Gå til innhold
Hundesonen.no

Fôring av drektig tispe


Arkan

Recommended Posts

Skrevet

Så sitter jeg her med en drektig tispe. Hun har jo vært det før og har jo lest mye om det.

Men hvordan fôrer dere en drektig tispe?

Det står jo så mye forskjellig :P Så vil gjerne høre hva andre har gjort og hvordan de har tenkt.

Når går dere over til valpefôr? Hvor mye øker dere omgangen? Går dere over til flere måltider? Når?

Ebba har vært drektig en gang før, og da gikk jeg over på valpefôr ca halveis i svangerskapet, og økte litt på 'feelingen'. Men hadde vært fint å høre hva andre gjør og deres erfaringer. Føler meg litt sånn :) nå, men har god tid til å lande på da.

Guest Peersen
Skrevet

Hei

Jeg går over til valpefor de siste 2 ukene i svangerskapet...

Mine får mat 2 ganger om dagen i alminnelighet, så vi endrer ikke noe på det :)

Skrevet

Hvis jeg har en tispe som er litt "rund i kantene" og glad i mat fra før - så endrer jeg ikke til valpefôret før etter at valpene er kommet, og tispen har stabilisert magen etter fødselen.

Jeg har flere ganger kun fôret med det vanlige fôret (bare økt litt på mengden) - det har fungert helt fint det også.

På slanke og småspiste hunder prøver jeg å lure i dem litt mer valpefôr den siste halv- eller tredjedelen av drektigheten, da.

Jeg tror ikke på å feite opp tispene før valpingen, men ETTER at valpene har kommet ut så gjør det absolutt ingen ting at tispen får godte seg med god mat og mye av det. Slanking kan man gjøre etterpå.

(Alt med måte, selvsagt!)

Susanne

Skrevet

Så sitter jeg her med en drektig tispe. Hun har jo vært det før og har jo lest mye om det.

Men hvordan fôrer dere en drektig tispe?

Det står jo så mye forskjellig :blink: Så vil gjerne høre hva andre har gjort og hvordan de har tenkt.

Når går dere over til valpefôr? Hvor mye øker dere omgangen? Går dere over til flere måltider? Når?

Ebba har vært drektig en gang før, og da gikk jeg over på valpefôr ca halveis i svangerskapet, og økte litt på 'feelingen'. Men hadde vært fint å høre hva andre gjør og deres erfaringer. Føler meg litt sånn :lol: nå, men har god tid til å lande på da.

Det er mange måter å gjøre ting på, her er min ;) ;

I uken fra paring er gjennomført og frem til ultralyd, får tispen tildelt ca 10 % ekstra i matskålen sin. Etter at drektigheten er bekreftet, går jeg over på valpeforet, og fortsetter med 10 % ekstra i matskålen - så har hun litt å gå på til fødsel og senere.

Etter fødsel har tispen nesten fri tilgang på mat, og ved forrige kull var tispen på det værste oppe i nesten 6 liter valpefor per dag, mot normalt ca 1,5 liter... :) Dette varierer selvfølgelig stort mellom hvert enkelt individ.

- Kim&Co -

Skrevet

Etter fødsel har tispen nesten fri tilgang på mat, og ved forrige kull var tispen på det værste oppe i nesten 6 liter valpefor per dag, mot normalt ca 1,5 liter... :ahappy: Dette varierer selvfølgelig stort mellom hvert enkelt individ.

- Kim&Co -

:aww: Jøye min! Tror Tulla hadde digget å være hos deg! :aww:

---

Har et lite spørsmål her, siden det er første gangen jeg har drektig tispe: de siste par dagene har ikke Tulla (springer) gjort så mye fra seg, og det ser ut som om hun strever noe, hun sitter lenge. Det kommer ganske lite, som oftest mindre eller like mye som Aynï (cairn) presser ut. Tulla får ganske mye mat (ca 50% ekstra, noe som er ganske normal mengde i denne delen av drektigheten har jeg forstått), og hun har altså termin om halvannen uke. Spørsmålet mitt er da; bør jeg gi henne mer mat fordi hun gjør fra seg så lite, og kan jeg anta at det er valpene som "stjeler" maten? Eller er det "normalt" at så drektige tisper får litt treigere mage, og siden hun får anbefalt mengde i forhold til normalt, bør jeg derfor ikke bør øke noe mer? Har ikke vært drektig selv, så det er vanskelig å tenke seg til hvordan det kan føles.. :lol: Og å stole på at hunden vet når hun er mett, er liksom ikke et alternativ - hun blir aldri mett.. :whistle:

Skrevet

Astrid Indrebø ga en grei tommelfingerregel på oppdretterskolen, da jeg var der sist helg:

Kjenn på tispa. Fôr etter hold.

Tispa trenger mest mat og energi under fødsel og diing. Da kan du pøse på. Og trapp ned igjen når avvenningen begynner.

Men under svangerskapet regulerer du fôringen etter tispas eget hold. Tenk heller på det, framfor prosenter og andeler i økning. Du vet jo ikke nødvendigvis om det er en eller ti valper som tar av tispas ressurser.

Indrebø ga forresten bare voksenfôr til tispene mens de var drektige, og gikk over til starter-fôr etter fødsel.

Skrevet

:) Jøye min! Tror Tulla hadde digget å være hos deg! :)

Hehe...3 uker etter paring var nevnte tispe 63 kilo, etter at de 11 valpene var levert ved 8 til 10 ukers alder, var hun nede i 58 kg. M.a.o. er det mange faktorer som spiller inn, og det er så forskjellig fra individ til individ. En blir aldri utlært på dette området, og det er bare å prøve seg frem og regulere opp/ned alt etter forbrenning, antall valper osv.

Skrevet

Takk for svar, lærerikt å høre hva andre gjør. :lol:

Astrid Indrebø ga en grei tommelfingerregel på oppdretterskolen, da jeg var der sist helg:

Kjenn på tispa. Fôr etter hold.

Tispa trenger mest mat og energi under fødsel og diing. Da kan du pøse på. Og trapp ned igjen når avvenningen begynner.

Men under svangerskapet regulerer du fôringen etter tispas eget hold. Tenk heller på det, framfor prosenter og andeler i økning. Du vet jo ikke nødvendigvis om det er en eller ti valper som tar av tispas ressurser.

Indrebø ga forresten bare voksenfôr til tispene mens de var drektige, og gikk over til starter-fôr etter fødsel.

Men å fôr etter hold er jo greit når hun ikke er drektig, det gjør jeg da. Men nå skal jo magen vokse. Så hva er riktig hold da? :lol: Jeg vil jo ikke hun skal legge på seg unødvendig, og hun er fortsatt i vanlig aktivitet. Men vil jo at hun skal få det hun trenger til valpene.

Jeg klart jo å fôre hun sist hun var drektig så er vel kanskje bare jeg som har hengt meg litt opp i dette nå. (Hønemor tendensene øker :rolleyes2: )

Skrevet

Men å fôr etter hold er jo greit når hun ikke er drektig, det gjør jeg da. Men nå skal jo magen vokse. Så hva er riktig hold da? :lol: Jeg vil jo ikke hun skal legge på seg unødvendig, og hun er fortsatt i vanlig aktivitet. Men vil jo at hun skal få det hun trenger til valpene.

Jeg klart jo å fôre hun sist hun var drektig så er vel kanskje bare jeg som har hengt meg litt opp i dette nå. (Hønemor tendensene øker :rolleyes2: )

Magen skal vokse, men ikke utenpå ribbeina. Gjør som du ellers gjør - blir ribbeina litt for lett å kjenne øker du fôrmengden, og motsatt.

Det høres jo veldig lett ut når en ikke er i situasjonen selv... :lol:

Skrevet

Jeg må innrømme at jeg er mer redd for at tispa skal bli feit når hun går drektig, enn at hun skal bli for tynn, så jeg fôrer ikke med noe mer enn vanlig før jeg ser at hun trenger det. Hun er i utgangspunktet en hund som må følges med på, hun har det med å legge på seg av to fôrkuler ekstra, og bli for tynn med to fôrkuler for lite, så hun blir alltid fôret etter hold, liksom. Hun får ikke noe annet enn vanlig fôr heller før etter at hun har født, selv om det har vært behov for å øke mengden litt på slutten.

Hun har forøvrig hatt to normaltstore kull med hhv 6 og 7 valper, så jeg antar hun har fått nok mat :rolleyes2:

Skrevet

Så fremt ikke mamma-dyret er ekstremt mager (sykelig tynn) så vil valpene få tilstrekkelig næring for å utvikle seg og bli født.

Problemet jeg kan ha, er hvis moren er litt småspist - da blir hun straks veeeeldig tynn etter at valpene virkelig begynner å drikke mye melk (sånn 2 uker etter fødsel). Og det er ikke så lett å "lure" i dem mat hvis de ikke vil ha, liksom..

En sånn tispe gir jeg "kraftigere" fôr til en stund i drektigheten - sånn at hun har "litt å gå på".

Tispen jeg skal ha valper på til høsten (hvis alt går som planlagt) kommer ikke å få et gram mer fôr enn vanlig - før jeg nærmest kan spille xylofon på ribbenene hennes.. (Det har aldri sjedd at hun har vært engang det jeg kaller slank!)

Faren med å fôre opp tispene veldig mye, er jo at de får problemer under selve fødselen, at man ikke kan se om de faktisk er drektig heller pga "flesket"..

Susanne

Skrevet

Astrid Indrebø ga en grei tommelfingerregel på oppdretterskolen, da jeg var der sist helg:

Kjenn på tispa. Fôr etter hold.

Tispa trenger mest mat og energi under fødsel og diing. Da kan du pøse på. Og trapp ned igjen når avvenningen begynner.

Men under svangerskapet regulerer du fôringen etter tispas eget hold. Tenk heller på det, framfor prosenter og andeler i økning. Du vet jo ikke nødvendigvis om det er en eller ti valper som tar av tispas ressurser.

Indrebø ga forresten bare voksenfôr til tispene mens de var drektige, og gikk over til starter-fôr etter fødsel.

Hun er i fint hold, men jeg kan jo ikke se noen endring bare på noen dager/en liten uke? Hvordan vet jeg da om jeg skal øke eller ikke? Synes fremdeles hun klemmer ut temmelig lite i forhold til hva som kommer inn jeg da.. Jaja, fortsette å fôre som jeg gjør, og heller feite opp etter fødsel. :rolleyes2:

Skrevet

Kjenner ribbeina godt på Ebba nå så da fortsetter jeg å gi med litt økt mengde mat, som jeg har gjort.

Ebba er ikke så lett å fôr(altså hun er veldig glad i mat) ettersom hun er liten og korthåra. Nå som det er vinter får hun en ekstra forbrenning, særlig ved litt ekstra aktivitet.

Men det jeg var mest redd for var at valpene ikke skulle får nok. Så for meg underernærte valper, og at det var fordi hun ikke fikk nok mat. Bra med litt 'krisemaksimering'. :rolleyes2:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...