Gå til innhold
Hundesonen.no

Mental trening for valper


Monique

Recommended Posts

Jeg har en Gordon Setter valp på 10 uker. Han får jo ikke de lengste turene ennå, men er en del ute i hagen på dagtid og leker løs i snøen, det ELSKER han! Men tenkte å prøve med litt mental trening på han også, men er litt usikker på hva som egner seg.

Noen som har noen tips? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godbit leker er alltid en slager.

Nå er min valp noe eldre enn din siden hun nå er passert 5 mnd, men jeg har følgende leker for å aktivere henne:

-Tom dorullhylse med godis inni

-Ikea plaskopper og godbiter (2 kopper, 1 godbit, finn hvilken kopp godbiten er i)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godbitsøk i snøen/på plena eller i huset. Korte enkle spor klarer den sikkert eks dra en taustump smurt inn i leverpostei bortover og la hunden finne den. Kong fylt med leverpostei eller peanøtt smør som har ligget i fryseren over natta. Tom brusflaske med mat/godbiter på så må hunden 'herje' med flasken får og få de ut. Sosialisering, ta med valpen for og se på en utstilling eller en trening, eller en hvilken som helst samling av masse folk og/eller hunder. Bare og være der uten og hilse eller være med på det som skjer er veldig psykisk anstrengende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 uker? jeg ville latt hunden bare få utforske hagen, legg ut litt forskjellige ting den kan kikke på men jeg ville latt den være steder den er kjent og ikke utsatt den for for mye nytt for den er endel eldre. For mye stresser bare unghunden og vil mulig gi stress reaksjoner senener i livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 uker? jeg ville latt hunden bare få utforske hagen, legg ut litt forskjellige ting den kan kikke på men jeg ville latt den være steder den er kjent og ikke utsatt den for for mye nytt for den er endel eldre. For mye stresser bare unghunden og vil mulig gi stress reaksjoner senener i livet.

Er ikke det litt å ta i?

Aussien min var med på sin første togtur og busstur 8 uker gammel. Mallevalpen jeg hadde var med rundt på Oslo S og Karl Johan, t-bane, buss og trikk når jeg hadde henne (hun var da rundt 12 uker).

Sålenge man vet litt hva man driver med og valpen er trygg på sin eier, så kan de være med på mye. Denne perioden og frem til 12 uker er tross alt den viktigste sosialiseringsperioden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke det litt å ta i?

Aussien min var med på sin første togtur og busstur 8 uker gammel. Mallevalpen jeg hadde var med rundt på Oslo S og Karl Johan, t-bane, buss og trikk når jeg hadde henne (hun var da rundt 12 uker).

Sålenge man vet litt hva man driver med og valpen er trygg på sin eier, så kan de være med på mye. Denne perioden og frem til 12 uker er tross alt den viktigste sosialiseringsperioden.

Nei jeg mener det jeg skriver. Men hvor gammel er din hund? hunden viser som regle ikke tegn til stress aller andre adferds problemer før den er nærmere 3 år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg mener det jeg skriver. Men hvor gammel er din hund? hunden viser som regle ikke tegn til stress aller andre adferds problemer før den er nærmere 3 år...

Aussien er 3 og har mye stress, men det kommer av helt andre årsaker. Har du noen dokumentasjon på at tidlig sosialisering (jeg vil ikke si at det er tidlig engang) fører til stress i 3års alder?

Den andre hunden min er 7 år og vet ikke hva stress betyr. Mallen er vel 10 mnd og eieren er veldig fornøyd med henne, ikke noe unødvendig stress der heller. Vi sosialiserer førerhundvalper tidlig og ser kun at dette lønner seg når hundene blir større og skal inn til test.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg mener det jeg skriver. Men hvor gammel er din hund? hunden viser som regle ikke tegn til stress aller andre adferds problemer før den er nærmere 3 år...

Hvor tar du det fra? Her kom en liten dame på åtte måneder i hus for snart fem år siden. Hun var i helspenn absolutt hele tiden hun var våken. Øynene gikk i svart og hun ble spik spenna gæærn flere ganger om dagen, som regel uten at vi forsto hvorfor. Vi måtte legge all gammel kunnskap om hundeoppdragelse på hylla og starte helt på nytt. Hun var ikke stressa sånn innimellom, livet hennes var stress. Det var litt prøving og feiling også med hensyn til hvor vi fant den hjelpen vi trengte. Det er mye snåle hundefolk rundt omkring. Den beste hjelpen fikk vi faktisk her på sonen og på et par gode kurs. Vi startet virkelig på bånn med henne. Vekk med alle leker som kunne "drepes", vekk med alt som innbefattet fart og jekttrigging. Inn med ro og bygging av selvtillitt. Doggie zen, rolige skogsturer med innslag av sportrening. Det var en lang og smertefull prossess. Jeg har hatt hund i snart tredve år, men makan hadde jeg aldri vært borti. Å "kurere" en stressa hund er ikke noe jeg vil anbefale noen. Hadde vi visst hva vi gikk til, hadde vi bedt oppdretter avlive henne framfor å gi henne til oss. Det kan jeg si nå når jeg vet hva det har kostet og fortsatt koster, men innen hun var tre, var hun på god vei til å få et levelig liv.

Nå ble jeg visst litt revet med her, men vi er altså flere her med både skolering og erfaring, så sånn er nå det.

La nå den valpen leve et lykkelig valpeliv og vær ikke så redd for å stresse den. Den skal jo lære å kjøre T- bane og buss, hilse på små og store hunder, kanskje leke litt med en kullsøster eller bror eller en annen hund i samme alder, hilse på en hest, snuse på en skinnkåpe, gå på ulikt underlag, tisse ute og ikke inne. I grunnen kan man jo bli stressa bare ved tanken :whistle: Ta dere et valpekurs hos Knut på Skullerud, Din Beste Venn, eller en annen annerkjent hundeskole. Der møter man kloke trenere med gode råd, god tid og stor tålmodighet. Dessuten treffer man kanskje noen fremtidige kompiser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussien er 3 og har mye stress, men det kommer av helt andre årsaker. Har du noen dokumentasjon på at tidlig sosialisering (jeg vil ikke si at det er tidlig engang) fører til stress i 3års alder?

Den andre hunden min er 7 år og vet ikke hva stress betyr. Mallen er vel 10 mnd og eieren er veldig fornøyd med henne, ikke noe unødvendig stress der heller. Vi sosialiserer førerhundvalper tidlig og ser kun at dette lønner seg når hundene blir større og skal inn til test.

Den hunden har jeg møtt. Den var symtomfri stressa, i beste fall. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 uker? jeg ville latt hunden bare få utforske hagen, legg ut litt forskjellige ting den kan kikke på men jeg ville latt den være steder den er kjent og ikke utsatt den for for mye nytt for den er endel eldre. For mye stresser bare unghunden og vil mulig gi stress reaksjoner senener i livet.

Jeg bruker en uke på og bli kjent med valpen og få den trygg på meg. Etter det(9 uker gammel) begynner jeg sosialiseringen for fullt og da er de med meg på omtrent allt. Min siste valp var på div utstillinger og ringtreninger som tilskuer og han såv seg stort sett igjennom det som var, hvordan soving kan gi senskader har jeg litt vanskelig for og forstå. Man kan skremme og stresse en hund, men det har mer med hvordan eier takler situasjoner og til en viss grad hvilke situasjoner man kommer ut for.

Jeg kan heller ikke forstå hvordan en valp kan ta skade av et enkelt spor eller lignende, så lenge man ikke setter spesielt store krav til valpen, og det bør man jo ikke gjøre. Valper skal ha det gøy! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det en del varierte svar gitt... :) Jeg har begynt på valpekurs med han og der storkoser han seg. Det tror jeg er vel så mye psykisk som fysisk aktivitet for han. Og så har jeg han med meg på jobb der han får treffe en del mennesker (alle vil jo hilse!). Men hjemme blir han fort rastløs synes jeg. Lekene er gøy i 5 minutter og så går han rundt og prøver å finne noe annet å leke med/tygge på. Derfor tenkte jeg at litt mental trening må være midt i blinken. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det en del varierte svar gitt... :) Jeg har begynt på valpekurs med han og der storkoser han seg. Det tror jeg er vel så mye psykisk som fysisk aktivitet for han. Og så har jeg han med meg på jobb der han får treffe en del mennesker (alle vil jo hilse!). Men hjemme blir han fort rastløs synes jeg. Lekene er gøy i 5 minutter og så går han rundt og prøver å finne noe annet å leke med/tygge på. Derfor tenkte jeg at litt mental trening må være midt i blinken. :)

da må du lære ro :) evt. la han ha noe å tygge litt på? men en tomflaske med godbiter i og lignende. søk litt i forumet så finner du gamle tråder med slike tips. som du kan bruke. men ta det rolig. må jo lære seg litt ro også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen annen dokumentasjon enn et år utdannelse på oslo hundetrener skole og snart et år på Turid Rugaas hundetrener skole;)Har valgt to ganske forskjellige skoler for å kunne plukke ut hva som virker fornuftig fra begge ut og se hva som fungerer fra hund til hund. Det jeg skriver er utifra erfaringer me hund og trening, hve jeg har lært gjennom skoleårene og praksis.. men d er jo idivider og alle er forskjellige. Sier ikke at din hun vil bli stresset men at faktoren ofte kommer i 3 årsalder pga stress i bardommen. Men selvsagt dette gjelder ikke alle.. var ikke ment som kritikk men som veiledning.. men hva man tror på eller hva man ikke vil tro på må man jo bestemme selv;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen annen dokumentasjon enn et år utdannelse på oslo hundetrener skole og snart et år på Turid Rugaas hundetrener skole;)Har valgt to ganske forskjellige skoler for å kunne plukke ut hva som virker fornuftig fra begge ut og se hva som fungerer fra hund til hund. Det jeg skriver er utifra erfaringer me hund og trening, hve jeg har lært gjennom skoleårene og praksis.. men d er jo idivider og alle er forskjellige. Sier ikke at din hun vil bli stresset men at faktoren ofte kommer i 3 årsalder pga stress i bardommen. Men selvsagt dette gjelder ikke alle.. var ikke ment som kritikk men som veiledning.. men hva man tror på eller hva man ikke vil tro på må man jo bestemme selv;)

Oslo hundeskolke praktiserer da en helt annen filosofi på akkurat det der med trim og sosialisering av hunder enn det Rugaas gjør?

Alt med måte eller noe sånt, men enig med labbis heller stress enn usosialisert om jeg må velge. Jeg har hatt det siste - det var ikke noe artig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror faktisk at det er større sannsynlighet for å at hunden får skade av å ikke bli sosialisert før 10 uker. Om man skulle ha fått en stressa hund, så foretrekker jeg faktisk det fremfor en dårlig sosialisert en :)

Og om den får lite fysisk mosjon er det vel større risk for hjerte og karsykdommer? Er værtfal det hos mennesker.. Det er jo et annet stort minus ved å gå lite tur!

Edit: Ooops, trodde plutselig dette var en annen tråd, den lignet på tråden "aktivitetsmengde hos valp" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...