Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner Sennen


Blongo

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ei venninne som er på utkikk etter Berner.

Dette blir hennes første hund så hun vet ikke helt hva hun skal se etter.

Å jeg er ikke så veldig dreven enda heller men prøver å hjelpe til så godt jeg kan.

Hva bør en se etter? Hva er akseptabelt i AD og HD?

Noen som har oppdretter de kan anbefalle?

Skrevet

Norsk Berner Sennenhundklubb har et sett med retningslinjer for avl, som er et greit utgangspunkt. Du finner de her.

De sier blant annet at begge avlsdyrene skal være fri for HD, og at minst ett av avlsdyrene skal være fritt for AA. Kun C på albuene er tillatt brukt i avl, og da altså kun brukt mot A. De aller fleste avlsdyr er fri både fram og bak.

Det er også krav til kullet som avlsdyrene kommer fra. Halvparten av kullet skal være røntget fritt for HD, 35 prosent skal være røntget fritt for AA. Altså hvis det er åtte valper i et kull, må minst fire være fri for HD og minst tre være fri for AA.

Se reglene for ytterligere krav.

Som ved ethvert hundekjøp, vil jeg anbefale at din venn sørger for å få hilse på kullets mor, og oppsøke rasemiljøet (for eksempel lokalavdelinger) for å bli enda bedre kjent med rasen, se hva som er forventet atferd og størrelse, lære om fordeler og ulemper ved rasen, og få flere tips til hva en skal være oppmerksom på.

Gemytt er veldig viktig, så hils gjerne på mest mulig slektninger. Spør om avlsdyrenes søsken, foreldre, tanter og onkler, besteforeldre. Hva døde de av? Hvor gamle ble de? Alle linjer har sykdommer og de fleste hunder dør av "noe", men sjekk hva som går igjen. Om "alle" har dødd av samme sykdom fem år gamle er det intet sunnhetstegn. Om oppdretter ikke kan gjøre rede for hva foreldre og besteforeldre døde av, er det heller ikke et godt tegn - en seriøs oppdretter har satt seg inn i linjene sine.

Sjekk tidligere avkom.

Ønsker din venn en utstillingshund, sjekker en selvfølgelig også utstillingsresultat.

Skrevet

Ok takk for info.

Jeg regner jo med at de kullene som ligger på Berner siden er godkjent av klubben?

Så på det ene kullet. Så er det 3 av søskene til moren som har D i HD.

Bør man styre unna slike kull?

Skrevet

Så på det ene kullet. Så er det 3 av søskene til moren som har D i HD.

Bør man styre unna slike kull?

Jeg kan ikke uttale meg om hva som er normalen på Berner, men genrelt (og om noen hadde spurt meg på hvilken som helst rase) så er mitt ærlige svar: Styr unna!

Om 3 søsken har D-hofter så er det for meg en varsellampe om at dette er noe som helt klart er en svakhet på linjene.

Skrevet

Jeg kan ikke uttale meg om hva som er normalen på Berner, men genrelt (og om noen hadde spurt meg på hvilken som helst rase) så er mitt ærlige svar: Styr unna!

Om 3 søsken har D-hofter så er det for meg en varsellampe om at dette er noe som helt klart er en svakhet på linjene.

Ja jeg syntes også dette var mye. Er jo da "tantene" til valpene så er jo ganske nærme.

Skrevet

Kull som ligger på raseklubbens hjemmeside følger klubbens avlsregler, ja.

Om en skal styre unna det kullet er vanskelig å svare på, da det er så mange faktorer som påvirker HD og om det du nevner er mye.

Jeg vet ikke hvilket kull du snakker om, og ikke er det viktig heller, men en viktig faktor er jo hvor mange som er i kullet. Er det tre av seks eller tre av ti med HD? Jeg ville sjekket foreldrene til den tispa - har de gitt mye HD i andre kull? Eller var det bare den kombinasjonen som var uheldig, en genetisk kræsj (slikt skjer)? Har tispa hatt kull før, var det mye HD der? Har søsken av tispa hatt kull, var det mye HD der?

Hvordan er statistikken for partneren til denne tispa, er det veldig god HD-statistikk som kan veie opp for det eventuelt problematiske hos tispa?

Dessuten skal en ikke henge seg opp i kun HD - kanskje har tispa andre verdier som veier opp for flere middels grader. På andre måter friske linjer? Langtlevende linjer?

Kanskje har oppdretter mange gode argument for å gjøre den kombinasjonen, det er viktig å spørre om.

Hvis kullet står på raseklubbens hjemmeside oppfyller det altså klubbens retningslinjer, som i mine øyne er et minstekrav. Men det er ingen garantier, verden er ikke så sort-hvitt at de som ikke forholder seg til klubbens retningslinjer får kun drittvalper og de som følger retningslinjene får utelukkende flotte kull.

HD har såpass komplisert arvegang, min tispe kommer fra et kull hvor alle er HD-fri, men det garanterer ikke at alle hennes valper blir HD-fri også. HD er både arv og miljø, så det kan av og til være åpenbare forklaringer til HD. I vårt siste kull gikk en hannhund med røket korsbånd i lang tid som ung, og da han ble røntget hadde han D på hofta på det friske beinet. Kanskje har overbelastningen/feilbelastningen i den lange halteperioden forverret HD'en? Vi vil aldri få vite det, men jeg anser det som sannsynlig at hans disposisjon for HD har blitt ekstra trigget av å gå på tre bein i flere måneder.

Vi har cirka 20 prosent HD på rasen, og det er en risiko en må ta med i kalkuleringen ved kjøp av bernervalp. Cirka halvparten av de som utvikler HD får bare C, svak grad.

Skrevet

Ja jeg syntes også dette var mye. Er jo da "tantene" til valpene så er jo ganske nærme.

Jeg vet ikke hva som er normalen for den rasen somsagt. Så jeg ville nok undersøkt litt mer rundt. Vi har alle forsjellige krav for hva vi forventer av rasen/kull/individer vi kjøper.

Fordelen med HD er at den er målbar. Man kan gå i fellen å kjøpe fra linjer som er fri fra HD og som har feks epilepsi eller hjerteproblemer (generellt, jeg vet ikke hva Berner evt har problemer med av sykdommer).

Problemet med de andre sykdommene er at de ikke er målbar og evt er det bare avlsrådet som sitter på informasjonen, ett sted ikke alltid den normale valpekjøper tar kontakt for å få informasjon. Eller det kan faktisk være at det aldri er meldt inn.

Så iblandt kan det faktisk være "bedre" å kjøpe fra en oppdretter som gir den en smørbrødliste og har gode forklaringer o.l. Enn en som bare sier "de er hd fri, vet ikke om noe mer".

Skrevet

Fordelen med HD er at den er målbar. Man kan gå i fellen å kjøpe fra linjer som er fri fra HD og som har feks epilepsi eller hjerteproblemer (generellt, jeg vet ikke hva Berner evt har problemer med av sykdommer).

Problemet med de andre sykdommene er at de ikke er målbar og evt er det bare avlsrådet som sitter på informasjonen, ett sted ikke alltid den normale valpekjøper tar kontakt for å få informasjon. Eller det kan faktisk være at det aldri er meldt inn.

Så iblandt kan det faktisk være "bedre" å kjøpe fra en oppdretter som gir den en smørbrødliste og har gode forklaringer o.l. Enn en som bare sier "de er hd fri, vet ikke om noe mer".

Veldig gode poeng!

Alle linjer har "noe", spørsmålet er hva dette er og hva oppdretter er klar over. Med 20 prosent HD på rasen sier det seg selv at det statistisk sett kan dukke opp noe i de fleste kull.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...