Gå til innhold
Hundesonen.no

Fôring av drektig tispe


Arkan

Recommended Posts

Så sitter jeg her med en drektig tispe. Hun har jo vært det før og har jo lest mye om det.

Men hvordan fôrer dere en drektig tispe?

Det står jo så mye forskjellig :P Så vil gjerne høre hva andre har gjort og hvordan de har tenkt.

Når går dere over til valpefôr? Hvor mye øker dere omgangen? Går dere over til flere måltider? Når?

Ebba har vært drektig en gang før, og da gikk jeg over på valpefôr ca halveis i svangerskapet, og økte litt på 'feelingen'. Men hadde vært fint å høre hva andre gjør og deres erfaringer. Føler meg litt sånn :) nå, men har god tid til å lande på da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg har en tispe som er litt "rund i kantene" og glad i mat fra før - så endrer jeg ikke til valpefôret før etter at valpene er kommet, og tispen har stabilisert magen etter fødselen.

Jeg har flere ganger kun fôret med det vanlige fôret (bare økt litt på mengden) - det har fungert helt fint det også.

På slanke og småspiste hunder prøver jeg å lure i dem litt mer valpefôr den siste halv- eller tredjedelen av drektigheten, da.

Jeg tror ikke på å feite opp tispene før valpingen, men ETTER at valpene har kommet ut så gjør det absolutt ingen ting at tispen får godte seg med god mat og mye av det. Slanking kan man gjøre etterpå.

(Alt med måte, selvsagt!)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så sitter jeg her med en drektig tispe. Hun har jo vært det før og har jo lest mye om det.

Men hvordan fôrer dere en drektig tispe?

Det står jo så mye forskjellig :blink: Så vil gjerne høre hva andre har gjort og hvordan de har tenkt.

Når går dere over til valpefôr? Hvor mye øker dere omgangen? Går dere over til flere måltider? Når?

Ebba har vært drektig en gang før, og da gikk jeg over på valpefôr ca halveis i svangerskapet, og økte litt på 'feelingen'. Men hadde vært fint å høre hva andre gjør og deres erfaringer. Føler meg litt sånn :lol: nå, men har god tid til å lande på da.

Det er mange måter å gjøre ting på, her er min ;) ;

I uken fra paring er gjennomført og frem til ultralyd, får tispen tildelt ca 10 % ekstra i matskålen sin. Etter at drektigheten er bekreftet, går jeg over på valpeforet, og fortsetter med 10 % ekstra i matskålen - så har hun litt å gå på til fødsel og senere.

Etter fødsel har tispen nesten fri tilgang på mat, og ved forrige kull var tispen på det værste oppe i nesten 6 liter valpefor per dag, mot normalt ca 1,5 liter... :) Dette varierer selvfølgelig stort mellom hvert enkelt individ.

- Kim&Co -

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter fødsel har tispen nesten fri tilgang på mat, og ved forrige kull var tispen på det værste oppe i nesten 6 liter valpefor per dag, mot normalt ca 1,5 liter... :ahappy: Dette varierer selvfølgelig stort mellom hvert enkelt individ.

- Kim&Co -

:aww: Jøye min! Tror Tulla hadde digget å være hos deg! :aww:

---

Har et lite spørsmål her, siden det er første gangen jeg har drektig tispe: de siste par dagene har ikke Tulla (springer) gjort så mye fra seg, og det ser ut som om hun strever noe, hun sitter lenge. Det kommer ganske lite, som oftest mindre eller like mye som Aynï (cairn) presser ut. Tulla får ganske mye mat (ca 50% ekstra, noe som er ganske normal mengde i denne delen av drektigheten har jeg forstått), og hun har altså termin om halvannen uke. Spørsmålet mitt er da; bør jeg gi henne mer mat fordi hun gjør fra seg så lite, og kan jeg anta at det er valpene som "stjeler" maten? Eller er det "normalt" at så drektige tisper får litt treigere mage, og siden hun får anbefalt mengde i forhold til normalt, bør jeg derfor ikke bør øke noe mer? Har ikke vært drektig selv, så det er vanskelig å tenke seg til hvordan det kan føles.. :lol: Og å stole på at hunden vet når hun er mett, er liksom ikke et alternativ - hun blir aldri mett.. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Astrid Indrebø ga en grei tommelfingerregel på oppdretterskolen, da jeg var der sist helg:

Kjenn på tispa. Fôr etter hold.

Tispa trenger mest mat og energi under fødsel og diing. Da kan du pøse på. Og trapp ned igjen når avvenningen begynner.

Men under svangerskapet regulerer du fôringen etter tispas eget hold. Tenk heller på det, framfor prosenter og andeler i økning. Du vet jo ikke nødvendigvis om det er en eller ti valper som tar av tispas ressurser.

Indrebø ga forresten bare voksenfôr til tispene mens de var drektige, og gikk over til starter-fôr etter fødsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Jøye min! Tror Tulla hadde digget å være hos deg! :)

Hehe...3 uker etter paring var nevnte tispe 63 kilo, etter at de 11 valpene var levert ved 8 til 10 ukers alder, var hun nede i 58 kg. M.a.o. er det mange faktorer som spiller inn, og det er så forskjellig fra individ til individ. En blir aldri utlært på dette området, og det er bare å prøve seg frem og regulere opp/ned alt etter forbrenning, antall valper osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, lærerikt å høre hva andre gjør. :lol:

Astrid Indrebø ga en grei tommelfingerregel på oppdretterskolen, da jeg var der sist helg:

Kjenn på tispa. Fôr etter hold.

Tispa trenger mest mat og energi under fødsel og diing. Da kan du pøse på. Og trapp ned igjen når avvenningen begynner.

Men under svangerskapet regulerer du fôringen etter tispas eget hold. Tenk heller på det, framfor prosenter og andeler i økning. Du vet jo ikke nødvendigvis om det er en eller ti valper som tar av tispas ressurser.

Indrebø ga forresten bare voksenfôr til tispene mens de var drektige, og gikk over til starter-fôr etter fødsel.

Men å fôr etter hold er jo greit når hun ikke er drektig, det gjør jeg da. Men nå skal jo magen vokse. Så hva er riktig hold da? :lol: Jeg vil jo ikke hun skal legge på seg unødvendig, og hun er fortsatt i vanlig aktivitet. Men vil jo at hun skal få det hun trenger til valpene.

Jeg klart jo å fôre hun sist hun var drektig så er vel kanskje bare jeg som har hengt meg litt opp i dette nå. (Hønemor tendensene øker :rolleyes2: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men å fôr etter hold er jo greit når hun ikke er drektig, det gjør jeg da. Men nå skal jo magen vokse. Så hva er riktig hold da? :lol: Jeg vil jo ikke hun skal legge på seg unødvendig, og hun er fortsatt i vanlig aktivitet. Men vil jo at hun skal få det hun trenger til valpene.

Jeg klart jo å fôre hun sist hun var drektig så er vel kanskje bare jeg som har hengt meg litt opp i dette nå. (Hønemor tendensene øker :rolleyes2: )

Magen skal vokse, men ikke utenpå ribbeina. Gjør som du ellers gjør - blir ribbeina litt for lett å kjenne øker du fôrmengden, og motsatt.

Det høres jo veldig lett ut når en ikke er i situasjonen selv... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg er mer redd for at tispa skal bli feit når hun går drektig, enn at hun skal bli for tynn, så jeg fôrer ikke med noe mer enn vanlig før jeg ser at hun trenger det. Hun er i utgangspunktet en hund som må følges med på, hun har det med å legge på seg av to fôrkuler ekstra, og bli for tynn med to fôrkuler for lite, så hun blir alltid fôret etter hold, liksom. Hun får ikke noe annet enn vanlig fôr heller før etter at hun har født, selv om det har vært behov for å øke mengden litt på slutten.

Hun har forøvrig hatt to normaltstore kull med hhv 6 og 7 valper, så jeg antar hun har fått nok mat :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fremt ikke mamma-dyret er ekstremt mager (sykelig tynn) så vil valpene få tilstrekkelig næring for å utvikle seg og bli født.

Problemet jeg kan ha, er hvis moren er litt småspist - da blir hun straks veeeeldig tynn etter at valpene virkelig begynner å drikke mye melk (sånn 2 uker etter fødsel). Og det er ikke så lett å "lure" i dem mat hvis de ikke vil ha, liksom..

En sånn tispe gir jeg "kraftigere" fôr til en stund i drektigheten - sånn at hun har "litt å gå på".

Tispen jeg skal ha valper på til høsten (hvis alt går som planlagt) kommer ikke å få et gram mer fôr enn vanlig - før jeg nærmest kan spille xylofon på ribbenene hennes.. (Det har aldri sjedd at hun har vært engang det jeg kaller slank!)

Faren med å fôre opp tispene veldig mye, er jo at de får problemer under selve fødselen, at man ikke kan se om de faktisk er drektig heller pga "flesket"..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Astrid Indrebø ga en grei tommelfingerregel på oppdretterskolen, da jeg var der sist helg:

Kjenn på tispa. Fôr etter hold.

Tispa trenger mest mat og energi under fødsel og diing. Da kan du pøse på. Og trapp ned igjen når avvenningen begynner.

Men under svangerskapet regulerer du fôringen etter tispas eget hold. Tenk heller på det, framfor prosenter og andeler i økning. Du vet jo ikke nødvendigvis om det er en eller ti valper som tar av tispas ressurser.

Indrebø ga forresten bare voksenfôr til tispene mens de var drektige, og gikk over til starter-fôr etter fødsel.

Hun er i fint hold, men jeg kan jo ikke se noen endring bare på noen dager/en liten uke? Hvordan vet jeg da om jeg skal øke eller ikke? Synes fremdeles hun klemmer ut temmelig lite i forhold til hva som kommer inn jeg da.. Jaja, fortsette å fôre som jeg gjør, og heller feite opp etter fødsel. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ribbeina godt på Ebba nå så da fortsetter jeg å gi med litt økt mengde mat, som jeg har gjort.

Ebba er ikke så lett å fôr(altså hun er veldig glad i mat) ettersom hun er liten og korthåra. Nå som det er vinter får hun en ekstra forbrenning, særlig ved litt ekstra aktivitet.

Men det jeg var mest redd for var at valpene ikke skulle får nok. Så for meg underernærte valper, og at det var fordi hun ikke fikk nok mat. Bra med litt 'krisemaksimering'. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...