Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner Sennen


Blongo

Recommended Posts

Jeg har ei venninne som er på utkikk etter Berner.

Dette blir hennes første hund så hun vet ikke helt hva hun skal se etter.

Å jeg er ikke så veldig dreven enda heller men prøver å hjelpe til så godt jeg kan.

Hva bør en se etter? Hva er akseptabelt i AD og HD?

Noen som har oppdretter de kan anbefalle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norsk Berner Sennenhundklubb har et sett med retningslinjer for avl, som er et greit utgangspunkt. Du finner de her.

De sier blant annet at begge avlsdyrene skal være fri for HD, og at minst ett av avlsdyrene skal være fritt for AA. Kun C på albuene er tillatt brukt i avl, og da altså kun brukt mot A. De aller fleste avlsdyr er fri både fram og bak.

Det er også krav til kullet som avlsdyrene kommer fra. Halvparten av kullet skal være røntget fritt for HD, 35 prosent skal være røntget fritt for AA. Altså hvis det er åtte valper i et kull, må minst fire være fri for HD og minst tre være fri for AA.

Se reglene for ytterligere krav.

Som ved ethvert hundekjøp, vil jeg anbefale at din venn sørger for å få hilse på kullets mor, og oppsøke rasemiljøet (for eksempel lokalavdelinger) for å bli enda bedre kjent med rasen, se hva som er forventet atferd og størrelse, lære om fordeler og ulemper ved rasen, og få flere tips til hva en skal være oppmerksom på.

Gemytt er veldig viktig, så hils gjerne på mest mulig slektninger. Spør om avlsdyrenes søsken, foreldre, tanter og onkler, besteforeldre. Hva døde de av? Hvor gamle ble de? Alle linjer har sykdommer og de fleste hunder dør av "noe", men sjekk hva som går igjen. Om "alle" har dødd av samme sykdom fem år gamle er det intet sunnhetstegn. Om oppdretter ikke kan gjøre rede for hva foreldre og besteforeldre døde av, er det heller ikke et godt tegn - en seriøs oppdretter har satt seg inn i linjene sine.

Sjekk tidligere avkom.

Ønsker din venn en utstillingshund, sjekker en selvfølgelig også utstillingsresultat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så på det ene kullet. Så er det 3 av søskene til moren som har D i HD.

Bør man styre unna slike kull?

Jeg kan ikke uttale meg om hva som er normalen på Berner, men genrelt (og om noen hadde spurt meg på hvilken som helst rase) så er mitt ærlige svar: Styr unna!

Om 3 søsken har D-hofter så er det for meg en varsellampe om at dette er noe som helt klart er en svakhet på linjene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke uttale meg om hva som er normalen på Berner, men genrelt (og om noen hadde spurt meg på hvilken som helst rase) så er mitt ærlige svar: Styr unna!

Om 3 søsken har D-hofter så er det for meg en varsellampe om at dette er noe som helt klart er en svakhet på linjene.

Ja jeg syntes også dette var mye. Er jo da "tantene" til valpene så er jo ganske nærme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kull som ligger på raseklubbens hjemmeside følger klubbens avlsregler, ja.

Om en skal styre unna det kullet er vanskelig å svare på, da det er så mange faktorer som påvirker HD og om det du nevner er mye.

Jeg vet ikke hvilket kull du snakker om, og ikke er det viktig heller, men en viktig faktor er jo hvor mange som er i kullet. Er det tre av seks eller tre av ti med HD? Jeg ville sjekket foreldrene til den tispa - har de gitt mye HD i andre kull? Eller var det bare den kombinasjonen som var uheldig, en genetisk kræsj (slikt skjer)? Har tispa hatt kull før, var det mye HD der? Har søsken av tispa hatt kull, var det mye HD der?

Hvordan er statistikken for partneren til denne tispa, er det veldig god HD-statistikk som kan veie opp for det eventuelt problematiske hos tispa?

Dessuten skal en ikke henge seg opp i kun HD - kanskje har tispa andre verdier som veier opp for flere middels grader. På andre måter friske linjer? Langtlevende linjer?

Kanskje har oppdretter mange gode argument for å gjøre den kombinasjonen, det er viktig å spørre om.

Hvis kullet står på raseklubbens hjemmeside oppfyller det altså klubbens retningslinjer, som i mine øyne er et minstekrav. Men det er ingen garantier, verden er ikke så sort-hvitt at de som ikke forholder seg til klubbens retningslinjer får kun drittvalper og de som følger retningslinjene får utelukkende flotte kull.

HD har såpass komplisert arvegang, min tispe kommer fra et kull hvor alle er HD-fri, men det garanterer ikke at alle hennes valper blir HD-fri også. HD er både arv og miljø, så det kan av og til være åpenbare forklaringer til HD. I vårt siste kull gikk en hannhund med røket korsbånd i lang tid som ung, og da han ble røntget hadde han D på hofta på det friske beinet. Kanskje har overbelastningen/feilbelastningen i den lange halteperioden forverret HD'en? Vi vil aldri få vite det, men jeg anser det som sannsynlig at hans disposisjon for HD har blitt ekstra trigget av å gå på tre bein i flere måneder.

Vi har cirka 20 prosent HD på rasen, og det er en risiko en må ta med i kalkuleringen ved kjøp av bernervalp. Cirka halvparten av de som utvikler HD får bare C, svak grad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg syntes også dette var mye. Er jo da "tantene" til valpene så er jo ganske nærme.

Jeg vet ikke hva som er normalen for den rasen somsagt. Så jeg ville nok undersøkt litt mer rundt. Vi har alle forsjellige krav for hva vi forventer av rasen/kull/individer vi kjøper.

Fordelen med HD er at den er målbar. Man kan gå i fellen å kjøpe fra linjer som er fri fra HD og som har feks epilepsi eller hjerteproblemer (generellt, jeg vet ikke hva Berner evt har problemer med av sykdommer).

Problemet med de andre sykdommene er at de ikke er målbar og evt er det bare avlsrådet som sitter på informasjonen, ett sted ikke alltid den normale valpekjøper tar kontakt for å få informasjon. Eller det kan faktisk være at det aldri er meldt inn.

Så iblandt kan det faktisk være "bedre" å kjøpe fra en oppdretter som gir den en smørbrødliste og har gode forklaringer o.l. Enn en som bare sier "de er hd fri, vet ikke om noe mer".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordelen med HD er at den er målbar. Man kan gå i fellen å kjøpe fra linjer som er fri fra HD og som har feks epilepsi eller hjerteproblemer (generellt, jeg vet ikke hva Berner evt har problemer med av sykdommer).

Problemet med de andre sykdommene er at de ikke er målbar og evt er det bare avlsrådet som sitter på informasjonen, ett sted ikke alltid den normale valpekjøper tar kontakt for å få informasjon. Eller det kan faktisk være at det aldri er meldt inn.

Så iblandt kan det faktisk være "bedre" å kjøpe fra en oppdretter som gir den en smørbrødliste og har gode forklaringer o.l. Enn en som bare sier "de er hd fri, vet ikke om noe mer".

Veldig gode poeng!

Alle linjer har "noe", spørsmålet er hva dette er og hva oppdretter er klar over. Med 20 prosent HD på rasen sier det seg selv at det statistisk sett kan dukke opp noe i de fleste kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har måttet deale med en hel del mageproblemer oppigjennom. Er vel ca. en måned siden siste episode med diaré og litt nedsatt allmenntilstand, og løsningen ble Hills tørrfôr (og kun det; ingen godbiter eller annen mat) i tre uker, samt probiotika og kulltabletter. Kanskje det kan være lurt å ha et slikt "regime" i en periode med veiledning fra vet?
    • Her anbefalte også veterinæren Hill's i/d, helst boksmat men den er så dyr så jeg gikk for tørrfor. Min ble fin i magen etter to dager på i/d, i tillegg til Zoolac og Canikur. Går du for tørrfor er det viktig å bløte det opp først.
    • Høres ut som dere har det meste på stell! Kjør på tenker jeg 😁
    • Hill’s ID boksemat har vært redningen de gangene jeg har hatt erfaring med skikkelig mage-/tarminfeksjon hos hund, ikke vet jeg hvorfor denne maten er så effektiv sammenlignet med vanlig skånekost, men det er det. Burde brukes etpar dager lenger enn man tror er nødvendig, og gjerne også DiaTab eller medisinsk kull som tilskudd.
    • Vil gjerne høre deres erfaringer om hund og diare, om hvor langvarig en mage-/tarminfeksjon kan være:  Tispen min er snart 9 år gammel. For halvannen uke siden fikk hun løs mage/diare. Etter noen dager ga jeg henne probiotika, uten at det så ut til å hjelpe.  Tok kontakt med veterinærklinikken, der klinikksekretæren mente at det ikke var noen grunn til konsultasjon så lenge hun var pigg og hadde matlyst. Hun foreslo å bruke Webiotic.  Tispen fikk Webiotic i tre dager, og avføringen ble normal. Nå, tre dager etter avsluttet kur, har diareproblemet kommet tilbake (oppe to ganger i natt...). Jeg har gitt henne probiotika. Det er nå helg, og problemet er jo ikke akkurat akutt. Men har tenkt å ta kontakt med veterinæren igjen på mandag.  Jeg vet jo ikke om klinikken vil mene om tispen "kvalifiserer" til konsultasjon, siden dette ikke ser ut til å gi seg. Bør jeg insistere? I bakhodet lurer jo tanken på tarmkreft. Men altså, hunden virker pigg og spiser. Hadde blod i avføringen tidlig i sykdomsperioden, men ikke nå.  Noen som har noen erfaringer å komme med?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...