små og store hunder, kanskje leke litt med en kullsøster eller bror eller en annen hund i samme alder, hilse på en hest, snuse på en skinnkåpe, gå på ulikt underlag, tisse ute og ikke inne. I grunnen kan man jo bli stressa bare ved tanken :whistle: Ta dere et valpekurs hos Knut på Skullerud, Din Beste Venn, eller en annen annerkjent hundeskole. Der møter man kloke trenere med gode råd, god tid og stor tålmodighet. Dessuten treffer man kanskje noen fremtidige kompiser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussien er 3 og har mye stress, men det kommer av helt andre årsaker. Har du noen dokumentasjon på at tidlig sosialisering (jeg vil ikke si at det er tidlig engang) fører til stress i 3års alder?

Den andre hunden min er 7 år og vet ikke hva stress betyr. Mallen er vel 10 mnd og eieren er veldig fornøyd med henne, ikke noe unødvendig stress der heller. Vi sosialiserer førerhundvalper tidlig og ser kun at dette lønner seg når hundene blir større og skal inn til test.

Den hunden har jeg møtt. Den var symtomfri stressa, i beste fall. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 uker? jeg ville latt hunden bare få utforske hagen, legg ut litt forskjellige ting den kan kikke på men jeg ville latt den være steder den er kjent og ikke utsatt den for for mye nytt for den er endel eldre. For mye stresser bare unghunden og vil mulig gi stress reaksjoner senener i livet.

Jeg bruker en uke på og bli kjent med valpen og få den trygg på meg. Etter det(9 uker gammel) begynner jeg sosialiseringen for fullt og da er de med meg på omtrent allt. Min siste valp var på div utstillinger og ringtreninger som tilskuer og han såv seg stort sett igjennom det som var, hvordan soving kan gi senskader har jeg litt vanskelig for og forstå. Man kan skremme og stresse en hund, men det har mer med hvordan eier takler situasjoner og til en viss grad hvilke situasjoner man kommer ut for.

Jeg kan heller ikke forstå hvordan en valp kan ta skade av et enkelt spor eller lignende, så lenge man ikke setter spesielt store krav til valpen, og det bør man jo ikke gjøre. Valper skal ha det gøy! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det en del varierte svar gitt... :) Jeg har begynt på valpekurs med han og der storkoser han seg. Det tror jeg er vel så mye psykisk som fysisk aktivitet for han. Og så har jeg han med meg på jobb der han får treffe en del mennesker (alle vil jo hilse!). Men hjemme blir han fort rastløs synes jeg. Lekene er gøy i 5 minutter og så går han rundt og prøver å finne noe annet å leke med/tygge på. Derfor tenkte jeg at litt mental trening må være midt i blinken. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det en del varierte svar gitt... :) Jeg har begynt på valpekurs med han og der storkoser han seg. Det tror jeg er vel så mye psykisk som fysisk aktivitet for han. Og så har jeg han med meg på jobb der han får treffe en del mennesker (alle vil jo hilse!). Men hjemme blir han fort rastløs synes jeg. Lekene er gøy i 5 minutter og så går han rundt og prøver å finne noe annet å leke med/tygge på. Derfor tenkte jeg at litt mental trening må være midt i blinken. :)

da må du lære ro :) evt. la han ha noe å tygge litt på? men en tomflaske med godbiter i og lignende. søk litt i forumet så finner du gamle tråder med slike tips. som du kan bruke. men ta det rolig. må jo lære seg litt ro også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen annen dokumentasjon enn et år utdannelse på oslo hundetrener skole og snart et år på Turid Rugaas hundetrener skole;)Har valgt to ganske forskjellige skoler for å kunne plukke ut hva som virker fornuftig fra begge ut og se hva som fungerer fra hund til hund. Det jeg skriver er utifra erfaringer me hund og trening, hve jeg har lært gjennom skoleårene og praksis.. men d er jo idivider og alle er forskjellige. Sier ikke at din hun vil bli stresset men at faktoren ofte kommer i 3 årsalder pga stress i bardommen. Men selvsagt dette gjelder ikke alle.. var ikke ment som kritikk men som veiledning.. men hva man tror på eller hva man ikke vil tro på må man jo bestemme selv;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen annen dokumentasjon enn et år utdannelse på oslo hundetrener skole og snart et år på Turid Rugaas hundetrener skole;)Har valgt to ganske forskjellige skoler for å kunne plukke ut hva som virker fornuftig fra begge ut og se hva som fungerer fra hund til hund. Det jeg skriver er utifra erfaringer me hund og trening, hve jeg har lært gjennom skoleårene og praksis.. men d er jo idivider og alle er forskjellige. Sier ikke at din hun vil bli stresset men at faktoren ofte kommer i 3 årsalder pga stress i bardommen. Men selvsagt dette gjelder ikke alle.. var ikke ment som kritikk men som veiledning.. men hva man tror på eller hva man ikke vil tro på må man jo bestemme selv;)

Oslo hundeskolke praktiserer da en helt annen filosofi på akkurat det der med trim og sosialisering av hunder enn det Rugaas gjør?

Alt med måte eller noe sånt, men enig med labbis heller stress enn usosialisert om jeg må velge. Jeg har hatt det siste - det var ikke noe artig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror faktisk at det er større sannsynlighet for å at hunden får skade av å ikke bli sosialisert før 10 uker. Om man skulle ha fått en stressa hund, så foretrekker jeg faktisk det fremfor en dårlig sosialisert en :)

Og om den får lite fysisk mosjon er det vel større risk for hjerte og karsykdommer? Er værtfal det hos mennesker.. Det er jo et annet stort minus ved å gå lite tur!

Edit: Ooops, trodde plutselig dette var en annen tråd, den lignet på tråden "aktivitetsmengde hos valp" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...