Gå til innhold
Hundesonen.no

Fôring av drektig tispe


Arkan

Recommended Posts

Så sitter jeg her med en drektig tispe. Hun har jo vært det før og har jo lest mye om det.

Men hvordan fôrer dere en drektig tispe?

Det står jo så mye forskjellig :P Så vil gjerne høre hva andre har gjort og hvordan de har tenkt.

Når går dere over til valpefôr? Hvor mye øker dere omgangen? Går dere over til flere måltider? Når?

Ebba har vært drektig en gang før, og da gikk jeg over på valpefôr ca halveis i svangerskapet, og økte litt på 'feelingen'. Men hadde vært fint å høre hva andre gjør og deres erfaringer. Føler meg litt sånn :) nå, men har god tid til å lande på da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg har en tispe som er litt "rund i kantene" og glad i mat fra før - så endrer jeg ikke til valpefôret før etter at valpene er kommet, og tispen har stabilisert magen etter fødselen.

Jeg har flere ganger kun fôret med det vanlige fôret (bare økt litt på mengden) - det har fungert helt fint det også.

På slanke og småspiste hunder prøver jeg å lure i dem litt mer valpefôr den siste halv- eller tredjedelen av drektigheten, da.

Jeg tror ikke på å feite opp tispene før valpingen, men ETTER at valpene har kommet ut så gjør det absolutt ingen ting at tispen får godte seg med god mat og mye av det. Slanking kan man gjøre etterpå.

(Alt med måte, selvsagt!)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så sitter jeg her med en drektig tispe. Hun har jo vært det før og har jo lest mye om det.

Men hvordan fôrer dere en drektig tispe?

Det står jo så mye forskjellig :blink: Så vil gjerne høre hva andre har gjort og hvordan de har tenkt.

Når går dere over til valpefôr? Hvor mye øker dere omgangen? Går dere over til flere måltider? Når?

Ebba har vært drektig en gang før, og da gikk jeg over på valpefôr ca halveis i svangerskapet, og økte litt på 'feelingen'. Men hadde vært fint å høre hva andre gjør og deres erfaringer. Føler meg litt sånn :lol: nå, men har god tid til å lande på da.

Det er mange måter å gjøre ting på, her er min ;) ;

I uken fra paring er gjennomført og frem til ultralyd, får tispen tildelt ca 10 % ekstra i matskålen sin. Etter at drektigheten er bekreftet, går jeg over på valpeforet, og fortsetter med 10 % ekstra i matskålen - så har hun litt å gå på til fødsel og senere.

Etter fødsel har tispen nesten fri tilgang på mat, og ved forrige kull var tispen på det værste oppe i nesten 6 liter valpefor per dag, mot normalt ca 1,5 liter... :) Dette varierer selvfølgelig stort mellom hvert enkelt individ.

- Kim&Co -

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter fødsel har tispen nesten fri tilgang på mat, og ved forrige kull var tispen på det værste oppe i nesten 6 liter valpefor per dag, mot normalt ca 1,5 liter... :ahappy: Dette varierer selvfølgelig stort mellom hvert enkelt individ.

- Kim&Co -

:aww: Jøye min! Tror Tulla hadde digget å være hos deg! :aww:

---

Har et lite spørsmål her, siden det er første gangen jeg har drektig tispe: de siste par dagene har ikke Tulla (springer) gjort så mye fra seg, og det ser ut som om hun strever noe, hun sitter lenge. Det kommer ganske lite, som oftest mindre eller like mye som Aynï (cairn) presser ut. Tulla får ganske mye mat (ca 50% ekstra, noe som er ganske normal mengde i denne delen av drektigheten har jeg forstått), og hun har altså termin om halvannen uke. Spørsmålet mitt er da; bør jeg gi henne mer mat fordi hun gjør fra seg så lite, og kan jeg anta at det er valpene som "stjeler" maten? Eller er det "normalt" at så drektige tisper får litt treigere mage, og siden hun får anbefalt mengde i forhold til normalt, bør jeg derfor ikke bør øke noe mer? Har ikke vært drektig selv, så det er vanskelig å tenke seg til hvordan det kan føles.. :lol: Og å stole på at hunden vet når hun er mett, er liksom ikke et alternativ - hun blir aldri mett.. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Astrid Indrebø ga en grei tommelfingerregel på oppdretterskolen, da jeg var der sist helg:

Kjenn på tispa. Fôr etter hold.

Tispa trenger mest mat og energi under fødsel og diing. Da kan du pøse på. Og trapp ned igjen når avvenningen begynner.

Men under svangerskapet regulerer du fôringen etter tispas eget hold. Tenk heller på det, framfor prosenter og andeler i økning. Du vet jo ikke nødvendigvis om det er en eller ti valper som tar av tispas ressurser.

Indrebø ga forresten bare voksenfôr til tispene mens de var drektige, og gikk over til starter-fôr etter fødsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Jøye min! Tror Tulla hadde digget å være hos deg! :)

Hehe...3 uker etter paring var nevnte tispe 63 kilo, etter at de 11 valpene var levert ved 8 til 10 ukers alder, var hun nede i 58 kg. M.a.o. er det mange faktorer som spiller inn, og det er så forskjellig fra individ til individ. En blir aldri utlært på dette området, og det er bare å prøve seg frem og regulere opp/ned alt etter forbrenning, antall valper osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, lærerikt å høre hva andre gjør. :lol:

Astrid Indrebø ga en grei tommelfingerregel på oppdretterskolen, da jeg var der sist helg:

Kjenn på tispa. Fôr etter hold.

Tispa trenger mest mat og energi under fødsel og diing. Da kan du pøse på. Og trapp ned igjen når avvenningen begynner.

Men under svangerskapet regulerer du fôringen etter tispas eget hold. Tenk heller på det, framfor prosenter og andeler i økning. Du vet jo ikke nødvendigvis om det er en eller ti valper som tar av tispas ressurser.

Indrebø ga forresten bare voksenfôr til tispene mens de var drektige, og gikk over til starter-fôr etter fødsel.

Men å fôr etter hold er jo greit når hun ikke er drektig, det gjør jeg da. Men nå skal jo magen vokse. Så hva er riktig hold da? :lol: Jeg vil jo ikke hun skal legge på seg unødvendig, og hun er fortsatt i vanlig aktivitet. Men vil jo at hun skal få det hun trenger til valpene.

Jeg klart jo å fôre hun sist hun var drektig så er vel kanskje bare jeg som har hengt meg litt opp i dette nå. (Hønemor tendensene øker :rolleyes2: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men å fôr etter hold er jo greit når hun ikke er drektig, det gjør jeg da. Men nå skal jo magen vokse. Så hva er riktig hold da? :lol: Jeg vil jo ikke hun skal legge på seg unødvendig, og hun er fortsatt i vanlig aktivitet. Men vil jo at hun skal få det hun trenger til valpene.

Jeg klart jo å fôre hun sist hun var drektig så er vel kanskje bare jeg som har hengt meg litt opp i dette nå. (Hønemor tendensene øker :rolleyes2: )

Magen skal vokse, men ikke utenpå ribbeina. Gjør som du ellers gjør - blir ribbeina litt for lett å kjenne øker du fôrmengden, og motsatt.

Det høres jo veldig lett ut når en ikke er i situasjonen selv... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg er mer redd for at tispa skal bli feit når hun går drektig, enn at hun skal bli for tynn, så jeg fôrer ikke med noe mer enn vanlig før jeg ser at hun trenger det. Hun er i utgangspunktet en hund som må følges med på, hun har det med å legge på seg av to fôrkuler ekstra, og bli for tynn med to fôrkuler for lite, så hun blir alltid fôret etter hold, liksom. Hun får ikke noe annet enn vanlig fôr heller før etter at hun har født, selv om det har vært behov for å øke mengden litt på slutten.

Hun har forøvrig hatt to normaltstore kull med hhv 6 og 7 valper, så jeg antar hun har fått nok mat :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fremt ikke mamma-dyret er ekstremt mager (sykelig tynn) så vil valpene få tilstrekkelig næring for å utvikle seg og bli født.

Problemet jeg kan ha, er hvis moren er litt småspist - da blir hun straks veeeeldig tynn etter at valpene virkelig begynner å drikke mye melk (sånn 2 uker etter fødsel). Og det er ikke så lett å "lure" i dem mat hvis de ikke vil ha, liksom..

En sånn tispe gir jeg "kraftigere" fôr til en stund i drektigheten - sånn at hun har "litt å gå på".

Tispen jeg skal ha valper på til høsten (hvis alt går som planlagt) kommer ikke å få et gram mer fôr enn vanlig - før jeg nærmest kan spille xylofon på ribbenene hennes.. (Det har aldri sjedd at hun har vært engang det jeg kaller slank!)

Faren med å fôre opp tispene veldig mye, er jo at de får problemer under selve fødselen, at man ikke kan se om de faktisk er drektig heller pga "flesket"..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Astrid Indrebø ga en grei tommelfingerregel på oppdretterskolen, da jeg var der sist helg:

Kjenn på tispa. Fôr etter hold.

Tispa trenger mest mat og energi under fødsel og diing. Da kan du pøse på. Og trapp ned igjen når avvenningen begynner.

Men under svangerskapet regulerer du fôringen etter tispas eget hold. Tenk heller på det, framfor prosenter og andeler i økning. Du vet jo ikke nødvendigvis om det er en eller ti valper som tar av tispas ressurser.

Indrebø ga forresten bare voksenfôr til tispene mens de var drektige, og gikk over til starter-fôr etter fødsel.

Hun er i fint hold, men jeg kan jo ikke se noen endring bare på noen dager/en liten uke? Hvordan vet jeg da om jeg skal øke eller ikke? Synes fremdeles hun klemmer ut temmelig lite i forhold til hva som kommer inn jeg da.. Jaja, fortsette å fôre som jeg gjør, og heller feite opp etter fødsel. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ribbeina godt på Ebba nå så da fortsetter jeg å gi med litt økt mengde mat, som jeg har gjort.

Ebba er ikke så lett å fôr(altså hun er veldig glad i mat) ettersom hun er liten og korthåra. Nå som det er vinter får hun en ekstra forbrenning, særlig ved litt ekstra aktivitet.

Men det jeg var mest redd for var at valpene ikke skulle får nok. Så for meg underernærte valper, og at det var fordi hun ikke fikk nok mat. Bra med litt 'krisemaksimering'. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...