Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner Sennen


Blongo

Recommended Posts

Jeg har ei venninne som er på utkikk etter Berner.

Dette blir hennes første hund så hun vet ikke helt hva hun skal se etter.

Å jeg er ikke så veldig dreven enda heller men prøver å hjelpe til så godt jeg kan.

Hva bør en se etter? Hva er akseptabelt i AD og HD?

Noen som har oppdretter de kan anbefalle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norsk Berner Sennenhundklubb har et sett med retningslinjer for avl, som er et greit utgangspunkt. Du finner de her.

De sier blant annet at begge avlsdyrene skal være fri for HD, og at minst ett av avlsdyrene skal være fritt for AA. Kun C på albuene er tillatt brukt i avl, og da altså kun brukt mot A. De aller fleste avlsdyr er fri både fram og bak.

Det er også krav til kullet som avlsdyrene kommer fra. Halvparten av kullet skal være røntget fritt for HD, 35 prosent skal være røntget fritt for AA. Altså hvis det er åtte valper i et kull, må minst fire være fri for HD og minst tre være fri for AA.

Se reglene for ytterligere krav.

Som ved ethvert hundekjøp, vil jeg anbefale at din venn sørger for å få hilse på kullets mor, og oppsøke rasemiljøet (for eksempel lokalavdelinger) for å bli enda bedre kjent med rasen, se hva som er forventet atferd og størrelse, lære om fordeler og ulemper ved rasen, og få flere tips til hva en skal være oppmerksom på.

Gemytt er veldig viktig, så hils gjerne på mest mulig slektninger. Spør om avlsdyrenes søsken, foreldre, tanter og onkler, besteforeldre. Hva døde de av? Hvor gamle ble de? Alle linjer har sykdommer og de fleste hunder dør av "noe", men sjekk hva som går igjen. Om "alle" har dødd av samme sykdom fem år gamle er det intet sunnhetstegn. Om oppdretter ikke kan gjøre rede for hva foreldre og besteforeldre døde av, er det heller ikke et godt tegn - en seriøs oppdretter har satt seg inn i linjene sine.

Sjekk tidligere avkom.

Ønsker din venn en utstillingshund, sjekker en selvfølgelig også utstillingsresultat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så på det ene kullet. Så er det 3 av søskene til moren som har D i HD.

Bør man styre unna slike kull?

Jeg kan ikke uttale meg om hva som er normalen på Berner, men genrelt (og om noen hadde spurt meg på hvilken som helst rase) så er mitt ærlige svar: Styr unna!

Om 3 søsken har D-hofter så er det for meg en varsellampe om at dette er noe som helt klart er en svakhet på linjene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke uttale meg om hva som er normalen på Berner, men genrelt (og om noen hadde spurt meg på hvilken som helst rase) så er mitt ærlige svar: Styr unna!

Om 3 søsken har D-hofter så er det for meg en varsellampe om at dette er noe som helt klart er en svakhet på linjene.

Ja jeg syntes også dette var mye. Er jo da "tantene" til valpene så er jo ganske nærme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kull som ligger på raseklubbens hjemmeside følger klubbens avlsregler, ja.

Om en skal styre unna det kullet er vanskelig å svare på, da det er så mange faktorer som påvirker HD og om det du nevner er mye.

Jeg vet ikke hvilket kull du snakker om, og ikke er det viktig heller, men en viktig faktor er jo hvor mange som er i kullet. Er det tre av seks eller tre av ti med HD? Jeg ville sjekket foreldrene til den tispa - har de gitt mye HD i andre kull? Eller var det bare den kombinasjonen som var uheldig, en genetisk kræsj (slikt skjer)? Har tispa hatt kull før, var det mye HD der? Har søsken av tispa hatt kull, var det mye HD der?

Hvordan er statistikken for partneren til denne tispa, er det veldig god HD-statistikk som kan veie opp for det eventuelt problematiske hos tispa?

Dessuten skal en ikke henge seg opp i kun HD - kanskje har tispa andre verdier som veier opp for flere middels grader. På andre måter friske linjer? Langtlevende linjer?

Kanskje har oppdretter mange gode argument for å gjøre den kombinasjonen, det er viktig å spørre om.

Hvis kullet står på raseklubbens hjemmeside oppfyller det altså klubbens retningslinjer, som i mine øyne er et minstekrav. Men det er ingen garantier, verden er ikke så sort-hvitt at de som ikke forholder seg til klubbens retningslinjer får kun drittvalper og de som følger retningslinjene får utelukkende flotte kull.

HD har såpass komplisert arvegang, min tispe kommer fra et kull hvor alle er HD-fri, men det garanterer ikke at alle hennes valper blir HD-fri også. HD er både arv og miljø, så det kan av og til være åpenbare forklaringer til HD. I vårt siste kull gikk en hannhund med røket korsbånd i lang tid som ung, og da han ble røntget hadde han D på hofta på det friske beinet. Kanskje har overbelastningen/feilbelastningen i den lange halteperioden forverret HD'en? Vi vil aldri få vite det, men jeg anser det som sannsynlig at hans disposisjon for HD har blitt ekstra trigget av å gå på tre bein i flere måneder.

Vi har cirka 20 prosent HD på rasen, og det er en risiko en må ta med i kalkuleringen ved kjøp av bernervalp. Cirka halvparten av de som utvikler HD får bare C, svak grad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg syntes også dette var mye. Er jo da "tantene" til valpene så er jo ganske nærme.

Jeg vet ikke hva som er normalen for den rasen somsagt. Så jeg ville nok undersøkt litt mer rundt. Vi har alle forsjellige krav for hva vi forventer av rasen/kull/individer vi kjøper.

Fordelen med HD er at den er målbar. Man kan gå i fellen å kjøpe fra linjer som er fri fra HD og som har feks epilepsi eller hjerteproblemer (generellt, jeg vet ikke hva Berner evt har problemer med av sykdommer).

Problemet med de andre sykdommene er at de ikke er målbar og evt er det bare avlsrådet som sitter på informasjonen, ett sted ikke alltid den normale valpekjøper tar kontakt for å få informasjon. Eller det kan faktisk være at det aldri er meldt inn.

Så iblandt kan det faktisk være "bedre" å kjøpe fra en oppdretter som gir den en smørbrødliste og har gode forklaringer o.l. Enn en som bare sier "de er hd fri, vet ikke om noe mer".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordelen med HD er at den er målbar. Man kan gå i fellen å kjøpe fra linjer som er fri fra HD og som har feks epilepsi eller hjerteproblemer (generellt, jeg vet ikke hva Berner evt har problemer med av sykdommer).

Problemet med de andre sykdommene er at de ikke er målbar og evt er det bare avlsrådet som sitter på informasjonen, ett sted ikke alltid den normale valpekjøper tar kontakt for å få informasjon. Eller det kan faktisk være at det aldri er meldt inn.

Så iblandt kan det faktisk være "bedre" å kjøpe fra en oppdretter som gir den en smørbrødliste og har gode forklaringer o.l. Enn en som bare sier "de er hd fri, vet ikke om noe mer".

Veldig gode poeng!

Alle linjer har "noe", spørsmålet er hva dette er og hva oppdretter er klar over. Med 20 prosent HD på rasen sier det seg selv at det statistisk sett kan dukke opp noe i de fleste kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...