Gå til innhold
Hundesonen.no

Fôring av drektig tispe


Arkan

Recommended Posts

Så sitter jeg her med en drektig tispe. Hun har jo vært det før og har jo lest mye om det.

Men hvordan fôrer dere en drektig tispe?

Det står jo så mye forskjellig :P Så vil gjerne høre hva andre har gjort og hvordan de har tenkt.

Når går dere over til valpefôr? Hvor mye øker dere omgangen? Går dere over til flere måltider? Når?

Ebba har vært drektig en gang før, og da gikk jeg over på valpefôr ca halveis i svangerskapet, og økte litt på 'feelingen'. Men hadde vært fint å høre hva andre gjør og deres erfaringer. Føler meg litt sånn :) nå, men har god tid til å lande på da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg har en tispe som er litt "rund i kantene" og glad i mat fra før - så endrer jeg ikke til valpefôret før etter at valpene er kommet, og tispen har stabilisert magen etter fødselen.

Jeg har flere ganger kun fôret med det vanlige fôret (bare økt litt på mengden) - det har fungert helt fint det også.

På slanke og småspiste hunder prøver jeg å lure i dem litt mer valpefôr den siste halv- eller tredjedelen av drektigheten, da.

Jeg tror ikke på å feite opp tispene før valpingen, men ETTER at valpene har kommet ut så gjør det absolutt ingen ting at tispen får godte seg med god mat og mye av det. Slanking kan man gjøre etterpå.

(Alt med måte, selvsagt!)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så sitter jeg her med en drektig tispe. Hun har jo vært det før og har jo lest mye om det.

Men hvordan fôrer dere en drektig tispe?

Det står jo så mye forskjellig :blink: Så vil gjerne høre hva andre har gjort og hvordan de har tenkt.

Når går dere over til valpefôr? Hvor mye øker dere omgangen? Går dere over til flere måltider? Når?

Ebba har vært drektig en gang før, og da gikk jeg over på valpefôr ca halveis i svangerskapet, og økte litt på 'feelingen'. Men hadde vært fint å høre hva andre gjør og deres erfaringer. Føler meg litt sånn :lol: nå, men har god tid til å lande på da.

Det er mange måter å gjøre ting på, her er min ;) ;

I uken fra paring er gjennomført og frem til ultralyd, får tispen tildelt ca 10 % ekstra i matskålen sin. Etter at drektigheten er bekreftet, går jeg over på valpeforet, og fortsetter med 10 % ekstra i matskålen - så har hun litt å gå på til fødsel og senere.

Etter fødsel har tispen nesten fri tilgang på mat, og ved forrige kull var tispen på det værste oppe i nesten 6 liter valpefor per dag, mot normalt ca 1,5 liter... :) Dette varierer selvfølgelig stort mellom hvert enkelt individ.

- Kim&Co -

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter fødsel har tispen nesten fri tilgang på mat, og ved forrige kull var tispen på det værste oppe i nesten 6 liter valpefor per dag, mot normalt ca 1,5 liter... :ahappy: Dette varierer selvfølgelig stort mellom hvert enkelt individ.

- Kim&Co -

:aww: Jøye min! Tror Tulla hadde digget å være hos deg! :aww:

---

Har et lite spørsmål her, siden det er første gangen jeg har drektig tispe: de siste par dagene har ikke Tulla (springer) gjort så mye fra seg, og det ser ut som om hun strever noe, hun sitter lenge. Det kommer ganske lite, som oftest mindre eller like mye som Aynï (cairn) presser ut. Tulla får ganske mye mat (ca 50% ekstra, noe som er ganske normal mengde i denne delen av drektigheten har jeg forstått), og hun har altså termin om halvannen uke. Spørsmålet mitt er da; bør jeg gi henne mer mat fordi hun gjør fra seg så lite, og kan jeg anta at det er valpene som "stjeler" maten? Eller er det "normalt" at så drektige tisper får litt treigere mage, og siden hun får anbefalt mengde i forhold til normalt, bør jeg derfor ikke bør øke noe mer? Har ikke vært drektig selv, så det er vanskelig å tenke seg til hvordan det kan føles.. :lol: Og å stole på at hunden vet når hun er mett, er liksom ikke et alternativ - hun blir aldri mett.. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Astrid Indrebø ga en grei tommelfingerregel på oppdretterskolen, da jeg var der sist helg:

Kjenn på tispa. Fôr etter hold.

Tispa trenger mest mat og energi under fødsel og diing. Da kan du pøse på. Og trapp ned igjen når avvenningen begynner.

Men under svangerskapet regulerer du fôringen etter tispas eget hold. Tenk heller på det, framfor prosenter og andeler i økning. Du vet jo ikke nødvendigvis om det er en eller ti valper som tar av tispas ressurser.

Indrebø ga forresten bare voksenfôr til tispene mens de var drektige, og gikk over til starter-fôr etter fødsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Jøye min! Tror Tulla hadde digget å være hos deg! :)

Hehe...3 uker etter paring var nevnte tispe 63 kilo, etter at de 11 valpene var levert ved 8 til 10 ukers alder, var hun nede i 58 kg. M.a.o. er det mange faktorer som spiller inn, og det er så forskjellig fra individ til individ. En blir aldri utlært på dette området, og det er bare å prøve seg frem og regulere opp/ned alt etter forbrenning, antall valper osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, lærerikt å høre hva andre gjør. :lol:

Astrid Indrebø ga en grei tommelfingerregel på oppdretterskolen, da jeg var der sist helg:

Kjenn på tispa. Fôr etter hold.

Tispa trenger mest mat og energi under fødsel og diing. Da kan du pøse på. Og trapp ned igjen når avvenningen begynner.

Men under svangerskapet regulerer du fôringen etter tispas eget hold. Tenk heller på det, framfor prosenter og andeler i økning. Du vet jo ikke nødvendigvis om det er en eller ti valper som tar av tispas ressurser.

Indrebø ga forresten bare voksenfôr til tispene mens de var drektige, og gikk over til starter-fôr etter fødsel.

Men å fôr etter hold er jo greit når hun ikke er drektig, det gjør jeg da. Men nå skal jo magen vokse. Så hva er riktig hold da? :lol: Jeg vil jo ikke hun skal legge på seg unødvendig, og hun er fortsatt i vanlig aktivitet. Men vil jo at hun skal få det hun trenger til valpene.

Jeg klart jo å fôre hun sist hun var drektig så er vel kanskje bare jeg som har hengt meg litt opp i dette nå. (Hønemor tendensene øker :rolleyes2: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men å fôr etter hold er jo greit når hun ikke er drektig, det gjør jeg da. Men nå skal jo magen vokse. Så hva er riktig hold da? :lol: Jeg vil jo ikke hun skal legge på seg unødvendig, og hun er fortsatt i vanlig aktivitet. Men vil jo at hun skal få det hun trenger til valpene.

Jeg klart jo å fôre hun sist hun var drektig så er vel kanskje bare jeg som har hengt meg litt opp i dette nå. (Hønemor tendensene øker :rolleyes2: )

Magen skal vokse, men ikke utenpå ribbeina. Gjør som du ellers gjør - blir ribbeina litt for lett å kjenne øker du fôrmengden, og motsatt.

Det høres jo veldig lett ut når en ikke er i situasjonen selv... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg er mer redd for at tispa skal bli feit når hun går drektig, enn at hun skal bli for tynn, så jeg fôrer ikke med noe mer enn vanlig før jeg ser at hun trenger det. Hun er i utgangspunktet en hund som må følges med på, hun har det med å legge på seg av to fôrkuler ekstra, og bli for tynn med to fôrkuler for lite, så hun blir alltid fôret etter hold, liksom. Hun får ikke noe annet enn vanlig fôr heller før etter at hun har født, selv om det har vært behov for å øke mengden litt på slutten.

Hun har forøvrig hatt to normaltstore kull med hhv 6 og 7 valper, så jeg antar hun har fått nok mat :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fremt ikke mamma-dyret er ekstremt mager (sykelig tynn) så vil valpene få tilstrekkelig næring for å utvikle seg og bli født.

Problemet jeg kan ha, er hvis moren er litt småspist - da blir hun straks veeeeldig tynn etter at valpene virkelig begynner å drikke mye melk (sånn 2 uker etter fødsel). Og det er ikke så lett å "lure" i dem mat hvis de ikke vil ha, liksom..

En sånn tispe gir jeg "kraftigere" fôr til en stund i drektigheten - sånn at hun har "litt å gå på".

Tispen jeg skal ha valper på til høsten (hvis alt går som planlagt) kommer ikke å få et gram mer fôr enn vanlig - før jeg nærmest kan spille xylofon på ribbenene hennes.. (Det har aldri sjedd at hun har vært engang det jeg kaller slank!)

Faren med å fôre opp tispene veldig mye, er jo at de får problemer under selve fødselen, at man ikke kan se om de faktisk er drektig heller pga "flesket"..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Astrid Indrebø ga en grei tommelfingerregel på oppdretterskolen, da jeg var der sist helg:

Kjenn på tispa. Fôr etter hold.

Tispa trenger mest mat og energi under fødsel og diing. Da kan du pøse på. Og trapp ned igjen når avvenningen begynner.

Men under svangerskapet regulerer du fôringen etter tispas eget hold. Tenk heller på det, framfor prosenter og andeler i økning. Du vet jo ikke nødvendigvis om det er en eller ti valper som tar av tispas ressurser.

Indrebø ga forresten bare voksenfôr til tispene mens de var drektige, og gikk over til starter-fôr etter fødsel.

Hun er i fint hold, men jeg kan jo ikke se noen endring bare på noen dager/en liten uke? Hvordan vet jeg da om jeg skal øke eller ikke? Synes fremdeles hun klemmer ut temmelig lite i forhold til hva som kommer inn jeg da.. Jaja, fortsette å fôre som jeg gjør, og heller feite opp etter fødsel. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ribbeina godt på Ebba nå så da fortsetter jeg å gi med litt økt mengde mat, som jeg har gjort.

Ebba er ikke så lett å fôr(altså hun er veldig glad i mat) ettersom hun er liten og korthåra. Nå som det er vinter får hun en ekstra forbrenning, særlig ved litt ekstra aktivitet.

Men det jeg var mest redd for var at valpene ikke skulle får nok. Så for meg underernærte valper, og at det var fordi hun ikke fikk nok mat. Bra med litt 'krisemaksimering'. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...