Gå til innhold
Hundesonen.no

Fôring av drektig tispe


Arkan

Recommended Posts

Så sitter jeg her med en drektig tispe. Hun har jo vært det før og har jo lest mye om det.

Men hvordan fôrer dere en drektig tispe?

Det står jo så mye forskjellig :P Så vil gjerne høre hva andre har gjort og hvordan de har tenkt.

Når går dere over til valpefôr? Hvor mye øker dere omgangen? Går dere over til flere måltider? Når?

Ebba har vært drektig en gang før, og da gikk jeg over på valpefôr ca halveis i svangerskapet, og økte litt på 'feelingen'. Men hadde vært fint å høre hva andre gjør og deres erfaringer. Føler meg litt sånn :) nå, men har god tid til å lande på da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg har en tispe som er litt "rund i kantene" og glad i mat fra før - så endrer jeg ikke til valpefôret før etter at valpene er kommet, og tispen har stabilisert magen etter fødselen.

Jeg har flere ganger kun fôret med det vanlige fôret (bare økt litt på mengden) - det har fungert helt fint det også.

På slanke og småspiste hunder prøver jeg å lure i dem litt mer valpefôr den siste halv- eller tredjedelen av drektigheten, da.

Jeg tror ikke på å feite opp tispene før valpingen, men ETTER at valpene har kommet ut så gjør det absolutt ingen ting at tispen får godte seg med god mat og mye av det. Slanking kan man gjøre etterpå.

(Alt med måte, selvsagt!)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så sitter jeg her med en drektig tispe. Hun har jo vært det før og har jo lest mye om det.

Men hvordan fôrer dere en drektig tispe?

Det står jo så mye forskjellig :blink: Så vil gjerne høre hva andre har gjort og hvordan de har tenkt.

Når går dere over til valpefôr? Hvor mye øker dere omgangen? Går dere over til flere måltider? Når?

Ebba har vært drektig en gang før, og da gikk jeg over på valpefôr ca halveis i svangerskapet, og økte litt på 'feelingen'. Men hadde vært fint å høre hva andre gjør og deres erfaringer. Føler meg litt sånn :lol: nå, men har god tid til å lande på da.

Det er mange måter å gjøre ting på, her er min ;) ;

I uken fra paring er gjennomført og frem til ultralyd, får tispen tildelt ca 10 % ekstra i matskålen sin. Etter at drektigheten er bekreftet, går jeg over på valpeforet, og fortsetter med 10 % ekstra i matskålen - så har hun litt å gå på til fødsel og senere.

Etter fødsel har tispen nesten fri tilgang på mat, og ved forrige kull var tispen på det værste oppe i nesten 6 liter valpefor per dag, mot normalt ca 1,5 liter... :) Dette varierer selvfølgelig stort mellom hvert enkelt individ.

- Kim&Co -

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter fødsel har tispen nesten fri tilgang på mat, og ved forrige kull var tispen på det værste oppe i nesten 6 liter valpefor per dag, mot normalt ca 1,5 liter... :ahappy: Dette varierer selvfølgelig stort mellom hvert enkelt individ.

- Kim&Co -

:aww: Jøye min! Tror Tulla hadde digget å være hos deg! :aww:

---

Har et lite spørsmål her, siden det er første gangen jeg har drektig tispe: de siste par dagene har ikke Tulla (springer) gjort så mye fra seg, og det ser ut som om hun strever noe, hun sitter lenge. Det kommer ganske lite, som oftest mindre eller like mye som Aynï (cairn) presser ut. Tulla får ganske mye mat (ca 50% ekstra, noe som er ganske normal mengde i denne delen av drektigheten har jeg forstått), og hun har altså termin om halvannen uke. Spørsmålet mitt er da; bør jeg gi henne mer mat fordi hun gjør fra seg så lite, og kan jeg anta at det er valpene som "stjeler" maten? Eller er det "normalt" at så drektige tisper får litt treigere mage, og siden hun får anbefalt mengde i forhold til normalt, bør jeg derfor ikke bør øke noe mer? Har ikke vært drektig selv, så det er vanskelig å tenke seg til hvordan det kan føles.. :lol: Og å stole på at hunden vet når hun er mett, er liksom ikke et alternativ - hun blir aldri mett.. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Astrid Indrebø ga en grei tommelfingerregel på oppdretterskolen, da jeg var der sist helg:

Kjenn på tispa. Fôr etter hold.

Tispa trenger mest mat og energi under fødsel og diing. Da kan du pøse på. Og trapp ned igjen når avvenningen begynner.

Men under svangerskapet regulerer du fôringen etter tispas eget hold. Tenk heller på det, framfor prosenter og andeler i økning. Du vet jo ikke nødvendigvis om det er en eller ti valper som tar av tispas ressurser.

Indrebø ga forresten bare voksenfôr til tispene mens de var drektige, og gikk over til starter-fôr etter fødsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Jøye min! Tror Tulla hadde digget å være hos deg! :)

Hehe...3 uker etter paring var nevnte tispe 63 kilo, etter at de 11 valpene var levert ved 8 til 10 ukers alder, var hun nede i 58 kg. M.a.o. er det mange faktorer som spiller inn, og det er så forskjellig fra individ til individ. En blir aldri utlært på dette området, og det er bare å prøve seg frem og regulere opp/ned alt etter forbrenning, antall valper osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, lærerikt å høre hva andre gjør. :lol:

Astrid Indrebø ga en grei tommelfingerregel på oppdretterskolen, da jeg var der sist helg:

Kjenn på tispa. Fôr etter hold.

Tispa trenger mest mat og energi under fødsel og diing. Da kan du pøse på. Og trapp ned igjen når avvenningen begynner.

Men under svangerskapet regulerer du fôringen etter tispas eget hold. Tenk heller på det, framfor prosenter og andeler i økning. Du vet jo ikke nødvendigvis om det er en eller ti valper som tar av tispas ressurser.

Indrebø ga forresten bare voksenfôr til tispene mens de var drektige, og gikk over til starter-fôr etter fødsel.

Men å fôr etter hold er jo greit når hun ikke er drektig, det gjør jeg da. Men nå skal jo magen vokse. Så hva er riktig hold da? :lol: Jeg vil jo ikke hun skal legge på seg unødvendig, og hun er fortsatt i vanlig aktivitet. Men vil jo at hun skal få det hun trenger til valpene.

Jeg klart jo å fôre hun sist hun var drektig så er vel kanskje bare jeg som har hengt meg litt opp i dette nå. (Hønemor tendensene øker :rolleyes2: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men å fôr etter hold er jo greit når hun ikke er drektig, det gjør jeg da. Men nå skal jo magen vokse. Så hva er riktig hold da? :lol: Jeg vil jo ikke hun skal legge på seg unødvendig, og hun er fortsatt i vanlig aktivitet. Men vil jo at hun skal få det hun trenger til valpene.

Jeg klart jo å fôre hun sist hun var drektig så er vel kanskje bare jeg som har hengt meg litt opp i dette nå. (Hønemor tendensene øker :rolleyes2: )

Magen skal vokse, men ikke utenpå ribbeina. Gjør som du ellers gjør - blir ribbeina litt for lett å kjenne øker du fôrmengden, og motsatt.

Det høres jo veldig lett ut når en ikke er i situasjonen selv... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg er mer redd for at tispa skal bli feit når hun går drektig, enn at hun skal bli for tynn, så jeg fôrer ikke med noe mer enn vanlig før jeg ser at hun trenger det. Hun er i utgangspunktet en hund som må følges med på, hun har det med å legge på seg av to fôrkuler ekstra, og bli for tynn med to fôrkuler for lite, så hun blir alltid fôret etter hold, liksom. Hun får ikke noe annet enn vanlig fôr heller før etter at hun har født, selv om det har vært behov for å øke mengden litt på slutten.

Hun har forøvrig hatt to normaltstore kull med hhv 6 og 7 valper, så jeg antar hun har fått nok mat :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fremt ikke mamma-dyret er ekstremt mager (sykelig tynn) så vil valpene få tilstrekkelig næring for å utvikle seg og bli født.

Problemet jeg kan ha, er hvis moren er litt småspist - da blir hun straks veeeeldig tynn etter at valpene virkelig begynner å drikke mye melk (sånn 2 uker etter fødsel). Og det er ikke så lett å "lure" i dem mat hvis de ikke vil ha, liksom..

En sånn tispe gir jeg "kraftigere" fôr til en stund i drektigheten - sånn at hun har "litt å gå på".

Tispen jeg skal ha valper på til høsten (hvis alt går som planlagt) kommer ikke å få et gram mer fôr enn vanlig - før jeg nærmest kan spille xylofon på ribbenene hennes.. (Det har aldri sjedd at hun har vært engang det jeg kaller slank!)

Faren med å fôre opp tispene veldig mye, er jo at de får problemer under selve fødselen, at man ikke kan se om de faktisk er drektig heller pga "flesket"..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Astrid Indrebø ga en grei tommelfingerregel på oppdretterskolen, da jeg var der sist helg:

Kjenn på tispa. Fôr etter hold.

Tispa trenger mest mat og energi under fødsel og diing. Da kan du pøse på. Og trapp ned igjen når avvenningen begynner.

Men under svangerskapet regulerer du fôringen etter tispas eget hold. Tenk heller på det, framfor prosenter og andeler i økning. Du vet jo ikke nødvendigvis om det er en eller ti valper som tar av tispas ressurser.

Indrebø ga forresten bare voksenfôr til tispene mens de var drektige, og gikk over til starter-fôr etter fødsel.

Hun er i fint hold, men jeg kan jo ikke se noen endring bare på noen dager/en liten uke? Hvordan vet jeg da om jeg skal øke eller ikke? Synes fremdeles hun klemmer ut temmelig lite i forhold til hva som kommer inn jeg da.. Jaja, fortsette å fôre som jeg gjør, og heller feite opp etter fødsel. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ribbeina godt på Ebba nå så da fortsetter jeg å gi med litt økt mengde mat, som jeg har gjort.

Ebba er ikke så lett å fôr(altså hun er veldig glad i mat) ettersom hun er liten og korthåra. Nå som det er vinter får hun en ekstra forbrenning, særlig ved litt ekstra aktivitet.

Men det jeg var mest redd for var at valpene ikke skulle får nok. Så for meg underernærte valper, og at det var fordi hun ikke fikk nok mat. Bra med litt 'krisemaksimering'. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...